bambi
Æresmedlem
Ja, det er nesten litt godt gjort hvordan noen klarer å konsekvent tolke alt mulig rart inn i hva man prøver å formidle.
Merker meg det samme når jeg er i svømmehallen, er der temmelig ofte. Det går helt gal vei, masse mennesker som ikke vil/tør dusje nakne, hvilket er et hygieneproblem, egentlig, når det kommer til offentlige badeanstalter.Dusjing ja. Ikke alt som går fremover.
Det er derfor man planlegger eget privat svømmebaseng.Merker meg det samme når jeg er i svømmehallen, er der temmelig ofte. Det går helt gal vei, masse mennesker som ikke vil/tør dusje nakne, hvilket er et hygieneproblem, egentlig, når det kommer til offentlige badeanstalter.
Tror det er litt feil komposisjon i Chemtrails'en for tiden. Det ender med at vi ikke tør å se oss selv nakne i speilet. Ja, forresten, det er tiltagende hæslig, når jeg tenker over det, så antakelig er jeg utsatt for chemtrails selv.Dette med garderobe kan jo løses slik en svømmeklubb i Australia løste det. All dusjing med klær (svømmetøy) på.
Skifting fra "gateklær" til svømmetøy skal foregå i WC avlukkene. Dette ut fra at små piker ikke har godt av å se nakne
gamle damer, eller noe i den duren! Verden er i økende hastighet i ferd med å bli gal! Er det noe som er tilsatt i drikkevannet?
OK, jeg oppfatter det som Bambi mener at transkvinner skal gå i den garderoben de selv ønsker - altså en aksept for at transkvinner med penis kan gå i damegarderoben hvis de ønsker det/føler seg med komfortable der.Trur du forstår denne setninga feil? Eg leser den ikkje som at ho meiner det du tenkjer?
Hvis jeg har sagt at noen bør gå i den garderoben de føler seg mest komfortable i, så var det muligens et retorisk grep fordi noen kanskje prøvde å sette opp en stråmann som gikk ut på at "hva om jeg våkner i morgen og føler meg som kvinne, hvilken garderobe skal jeg gå i da? Sikkert damegarderoben, og det syns jeg ikke er greit!!!".OK, jeg oppfatter det som Bambi mener at transkvinner skal gå i den garderoben de selv ønsker - altså en aksept for at transkvinner med penis kan gå i damegarderoben hvis de ønsker det/føler seg med komfortable der.
Uttrykket 'heterofil lesbisk mann' stammer trolig fra transmotstander Tonje Gjevjon, og var hennes måte å hetse transktivist Christine Jentoft på. Istedenfor å kalle henne transkvinne eller bruke andre kvinnelige markører, hevdet Gjevjon at Jentoft var en heterofil mann som fetisjerte å være lesbisk, siden hun er trans og tiltrekkes av kvinner. Gjevjon brukte også Jentoft sitt døpenavn og opplyste hva hun het før hun byttet navn for å ytterligere gni det inn at Jentoft er født biologisk mann. Senere ble Gjevjon anmeldt for dette av politiet. Jeg har linket til saken tidligere i tråden.Verden er uten tvil i ferd med å bli gal, - på nokså mange måter. I denne sammenheng har jeg vel i rundt 50 år mer eller mindre sporadisk kjent homofile og lesbiske personer, - noen har oppført seg som de reneste "rævholl" som det heter i Bergen, mens andre har vært flotte mennesker å jobbe sammen med....
Men kan noen her hjelpe meg med å forstå følgende beskrivelse... " Heterofil, lesbisk mann... " - det kan umulig være bare meg som har problemer med å brette skoilten rundt en slik beskrivelse ????
Enig, det er jo ikke noe å lure på engang. Transmannen Buck Angel f.eks. hører definitivt hjemme i kvinnegarderoben.Underholdende tråd, dette også. Ser Disqutabel tagget meg, men den ballen gidder jeg ikke ta. Uansett har OMF svart ham.
Dette med garderober må da være svært enkelt; har du kuk, går du inn døra for "Menn". Har du fitte, finner du skiltet for "Damer".
Stort vanskeligere er det neppe.
