Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Asbjørn]

VG funderer på om noen har sett Arbeiderpartiet i det siste.

(+) Meninger: Støre på kulen

18,5 - 18,5 - 18,5 – nei, det handler ikke om et klassisk, stilrent skihopp i Holmenkollen, men om enda en ny skrekkmåling for Jonas Gahr Støre.

www.vg.no

Ap må ose autoritet. Ap kan ikke være et parti blant mange. Vi er alle (en slags) sosialdemokrater i dette landet, og linjen for riktig dose sosialdemokrati må legges, og defineres, av Ap. Det handler om balansen mellom offentlig og privat sektor, det handler om balansen mellom by og land – og det handler om at en oppslutning på 18,5 prosent ikke er til å leve med for et parti som en gang frivillig ga fra seg makten da de ikke klarte å få 36,9.

Sto ikke noe om finnerlønn.

 

[Pink_Panther]

Weld, blir du ikke lei av å hele tiden forsvare grådighetskulturen rundt omkring? Det være seg laksebaroner, matbaroner eller strømbaroner.

 

[weld77]

Weld, blir du ikke lei av å hele tiden forsvare grådighetskulturen rundt omkring? Det være seg laksebaroner, matbaroner eller strømbaroner.

Jeg har da endatil sagt at jeg støtter forslaget om grunnrente for oppdrettsnæringen. Men som du kanskje har fått med deg så foregår det altså i full offentlighet et ordskifte om hvordan denne skatten skal innrettes og knapt i det hele om den skal innføres. Strømbaronene er nesten uten unntak det offentlige og der betales det allerde grunnrenteskatt. Samme i oljå. Hvordan en eventuell særskatt på dagligvare skulle se ut sliter jeg med å se men du har kanskje noen lure forslag?

At børsnoterte selskaper betaler utbytte til eierene sine er omtrent som å si at vann er vått. Dersom man mener det er et veldig godt argument for at oppdrettsselskaper skal betale mer skatt så foreslår man i praksis, mest sannsyneig uten å skjønne det selv, progressiv beskatning av næringsvirksomhet. Det er, av ganske åpenbare årsaker er fryktelig dårlig ide, så dårlig at meg bekjent har selv ikke Rødt foreslått noe slikt. Det er ingen ting oppsiktsvekkende med utbyttet oppdrettsselskaper betaler ut selv om noen sikkert tror at det er ekstraordinært at et norsk selskap betaler hele 2 milliarder i utbytte til eierene.

 

[4-string]

Så det at de, - som for øvrig til liks med de langt fleste børsnoterte selskaper her i landet betaler utbytte til eierene hadde egentlig ikke så mye med saken å gjøre? For øvrig går en voksen del av utbyttet fra Salmar til å betale formueskatt og skatt på utbytte som tas ut for å betale formueskatt.

Det er altså ikke så fryktelig mye diskusjon om disse selskapene skal betale en større andel i skatt. Diskusjonen handler nå om hvordan denne skatten skal utformes i praksis. Der er det en viss mulighet for at Fin.Dep. har dummet seg ut. Det er også en viss mulighet for at det som skjer nå i større eller mindre grad er en del av taktikeriet rundt utformingen av denne skatten. For at den i en eller annen form kommer er det omtrent ingen tvil om så det er ikke så veldig mye vits i å hisse seg opp over hvor vidt opprettselskaper skal betale mer skatt eller ikke.

Jeg tipper at den ikke kommer til å bli vedtatt slik forslaget nå er (altså skattlegging på en teoretisk salgsverdi). Men vi får se. Sett utenfra fremstår dette nå som noe som har blitt snekret sammen i et panikkanfall fra regjeringen (eller i Fin.Dep, men det går stort sett for det samme). Det fremstår ikke fryktelig gjennomtenkt, dårlig utredet, ikke vært på høring og rent politisk usedvanlig klønete håndtert.

Ikke vært på høring stemmer jo ikke, noe du selv kommer til i neste innlegg. Høringsfristen er 04. januar 2023.

Som alltid er det en del stor, ofte ufrivillig humor å finne i høringsuttalelser:

Høring - Grunnrenteskatt på havbruk

Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med 1. januar 2023.

www.regjeringen.no

Dette forslag er menneskerettsstridig og må forkastes umiddelbart.

Aldri har man sett en lignende undergraving av det frie marked som fra den nuværende sosialistiske regjering.

