- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.517
- Antall liker
- 11.547
Hva du vet...Ihverfall skal det mye guts til å gjøre dette som første gangsforeteelse, da svetter du mye i håndflatene og i pannebrisken.
Hva du vet...Ihverfall skal det mye guts til å gjøre dette som første gangsforeteelse, da svetter du mye i håndflatene og i pannebrisken.
Joda, har ennå minner fra da jeg var 14 år og stjal en Kvikk-Lunsj på den lokale snack-baren etter gruppepress fra kompisene. Hjertet hamret og svetten piplet da jeg gikk forbi disken og stjal sjokoladen, mens dama bak disken stod bak frityrgrytene.Hva du vet...
Litt om det som Asbjørn her skriver om hva som foregår i dypet av det menneskelige sinn.Ja, man kan fundere på om det er noe selvdestruktivt der. Man skal ikke avstandspsykologisere for mye, men det er merkelig adferd for en person i hans rolle. I business ser man av og til suksessrike personer selvdestruere, ofte ved å fuske til seg småpenger ved hjelp av reiseregninger. Da er det gjerne rett ut når det avdekkes. Scenariet er ofte folk som har fått mye suksess ganske fort, er under krysspress mellom forventninger i jobb og familie, og sliter med lav selvfølelse og det som gjerne kalles «impostor syndrome», føler ikke helt at man fortjener suksessen og er redd for å bli «avslørt». Den kognitive dissonansen kan slå ut på mange rare måter under nok trykk.
Hvordan hjernen og sinnet fungerer er veldig fascinerende, men jeg er også enig med Asbjørn i at man skal være tilbakeholden med avstandspsykiatrien (selv om enkelte kasus som Trump er så "far out" at det er vanskelig å la være). Psykiske problemer er ikke noe binært som man enten har eller ikke, men mer at man sklir for langt ut på en glidende skala hvor vi alle på ett eller annet sted befinner oss. Alle kjenner på angst, depresjoner, raseri og avhengighet, for å nevne noe, men de psykiatriske diagnosene er forbehold de som blir ute av stand til å fungere normalt som resultat av følelsene sine. Og om Moxnes er der blir rene spekulasjoner.Litt om det som Asbjørn her skriver om hva som foregår i dypet av det menneskelige sinn.
Er det én ting som stadig fasinerer meg etterhvert som jeg blir eldre, er nettopp det menneskelige sinn og dets mange og fasinerende irrganger. Det skjer mye rart nede i dypet som kan føre til den mest irrasjonelle adferden.
Et eksempel er den en gang høyt respekterte Høyre-politikeren Svein Ludvigsen fra Tromsø som ble dømt for å ha misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med unge muslimske menn. En veldig «forbudt» handling for en mann i hans stilling og sosiale posisjon. I tiden da saken rullet kom det lokalt frem detaljer som mediene ikke skrev om, men som vitner om en ganske så merkelig og irrasjonell adferd.
Noen som lever i posisjoner som Moxnes gjør, som alltid må være presis og korrekt, som alltid må si og gjøre de riktige tingene, kommer da i en konflikt med sitt «indre jeg», på et ubevisst plan. Kanskje er man egentlig er en rebell og ønsker å være litt uskikkelig iblant?
For noen er ikke soverommet en tilstrekkelig arena for å få utløp for sin «uskikkelighet»
Et velskrevet innlegg og mye enig.Jeg har dog både snakket med psykolog og gjort andre typer reiser i sinnet som har lært meg masse om min egen bevissthet og å forstå hvorfor jeg tenker, føler og handler som jeg gjør. Og da blir det også mye lettere å ta kontroll. Så det er noe jeg tenker at folk generelt gjør alt for lite av, altså å analysere sine egne tanker og følelser. Det gir et mye bedre utgangspunkt for å håndtere det du kaller konfliktene med sitt indre jeg.
