Den støyen han lager er synkron med grunnfrekvensen og vil ha liten innvirkning.
Måler en på støykilden vil den støyen være synkron med grunnfrekvensen.
I det den forlater støykilden og begynner å flyte mot nærmeste lavimpedante last/kurs (second emission) er støyen ikke lenger synkron med grunnfrekvensen, da er vi vel over på støy og tidsdomene.
Har selv til tider 10%+ THD.
Ingen problem for stereoen, heller mer positivt.
Litt litteratur om kabler og støy, også "audio kabel"
"If you can't convince them, then confuse them" er det vel noe som heter...
Er ikke så sikker på at du har forstått halvparten av den literaturen du selv anbefaler og linker til, for det virker ikke som du skjønner hvor feil det blir å bruke dette i en hver sammenheng slik du gjør her i forumet.
Slik jeg tolket literaturen var det beregninger og simuleringer for utvikling av bedre filtrering av strømproduserende utstyr (som kan gi supraharmoniske støyproblemer) som skal kobles inn og samkjøres i strømnettet. Dette for å ungå å lage for store avvik og støy problemer på mottaker siden.
Vil like å se en elektrikker som får i oppdrag om å lage noen dedikerte nye kurser i til hifiutsyr fra sikkringskapet, først foretar de nødvendige supraharmoniske støymålinger på inntaket, så trekke fram en supercomputer og kjøre simulerings rutiner i 7 dimmensjoner for valg av kablerlengder og dimmensjoner for å redusere 7.5MHz støy på hver av disse kursene.
I praksis så blir det vel heller slik, Kunde til elektrikker: Hei jeg vil gjerne får tre nye dedikerte 16 amp. kurser til hifirommet. (kunde viser hvor disse skal plasseres) og ønsker litt kraftigere kabel enn standarden for å ytterligere redusere utgangsimpedansen (kunden er i litt HIFI geek modus). Elektrikker svare OK, og gjør jobben.
Kunden kobler opp utstyret via de nye kursene og hører detaljer i musikken som ikke er registrert ved tidligere lyttinger (selv om de alltid har vært der) og er storfornøyd.
Det er ikke noe nytt at energi følger den minste motstands vei, det gjelder alt fra bruk av dynamitt for å sprenge bort fjell, veien lynet velger ved lynnedslag eller ruten en fis tar i en kjeledress. Regner med det vil trenges ganske mye matematikk og prosessorkraft for å lage mest mulig riktig simuleringer av sistnevnte, men man kan jo spørre seg hva poenget vil være, og gå videre....
og sammenlignes. Var innholdet over 50% så er det halvfullt, under = halvtomt! Hvor vanskelig kan det være da... 