Den private akkumulasjon av velstand og det private forbruk er de grunnleggende drivere av motivasjon for investering og næringsutvikling i vårt land. Skattlegging i slik monn ut over det nødvendige for ivaretagelse av de grunnleggende funksjoner for vår trygghet, så som politi, forsvar og brannvern, er særs hemmende for den økonomiske vekst, især i denne dyrtid med sterk inflasjon.

Det er de efterhvert kapitalsterke og driftige som har bygget vårt land gjennom sin risikotagning - ikke økonomer i departementskontorene eller de i all hovedsak middelmådige arbeidstagere. En skattepolitikk som den som føres av vår sosialistiske regjering, er utelukkende utslag av misunnelse.

For disse sosialister er et samfunn med jevnt fordelt fattigdom eller i beste fall middelmådighet et bedre samfunn enn et samfunn der de kapitalsterke får sin anerkjennelse, og de late og svake ikke kan nyte godt av en "free rider"-posisjon, som i det sosialistiske utopisamfunn.

Mine uthevinger. Mye humor i de svarene absolutt, men de sier også noe om synet på mennesker og arbeidstakere som ikke er videre sjarmerende.

 

[Pink_Panther]

Mulig høringsuttalelsen er en liten spøk fra Aamund Rike?

 

[weld77]

Ikke vært på høring stemmer jo ikke, noe du selv kommer til i neste innlegg. Høringsfristen er 04. januar 2023.

Den er ikke vedtatt ennå, høringen er nå. Jeg siktet til at det ikke var mye til prosess i forkant av forslaget. Som nenvt tidligere ble grunnrente på havbruk utredet i 2019(?) så det er ikke slik at de har startet helt på scratch - da i motsetning til høyprisbidraget for strøm som ikke er utredet i det hele utover internt i departementet. Det er i seg selv illustrerende at de største endringene i det norske skattesystemet på lang, lang tid ikke var et tema i valgkampen (jeg fulgte dog ikke særlig godt med så kan ha gått glipp av det om så var). Så vidt jeg kan se er særbeskatning av havbruk ikke nevnt med et enste ord i APs partiprogram vedtatt så sent som i 2021. SV har en diffus formulering om "produksjonsavgift", det samme har SP (den fantes allerede så ikke forslag om noe nytt) ellers ser SV ut til å først og fremst ha vært opptatt av miljøkrav til virksomheten. Alle partiene har fagre formuleringer om å satse på havbruk som næring.

Det er mye som har endret seg i verden det siste året og det er åpenbart at det har vært fulll panikk i arbeidet med statsbudsjettet. Det er ingen som har gått til valg på disse skatteendringene (havbruk og høyprisbidrag). De kommer helt ut av det blå og det er ikke etablert noe tverrpolitisk forlik som har vært tradisjonen ved større omegginger av skattesystemet i Norge.

Da forslaget, med anbefaling om grunnrenteskatt ble lagt frem i 2019 var det - sikkert etter ivrig lobbyvirksomhet - ingen av de store partiene som ville ha det i den form det ble fremlagt. Nå er det gjort en del endringer hvorav bunnfradraget kanskje er den mest vesentlige.

Det kommer til å komme grunnrenteskatt på havbruk i en eller annen form. Diskusjonen handler nå som nevnt om utformingen, ikke om innføringen. Og når den først er innført så forvinner den neppe med det første.

 

[Aurora]

Mulig høringsuttalelsen er en liten spøk fra Aamund Rike?

Mulig det, - fant ikke ut hvem vedkommende er....

 

[Asbjørn]

At børsnoterte selskaper betaler utbytte til eierene sine er omtrent som å si at vann er vått. Dersom man mener det er et veldig godt argument for at oppdrettsselskaper skal betale mer skatt så foreslår man i praksis, mest sannsynlig uten å skjønne det selv, progressiv beskatning av næringsvirksomhet. Det er, av ganske åpenbare årsaker er fryktelig dårlig ide, så dårlig at meg bekjent har selv ikke Rødt foreslått noe slikt.

Enig, det er ganske opplagt at et normalt veldrevet selskap i en moden bransje betaler ut 5-6 % i direkteutbytte. Det er jo selve poenget med å drive et aksjeselskap.

