at de politiske avgjørelser som er tatt er litt hinsides, er jo nettopp et argument for at en ikke kan bli stående ved det en har gjort. det er bare en oppfordring til bedre politikk, ikke mindre politikk! og forutsetningen for det siste er at korta legges på bordet!
du har en litt merkelig logikk av og til.
Med "bedre politikk" menes, litt avhengig av hvem man spør, stort sett en eller annen variant av stabil, billig kraft i den mengde man måtte ønske å bruke til enhver tid og kutte ut det slemme kraftmarkedet". Et av poengene til Statnett er at noe slikt ikke er spesielt forenelig med visse grunnleggende fysiske forhold da det etter hvert blir krevende å levere nok effekt til enhver tid og nok energi over tid gitt den poltisk ønskede utviklingen i Norge. Det er forsåvidt mulig å vedta en annen ønsket utvikling, men det betyr stort sett ting som å drite i klimamålene, legge masse industrisatsing på is, subsidært gradvis avvikle kraftkrevende industri for å frigjøre kraft til andre fornål osv.
I en slik situasjon har man i praksis to valg:
- Tvungen rasjonering ved at noen kobles ut
- Bruke prismekansimen for å få ned forbruket.
Gitt at man skal elektrifisere store deler av samfunnet, noe det er bred politisk enighet om, så kommer Norge til å trenge store mengder elektrisk energi i årene fremover. Der man tilsynelatende finner "bedre politikk", altså på ytre venstre fløy, så er det liten til ingen interesse for å sørge for at det kommer mer produksjon inn i systemet. I følge mine kilder er det SV eller Venstre som i praksis har vært bremsen og som har sørget for at ting tar så mange år som det tar, avhengig av hvilken politisk sammensetning det har vært. Om Rødt får innflytelse en gang i tiden så kommer det ytterligere en brems der.
Jeg har ennå tilgode å se noe som fremstår halvveis gjennomtenkt som en "bedre politikk", da utover diskusjonen om hvor mye av husholdningene skal skjermes, det er stort sett et rent politisk spørmsål. Problemet med reseten av sakskomplekset er at politikere nå for første gang på ganske lenge møter en problemsfære der de ikke kan ideologisere seg ut av den eller definere sin egen virkelighet. Ingen poltiker kan mane frem mer energi tilgjengelig med ren tankekraft, på andre områder der ting gjerne er litt mer diffust så kan man jo tenke seg til nesten hvasomhelst og så bruke mye tid og energi på å overbevise velgere om at ens tankeunivers er det riktige fremfor andre tankeunivers.