Enig i dette. Men det gjør det vel likevel særlig redelig eller fornuftig å femdoble prisen uten å varsle på forhånd. Hadde det være greit med dieselpris på 100 kr liten tro?Det er vel nettopp et slikt avslag som har blitt gitt nå. Fastpris er veldig lett, bare ring strømselskapet ditt. Jeg ser at jeg kan tegne toårig fastprisavtale til 0,94 kr/kWh og femårig til 1,09 kr/kWh om jeg skulle ønske det. https://www.strompris.no/
Men husk fortsatt på at din private lommebok faktisk ikke er fellesskapet. Logikken for åljå er den motsatte: Det er fellesskapets naturressurser, så vi selger råvaren til utlandet og legger ekstreme avgifter på innenlands bruk, nettopp for å spare opp enorme pengesummer i offentlig eie. Mener du det samme hvis det handler om diesel, at den bør selges med subsidier til innenlandske forbrukere til langt lavere pris enn på verdensmarkedet fordi det er «vårt land»?
Diesel kan lagres. Stor forskjell. Om du ikke vil kjøpe diesel mellom 8 og 9 mandags morgen når det er fittekaldt på Østlandet og vindstille så er det bare å la være-Enig i dette. Men det gjør det vel likevel særlig redelig eller fornuftig å femdoble prisen uten å varsle på forhånd. Hadde det være greit med dieselpris på 100 kr liten tro?
Stemmer det. Poenget mitt var mer at noen (type politikere/Statnett etc) har foretatt noen fundamentale endringer i hvordan prisen på strøm dannes i dette landet, uten at "vanlige folk" (dvs de fleste som bor i landet) har fått vite noe særlig om konsekvensene av dette. Det har med forutsigbarhet å gjøre.Diesel kan lagres. Stor forskjell. Om du ikke vil kjøpe diesel mellom 8 og 9 mandags morgen når det er fittekaldt på Østlandet og vindstille så er det bare å la være-
hvem var disse marginale produsenter igjen? like uklart for meg fremdeles.Det er vel snarere at man lyktes bedre enn forutsatt med å drive opp prisene. Husk kurvene for tilbud og etterspørsel. Til slutt var tilbudet så lite, etterspørselen så stor, og kostnaden hos marginale produsenter så høy at de loddrette delene av kurvene havnet oppå hverandre. Perfekt storm av omstendigheter, men heldig at det ikke er like sprengkaldt akkurat nå som for ett år siden.
bli kvitt kraftoverskudd? jeg trodde argumentet var at vi ville få underskudd, derfor mer kraft.Det er jo nettopp det noen har tenkt. Men først måtte man bli kvitt det besværlige kraftoverskuddet og få opp strømprisene såpass at satsingen ble lønnsom.
hvem var disse forbrukerne? hvem snakker vi om?Energiloven var en dristig reform som fra den ene dagen til den andre flyttet makt fra produsenter til forbrukere.
Ja, det er den marginale produsenten.«Prisen på en brøkdel av leveransen fastsetter prisen for alle. Høyeste bud som får tilslag, og blir solgt, setter prisen for alle som selger den timen.»
er dette den marginale produsenten?
I Norge koster den marginale produksjonen, som alltd er vannkraft, stort sett ingen ting. Det er salgsverdien av den som itil tider er høy. I Europa er den marginale produksjonen stort sett alltid fossil kraft og prisen på den settes av prisen på gass/kull og CO2-kvoter. Jo mer energi man trenger jo mer ineffektive og dyrere kraftverk startes opp og jo høyere blir prisen. Dersom det derimot blåser masse og er lav etterspørsel og prisen settes av vind så bliir prisen fort null eller lavere.« hvor mye det koster å produsere den er ikke det avgjørende, men hvor mye de er villige til å selge for. Ingen kraftproduksjon er billigere enn norsk nedbetalt vannkraft, allikevel er det ingen som har høyere pris enn vi som har overflod av den.»
hva betyr i denne sammenheng «kostnaden hos marginale produsenter så høy»?
Man skulle redde verden og erstatte forurensende kullkraft og skummel atomkraft med fornybar norsk energi. Billig strøm til norske forbrukere var bare i veien.bli kvitt kraftoverskudd? jeg trodde argumentet var at vi ville få underskudd, derfor mer kraft.
skal vindkraft bli lønnsomt så må prisene opp; hvorfor skal en gjøre vindkraft lønnsomt på slikt et premiss?