Men det største problemet med dette hastverksarbeidet er at det påvirker forventningene til politisk risiko i Norge. Hittil har man kunnet gå ut fra at endringer gjøres med et visst forvarsel og etter grundige utrednings- og politiske prosesser. Nå ser det ikke ut til å stemme lenger, når det innføres konfiskatoriske skatter med tilbakevirkende kraft. Det rasjonelle å gjøre for en norsk investor som har tjent litt penger vil da være å få pengene ut av Norge fortest mulig, før skattereglene endres nok en gang. Uansett bransje, for haren vet hvor Vedum hopper neste gang i sine bestrebelser på å «flå de rike».

Kanskje ikke helt den effekten man ønsket.

 

[weld77]

Enig, det er ganske opplagt at et normalt veldrevet selskap i en moden bransje betaler ut 5-6 % i direkteutbytte. Det er jo selve poenget med å drive et aksjeselskap.

Jeg har noen små aksjeposter i noen norske sparebanker. Som et kuriorsa kan det nevnes at to av disse bankene har under 100 ansatte. Til sammen. De betaler begge prosentvis mer i direkteutbytte enn hva Salmar gjør, så da kan man undres på hva en passe skattesats på disse skulle være. Siden de også betaler utbytte så burde man kanskje forvente at de kunne ansette enda flere enn de svært få de allerede er. Butikken går åpenbart i pluss.

 

[Disqutabel]

Jeg har noen små aksjeposter i noen norske sparebanker. Som et kuriorsa kan det nevnes at to av disse bankene har under 100 ansatte. Til sammen. De betaler begge prosentvis mer i direkteutbytte enn hva Salmar gjør, så da kan man undres på hva en passe skattesats på disse skulle være. Siden de også betaler utbytte så burde man kanskje forvente at de kunne ansette enda flere enn de svært få de allerede er. Butikken går åpenbart i pluss.

Nå bedriver du litt bevisst "småtrolling" her; poenget her er vel at disse bankene dine ikke driver og permitterer folk i tide og utide, mens de skåler i sjampis og skylder på staten. Ikke ødelegger de miljøet i nabolaget, heller. Hadde de gjort det, så hadde det neppe hjulpet om de satte opp en idrettshall for egne penger borte i gata. Noen hadde uansett banket på døren og bedt dem rydde opp etter seg.

 

[weld77]

Nå bedriver du litt bevisst "småtrolling" her; poenget her er vel at disse bankene dine ikke driver og permitterer folk i tide og utide, mens de skåler i sjampis og skylder på staten. Ikke ødelegger de miljøet i nabolaget, heller. Hadde de gjort det, så hadde det neppe hjulpet om de satte opp en idrettshall for egne penger borte i gata. Noen hadde uansett banket på døren og bedt dem rydde opp etter seg.

Poenget er at Vedum m.fl bruker det nominelle overskuddet og ditto utbytte som et argument i seg selv for at det er på sin plass med mer skatt. Dersom det var relevant (det er det ikke) så ville det skje mye merkelig om man var konsekvent. Det er selskaper i Norge som går med mye større nominelle overskudd og betaler ut mye større nominelle utbytter og også større prosentuelle utbytter.

Det relevante poenget for sjømatnæringen er at lønnsomheten høyst sannsynelig ligger godt over annen næringsvirksomhet og at denne ekstra lønnsomheten er beskyttet gjennom at man trenger tillatelse fra staten for å drive oppdrett i en norsk fjord og oppdrettere har i praksis ikke betalt noesomhelst for denne retten som er evigvarende. Det er verdien av dette som faktisk skal skattelegges med "grunnrenteskatt". Dersom det var fritt frem å starte med lakseoppdrett ville nesten garantert flere gjort det og lønnsomheten til de som driver med det ville gått ned grunnet økt konkurranse.

Det er en uredelig argumentasjon fra regjeringen med entourage.

 

[Disqutabel]

Poenget er at Vedum m.fl bruker det nominelle overskuddet og ditto utbytte som et argument i seg selv for at det er på sin plass med mer skatt. Dersom det var relevant (det er det ikke) så ville det skje mye merkelig om man var konsekvent. Det er selskaper i Norge som går med mye større nominelle overskudd og betaler ut mye større nominelle utbytter og også større prosentuelle utbytter.

Det relevante poenget for sjømatnæringen er at lønnsomheten høyst sannsynelig ligger godt over annen næringsvirksomhet og at denne ekstra lønnsomheten er beskyttet gjennom at man trenger tillatelse fra staten for å drive oppdrett i en norsk fjord og oppdrettere har i praksis ikke betalt noesomhelst for denne retten som er evigvarende. Det er verdien av dette som faktisk skal skattelegges med "grunnrenteskatt". Dersom det var fritt frem å starte med lakseoppdrett ville nesten garantert flere gjort det og lønnsomheten til de som driver med det ville gått ned grunnet økt konkurranse.

