- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.457
- Antall liker
- 11.466
En av mine absolutte favoritt-live-innspillinger det der!.Live fra Club 7 i 1971 Vis vedlegget 820558
Herlig lesning!!For noen uker siden skrev jeg om Chet Baker live in Paris to kvelder i hhv. 1983 og 1984. Formen var mildt sagt ikke helt på høyden, selv ikke tatt i betraktning Chet sin livsstil.
Da jeg for noen dager siden oppdaget at den lokale Platesjappa.no hadde fått inn Chet Baker at Onkel Pö 1979 ble jeg litt i tvil om jeg trengte det, men når mørkemetallsjappa til sine egen overraskelse har fått inn denne som forsinket RSD så hvem skal kjøpe den om ikke jeg forbarmer meg over den? Dessuten er opptaket ved NDR. Norddeutscher Rundfunk. Altså tysk rikskringkastning. Det bør jo borge for at fagfolk stod for jobben ! Og merkelig nok er det kun 5 låter på hele 4 platesider. Det er ikke standard Chet.
Onkel Pö's Carnegie Hall lå på er gatehjørne i Hamburg og hadde plass til 200 gjester. 300 når det var trangt. 400 når det var stappfullt og ingen dørvakt. Når Rundfunk'en hadde rigget seg til var det stappfullt med 200 den kvelden. Og la meg være klar på det med en gang, - Rundfunk'en gjorde en framifrå jobb! Nesten som Jan Erik Kongshaug eller Sven Erik Børja på den tiden, bare med mer utstyr. Det låter helt nydelig.
Jeg har en liten rekke Chet Baker album etterhvert, men noen utfyllende kunnskap om mannen har jeg på ingen måte. Dog, jeg har aldri hørt han som dette. De åpner med Love For Sale. Vi nordmenn kjenner jo Siri's Svale Band sin bassgroovy versjon, men at Chet Baker skulle swinge med en funky bassgroovy versjon av denne hadde jeg aldri trodd. Richie Beirach fortalte i linernotes til Paris-konsertene at han midt i en konsert ble satt på plass av Chet. "You're playing too loud, kid!" Det var tydeligvis ikke noe problem hos Onkel Pö for med denne kvartetten er bassist og trommis fremtredende uten å legge bånd på seg. Love For Sale åpner med et funky bassgroove som bærer låta gjennom 18 fulle minutter. Også i de roligere låtene er Chet mer uptempo med mer energi i hornet enn siden bebop-tiden i hans tidlige tyveår. Han høres regelrett glad ut! Forskjellen fra den første Paris-konserten 4 år senere er slående. Han er mulig påvirket at han har et fantastisk band i Phil Markowitz (piano), Jean Louis Rassinfosse (bass) og Charlie Rice (trommer). Tidvis lar Chet de tre spille minutter alene uten han, og det bærer de helt utmerket.
Jeg tror dette er femte gang jeg spiller gjennom alle fire platesider siden jeg fikk det i hus onsdag ettermiddag, så ja, dette er å betrakte som en klar anbefaling.
Vis vedlegget 821640
Må si meg enig i at dette er en noe "uvanlig" fremtreden av Chet ja. Har en del plater med hanFor noen uker siden skrev jeg om Chet Baker live in Paris to kvelder i hhv. 1983 og 1984. Formen var mildt sagt ikke helt på høyden, selv ikke tatt i betraktning Chet sin livsstil.
Da jeg for noen dager siden oppdaget at den lokale Platesjappa.no hadde fått inn Chet Baker at Onkel Pö 1979 ble jeg litt i tvil om jeg trengte det, men når mørkemetallsjappa til sine egen overraskelse har fått inn denne som forsinket RSD så hvem skal kjøpe den om ikke jeg forbarmer meg over den? Dessuten er opptaket ved NDR. Norddeutscher Rundfunk. Altså tysk rikskringkastning. Det bør jo borge for at fagfolk stod for jobben ! Og merkelig nok er det kun 5 låter på hele 4 platesider. Det er ikke standard Chet.
Onkel Pö's Carnegie Hall lå på er gatehjørne i Hamburg og hadde plass til 200 gjester. 300 når det var trangt. 400 når det var stappfullt og ingen dørvakt. Når Rundfunk'en hadde rigget seg til var det stappfullt med 200 den kvelden. Og la meg være klar på det med en gang, - Rundfunk'en gjorde en framifrå jobb! Nesten som Jan Erik Kongshaug eller Sven Erik Børja på den tiden, bare med mer utstyr. Det låter helt nydelig.
Jeg har en liten rekke Chet Baker album etterhvert, men noen utfyllende kunnskap om mannen har jeg på ingen måte. Dog, jeg har aldri hørt han som dette. De åpner med Love For Sale. Vi nordmenn kjenner jo Siri's Svale Band sin bassgroovy versjon, men at Chet Baker skulle swinge med en funky bassgroovy versjon av denne hadde jeg aldri trodd. Richie Beirach fortalte i linernotes til Paris-konsertene at han midt i en konsert ble satt på plass av Chet. "You're playing too loud, kid!" Det var tydeligvis ikke noe problem hos Onkel Pö for med denne kvartetten er bassist og trommis fremtredende uten å legge bånd på seg. Love For Sale åpner med et funky bassgroove som bærer låta gjennom 18 fulle minutter. Også i de roligere låtene er Chet mer uptempo med mer energi i hornet enn siden bebop-tiden i hans tidlige tyveår. Han høres regelrett glad ut! Forskjellen fra den første Paris-konserten 4 år senere er slående. Han er mulig påvirket at han har et fantastisk band i Phil Markowitz (piano), Jean Louis Rassinfosse (bass) og Charlie Rice (trommer). Tidvis lar Chet de tre spille minutter alene uten han, og det bærer de helt utmerket.
Jeg tror dette er femte gang jeg spiller gjennom alle fire platesider siden jeg fikk det i hus onsdag ettermiddag, så ja, dette er å betrakte som en klar anbefaling.
Vis vedlegget 821640
Verkar ekstremt utilgjengeleg her til lands? Kva er dette for noko?Manabu Ohishi Trio - Nebula
Kjøpte denne fra USA for 7-8 år siden (tror det var fra Elusive Disc eller Acoustic Sounds)Verkar ekstremt utilgjengeleg her til lands? Kva er dette for noko?