Det jeg skrev var at jeg tror det kan være lurt å i blant ta en prat med en psykolog selv om det ikke "feiler deg noe", på samme måte som det kan være lurt å i blant gå til legen for en generell helsesjekk selv om du ikke har noen spesielle plager du vet om. Å erkjenne det faktum at alle har en psyke og å normalisere det faktum at alle fra tid til annen vil kjenne på psykiske utfordringer, det er det stikk motsatte av å sette merkelapper og diagnoser på folk. Psykiatriske diagnoser er for de som har så store utfordringer at de ikke kan leve med dem eller fungere i et samfunn, men alle har en psyke og ingen er fullendt rasjonelle individer.Mange kan sikkert ha nytte av en tur til psykologen. Samtidig håper jeg ikke vi som samfunn er på vei der alle feiler et eller annet, at det blir lett å sette en merkelapp eller diagnose på folk.
Den er plausibel, men den er knappest utfyllende. De fleste som har lyst på noe og ikke vil betale for det, slår det bare fra seg. Og de aller færreste vil risikere karriere og alt de har bygget opp for et par solbriller. Men om man bare vil vake i overflaten så kan det jo være så enkelt.Men forklaringa kan være så enkel at Moxnes hadde lyst på brillene, men ikke hadde lyst til å betale for dem. Så enkelt kan det være.
Den andre siden av denne saken er at mengden dokumenter i forvaltningen har blitt enorm og antall og bredden på innsynsbegjæringer har gjort det etter hvert ganske vanskelig å drive forvaltningen. Journalister ber om svært brede innsyn og da må noen sitte å sladde feks personopplysninger og annet og det tar ennhelvetes med tid og fristene på innsynssaker er korte så man må fort slippe det man egentlig styrte med for å behandle de.nok en løgn:
«Ett av målene til dagens regjering er, ifølge Hurdalsplattformen, å «sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter». I Arbeiderpartiets program heter det at partiet «vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven».
Forslaget som nå legges frem, går imot både regjeringens varslede politikk og selve intensjonen i offentlighetsloven.»
slik funker det:
«Onsdag 5. juli er det høringsfrist på et omstridt forslag om å endre offentlighetslovens bestemmelser. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten.
Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene – og saksbehandlingen – eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling.
For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes.»
veien inn i den (autoritære?) korporative stat. støre er flink! ikke mye observere, vente og se…
Har du noen formening om folk i enkle stammesamfunn kunne ha like god nytte av en tur til psykologen, eller om vi selv har skapt oss samfunn hvor sånn type helsesjekk er mer påtrengende for en sunn mental helse?Det jeg skrev var at jeg tror det kan være lurt å i blant ta en prat med en psykolog selv om det ikke "feiler deg noe", på samme måte som det kan være lurt å i blant gå til legen for en generell helsesjekk selv om du ikke har noen spesielle plager du vet om. Å erkjenne det faktum at alle har en psyke og å normalisere det faktum at alle fra tid til annen vil kjenne på psykiske utfordringer, det er det stikk motsatte av å sette merkelapper og diagnoser på folk. Psykiatriske diagnoser er for de som har så store utfordringer at de ikke kan leve med dem eller fungere i et samfunn, men alle har en psyke og ingen er fullendt rasjonelle individer.
Folk i stammesamfunn har en tendens til å bruke andre ritualer eller renselsesprosesser, som ofte inkluderer psykoaktive substanser som ayahuasca, meskalin eller psilocybin. Dette er enormt effektive metoder for å få økt selvinnsikt og innsyn i egen psyke, men har en juridisk status som gjør det problematisk å anbefale på generelt grunnlag (og man bør også vite hva man driver med). Du finner hyllemetre med referanser i denne tråden (som kanskje burde bytte navn for øvrig siden den favner mye bredere enn tittelen tilsier), inkludert hvordan det for tiden skjer en veritabel tidevannsbølge med forskning på dette feltet innen moderne medisin og psykologi. Anbefaler for øvrig Michael Pollans dokumentarserie "How To Change Your Mind" som er tilgjengelig på Netflix, den er både opplysende, vitenskapelig etterettelig og underholdende.Har du noen formening om folk i enkle stammesamfunn kunne ha like god nytte av en tur til psykologen, eller om vi selv har skapt oss samfunn hvor sånn type helsesjekk er mer påtrengende for en sunn mental helse?