Det er en uredelig argumentasjon fra regjeringen med entourage.

Jeg deler ikke helt disse oppfatningene; situasjonen her er jo at laksenæringen skaper disse inntektene ved å etablere næringsvirksomhet i fellesskapets området uten å betale "husleie". I tillegg forsøpler og direkte ødelegger miljøet der de bedriver sin virksomhet. At de så tjener såpass at de kjøper seg avlat ved å skape litt hygge i nærmiljøet er vel og bra, men det endrer ikke det faktum at de benytter fellesskapets ressurser for å skape privat rikdom.
Sammenligningen med banker og finansinstitusjoner halter mer enn bare litt.

Det er ikke sånn at dagens regjering er motstander av at folk skaper seg formuer, problemet oppstår når de utnytter naturressursene skruppelløst for å oppnå det. Vedum sier da ikke noe sted at "overskuddet er for stort", han har jo samme syn som deg, mht. hva som egentlig skal skattelegges. At det er konsesjonsbelagt er da enda noe...

 

[weld77]

situasjonen her er jo at laksenæringen skaper disse inntektene ved å etablere næringsvirksomhet i fellesskapets området uten å betale "husleie".
... men det endrer ikke det faktum at de benytter fellesskapets ressurser for å skape privat rikdom.

Var det ikke omtrent eksakt det jeg sa?

 

[Disqutabel]

Var det ikke omtrent eksakt det jeg sa?

Jo, i grunn.
Men du sa litt mer.

 

[weld77]

I den grad noe skal grunnrentebeskattet så fremstår tradisjonelt (industri)fiske prinsipielt som en mer opplagt kandidat. "Fisk i havet" er en mye mer begrenset ressurs enn "saltvann i norske fjorder". Vet ikke helt i hvilken grad dette faktisk har blitt ordentlig diskutert opp gjennom årene men det kan kanskje være noe å se på for regjeringen dersom de vil bli helt sikre på at de ikke blir gjenvalgt så det spørs om de tør. Kvotene som er utdelt her har en rimelig voksen verdi.

 

[BT]

Da blir det leven på Sunnmøre.

 

[weld77]

Ser ut som tanken ikke er helt fremmed

Fylkesnes foreslår grunnrenteskatt på fisk som landes og sendes til videreforedling i andre land | Fiskeribladet


SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes har hentet inspirasjon fra et av Norges bistandsprogrammer når han lanserer forslag om grunnrenteskatt på fiskeri.

Fylkesnes sier til VG at fisk som tas av havgående fartøyer som lander fisken i Norge og sender den nedfryst ut til lavkostland for foredling, gir lite verdier til fellesskapet.

– Det er et globalt problem.
– Grunnen til at man ikke har grunnrentebeskatning på fiskeri fra før, er at man har ment at fiskeriene skaper verdier langs kysten, gjennom videre foredling og arbeidsplasser langs hele kysten.

Han mener situasjonen ikke er slik lenger.

– Med større kvoter og båter, sendes stadig mer av fisken ut av landet til bearbeiding helt andre steder sier Fylkesnes til VG.

Hans foreslår å innføre grunnrenteskatt på fisk som blir fraktet videre uten å bli bearbeidet i Norge, mens fisk som blir levert på land og foredlet her, slipper beskatning.

 

[BT]

Det spørs om EØS-avtalen er enig.

 

[weld77]

Da blir det leven på Sunnmøre.

Som min barndomsnabo en gang sa:

"Problemet med å banke opp noen fra Vartdal er at du da neste helg må sloss mot hele Vartdal"

 

[weld77]

AP oppdager, litt sent, at når veldig vanlige folk skal på fjernsynet for å fortelle om ståa så burde de selv kanskje tatt seg bryet med å stille opp. Forklaringen på manglende oppmøte var at de var opptatte med forhandlinger om statsbudsjettet og det er sikkert hektisk og det passer dårlig å forlate denslags. Men det er litt rart å etterpå si at det var feil vurdering - det skulle da bety at partiet for folk flest ikke var klar over står blant folk flest som har minst å rutte med men trengte en TV-debatt for å bli klar over det. Om man er partiet for folk flest så burde man kanskje forutsette en viss kjennskap til dette på forhånd?

