Den vanligste konsekvensen – på tvers av utvalgene og både blant dem som har
vært utsatt for og blant dem som har observert hatefulle ytringer – er å ha blitt
opprørt og sint. Gjennomsnittsverdien på denne varierer mellom 3,2 (personer i
øvrig befolkning som har vært utsatt) og 3,6 (LHBT-personer som har observert)
på en skala fra 1 til 5. En annen konsekvens som slår ut bredt på tvers av ut-
valgene, er å ha blitt mer engasjert i saker som er viktige for en. Dette viser at
hatytringer også kan virke mobiliserende.
En tydelig forskjell mellom LHBT-personer og den øvrige befolkningen, og
også mellom dem som selv har vært utsatt for og dem som har observert hat-
ytringer, er følelsen av utrygghet. LHBT-personer som har erfart hatytringer,
oppgir i klart større grad enn den øvrige befolkningen med lignende erfaring at
de har følt seg utrygge, og de som selv har vært utsatt for hatytringer, oppgir
dette oftere enn dem som har observert slike ytringer. LHBT-personer svarer
også oftere enn befolkningen for øvrig at de har blitt mer forsiktige med å si sin
mening offentlig.
70
Generelt viser tallene en tendens til at hatytringer har alvorligere konsekvenser
for LHBT-personer enn for befolkningen for øvrig. Dette kan henge sammen
med at ytringene LHBT-personer mottar, oftere er rettet mot deres seksuelle
orientering (se kapittel 3) og dermed sannsynligvis oppleves som noe som
rammer en viktig del av hvem de er. Til sammenligning mottar den øvrige
befolkningen som oftest ytringer rettet mot andre forhold, som personlige egen-
skaper / personlighet, innholdet i argumentet deres eller politisk ståsted, noe
som kan oppleves som mindre nært og belastende.
Vi kunne forvente at konsekvensene av å observere hatytringer er betydelig
mindre enn konsekvensene av å motta slike ytringer. Likevel viser tabell 5.1 at
gjennomsnittsscorene er relativt like. Et viktig unntak er som nevnt i hvilken
grad opplevelsen har ført til at man føler seg utrygg. Det å føle seg utrygg er en
sterk følelsesmessig reaksjon, og denne reaksjonsformen ser dermed ut til å
være mer vanlig blant dem som selv har blitt utsatt for hatytringer.
Analysene viser videre at personer med ulike minoritetskjennetegn langt oftere
enn den øvrige befolkningen blir utsatt for ytringer rettet mot gruppekjennetegn.
Dette er for så vidt ikke overraskende all den tid flere minoritetsgruppekjenne-
tegn inngikk som svaralternativer i undersøkelsen. I den øvrige befolkningen er
det relativt sett vanligere å ha opplevd ytringer rettet mot andre forhold (som
individuelle kjennetegn, politisk ståsted eller ens argumenter). Altså blir befolk-
ningen for øvrig i liten grad utsatt for det man normalt definerer som hatytringer
– hvor et sentralt kriterium er at det er ytringer som egner seg til å skape hat mot
grupper. For å snu på det kan vi si at når personer med minoritetskjennetegn
blir utsatt for negative ytringer, knytter det seg ofte til deres tilhørighet til en
minoritetsgruppe. De angripes altså ikke bare som individer, men som med-
lemmer av en gruppe.
Internett, med sosiale medier og kommentarfelt/nettforum, utpeker seg som
den vanligste arenaen for å bli utsatt for hatytringer. Men slike ytringer er på
ingen som helst måte et rent nettfenomen. For eksempel nevnes arbeidsplassen
relativt hyppig som en arena for hatytringer. Vi ser at de som er mer aktive på
nettet, i form av å skrive innlegg, ytre politiske meninger eller delta i debatter
med en hard tone, også blir mer eksponert for å motta hatytringer. Men selv om
vi tar høyde for respondentenes ulike nettadferd, er fortsatt personer med
77
Oppsummering og avslutning
minoritetskjennetegn mer utsatt enn andre. Det er altså ikke slik at personer med
tilhørighet i minoritetsgrupper er mer utsatt for hatytringer fordi de eksponerer
seg mer på nettet.
Selv om det er et mindretall som selv har vært utsatt for hatefulle ytringer, har et
flertall i befolkningen observert ytringer de oppfatter som hatefulle, flere ganger
i løpet av det siste året. Det er heller ikke uvanlig å ha observert konkrete trusler.
