Den batongen og kniven var det noe de fant i jakken hans etter at han hadde fått juling av politimannen? I så tilfelle så er det vel lite relevant for saken.
Den batongen og kniven var det noe de fant i jakken hans etter at han hadde fått juling av politimannen? I så tilfelle så er det vel lite relevant for saken.
Den batongen og kniven var det noe de fant i jakken hans etter at han hadde fått juling av politimannen? I så tilfelle så er det vel lite relevant for saken.
Det avhenger egentlig litt av hans eventuelle historikk. Dersom han av politiet er kjent som voldelig også overfor politifolk, vil det styrke politiets sak. Men uansett, politiet selv sier jo at tiltalte brøt med alle prosedyrer, det skal mye til å prate seg bort fra at dette var et maktovergrep.
Nei, selvsagt ikke. Men tenker vel ikke det hjelper ham noe særlig heller, hvis det er sånn at han pleier å gå rundt med skjulte våpen på seg til vanlig. Batong kunne jeg på en måte skjønt i selvforsvar under visse omstendigheter, men kniv også? Og i Vestfossen der han bor? Det ser ikke så bra ut.
Maktbruken til politiet virker helt uforholdsmessig, men når det kommer fram slike opplysninger, påstander om trusler, og om han eventuelt er kjent av politiet fra før, så er jeg spent på utfallet av rettssaken.
Det var ikke en vanlig foldekniv til å skrelle epler med heller, liksom. Why the fuck ville noen gått rundt med noe sånt i jakka til vanlig, hvis det stemmer at han ikke tok det med seg bevisst ut for å ha en hyggelig kveld på byen?
Forsvarer John Christian Elden viste fram en kniv og en batong som han sier den fornærmede i politivoldssaken i Kongsberg, hadde på seg under hendelsen.
Leste akkurat nå at han opplevde situasjonen som utrygg fordi Simensen gjorde så mye motstand, og han ikke følte han fikk nok støtte fra kollegene sine.
Burde ikke kniv og batong blitt funnet på vedkommende straks, på åstedet? Fikk han lov til å bli med uransaket inn på stasjonen... hvor de fant sakene etterpå??
Det avhenger egentlig litt av hans eventuelle historikk. Dersom han av politiet er kjent som voldelig også overfor politifolk, vil det styrke politiets sak. Men uansett, politiet selv sier jo at tiltalte brøt med alle prosedyrer, det skal mye til å prate seg bort fra at dette var et maktovergrep.
Burde ikke kniv og batong blitt funnet på vedkommende straks, på åstedet? Fikk han lov til å bli med uransaket inn på stasjonen... hvor de fant sakene etterpå??
Nå har han jo innrømmet allerede at de bare "må ha fulgt med i jakka" når han gikk ut den dagen, han nekter ikke kjennskap til noen av delene.
Edit: hvis ikke du mente at politiet burde ha funnet de tidligere, og det ikke var en antydning om de kunne ha vært plantet. Som sikkert var det du mente når jeg fikk tenkt meg om.
Det er vel like liten sammenheng mellom partibok og kompetanse, som det er motsatt vei.
Norge er et lite land. Bedriftsstyrer ansetter også gjerne folk de kjenner, eller som er like seg selv (og som de derfor føler seg trygge på). Derfor det kjente begrepet styregrossister, som på den ene siden kan være bra fra en kompetanse/risiko side, og på andre siden være særdeles lite gunstig fra en mangfold og groupthink side.
Som i det fleste saker gjelds å ikke dele verden i sort/hvitt her heller. Jeg ser ikke bort fra at Stoltenberg faktisk kunne ha vært den beste sentralbanksjefen vi kunne ha fått, og at en av grunnene til dette er at han kjenner folk, både innenfor styringsapparatet og i det nasjonale og internasjonale økonomi og politikkmiljøet. Noe som garantert ville ha fått kommentariatet til å vifte med både elite- og konspirasjonsflagget.
Det er vel like liten sammenheng mellom partibok og kompetanse, som det er motsatt vei.
Norge er et lite land. Bedriftsstyrer ansetter også gjerne folk de kjenner, eller som er like seg selv (og som de derfor føler seg trygge på). Derfor det kjente begrepet styregrossister, som på den ene siden kan være bra fra en kompetanse/risiko side, og på andre siden være særdeles lite gunstig fra en mangfold og groupthink side.
Som i det fleste saker gjelds å ikke dele verden i sort/hvitt her heller. Jeg ser ikke bort fra at Stoltenberg faktisk kunne ha vært den beste sentralbanksjefen vi kunne ha fått, og at en av grunnene til dette er at han kjenner folk, både innenfor styringsapparatet og i det nasjonale og internasjonale økonomi og politikkmiljøet. Noe som garantert ville ha fått kommentariatet til å vifte med både elite- og konspirasjonsflagget.