Vi skulle takket ja til NRK Debatten

Neste gang de ringer, stiller vi.

www.nrk.no

 

[Aurora]

Ikke minst skulle man vel orientert seg bedre om stoda for de med lavest inntekt og størst behov, før man blindt godtar tall og vurderinger fra høytlønte byråkrater og allvitere i diverse departementer og partikontorer. Fakta er da tydeligvis godt kjent hos fagfolk man ikke brydde seg om å spørre, - eller tro på...

 

[I_L]

Poenget er at Vedum m.fl bruker det nominelle overskuddet og ditto utbytte som et argument i seg selv for at det er på sin plass med mer skatt.

Det er vel i stor grad for å kontre lakselobbyens fremstilling av økt beskatning som en eksistensiell trussel mot næringen, som neppe er realistisk all den tid den er så lønnsom som den er.

 

[weld77]

Det er vel i stor grad for å kontre lakselobbyens fremstilling av økt beskatning som en eksistensiell trussel mot næringen, som neppe er realistisk all den tid den er så lønnsom som den er.

Men man måler ikke lønnsomhet i nominelle størrelser. Havbruk har angivelig en uvanlig høy lønnsomhet, men den måles likevel ikke i hvor mye utbytte noen av de betaler eller hvor store overskudd de går med. Man kan være liten og spektakulært lønnsom og tjene mye mindre penger enn noen som er store og ikke særlig lønnsomme.

Med den "logikken" som Vedum opererer med så kunne man innføre ekstraordinær beskatning på et lass av selskaper i Norge. De tjener masse penger målt i norske kroner. Da er man, som nevnt tidligere, over i progressiv beskatning av næringsinntekt.

For å ta et annet kjent eksempel - dagligvare. Det er dominert av tre store aktører her i landet. Man kunne hatt 30 aktører som totalt tjente like mye penger. Lønnsomheten i bransjen ville vært den samme som før men man ville hatt mindre konsentrasjon av inntektene. Kundene ville vært akkurat like mye eller lite flådd som før, men om inntektene ble fordelt på flere aktører så ville det omtrent garantert vært mindre bråk rundt det. Man ville hatt akkurat like høye eller lave priser på dagligvare som før, men det ville ikke være like lett å peke på hvem som har skylden for det. Norgesgruppen trenger en driftsmargin på ca 1% for å tjene en milliard kroner i året.

 

[weld77]

Han kan ikke gjøre alle til laks

Jonas Gahr Støre tar et ansvar Jonas Gahr Støre ikke ville ta.

www.aftenposten.no

Det handlet mest om forslaget om ny lakseskatt.

– Når det gjelder oppdrett, tar denne regjeringen et historisk ansvar med å innføre grunnrente, sa Støre.

Et historisk ansvar, faktisk. Hvorfor i all verden hadde ingen tatt ansvaret før?

– Regjeringen tar dette ansvaret, og det kommer til å skape nye muligheter, samtidig som vi tar vare på fellesskapet og velferdsstaten, som vi sammen må finansiere, sa Støre.

...


Støre sa han syntes det var overraskende «å høre Høyre og store deler av oppdrettsnæringen nå si at det er rimelig å betale mer skatt, betydelig mer skatt».

– Det hørte vi ikke for et halvt år siden og ett år siden, sa han.

Pussig nok hørte man ikke det fra Støre heller. Eller fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Det sto ikke i Hurdalsplattformen. Eller i partiprogrammene.


Støre var ikke så opptatt av hva han selv ikke hadde sagt. Han var mer opptatt av hva Solberg hadde gjort.

– Erna Solberg la hele utredningen om grunnrente i skuffen, sa Støre.

Utredningen var et solid stykke samfunnsøkonomisk arbeid. Men hvem krevde at den skulle legges ned i skuffen da den kom i 2019, mon tro? Jo, blant annet Sp og Ap.

– Vi har hentet den frem, forbedret den og lagt den frem – for en rettferdig beskatning, sa Støre.

Før valget i fjor sa Aps Cecilie Myrseth at det var for tidlig med en ny diskusjon om grunnrenteskatt på oppdrett. Nå er det ikke for tidlig lenger.

– Nå innfører vi det vi ikke har hatt mot og kraft å gjøre til nå, nemlig grunnrente også her, som vi har for oljen og gassen, sa Støre.

Han hadde endelig fått kraft og mot! Det er slikt man kan få ved akutt behov for penger. Støre fremsto som om han hadde vært en forkjemper for grunnrenteskatt på oppdrett i årevis.

