Tankevekkende innlegg i Aftenposten i dag.
I dagene før invasjonen tok Ukraina grep som kan ha reddet dem. Men Russland kan ennå slå tilbake.
www.aftenposten.no
Putin burde vunnet luftkrigen. Nå vet vi hvorfor han mislyktes.
Russland burde ha vært totalt overlegne. Da de slo til mot Ukraina 24. februar i fjor, hadde de 350-400 gripbare kampfly i operasjonsområdet og over 700 totalt tilgjengelig. Ukraina hadde litt over 120 operative fly.
Russerne hadde også et overlegent antall langtrekkende missiler. Da Russland angrep, regnet det med missiler mot ukrainske mål.
De første to dagene av invasjonen beordret Kreml cirka 160 luft- og missilangrep. Alle flyplasser og baser ble truffet. Alle stasjonære radarer ble sprengt. Alle ammunisjonslagre ble ødelagt.
Likevel mislyktes Russland med å skaffe seg luftherredømme over Ukraina. Hvis russerne forsøkte å fly høyt, ble de skutt ned av ukrainske bakke-til-luft-missiler. Forsøkte de å fly lavt, ble de skutt ned av håndholdte missilsystemer, slik som den amerikanskproduserte Stinger.
Ga opp å bruke flyvåpenet
I løpet av den første måneden ga russiske fly og helikoptre opp å fly over ukrainsk territorium. Det ukrainske luftforsvaret har klart å gjøre det ukrainske luftrommet livsfarlig for russiske fly.
Dermed har det russiske flyvåpenet hatt en meget begrenset rolle i krigen. Til tross for at de har mange flere og bedre fly enn det ukrainerne har.
Ukraina har fremdeles jagerfly som fyller en rolle i Ukraina-krigen. Det skulle egentlig ikke vært mulig.
Krigsanalytikere regner dette som en av krigens største overraskelser.
En viktig årsak til fiaskoen var Russlands til dels mislykkede bruk av missiler, viser
en fersk rapport fra Center for Strategic and International Studies (CSIS).
En mislykket strategi
Russland forsøkte å gjøre det samme som USA har gjort de gangene de har invadert land de siste tiårene: I innledningen av en moderne krig må missiler og flyvåpen brukes til å slå ut motstanderens krigsledelse, luftforsvar og flyvåpen. Det er helt avgjørende å skaffe seg luftherredømme. Hadde de klart det, kunne det russiske flyvåpenet ha plukket sine mål på bakken, uten å måtte bekymre seg over å bli skutt ned.
Det mislyktes de altså med kapitalt. Hvorfor gjorde de det?
- Russland undervurderte hvor mye som skulle til for å slå ut ukrainernes kapasiteter.
- I det innledende forsøket på å skaffe seg luftherredømme, forsøkte de å angripe for mange mål med for få missiler over en for kort periode, skriver Ian Williams, som har skrevet rapporten for CSIS.
- Russerne brukte også for lang tid til å velge ut nye mål som skulle beskytes.
- Ukrainerne spredte og gjemte bort våpen, ammunisjon og utstyr.
Russerne klarte å skyte i stykker Ukrainas stasjonære luftvernsystemer, slik som radaranlegg. Men Ukraina hadde også mobile luftvernsystemer. Disse var blitt spredt og gjemt bort like før krigen startet. Da de etter noen dager ble satt opp igjen, hadde Ukraina nok kapasitet til å svekke og til slutt avskrekke det russiske flyvåpenet.
Et viktig mål i krigføring er å ødelegge motstanderens ammunisjonslagre. Russland skal da også ha lykkes med å treffe alle lagrene til Ukraina i løpet av krigens første dager.
Men ukrainerne hadde flyttet mye ammunisjon ut fra lagrene tre dager før russerne angrep, heter det i rapporten. Så da en gigantisk russisk styrke i mars i fjor beveget seg mot Kyiv, ble de tvunget tilbake av ukrainsk artilleri. Ukrainerne hadde de kanonene og den ammunisjonen de trengte.
Fordi Russland i liten grad har kunnet bruke flyvåpenet sitt, har de måttet ty til missiler. Problemet er at de ikke klarer å produsere like mange nye missiler som det de bruker opp. De russiske lagrene tømmes. Det blir vanskelig for russerne å fortsette å skyte like mange missiler mot Ukraina, mener Williams.