Bare for å ha sagt så var min kommentar et forsøk på ironi.
Det sagt så er det vel slik at de aller fleste med en jobb stemmer på et eller annet parti, rart hvis det skulle være ekskluderende å stemme på et spesielt parti.
Det var godt å høre, men det er også åpenbart at det er deltagere på hfs som nok ville ment dette.
Uansett så er dette en problemstilling som det er greit å utdype litt, og det ga meg en anledning til å si noe om sentralbanksjefprosessen som jeg ikke sa noe om da den var oppe til diskusjon. Fikk jo et inntrykk av at mange mente at den viktigste kvalifikasjonen til en sentralbanksjef var at vedkommende hadde minst mulig kopling til finans- og poltiske miljøer. Slik er det selvsagt ikke, det er mulig for den rette person å beholde sin integritet uavhengig av hvem vedkommende kjenner, og i en slik situasjon er en bred kontaktflate og lang erfaring (hvilket selvsagt tilsier at man kjenner svært mange av "eliten") faktisk en fordel.
å være sjef i Norges bank skal være verdens kjedeligste jobb, ikke en networking jobb eller et sted man skal revolusjonere noe som helst.
Det er jo nettopp denne stabiliteten som liksom har vært fiat valutas sterkeste salgspunkt.
Skulle tro det var ceo for bitcoin du snakket om
Hvis du tror at sentralbanksjefen ikke må relatere seg til hva som skjer internasjonalt og i de land som vår økonomi samvirker med, og at dette ikke krever innsikt i hva som skjer både markedsmessig og politisk der (noe som fordrer både nettverk og erfaring), så tar du grunnleggende feil. Selv om sentralbanksjefsjobben er upolitisk i den forstand at den ikke på noen måte skal forme, men heller tilpasse seg, norsk politikk.
Norsk inflasjon eller kronekurs er ikke bare avhengig av hva som skjer i Norge, og hvilke data vi besitter her og nå. Men også om hva vi tror kommer til å skje i EU, Kina eller USA i fjerde kvartal.
Å putte inputvariabler inn i en økonomisk simuleringsmodell (KVARTS og hva de nå heter alle sammen) kan de fleste gjøre. Feks avdelingssjefene i Norges Bank eller SSB.
Håper den ikke er bak mur, ikke alltid lett å se. Bra vi har en uavhengig og kritisk presse i Norge. Dette er en viktig sak, og jeg skjønner ikke at noen regjering, uansett farge, kan stille seg bak dette.
Det er vanskelig å forstå hva regjeringen ønsker å oppnå med dette lovforslaget, og det er stikk i strid med det regjeringspartiene sa før valget, og som står i deres partiprogrammer.
I Arbeiderpartiets partiprogram 2021–2025 står det at partiet vil «understreke at ytringsfrihet sikres ved god tilgang på informasjon, og at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter».
Det står videre at partiet vil «vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven».
Også Senterpartiet har i sitt partiprogram løftet frem åpenhet som viktig. De skriver at de vil «sikre at offentlige prosesser er åpne og gir rom for innsyn».
Hvis du tror at sentralbanksjefen ikke må relatere seg til hva som skjer internasjonalt og i de land som vår økonomi samvirker med, og at dette ikke krever innsikt i hva som skjer både markedsmessig og politisk der (noe som fordrer både nettverk og erfaring), så tar du grunnleggende feil.
I de sentrale delene av Norges Bank er det knapt noen som har særlig erfaring fra finansmarkedene.Tenker på på selve Norges Bank, i Oljefondet ser det rimelig nok helt annerledes ut.
Å møte dagens miljøutfordringer blir helt abnormt dyrt, enten vi velger å bygge vindkraftverk eller om vi velger å drite i alt. Det kommer til å koste mer enn noe annet har kostet i hele menneskets historie.
Det som må blas opp i forbindelse med bygging og drift av vindkraft, er et musepiss i et overtemperert hav.
Bra vær når en først skal gjøre slikt!
Etter Tretten-ulykken og Sleipner-ulykken var det en stygg vits i amerikanske juridiske kretser. Dødsdømte kunne få tre opsjoner: Giftsprøyte, elektrisk stol eller en billett med et norsk offentlig transportmiddel.
Å møte dagens miljøutfordringer blir helt abnormt dyrt, enten vi velger å bygge vindkraftverk eller om vi velger å drite i alt. Det kommer til å koste mer enn noe annet har kostet i hele menneskets historie.
Det som må blas opp i forbindelse med bygging og drift av vindkraft, er et musepiss i et overtemperert hav.