Norge har allerede en infrastruktur for energi, strøm. Og vi har et land med dårlige forutsetninger for å bygge distribusjon av gass (spredt bebyggelse, store avstander, fjord og fjell etc = dyrt å legge rør). Og så har vi dette med energimengden: norsk gasseksport tilsvarer 10-gangen av norsk vannkraft (årlig eksport på godt og vel 100 milliarder m3, der hver m3 gir drøyt 11 kWh varme ved forbrenning). For ikke å glemme virkningsgrad: Europa bruker gass direkte i husholdninger (maks virkningsgrad) og gasskraftverkene har ofte varmegjenvinning og fjernvarmeanlegg. Dette er en utopi i Norge. Alternativet hadde vært gasskraftverk med dårlig virkningsgrad og eksport av strøm som produkt. Dårlig butikk… transportkostnaden av strøm er dessuten høyere enn for gass (per energienhet), ref effekttap med strømoverføring (flere %) mens gasstransport krever ca 0,5% kompresjonsarbeid av transportert energi. Lang forklaring, men moralen er: vi kan ikke benytte oss av gassen i Norge, og Europa trenger energien. Men vi trenger strømmen!Norge pumper opp store mengder gass og sender i rør til Europa. Det er ikke lett å se noen prinsipiell grunn til at vi ikke skal kunne gjøre det samme med elektrisk energi.
Som en på jobben pleier å siStøtten til å elektrifisere sokkelen slår sprekker
Tidlegare støttespelarar snur i spørsmålet om å elektrifisere sokkelen. I mars skal Stortinget stemme over saka.www.nrk.no
Tja, som sagt er det en reltivt ny ide at elektrisk energi skal være billigst mulig her i landet. Som nevnt tidligere holder det strengt tatt at det er billigere enn alternativene. At poltikere nærmest kappes om å være for billigst mulig av sorten er en relativt ny oppfinnelse, poltikere har i lang tid vedtatt og/eller vært tilhengere av en lang rekke ting man vet driver opp prisen, som f.eks elektrifisering av sokkelen.sant nok, men det endrer like mye fornuftigheten. take your pick.
Med lave og hyggelige priser vil det neppe bli bygget særlig mye mer produksjon med det første. Man kan alltids subsidiere det, men det skal til slutt også noen betale for. I tillegg har man den litt kinkige situasjonen at mye nye produksjon (vind evt sol) har den egenskapen at når et kraftverk kan produsere som mest så kan stort sett alle andre gjør det også siden om sola skinner og det blåser så gjør det gjerne det for andre også - man må altså anta at en vesentlig del av produksjonen som skal dekke investeringene kommer i de timene hvor prisene er lavest og ikke når de er høyest.en må gjerne mene at strøm skal koste mer enn det engang har kostet, men da må en legge opp til at det er priser som er politisk fremforhandlet, har forutsigbarhet og treffer borgerne på lik måte. ingen av de tre vilkåra er nå oppfylt. da blir det bare hoppende gale.
Spørst hvem du spør og hvor langt du ser stort sett og hvor mye visjoner som skal realiseres. Det er ganske mange som har mye ideer om hva Norge skal leve av etter oljen og det aller meste av dette medfører behov for kraft. I tillegg skal jo alt mulig over på fornybart og det betyr også elektrisk energi i en eller annen form. Det er også en del prat om ENØK i hjemmene men det er det jo ingen som gidder å ta kostnaden med om strøm skal være garantert billig hele tiden. Nå har i det minste politikere innsett at elektrisk energi er et begrenset gode, sånn sett er det i vinter tatt et langt kollektivt steg fremover. Ikke hørt så mye fra hu ordføreren som var så sugen på et svært datasenter utenfor Skien på en stund for å si det slik.hvor stort er behovet for ny kraft, om vi ser bort fra den tanken om at vi skal være batteri for alle andre, og glemmer elektrifisering av installasjonene der ute i havet, egentlig?
Ja, det er jo det de sliter med nedover i landa. Norge har isolert sett selv backup siden vi har mye regulerbar kraft. Reservoirbasert vannkraft er jo den eneste regulerbare fornybare kilden som finnes. Det er en del som fantaserer om batterier og slikt, men når man ser på skalaen på det så skjønner man vel et det ikke har allverdens rot i virkeligheten og så må man ha et overskudd å ta av også. Gasskraft kan fylle rollen siden de kan starte og stoppe raskt, men fornybart er det ikke. Norge kan forsåvidt ikke være batteriet til hele Europa heller selv som sikkert noen har tenkt at det er en fager ide også. Men under mer normale omstendigheter så tillater utvekslingen med utlandet å importere når det er billig for å spare vann og eksportere når det er dyrt. Dersom ikke Norge vil bygge ut så må nesten noen andre gjøre det og så må Norge bli netto importør og det vil man jo heller ikke.så dess mer vindkraft, dess mer kraft til backup når vinden er i ro?
Hydrologene har vel allerede begynt å sikle etter reservoaret som danner seg når Glittertind etc har smeltet. Plass til seriøst mye vann og 2 km fallhøyde.De må visstnok bygge på dammene om de vil ha større reservoirer, i tillegg er det et visst "håp" med breer som trekker seg tilbake og avdekker nye områder.
