Så kan vi spørre hvorfor Kahoot ikke har blitt kjøpt opp av norske investorer. Det er da mye rikdom i Norge.
Problemet er at det aller meste av den norske rikdommen sitter på statens hender. Det kan vi takke det svært høye norske skattenivået for.
Skattenivået er spesielt høyt for norske eiere. Under regjeringen til statsminister Jonas Gahr Støre er formuesskatten og utbytteskatten økt kraftig samtidig som verdsettelsesrabatten på aksjer er redusert.
Disse skatteøkningene rammer ikke utenlandske investorer. Man betaler stort sett skatt til landet der man selv bor.
Følgelig har norske investorer en kraftig skatteulempe sammenlignet med investorer fra andre land. Dette har ikke bare dratt inn verdier fra de norske investorene, men det har også gjort det umulig å regne mange oppkjøp hjem. Denne ulempen har ikke utlendingene.
I kampen om de attraktive selskapene, vil derfor utlendinger trekke det lengste strået.Med drøye to prosent høyere avkastningskrav enn utlendinger blir Norge sittende igjen med det ingen andre vil ha. Det blir verken arbeidsplasser, verdiskaping eller velferd av slikt.
Det er vellykket fordi det har fått svært mange brukere, skapt store verdier og en del arbeidsplasser. Det som gjenstår er å skape store overskudd på bunnlinjen, og dermed også store skatteinntekter fra selskapets drift.Slik er det svært ofte for teknologiselskaper.
Gjennomslag for teknologi, løsninger og hos brukerne kommer gjerne lenge før selskapet klarer å tjene særlig med penger. Men overskuddene kommer ofte etter en tid dersom kundene liker produktet.Dette er noe som investorene på børsen ser. Verdsettelsen av teknologiselskaper har derfor en tendens til å fly av sted lenge før selskapene faktisk tjener særlig med penger. Følgelig blir også aksjekursen høy lenge før selskapene betaler utbytte.
Slikt får konsekvenser for de norske eierne. Det er aksjekursen som danner grunnlag for formuesskatten, men utbytte fra selskapene må til for at eierne skal kunne betale den.
Høy aksjekurs og lite utbytte er derfor ingen god kombinasjon for norske eiere.
Resultatet er at teknologiselskaper og andre vekstselskaper er spesielt utsatt for oppkjøp fra utlandet. I selskaper som verdsettes høyt, men betaler lite eller ingenting i utbytte er norske eiere bortimot sjanseløse dersom de ikke kan ta penger annetsteds fra for å betale skatten. Men hvorfor skal de det?
Forskjellsbehandling av norske eiere
Regjeringen sier den ønsker teknologiutvikling og teknologibedrifter i Norge, men fører en politikk som resulterer i det stikk motsatte.
Tidligere i år ble Frøy, som er et serviceselskap for fiskeoppdrettsindustrien, kjøpt opp av et internasjonalt investeringsfond. Frøy hevder selv at oppkjøpet er positivt, men hvor mye ny satsing det blir i Norge gjenstår å se. Jeg tviler.
Dessverre har vi en regjering som først og fremst utarmer Norge gjennom sin forskjellsbehandling av norske eiere. Spørsmålet nå er hvem som blir neste selskap ut.