Just as the world was starting to consider the global energy crisis as something to be seen in the rear-view mirror, the Russian paramilitary organization Wagner Group began an armed insurrection in Russia on 24 June. This is reflective of just how profoundly energy markets can be affected by everything from geopolitics to weather and outages.
Having endured significant fluctuations in energy prices over the past year, the high-stakes showdown in Russia could easily have caused another spike in oil prices. No such spike materialized as the dangerous conflict was averted in the eleventh hour, but there’s no denying that the level of geopolitical risk has been cranked up by this dramatic turn of events – further evidence of the uncertain waters we are navigating through the energy transition.
Here at the midway point of 2023, we have seen many promising developments even amid market turbulence. Many countries have been introducing policies to stimulate further investments in renewable energy projects and technologies. Strong voices are flagging serious concerns about access to vital materials and metals. Lately, I have shared with large audiences the concept of ‘cleaner and leaner’, arguing that lower volumes of key materials – not the opposite – will be needed in the future energy system. There is no doubt that driving the energy transition and the accelerated growth of renewables will require a steep rise in consumption of elements such as lithium, graphite, silver and rare earth materials. However, our analysis shows that consumption of these materials will likely grow to about 20 million tonnes by 2050, but this growth will be dwarfed by the vast reduction of demand for fossil fuels. In our 1.6 degree scenario, more than 10 billion tonnes of fossil molecules will be removed from the market. By gradually moving away from fossil fuels, the wider energy system will evolve. Instead of transporting ore to where the energy is, developers will move the renewable energy to where the ore is. The net effect of these changes will be a significantly reduced need for logistics to support operations.
Hence, we will likely see demand for shipping and logistics reach a peak within a decade before subsiding to more sustainable levels. To exemplify the lean future, consider the size and capabilities of devices made 30 years ago, such as a camera or a piece of machinery, and compare them with such devices made today. There is no doubt that the world is constantly moving from bulk to lean.
In Rystad Energy, we will also take a bit of a break during the summer season, without losing sight of key events and movements in the many markets that we cover. By sharing our latest data and insights, we will do our best to help you navigate through a complex landscape and guide you towards optimal decisions.
Som capex er det svært dyrt, jo. Det sies at det skal komme nyere teknologi som er betydelig "billigere", men det gjenstår vel å se.
Companies that are planning new nuclear units are currently indicating that the total costs (including escalation and financing costs) will be in the range of $5,500/kW to $8,100/kW or between $6 billion and $9 billion for each 1,100 MW plant.
Vindkraft ligger i dag på ca. USD 5500/kW, men det er sannsynligvis en del dyrere når det skal monteres til havs. Ergo vil capex pr. kW ligge i samme kostnadsområde for vind og kjernekraft. Det tar ellers 6-8 år å bygge et atomkraftverk.
Som capex er det svært dyrt, jo. Det sies at det skal komme nyere teknologi som er betydelig "billigere", men det gjenstår vel å se.
Vindkraft ligger i dag på ca. USD 5500/kW, men det er sannsynligvis en del dyrere når det skal monteres til havs. Ergo vil capex pr. kW ligge i samme kostnadsområde for vind og kjernekraft. Det tar ellers 6-8 år å bygge et atomkraftverk.
Poenget mitt er at jeg tror at drifts- og vedlikeholdskostnadene på vindkraft til havs blir vesentlig større enn man antakeligvis ønsker å se for seg. Ikke veldig praktisk å bytte deler etc. Det tar vel endel tid å bygge også. Kjernekraft funker forøvrig fint også når det er vindstille.
Å møte dagens miljøutfordringer blir helt abnormt dyrt, enten vi velger å bygge vindkraftverk eller om vi velger å drite i alt. Det kommer til å koste mer enn noe annet har kostet i hele menneskets historie.
Det som må blas opp i forbindelse med bygging og drift av vindkraft, er et musepiss i et overtemperert hav.
Vindkraft ligger i dag på ca. USD 5500/kW, men det er sannsynligvis en del dyrere når det skal monteres til havs. Ergo vil capex pr. kW ligge i samme kostnadsområde for vind og kjernekraft. Det tar ellers 6-8 år å bygge et atomkraftverk.
Har du reflektert over at tallene du her oppgir er effekt.
Et kjernekraftverk kan levere maks effekt kontinuerlig. Så en kilowatt installert effekt kjernekraft - gir deg 8760kWh på et år.
Som kjent så blåser det jo ikke hele tiden - så 1 kilowatt installert effekt gir deg et sted mellom 3000 og 4000 kWh på et år - i tillegg må du sørge for å ha reservekapasitet som kan levere effekt når det ikke blåser.
Hvis capex er lik - så fremstår kjernekraft som veldig rimelig i forhold.