–Det er rimelig med mer beskatning. Det erkjenner nå også Høyre. Det gjorde de ikke før, sa Støre.

Solberg avbrøt ham:

– Jo da, sa hun.

Nå hadde også Solberg fått kraft og mot! Hun ville bare være modig litt langsommere enn Støre. Høyre vil vente et år ekstra med å innføre skatten for å utrede litt mer først.


Støre ville ikke vente.

– Jeg er ikke overrasket over at deler av næringen går til kamp, men vi skal stå i det, sa han.

Før var de imot. Nå skal de stå i det. Det var rørende. Særlig for noen.

Blant landets samfunnsøkonomer er knapt et øye tørt.

 

[I_L]

Med den "logikken" som Vedum opererer med så kunne man innføre ekstraordinær beskatning på et lass av selskaper i Norge.

Logikk har aldri vært Vedums beste venn, men nå er du i overkant pedantisk. Når lakselobbyen fremstiller økt skatt som en eksistensiell trussel mot seg selv og «småsamfunnene» den skyver foran seg, så er det et legitimt retorisk grep å gjøre et poeng ut av at de tjener penger som sjøgress og produserer noen av landets mest obskøne private formuer.

 

[weld77]

så er det et legitimt retorisk grep å gjøre et poeng ut av at de tjener penger som sjøgress og produserer noen av landets mest obskøne private formuer.

Joda, bevares. Men det er ikke spesielt opplagt for meg hvorfor det skal være et saftig bunnfradrag som i praksis fritar mindre aktører fullstendig for grunnrenteskatten - som om deres konsesjoner ikke har noen verdi som tillater å hente ut ekstraordinære inntekter men det kun gjelder de store. Dette var ikke et konsept som var i den utredningen som ble gjort i 2019 men noe som regjeringspartiene altså har funnet på nå. Jeg har ikke lest noe av bakgrunnsmaterialet for dette (om noe i det hele finnes) men den mest nærliggende tanken er at regjeringen tenker at det er mest politisk spiselig å gå etter de store fremfor å utradere egen opplsutning i kyst-Norge. Det var også så vidt jeg vet en av de store innvendingene til AP og SP i 2019 da de var mot grunnrenteskatt på havbruk som de nå altså later som om de egentlig har vært for hele tiden.

Det er forsåvidt ikke unikt - småkraftverk under 10MW installert effekt betaler heller ikke grunnrenteskatt. Det har vært diskutert - og anbefalt av kraftskattutvalget - å senke innlagspunktet til 1.5MW men det har ikke blitt innført. Utrolig nok ble det også da ville protester fra småkraftbransjen

– Kroken på døra for småkrafta

Et forslag fra et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg sender sjokkbølger gjennom småkraftnæringa. Hundrevis av småkraftverk vil gå konkurs, advarer Småkraftforeninga

www.bondebladet.no

 

[4-string]

Noe så uvanlig som en leseverdig artikkel på dagbladet.no:

https://www.dagbladet.no/bok/om-sex-sms-en-skam/77359733

Det blåser på toppene.

 

[Trane]

" - Jeg er ferdig med saken. " sier Navarsete, men hun snakker likevel om saken ved hver anledning som byr seg.

 

[weld77]

Intern oppvask i Arbeiderpartiet

NRK-Debatten om fattigdom gikk uten Arbeiderpartiets deltakelse - etter åtte forespørsler fra Fredrik Solvangs redaksjon. Det har ført til kraftige reaksjoner internt i Ap, der man nå sørger for at det aldri skal skje igjen.

www.dagbladet.no

 

[Asbjørn]

Hvordan kan man sørge for at kollektiv mangel på gangsyn hos de som sitter med beslutningsmakten «aldri skal skje igjen»? Her var statsråd, stortingsgruppe og kommunikasjonsrådgivere skjønt enige om å prioritere intern pingpong fremfor å møte velgere i åpent lende. De avslo forespørselen gjentatte ganger før NRK til slutt lot toget gå uten dem. (Jeg ser hele ti forsøk i listen, selv om den er gruppert i åtte punkter.)

Det hjelper ikke mye med besvergelser om «må bli bedre til å få frem politikken vår» hvis de ikke engang legger to pinner i kors for å gjøre det. Å lytte og deretter ta konsekvenser av hva de hører er tydeligvis godt utenfor konseptuell rekkevidde.

Alarmen gikk allerede mens debatten pågikk og oppvasken startet morgenen etter.