Russland mislyktes med mye
En av Norges fremste eksperter på luftkrig er Dag Henriksen, oberstløytnant og forskningsleder ved Luftkrigsskolen. Her er hans konklusjon på hvorfor russerne mislyktes i luften:
- Invasjonsplanene ble holdt så hemmelig at deler av det russiske luftforsvaret neppe visste tilstrekkelig om omfanget på eller type operasjon de ble involvert i. Derfor var de relativt dårlig forberedt.
- Russerne så for seg en rask konflikt. De forberedte ikke logistikk for en langvarig krig.
- Evnen til å finne mål, og analysere hvilken effekt det ville gi å ta ut de ulike målene i Ukraina, var for dårlig.
- Det russiske flyvåpenets hovedoppgave er å beskytte hæren. Å ta ut motstanderens luftforsvarssystem, som amerikanerne satser mye på, er ikke russerne så gode på.
- Nato har trent på å utføre komplekse luftoperasjoner, med mange fly, som sikrer kontroll i luftrommet mens operasjonen pågår. Dette gir større mulighet til å kunne ta ut de deler av motstanderens luftforsvarssystem som ikke ble tatt ut i den innledende fasen, hvor langtrekkende presisjonsvåpen ofte er foretrukket. Slike komplekse luftoperasjoner er russerne veldig dårlig på.
Samtidig gjorde ukrainerne mye riktig. – De har lagt utstyret sitt i skjul, de har spredt ressursene sine, alle de grunnleggende taktiske grepene som gjør at det er vanskelig å vite hvor det er hen, sier Henriksen.
At det ukrainske luftvernet har klart å avskrekke russiske fly, mener Henriksen har vært svært viktig for krigens gang. At ingen av partene har fått luftherredømme over Ukraina, har formet krigen. Hadde én av dem klart det, så ville bakkeoperasjonene sett helt annerledes ut, sier Henriksen.
I dag utfører det ukrainske flyvåpenet små «nålestikk» med sine begrensede gjenværende ressurser. Det russiske flyvåpenet flyr i hovedsak over den russisk-okkuperte delen av Ukraina og leverer langtrekkende presisjonsvåpen fra Svartehavet eller russisk luftrom.
Ukrainerne har ikke latt seg knekke
Siden de ikke klarte å bruke missilene til å skaffe seg luftherredømme, bestemte russerne seg for å bruke dem annerledes. De russiske prioriteringene har snudd flere ganger, ifølge rapporten:
- Ødelegge raffinerier. Dermed skulle Ukrainas evne til å produsere bensin svekkes. Det lyktes de med til en viss grad, men Ukraina kjøpte allerede før krigen mye fra utlandet. Det har de nå fortsatt med.
- Ødelegge sivil infrastruktur, som for eksempel det ukrainske strømnettet. Det har til en viss grad lyktes, men ukrainerne har holdt ut.
- Den ukrainske befolkningens kampvilje skulle svekkes. Men den er snarere blitt styrket.
Ukrainerne har i økende grad lyktes med å skyte ned russiske missiler, ikke minst takket være gaver fra Vesten. Sist uke klarte de til å med å skyte ned en hypersonisk missil. Det var første gang Patriot-missilene, som Ukraina har fått fra USA og Tyskland, ble tatt i bruk.
Men det er en fare for at ukrainernes luftvern kan gå tom for ammunisjon. Det antyder lekkede amerikanske etterretningsrapporter.
Det er grunn til å tro at en av grunnene til at Russland skyter med missiler mot Ukraina, er at de forsøker å få Ukraina til å bruke opp det de har av luftvern. I så fall kunne nemlig det russiske flyvåpenet igjen ha begynt å fly over Ukraina. Det ville vært en katastrofe for Ukrainas evne til å føre krig.
CSIS skriver at vestlige land må prioritere å gi luftvern til Ukraina i «overskuelig fremtid».
Rettelogg: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Russland hadde over 2000 fly da krigen startet. Det riktige er at de hadde 350-400 gripbare kampfly i operasjonsområdet og over 700 totalt tilgjengelig. Teksten ble endre klokken 08.31.
eurasiantimes.com
www.newsweek.com
www.thedrive.com
www.secretprojects.co.uk
www.dagbladet.no
www.nettavisen.no
www.worldhistory.org
thebarentsobserver.com
