RADIONOSTALGI
Når man er nærmere utgangen enn inngangen på livet, så blir det mye mimring og tilbakeblikk. Jeg er ihvertfall der.
Radioen står sentralt i denne nostalgiske reisen. Kjøkkenradioen til mor serverte populærmusikk, nyheter, fiskerimeldinger, andakt, nytt i trafikken osv osv. Mesteparten av innholdet var
utenfor min interessesfære, men sendeplanen gjentok seg år etter år, så til slutt lot man radioen stå på også med Nyheter på Samisk. I mangel av alternativer, så tok man til takke med det som var.
I biien kom radioen til kort. Her var kassettspiller et must. Da kunne man selv velge musikken. VG-kassettene gav folket det som NRK ikke klarte. De mest populære låtene iblandet den morsomste praten.
På 80-tallet gjorde jeg som audiofile flest, kjøpte meg en seriøs tuner. Selveste Tandberg 3001A. Det var magisk å høre på direktesendte nyheter. Oppleserstemmen fikk en besnærende tilstedeværelse i stua. Det var gøy den første uken. Da CDen kom ble den fine turneren stående ubrukt.
I bilen ble det fortsatt lyttet på radio. For oss i Oslo var «NATO-radioen» en åpenbaring. En sprekk i det statlige kringkastingsmonopolet. Et lite hull i muren, så man kunne lytte ut i den store omverden.
Etter hvert fikk vi private nærradioer. Det var variert og spennende. Av radiominner kan nevnes da Kjell Winther anmeldte gjenutgivelser av Beatles på CD, og konkluderte med at lydgevinsten var størst etter kopiering til kassett og avspilt i bilen. Uten at han helt klarte å forklare hvorfor
Men ble etterhvert lei av nærradioene, da det ble for mye pjatt. Samme skjedde med NRK. Programledere som pjattet innholdsløst med hverandre.
iTunes og iPod ble min nye musikklide i bilen og når på reisefot. Videreført av smarttelefon og Spotify.
Radiolyttingen har dog tatt seg opp igjen, takket være DAB Alltid Jazz og Alltid Nyheter. Blir noen timer i uka.
For meg har radio dreide seg om innhold og tilgjengelighet, ikke lydkvalitet.