Dagbladet er også kjent med at den manglende deltakelsen var tema på gruppemøtet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe onsdag der man var samstemte om at det var en stor tabbe å ikke stille.

Flere i partiet forteller det var stor frustrasjon over beslutningen om å ikke sende noen i Debatten.

Flere koblet dette til de katastrofale målingene Ap opplever, blir Dagbladet fortalt.

Den offentlige selvransakelsen fra partitoppene den siste uka har handlet mye om at partiet må bli flinkere til å lytte. Og ved første mulighet, «feilet vi monumentalt», forteller én kilde til Dagbladet.

 

[Jim I Hendriksen]

Intern oppvask i Arbeiderpartiet

NRK-Debatten om fattigdom gikk uten Arbeiderpartiets deltakelse - etter åtte forespørsler fra Fredrik Solvangs redaksjon. Det har ført til kraftige reaksjoner internt i Ap, der man nå sørger for at det aldri skal skje igjen.

www.dagbladet.no

Dagens leder fra Aftenbladet..

Aftenbladet mener: Veksten i fattigdom er en skam for en regjering ledet av Arbeiderpartiet

AFTENBLADET MENER: Ap- og Høyrepolitikerne som ikke hadde tid til å stille i Debatten i NRK, bør se den i opptak. Stortinget kan ikke bare se på at stadig flere ikke klarer seg økonomisk i hverdagen.

www.aftenbladet.no

Debatten på NRK1 er en av landets viktigste sendeflater for politisk debatt. Derfor var det påfallende at regjeringspartiene Ap og Sp, samt landets største parti, Høyre, glimret med sitt fravær tirsdag kveld.

Da ville programleder Fredrik Solvang utfordre dem på hvordan det kan være riktig å stramme inn på ytelsene til dem som har minst i det norske samfunnet akkurat nå, når prisstigning og renteøkninger allerede setter økonomien deres under hardt press.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjort en ny beregning, som viser at under 50 prosent av husholdningene i Norge er definert som «trygge», i den forstand at de er i stand til å takle økende priser og andre uventede, plutselige belastninger på privatøkonomien.

130.000 husholdninger (på en eller flere personer) er ille ute allerede nå, altså har de akutte økonomiske problemer og får ikke endene til å møtes. Det er en økning fra 2 prosent til 6 prosent av husholdningene i landet på ett år.

280.000 husholdninger defineres som «slitere», som står i umiddelbar fare for å møte veggen økonomisk. Denne gruppa har økt fra 5 prosent i fjor til 11 prosent i år.

Og nesten 900.000 husholdninger er i risikosonen, for eksempel fordi de har høy gjeld og derfor kan risikere å få akutte problemer hvis renta stiger mer eller hvis de tjener mindre framover.

Fire modige kvinner sto fram i programmet og fortalte om sin økonomiske hverdag. Det gjør dypt inntrykk å høre om mora som på frikveldene sine sitter hjemme under et pledd og spiser to brødskiver i løpet av dagen, for å spare litt til dagene hun er sammen med datteren sin.

For bak statistikken og de overordnede analysene befinner det seg enkeltpersoner. Mange, ja langt de fleste av disse, har ikke personlig skyld i de problemene de opplever nå. Prisene på lån og matvarer og drivstoff og strøm og klær fastsettes på grunn av forhold de ikke har innflytelse på.

Det er derfor det trengs politikk. Politikk som utjevner og fordeler, slik at alle får være med. Vi har en regjering som har sagt at nå er det vanlige folks tur. Da må den levere på det løftet. I et samfunn styrt av et sosialdemokratisk parti, og der Staten er steinrik, er det opprørende å se den handlingslammelsen som tilsynelatende har bredt seg i Stortinget.

Ap bør ikke være overrasket over at det er partiene til venstre for dem som innkasserer gevinster hos velgerne. Partiet kan ikke sitte og se på at helt vanlige folk faller utenfor.

 

[weld77]

Det er og har vært relativt bred politisk enighet om arbeidslinja og den får jo de konsekvenser den får. Om man allerede har lav inntekt så er 62-65% av det ikke allverdens å rutte med. I tillegg kommer man fort svært dårlig ut om man ikke har hatt inntekt som gir ytelser de siste årene.

Empirien tilsier at det er et sted mellom svært vanskelig og umulig å få en betydelig del av den voksne befolkningen ut i eller tilbake til arbeid.Hvorfor det er slik er det skrevet mange spaltemetere om både her på forumet og andre steder.

