Jeg har gått i meg selv, og føler det er riktig å nyansere dette innlegget. Jeg har sett litt mer nøye på hva WDI står for, og innser nå at uttalelsene til (husker ikke navnet?) godt kan være hatkriminalitet. De føyer seg inn i et mønster der det ser ut som målet er å dehumanisere, eller ikke anerkjenne identiteten til transpersoner. Å systematisk ikke bli anerkjent for den man er kan selvfølgelig oppfattes som hatefullt. Jeg slutter meg til
@bambi s uttalelser tidligere, at dette kan sidestilles med at vi som hvit middelklasse kan ha vanskelig for å se hverdagsrasismen som går under vår radar. Jeg har lest meg opp, og ser nå tydeligere at dette også gjelder transpersoner.
I situasjoner der transkjønnede (tilgi meg, jeg er ikke så stø på alle disse nye kategoriene) kommer i konflikt med cis-folk(?), så ser jeg fortsatt ikke noe automatikk i at transkjønnede skal ha fortrinnsrett. Jeg tenker for eksempel når det i damegarderoben blir ubehagelig for cis-damer når det er transkjønnede der, som biologisk, tydelig er menn. Dette må løses med for eksempel flere garderober e.l. Jeg jobber med mennesker til daglig, og har opplevd situasjoner der dette har vært aktuelt, og da har vi hatt mulighet til å ta i bruk en tredje garderobe, noe som har vært mest hensiktsmessig for alle parter.
I idrett der transkvinner har tydelig fysisk overtak på cis-kvinner er dette også et problem.
Bortsett fra dette, så har jeg ingen problemer med transdebatten. Jeg har også diskutert dette på andre fora, og ga et tilsvar på
denne kronikken av professor i religionsvitenskap Anne Kalvig, her undertegnet med nestleder i WDI Norge. Jeg har imøtegått noen av argumentene hennes, men har foreløpig ikke fått noe tilsvar.