Men hva skjer på sikt når breene er borte?Ble litt nyfiken så sjekket Svetis litt ekstra. De har for det første energiunderskudd (importerer resten fra Frankrike) og om man ser på vannkraften der så er produksjonen fra regulerbar kraft under 20TWh / år. I tillegg kommer ca like mye fra elvekraftverk som sjelden har særlig mye reservoirkapasitet.
Det er kanskje ikke helt opplagt hvor velsignet Norge faktisk er for vannkraft. I tillegg til at det regner mye så har Norge store fjellområder som ligger høyt, type +/- 1000 meter over havet og ikke minst er relativt flate. Noe om tillater å demme opp til dels svært store reservioirer. Det største av alle, Blåsjø i Bykleheiene er faktisk Norges 4. største innsjø. En god del av de store er laget ved å demme opp flere vann som etterå fremstår som ett enkelt stort, men slik har det ikke nødvendigvis vært. Da jeg var på Iungdalshytta i Skavheimen husker jeg ikke om vannet utenfor hadde 7 eller 10 eller hvor mange navn det nå var, men det er jo fordi de har blitt demt opp en gang og fremstår som ett veldig stort. Hytta ble også flyttet en del høyere i terrenget for å gi plass til reservoiret.
Her er kartet fra området. Det skal ikke spesielt mye fantasi til for å se at dette ikke opprinnelig er ett enkelt fjellvann. De tre demningene har jeg markert med en fin rød håndtegnet "sirkel". Nå skal ikke jeg påstå å være en autoriet på sveitsisk geografi etter å ha stått en del på ski i alpene der, men det er, som navnet indikerer, et svært alpint landskap og det som er demt opp et stort sett bratte daler. De må visstnok bygge på dammene om de vil ha større reservoirer, i tillegg er det et visst "håp" med breer som trekker seg tilbake og avdekker nye områder.
Vis vedlegget 791529
Det har jo bare gått ned over på magasin oversikten.. Er det noen som har hytte i fjellheimen østpå og er der av og til?
1881 har historiske fly/satelittfoto på sin kartside. Ikke så mye over Blåsjø, men det er ett fra 1957, før utbyggingen. Imponerende økning på magasinet.Siden jeg kjedet meg litt og var nysjerrig har jeg sett på Kartverkets historiske kart. Som nevnt er Blåsjø Norges største kraftmagasin, den 4. største innsjøen i Norge og den er kunstig. Dessverre er den ikke dekket av ett kartblad på de historiske kartene til Kartverket og de er fra "litt" før vektorbaserte geografiske informasjonssystemer var vanlig.
Jeg har merket av en ting i rødt (Store Blåfjell) og en ting i blått (Djupatjørnnuten). Disse to punktene er merket på samme sted i kartutsnittet så ser man ca hvor landet ligger - eller snarere ikke ligger lengre. Som man kan se er det et rimelig kreit areal som er lagt under vann. Prøv å se for deg at noen hadde foreslått å bygge ut noe slikt i dag.
Før oppdemming
Vis vedlegget 791547
Og etter noen år med god norsk ingeniørkunst:
Vis vedlegget 791549
Siden jeg kjedet meg litt og var nysjerrig har jeg sett på Kartverkets historiske kart. Som nevnt er Blåsjø Norges største kraftmagasin, den 4. største innsjøen i Norge og den er kunstig. Dessverre er den ikke dekket av ett kartblad på de historiske kartene til Kartverket og de er fra "litt" før vektorbaserte geografiske informasjonssystemer var vanlig.
Jeg har merket av en ting i rødt (Store Blåfjell) og en ting i blått (Djupatjørnnuten). Disse to punktene er merket på samme sted i kartutsnittet så ser man ca hvor landet ligger - eller snarere ikke ligger lengre. Som man kan se er det et rimelig kreit areal som er lagt under vann. Prøv å se for deg at noen hadde foreslått å bygge ut noe slikt i dag.
Før oppdemming
Vis vedlegget 791547
Og etter noen år med god norsk ingeniørkunst:
Vis vedlegget 791549
Det er lite snø i fjellet ift normalen på Østlandet men så er det jo det at det faktisk er snø. Jeg bor i Oslo og det har vært svært lite nedbør de siste månedene. Akkurat nå regner/sludder det faktisk ganske bra, men det er en stund siden sist. For et par uker siden stod det i avisen at det er kun to ganger siden andre verdenskrig at det har vært så lite snø i Hemsedal for årstiden. Dessuten er det ikke allverdens magasinkapasitet på Østlandet uansett.Er det slik at dere ikke har hatt nedbør siden våren 2020 på Østlandet??
Det har jo bare gått ned over på magasin oversikten.. Er det noen som har hytte i fjellheimen østpå og er der av og til?
Da kan en rekne med at det ikke vil være så mye å fylle i ett eventuelt magasin annet enn luftHydrologene har vel allerede begynt å sikle etter reservoaret som danner seg når Glittertind etc har smeltet. Plass til seriøst mye vann og 2 km fallhøyde.