Ja, det er et usedvanlig smålig menneskesyn som legges til grunn hvis man betrakter et ønske om personlig frihet som
i seg selv å utgjøre en karakterbrist. Dog er nok alle enige om at begrensinger i personlig frihet er berettiget dersom det har en stor samfunnsmessig kostnad, jeg er i hvert fall av den oppfatningen. Men når det kommer til ruspolitikk har vi jo etter hvert uendelig mye empiri på at forbudslinjen og en fundamentalistisk tilnæring til alle andre rusmidler enn alkohol, slett ikke reduserer den samfunnsmessige kostnaden, men tvert om øker den voldsomt. Og derfor ser vi at stadig flere land legger om sin ruspolitikk fra den dogmatiske linjen innført under forbudstiden, til en mer opplyst politikk basert på kunnskap. Kunnskap om
rusmidler, kunnskap om
trygg bruk, kunnskap om
rusmiljøer og følgekriminalitet, og kunnskap om
avhengighet. Og derfor tar heller ingen her så langt jeg har kunnet se, til orde for noe "frislipp", men tvert om til orde for en strengt regulert omsetning, hvor reguleringen ihensyntar ulike rusmidlers skadelighet så vel som avhengighetspotensiale. Og man skal være rimelig lite oppdatert på området for å finne dette veldig kontroversielt eller ulogisk.