ja, en kan selvsagt på rent effektivtetsgrunnlag argumentere seg helt inn i den autoritære korporative stat. ikke vanskelig i det hele tatt.Den andre siden av denne saken er at mengden dokumenter i forvaltningen har blitt enorm og antall og bredden på innsynsbegjæringer har gjort det etter hvert ganske vanskelig å drive forvaltningen. Journalister ber om svært brede innsyn og da må noen sitte å sladde feks personopplysninger og annet og det tar ennhelvetes med tid og fristene på innsynssaker er korte så man må fort slippe det man egentlig styrte med for å behandle de.
mine bekjente i forvaltningen har i lang tid ventet på at denne trenden skal snu, altså at det bare er et spørsmål om tid før retten til innsyn blir snevret inn fordi den har gått langt utover hva den opprinnelig var tiltenkt.
journalister vil selvsagt aldri innrømme at dette langt på vei er deres egen feil men det er en relativt utbredt oppfatning i forvaltningen.
Men hva tenker du da? At departementene bare må ansette er lass med folk for å håndtere dette siden jo mer innsyn jo bedre? Det kommer innimellom gull ut av denne innsynsvirksomheten men det tilhører sjeldenhetene. Ofte er forespørslene vage og generelle og uten særlig plan bak. Spørsmål til statsråden i Stortinget er i samme sjanger. Kommer gjerne fra FrP, SV eller Rødt. Lager masse arbeid i forvaltningen men de som spør er sjelden særlig interessert i svaret som kommer, de skal bare bruse litt med fjæra og leke opposisjon.ja, en kan selvsagt på rent effektivtetsgrunnlag argumentere seg helt inn i den autoritære korporative stat. ikke vanskelig i det hele tatt.
at de må trekke slike forslag. det dreier seg her om at noe skal journalføres, slik at vi i det minste vet at noe har skjedd.Men hva tenker du da? At departementene bare må ansette er lass med folk for å håndtere dette siden jo mer innsyn jo bedre? Det kommer innimellom gull ut av denne innsynsvirksomheten men det tilhører sjeldenhetene. Ofte er forespørslene vage og generelle og uten særlig plan bak.
alternativet er at ting aldri blir journalført. St man møtes og diskutere og intet referat eller noe annet finnes osv. slikt gjøres selvsagt allerede.
jeg tar det nesten for gitt at du ikke kjenner noen som jobber i forvaltningen siden hele problemstillingen virker oppkonstruert for deg. Spør hvem du vil i byråkratiet.hvorfor skulle de ansette et lass med folk; de driver jo nå med de de har. snålt argument.
det må du gjerne mene. endrer ikke på konsekvensene hva angår muligheten til å vite hva som forgår. forvaltningen skal tjene meg, ikke seg selv.jeg tar det nesten for gitt at du ikke kjenner noen som jobber i forvaltningen siden hele problemstillingen virker oppkonstruert for deg. Spør hvem du vil i byråkratiet.
det er et fjell av dokumenter som ikke journalføres. Mye fordi det ikke er praktisk mulig om man også skal gjøre sin egentlige jobb. Systemene er dårlige og det er fryktelig tidkrevende. Dessuten var avtroppende kulturminister helt uinteressert i dette så arbeidet som pågikk stoppet opp.
arkivering er ikke sexy. Det er stort sett kun journalister og arkivarer som er opptatte av det.
Nei, den skal skal tjene statsråden, ikke deg. Byråkratiet er sekretariatet til sittende statsråd, ikke noen som skal tenke spesielt mye på deg.det må du gjerne mene. endrer ikke på konsekvensene hva angår muligheten til å vite hva som forgår. forvaltningen skal tjene meg, ikke seg selv.