 

[Jim I Hendriksen]

En som pirker borti et annet problem..

-Men mange sliter muligens mer med vaner enn dårlig råd, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank til VG.

Økonom om priskrisen: – Det store flertallet har et forbruksproblem

Noen sliter skikkelig. Andre trenger kanskje en real hestekur.

www.vg.no

 

[I_L]

Hybridkrigen om lakseskatt

Debatten om lakseskatten må avgjøres av fakta, ikke følelser. Vi må skjerpe greiene, ellers vil oppdrettsnæringa vinne fram med argumenter fulle av feil.

www.dagbladet.no

 

[Fenalaar]

En som pirker borti et annet problem..

-Men mange sliter muligens mer med vaner enn dårlig råd, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank til VG.

Dette er for veldig mange ikke så enkelt som denne økonomen skal ha det til.

Det sies at enhver inntekt har sitt forbruk.

En justerer relativt greit opp utgiftene sine når inntekten øker. Å justere ned utgiftene når inntektene faller til dels mye er ikke nødvendigvis fullt så enkelt.
Har en kjørt noen spenstige runder med kanskje en byggekonto og et kretdittkort, samtidig som en er godt belånt på hus og hytte, så blir hele korthuset nokså ustødig når det i tillegg til høyere rentekostnader smeller på med noen heftige strømregninger, doble drivstoffutgifter.

Det er mange som etterpåklokskapen vil vise har levd over evne, men det er også svært mange som i utgangspunktet levde marginalt, før alle utgiftene begynte å stige.

Johan-Kr

 

[weld77]

det er også svært mange som i utgangspunktet levde marginalt, før alle utgiftene begynte å stige.

Det er også et av poengene til Støre & co som de ikke får kommunisert så veldig godt. Dersom man i praksis bruker hele inntekten sin til ymse livnødvendigheter i nøktern form, som man gjerne gjør med lav inntekt, så går det fort ikke rundt dersom prisene på disses nødvendighetene stiger mye, og langt mer enn den generelle prisstigningen som også er høy. Dette gjelder først og fremst mat og energi, men også rentekostnader om man har gjeld eller husleie om man leier. Inntektene har som kjent ikke holdt følge i år.

Om man i tillegg mister jobben så er det fort full krise, da reduseres inntekten med 35% (noe mindre reduksjon etter skatt) og da er det fort minus hver eneste måned.

 

[Dr_BASS]

Hvis man går i null eller bedre hver mnd så lever man ikke over evne, og hvem kunne forutsett den perfekte storm..
Hvis man skal følge logikken som presenteres lever jo egentlig alle over evne da, med mindre man sparer hele inntekten sin hver mnd.

 

[Jim I Hendriksen]

Det er mange som etterpåklokskapen vil vise har levd over evne, men det er også svært mange som i utgangspunktet levde marginalt, før alle utgiftene begynte å stige.

Johan-Kr

I et samfunn som vårt vil vi selvfølgelig ha hele spekteret. Men i min krets så er det de som ikke vil ta skade av det som skjer nå som lager mest lyd.

 

[Asbjørn]

Nå i rett tråd, om grunnrentebeskatning:

De knelte alle sammen. Men Erna hadde regjeringen og flertall i Stortinget. Noen tok i hvert fall til vettet når de kom i posisjon.

Normalt gjennomføres større endringer i skattesystemet med et tverrpolitisk forlik for å gi forutsigbarhet også i tilfelle av regjeringsskifte. Når AP og SP i 2019 ga tydelig beskjed om at de ville stemme mot utvalgets anbefaling om grunnrenteskatt på lakseoppdrett var det lite poeng i å dunke det gjennom, ta alt rabalderet, for så få det opphevet av eventuell påtroppende regjering. Så det gikk i skuffen.

Deretter viste det seg at de rødgrønne ville ha mer penger i statskassen etter å ha overtatt, og da var visst ikke den tidligere prinsippielle motstanden så viktig likevel. Som kjent er AP/SP i posisjon noe helt annet enn AP/SP i opposisjon sammen med FrP.

Man blir ikke synlig imponert over det politiske håndverket.

 

[weld77]

Kanskje ville det kommet grunnrente senere i peridoden, kanskje ikke. Det står som nevnt ikke et ord i Hurdalerklæringen om det ei heller i partiprogrammene. Regjeringen har først og fremst hatt et stort hull i budsjettet de måtte fylle og har hatt panikk.