Dette vet man vel ikke før man er i garderoben og det er vel heller ikke så lett å vite hva andre føler - så da støtter du vel et krav om at man skal i den garderoben som man har karakteristika og ikke nødvendigvis det kjønnet man indentifiserer seg med.Jeg kan godt være helt tydelig og klar på at jeg ikke syns noen skal gå i en garderobe hvor de gjør andre ille til mote,
Jeg tenker at det antageligvis er det tryggeste og minst provoserende/opprørende/problematiske om man går i garderoben for de kjønnskarakteristika man har. Jeg vil ikke si at jeg støtter noe krav om noe som helst, men at dette er det jeg tenker er det mest hensynsfulle.Dette vet man vel ikke før man er i garderoben og det er vel heller ikke så lett å vite hva andre føler - så da støtter du vel et krav om at man skal i den garderoben som man har karakteristika og ikke nødvendigvis det kjønnet man indentifiserer seg med.
Der er jeg sterkt uenig. Det er snakk om svært få personer og de har/har hatt det svært vanskelig på flere plan så det å ta litt ekstra hensyn ser jeg ikke noe problem med.Underholdende tråd, dette også. Ser Disqutabel tagget meg, men den ballen gidder jeg ikke ta. Uansett har OMF svart ham.
Dette med garderober må da være svært enkelt; har du kuk, går du inn døra for "Menn". Har du fitte, finner du skiltet for "Damer".
Stort vanskeligere er det neppe.
Den er jo litt typisk - han skriver at Rolness sitt hovedpoeng er det har skjedd en eksplosiv vekst i folk som angrer på behandling og at mange med kjønnsdysfori har en psykiatrisk diagnose - også kverner han på det.En som har skrevet et lite tilsvar til Rolness på Facebook.
Hvilke andre poenger i kronikken til Rolness er det som er irrelevante da?Den er jo litt typisk - han skriver at Rolness sitt hovedpoeng er det har skjedd en eksplosiv vekst i folk som angrer på behandling og at mange med kjønnsdysfori har en psykiatrisk diagnose - også kverner han på det.
Her er hva Rolness skrev om dette:
Her er det virkelig urovekkende: Flertallet av tenåringene med kjønnsdysfori har psykiatriske diagnoser (angst, depresjon, autisme, ADHD, selvskading). Hvilken behandling er da mest trygg og effektiv? Å utsette deres friske kropper for et irreversibelt, medisinsk eksperiment? Hvorfor er det en eksplosjon i antallet som angrer?
Som utgjør 45 av 948 ord i artikkelen og det skal godt gjøres å lese dette som hovedpoenget i artikkelen. Og som nevnt før så er det om angring et retorisk spørsmål med et sitat fra Rikshospitalet i artikkelen det linkes til.
Det virker ikke som Rolness skriver dette innlegget i good faith når han gjør sitt beste for å trekke fram de mest marginale og ekstreme ytterpunktene fra bare den ene siden, som f.eks. at man liksom er transfob for å ikke være tiltrukket av transkvinner.Ingen kan forklare den eksplosive økningen, som er særlig stor blant de født som jenter. Men den sammenfaller med utbredelsen av Instagram og Tiktok
Vil tro det kommer et eller annet tilsvar i avisene om ikke så lenger, hvis noen i det hele tatt syns Rolness er relevant nok til at de gidder.Men hva betyr det å være lesbisk? Kvinner som tenner på kvinner, men ikke på kvinner med penis, får høre at de er transfobe og ligner på folk som ikke tenner på noen med mørk hud.
For virkelig, hva så? Hva fucking så? Mennesker gjør ting de angrer på hele tiden, men man kan ikke la være å leve livet sitt og gjøre ting man vil fordi "tenk om man plutselig skulle angre". Hvorfor skriver han ikke om alle mennene som tuter og kjører med vasektomi-toget og angrer f.eks?Og apropos dette viser det seg at Johansson egentlig ikke bryr seg så mye: «Og selv om det skulle være mange som angret, hva så? Har vi ikke alle gjort irreversible ting som vi har angret på?»
Jeg vil ikke anbefale noen å bruke en psykolog som har et så lemfeldig forhold til inngripende medisinsk og kirurgisk behandling med store og livsvarige konsekvenser.
Andersen utfører circa 25 refertiliseringer i året. Men selv om en sterilisering er reverserbar, er det aldri noen garanti for at man kan bli fruktbar igjen. Ifølge han vil mellom 70 og 80 prosent få tilbake spermier som er gode nok til å befrukte.