Byråkratiet er et nødvendig middel for at innbyggerne (du og jeg) skal vite at forvaltningen gjør alt på vedtatt riktig måte.Nei, den skal skal tjene statsråden, ikke deg. Byråkratiet er sekretariatet til sittende statsråd, ikke noen som skal tenke spesielt mye på deg.
Forsåvidt, men jeg mener vel fortsatt at ditt standpunkt i denne sak er en ren teoretisk øvelse helt frikoblet fra de daglige realitetene på bakken. Det er neppe særlig mange som er uenige i prinsippet om at innsyn er fint osv men det kolliderer ganske hardt med realitetene når det kommer til antall begjæringer, omfanget på dette og mengden dokumenter som produseres.artig! du tok nok meningen, vil jeg tro.
Nå surrer du fælt.Byråkratiet er et nødvendig middel for at innbyggerne (du og jeg) skal vite at forvaltningen gjør alt på vedtatt riktig måte.
Så opplys meg, hva er surret ?Nå surrer du fælt.
Det morsomste er vel nåværende regjeringspartiers ramsalte kritikk av sine forgjengere for manglende åpenhet, etterfulgt av krystallklare punkter i deres egen regjeringsplattform om økt åpenhet og offentlighet - og nå legger de selv frem et lovforslag om betydelig innstramming og større mulighet til å unnta ting fra offentlighet. For nå er de jo selv i regjering, og da så. Liv, møt lære. Helt normalt fra den kanten, dessverre.Forsåvidt, men jeg mener vel fortsatt at ditt standpunkt i denne sak er en ren teoretisk øvelse helt frikoblet fra de daglige realitetene på bakken. Det er neppe særlig mange som er uenige i prinsippet om at innsyn er fint osv men det kolliderer ganske hardt med realitetene når det kommer til antall begjæringer, omfanget på dette og mengden dokumenter som produseres.
det var nå bare for å gi deg nok en link til mulig innsikt fra voksenpersoner.Forsåvidt, men jeg mener vel fortsatt at ditt standpunkt i denne sak er en ren teoretisk øvelse helt frikoblet fra de daglige realitetene på bakken. Det er neppe særlig mange som er uenige i prinsippet om at innsyn er fint osv men det kolliderer ganske hardt med realitetene når det kommer til antall begjæringer, omfanget på dette og mengden dokumenter som produseres.
Og synes du det er overraskende at det kommer innsigelser fra en mediastudtelse (Tinius) - det er jo som å si at vann er vått.
Ideen om at byråkratiet på noen måte kontrollerer forvaltningen eller i det hele at forvaltningen og byråkratiet er to adskilte etater.Så opplys meg, hva er surret ?
Tåkeprat. Vi snakker om det samme.Ideen om at byråkratiet på noen måte kontrollerer forvaltningen eller i det hele at forvaltningen og byråkratiet er to adskilte etater.
offentlig forvaltning = byråkratiet
det var noe av poenget som utløste det hele; men saken er viktigere enn som så.Det morsomste er vel nåværende regjeringspartiers ramsalte kritikk av sine forgjengere for manglende åpenhet, etterfulgt av krystallklare punkter i deres egen regjeringsplattform om økt åpenhet og offentlighet - og nå legger de selv frem et lovforslag om betydelig innstramming og større mulighet til å unnta ting fra offentlighet. For nå er de jo selv i regjering, og da så. Liv, møt lære. Helt normalt fra den kanten, dessverre.
Hvem er det som ikke lyverFordi det er en mann som lyver!
Hva ER? Er det ikke ofte mer presist om man bruker former som 'synes å være', 'kan anses som', 'bør forstås som', 'for meg virker det som', o.s.v.? Det er jo ikke alltid ting framstår sånn de først virker hvis man undersøker dem litt mer. Litt som de som sa at jorda ER flat en gang i tiden?Spennende emnefelt, det er sikkert.
For at ikke tankene skal rotes alt for mye til, så er det greit med denne enkle læresetningen i livet som et utgangspunkt: Aksept for det som ER.