En tidlig morgen i uken som gikk romsterte det ukristelig tidlig utenfor døren.
Siden jeg har gjemmekontor pga en småfet forkjølelse jeg ble forordnet til dessert etter influensaen (jeg står vist på en eller annen liste som er skyldig sykdom etter pandemien). Nuvel, men sto opp og nappet ut navleloet. Hva var det som hang på dørhåndtaket?
Jøye meg, størrelsen levnet ingen tvil og på pappen sto det "Med hilsen Grumpy".
Alle vi som kjenner ham litt vet jo at herremannen er alt annet en kallenavnet han har gitt seg selv her på asylet.
Jaha, så klarte han ei heller denne gangen å bare ta i mot en liten oppmerksomhet fra den egentlige grinebiteren.
Forsiktig åpnet jeg pappen (nei, ikke topplokket, det tørr jeg ikke for da fordamper de siste hjernecellen jeg har), og hva fant jeg?
Du verden som jamakr bruker å si
dette er da virkelig alt for meget.
En plate med
Siena Root - Pioneers. Dette svenske retro stonerrock bandet er for lengst ført opp på min liste over innkjøp. Så der traff du blink så det sang etter Grumpy. Da var det bare å finne frem et par årgangsraggsokker, og se til å få røyket dem fortere enn svint
Musikken er herlig groovy psykedelia stoner 70-talls rock ispedd godt med jazztobakk tåke. Misforstå meg rett, dette rocker som pokker, er velspilt og intrikat med deilig lydbilde fra første halvdel av 70-tallet. Det er nær sagt selvfølgelig "limited edition 500 ex" på fiolett transparent vinyl som ankom indre Enfold.
Jeg koser meg voldsomt inne i snødrevet Grumpy
Tusen, tusen takk skal du ha.