– Det er viktig å tenke seg grundig om. Hver enkelt må være innstilt på at det er en varig situasjon og at man steriliserer seg fordi man ikke ønsker flere barn, sier Andersen, som etterlyser en standardmetode for sterilisering slik at det blir enklere å omgjøre operasjonen for de som måtte angre.
De fleste menn, de jeg vet om i alle fall, som tar det toget gjør det i voksen alder, på et stadie i livet hvor flere barn virker lite sannsynlig.Kanskje Rolness bør se litt på sin egen identitet også? Artikkelen over er jo bare full av personangrep og usakligheter. Hva så om Kyrre Johansson er medlem av MDG og et skeivt nettverk? Usaklig fra Rolness som vanlig der, altså. Som om ikke Rolness selv er politisk med sine stadige angrep på transpersoner og ting han ikke forstår.
Her er jo et fantastisk bra eksempel på Rolness' "debatteknikk":
For virkelig, hva så? Hva fucking så? Mennesker gjør ting de angrer på hele tiden, men man kan ikke la være å leve livet sitt og gjøre ting man vil fordi "tenk om man plutselig skulle angre". Hvorfor skriver han ikke om alle mennene som tuter og kjører med vasektomi-toget og angrer f.eks?
Det er jo et inngrep med skyhøy angrerate:
Han trenger vel ikke så mye forkledning i mediene, hans rolle er vel å synse om alt mulig. Men det er jo litt finurlig at ingen har gått etter kildene han bruker og diskutert det materialet, man har nøyd seg med å si at Rollnes er dust pakka inn i en kommentar. Da er det rimelig å anta at han egentlig har ganske rett, eller hvertfall kildene.Ja, det kan ingen ta fra ham. Han er en et-eller-annet i kommentatorforkledning?
Fra fagmiljøet på rikshospitalet da mener du?Det er iallfall rimelig å anta at det er mye antagelser ute og går.
Jeg tror ikke at du tror det var det jeg mente.Fra fagmiljøet på rikshospitalet da mener du?
Kjetil Rolness kritiserer andre for uetterrettelighet og å ignorere kilder, men hans egen kildebruk og etterrettelighet er håpløst svak.
Sosiolog og skribent Kjetil Rolness beskylder meg i Aftenposten for å overse kilder. Men det er han selv som ignorerer kildene og motsier seg selv.
Rolness siterte klinikkleder Kim Alexander Tønseth på en «eksplosjon av anger» etter operasjon. I NRK-artikkelen fremgår det at før var det 50–60 personer i året som fikk utredning og behandling. Nå er det 500–700 som henvises og utredes, og 200 blir operert.
Det kan virke dramatisk med en stigning fra 0–1 angrere fra ett år til 10–15 det neste. Andelen er ikke så forskjellig, men utvalget mye større. Det var dette jeg kommenterte på.
I sitt tilsvar medgir Rolness at Tønseths ordbruk kan diskuteres, men insisterer på at det er fakta. Han angriper også forskningen jeg nevnte om anger, og viser til kritikk av den. Det Rolness ikke nevner, er at forfatterne senere har oppdatert forskningen uten å finne signifikant forskjell. Nyere studier finner lignende resultat.
Jeg kritiserte ikke Rolness for å hevde at mange med kjønnsdysfori har psykiatriske diagnoser. Jeg kritiserte fremstillingen for ikke å være opplysende og pekte på problemet med diagnostisk overskygging, som Rolness ikke reflekterer over, og som FHI ikke behandler. Min kritikk handler om hvordan Rolness rammer behandlingstilbud for nevrodivergente. Det kan føre til menneskerettighetsbrudd.
Rolness beskylder meg for lemfeldighet når jeg spør «hva så?» En dum formulering som kan leses på flere måter. Enten at jeg ikke bryr meg om anger, eller at jeg spør hvordan vi skal forholde oss til at noen angrer litt, mye eller at de fleste ikke angrer. Rolness valgte det første, mitt poeng var det siste.
Anger etter diverse inngrep eller å angre på å få barn er vanlig. Mellom 0,3-3 prosent angrer på kjønnsbekreftende behandling. Det er lavt!
Det prinsipielle spørsmålet er om vi skal ha rett eller ei til å gjøre ting vi angrer på. Rolness er mer komfortabel med å si at en psykolog er lemfeldig med alvorlige inngrep.
Rolness kritiserer andre for uetterrettelighet og å ignorere kilder, men hans egen kildebruk og etterrettelighet er håpløst svak.