For de (alt for) mange som ønsker frislipp, slik at de kan prøve ut ting de er nyfikne på, fremstår det hele langt på vei som en eneste stor egotripp av en lek! Men vi skal visserlig ikke bekymre oss, for de har visstnok full kontroll på det meste.....
mvh
Proffen
Haha, som vanlig er du så på jordet at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne.
For å ta det første først, så er min fase eller periode som rusnysgjerrig over for mange år siden, og jeg har allerede prøvd alt jeg er eller har vært nyfiken på. Og når jeg brenner for legalisering og regulering av heroin à la det de har i Sveits, så er det definitivt ikke fordi at jeg har lyst til å begynne å bruke heroin. Jeg kan vel knapt tenke meg noe her i verden som jeg har mindre lyst til. Men det er fordi det uregulerte salget på gata tar masse liv som kunne vært spart med en legal og kontrollert omsetning.
Loven er ingen rettesnor for moral; for femti år siden brøt homoseksuelle loven når de selvrealiserte seg med å ha seksuelle forhold. Og i dag vet vi veldig godt at den lovgivningen var feil, fordi den medførte masse skade og ikke tjente noen. Og det samme blir bare mer og mer åpenbart om narkotikakrigen, og om femti eller hundre år vil man se tilbake på den på samme måten. Som et åtti år langt eksperiment, ut av en historie på ti tusen år hvor mennesker har brukt rusmidler, der man i moralsk panikk innførte lover som ødela livene til utallige mennesker uten å løse noen problemer som helst.
Min «eksperimentelle fase» var en periode jeg aldri ville vært foruten, og en som lærte meg utrolig mye om meg selv og den menneskelige tilstand. Men i tillegg lærte jeg også et par andre og litt mer foruroligende ting:
For det første at det er utrolig lett å få tak i ulovlige rusmidler, og at kriminaliseringen gjør praktisk talt null og niks med tilgjengeligheten. Spesielt ikke for mindreårige som har lettere tilgang til ulovlige enn lovlige rusmidler.
Og for det andre at kriminaliseringen helt ekstremt uproporsjonalt rammer de som er vanskeligstilte og har problemer fra før, og derfor også i mye større grad er i faresonen for å henfalle til utenforskap og misbruk. Det er nesten bare de som blir tatt, og war on drugs er som nevnt tidligere nærmest en krig mot deres mulighet til å leve anstendige liv. For oss andre spiller det ikke så mye rolle, men det er nok for meg til å bli engasjert.
Edit: Og som et tillegg lærte jeg også at alkohol definitivt er et av de skumlere rusmidlene der ute. God helg!