Internett (kommentarfelt, nettforum, sosiale medier) er den klart vanligste
arenaen hvor folk har observert hatytringer, men en del sier også at de har
observert det de oppfatter som hatytringer, i tradisjonelle medier. Vi kan ikke
utelukke at den offentlige oppmerksomheten om disse fenomenene fører til at
flere svarer at de har observert hatytringer og trusler. Både blant LHBT-personer
og i befolkningen for øvrig er det desidert mest vanlig å ha observert ytringer
rettet mot gruppekjennetegn. De observerte ytringene er i stor grad relatert til
innvandring og retter seg mot etnisitet, religion og hudfarge. LHBT-personer
nevner i tillegg seksuell orientering som et av de mest vanlige grunnlagene for
observerte hatytringer. Når det gjelder andre forhold, svarer mange at de har
observert hatefulle ytringer rettet mot politisk ståsted.
Til slutt har vi studert individuelle reaksjoner på det å bli utsatt for eller å
observere hatefulle ytringer. Vi ønsket å dekke et bredt spekter av mulige
konsekvenser og har derfor inkludert spørsmål som fanger opp både emosjo-
nelle reaksjoner og adferdsendringer. Et viktig funn i så måte er at hatytringer
kan føre ikke bare til tilbaketrekking, men også til mobilisering og økt engasje-
ment for å debattere og ytre seg. Blant dem som vært utsatt for hatefulle
ytringer, er det mest vanlig å ha blitt opprørt og sint og å ha blitt mer engasjert i
saker som er viktige for en. Det betyr at hatytringer både kan skremme og virke
mobiliserende på mottakerne.
Imidlertid ser det ut som at det å motta hatytringer har mer alvorlige konse-
kvenser for LHBT-personer enn for befolkningen for øvrig. LHBT-personer
skiller seg særlig fra den øvrige befolkningen ved at de i større grad oppgir at de
har følt seg utrygge som følge av å ha mottatt hatefulle ytringer. Det å føle seg
utrygg er en sterk emosjonell reaksjon, og dette funnet kan derfor tyde på at
ytringene LHBT-personer har vært utsatt for, oftere har et mer alvorlig og
personlig meningsinnhold enn ytringene den øvrige befolkningen har vært utsatt
for. LHBT-personer svarer også i større grad enn den øvrige befolkningen at de
har blitt mer forsiktige med å si sin mening offentlig, noe som altså viser at
opplevelser med hatytringer kan føre til adferdsendringer. Et lignende funn er
gjort i en studie som sammenligner personer med innvandrerbakgrunn med
majoritetsbefolkningen (Fladmoe & Nadim 2017), og sammen indikerer disse
78
studiene at hatytringer også kan ha samfunnsmessige konsekvenser ved at
minoritetsgrupper i større grad enn andre avstår fra å delta i offentlige debatter.
Et hovedfunn i undersøkelsen er altså at selv om et mindretall av befolkningen
har vært utsatt for hatytringer, har LHBT-personer en betydelig høyere sann-
synlighet for å ha vært utsatt for slike ytringer enn befolkningen for øvrig. Det
samme gjelder en del andre minoritetsgrupper, som personer med innvandrer-
bakgrunn, personer med annen religiøs tilhørighet enn kristen og personer med
nedsatt funksjonsevne.
Undersøkelsen måler respondentenes subjektive vurderinger av hva som er
hatefulle ytringer, og det er ikke gitt hva som former disse vurderingene. På den
ene side kan det tenkes at personer som har vært utsatt for hets og hatytringer
over tid, blir emosjonelt herdet, slik at terskelen for å tolke en ytring som hate-
full høynes. I så fall kan det være at resultatene underrapporterer erfaringer med
hatytringer i utsatte grupper. På den annen side kan gjentatte erfaringer med å
bli møtt med fordommer, diskriminering og hatytringer skape en sensibilitet for
denne typen erfaringer. Forskningen peker for eksempel på at summen av
mange mindre alvorlige erfaringer kan ha vel så sterk innvirkning på folk som
færre mer alvorlige hendelser, og skape såkalt minoritetsstress (jf. Bowling
1999). Det kan altså hende at medlemmer av minoritetsgrupper er mer bevisste
på og vare for denne typen ytringer, noe som vil gjøre at de kan ha en lavere
terskel for å rapportere å ha erfart hatytringer. For eksempel rapporterer LHBT-
personer oftere enn den øvrige befolkningen at de har observert hatytringer, noe
som kan tyde på en sterkere bevissthet om fenomenet.
Samtidig ser vi at en del minoritetsgrupper reagerer sterkere på å bli utsatt for
hatefulle ytringer enn andre. Det kan tyde på at de blir utsatt for mer alvorlige
ytringer enn andre. Selve kjernen i hatytringer er at de angriper en for den man
er, og kommuniserer at man tilhører en utsatt og stigmatisert gruppe, noe som
kan føre til mer frykt og sterkere reaksjoner enn andre typer ytringer
(Boeckmann & Liew 2002; Herek mfl. 2002).
www.vg.no
www.stortinget.no
www.tv2.no
www.nrk.no
En av kunstens oppgaver er å provosere.
www.personskadeportalen.no
