Jeg vet ikke hva folk tenker eller ikke tenker, men for en noenlunde normal familieøkonomi er forskjellen på å være opptatt av bil eller ikke over tid stort sett forskjellen på om man går med greit overskudd i det daglige eller ikke. En passe ny mellomklassebil koster et sted mellom 80.000 og 100.000 i året totalt så om man ordner seg slik at man trenger to av sorten i husholdningen så har man surret det rimelig greit til for seg selv. Er man i tillegg en eller annen variant av "interessert i bil" og jevnlig må bytte disse ut fordi ett eller annet så er det ganske ille og da går fort kanskje 20% av familiens disponible inntekt på å komme seg fra A til B. Jeg kommer fra bygde-Norge selv og er fullt klar over at dette ser annerledes ut i utkant-Norge enn i mer urbane strøk, men hvordan man kuker det såpass til for seg selv at man mener å trenge to biler i eller rundt Oslo skjønner jeg virkelig ikke.Eg trur at det kanskje eksisterer ei førestilling om at dyr bil er investering, ikkje forbruk. Difor har ein legitimert å overføra logikken frå bustadmarknaden. Det er kanskje sant for gamle (italienske?) sportsbilar, men neppe for dyre elbilar.
Alternativet er å selge den og få inntekter på kapitalen. Av samme grunn har også feks egenkapital ved bilkjøp en kapitalkostnad, ikke bare rentene på lånet.Kan du forklare for en novice i økonomi hvorfor en nedbetalt bolig koster 32000 kroner i måneden i kapitalkostnader?
Nå har vel boliger normalt en verdistigning over tid. Og kan vel gjerne kalles en investering, i motsetning til bil som er mer lik forbruk.Alternativet er å selge den og få inntekter på kapitalen. Av samme grunn har også feks egenkapital ved bilkjøp en kapitalkostnad, ikke bare rentene på lånet.
blir kanskje tydeligere om du har en bolig som er verdt 100 millioner?
Det er selvsagt korrekt - slik har det vært de siste ca 30 årene. Kanskje blir det slik de neste 30, kanskje ikke. Men å kjøpe en sekdundærbolig for utleie i Oslo er såpass dårlig butikk at det knappest er noen som gjør det lengre - netto kontantstrøm fra denslags er ganske begredelig og det ender opp med å stort sett bli et rent veddemål på at boligprisene skal stige. Det er delvis derfor den årvisse boligkisen for studender er verre enn på lenge og leieprisene stiger kraftig.Nå har vel boliger normalt en verdistigning over tid. Og kan vel gjerne kalles en investering, i motsetning til bil som er mer lik forbruk.
Mulig, men egen bolig har jo i lang tid vært et godt investeringsobjekt fordi bolig stort sett har økt i verdi i sentralen området de siste 20 årene eller så.No er eg ikkje økonom, men eg vil tru det har med at pengane kunne ha vori investert i noko som gjev overskot?
Trine Rein har nettopp finni ut av det og leter etter noen å skylde på.Det er selvsagt korrekt - slik har det vært de siste ca 30 årene. Kanskje blir det slik de neste 30, kanskje ikke. Men å kjøpe en sekdundærbolig for utleie i Oslo er såpass dårlig butikk at det knappest er noen som gjør det lengre - netto kontantstrøm fra denslags er ganske begredelig og det ender opp med å stort sett bli et rent veddemål på at boligprisene skal stige. Det er delvis derfor den årvisse boligkisen for studender er verre enn på lenge og leieprisene stiger kraftig.
Det er imidlertid ganske mye som normalt gir en verdistigning over tid og bolig er ikke spesielt i så måte. Det som fremfor alt har gjort at folk har fått seg en ganske voksen boligformue er at investeringen stort sett er ganske kraftig belånt, typisk 70-90% og da blir egenkapitalavkastningen god når det man har kjøpt stiger noen prosenter i pris i året og rentekostnaden har vært svært lav. Det går tilsvarende ille om prisene faller over lang tid men det er lenge siden skjedde i Norge.
Men uansett hvordan man vrir eller vender på det så forvinner ikke konseptet med alternativavkastning og det eksistere uansett om man betaler løpende i form av renter på et lån eller ikke. Det er mye dyrere å eie egen bolig enn hva man normalt skulle tro i løpende kostnader. Det er ikke det samme som at det er dumt å eie sin egen bolig - det er mange grunner til at det kan forventes å være gunstig, men det skader ikke å være klar over hva det faktisk koster og det er veldig mye mer enn man normalt skulle tro.
Om du selger en bolig og putter pengene i noe annet så får du kapitalinntekter du kan bruke på å mellom annet leie en bolig.altså å låne den ut? Hvis du selger den hva skal du få tilbake?
Jeg tror at vi snakker forbi hverandre. Når du skriver bolig så leser jeg det som bosted og ikke som utleieobjekt. Det koster å bo uansett, og mine utgifter til egen bolig er nok langt under det Trine leier ut sin leilighet for (heldigvis).Det er selvsagt korrekt - slik har det vært de siste ca 30 årene. Kanskje blir det slik de neste 30, kanskje ikke. Men å kjøpe en sekdundærbolig for utleie i Oslo er såpass dårlig butikk at det knappest er noen som gjør det lengre - netto kontantstrøm fra denslags er ganske begredelig og det ender opp med å stort sett bli et rent veddemål på at boligprisene skal stige. Det er delvis derfor den årvisse boligkisen for studender er verre enn på lenge og leieprisene stiger kraftig.
Det er imidlertid ganske mye som normalt gir en verdistigning over tid og bolig er ikke spesielt i så måte. Det som fremfor alt har gjort at folk har fått seg en ganske voksen boligformue er at investeringen stort sett er ganske kraftig belånt, typisk 70-90% og da blir egenkapitalavkastningen god når det man har kjøpt stiger noen prosenter i pris i året og rentekostnaden har vært svært lav. Det går tilsvarende ille om prisene faller over lang tid men det er lenge siden skjedde i Norge.
Men uansett hvordan man vrir eller vender på det så forvinner ikke konseptet med alternativavkastning og det eksistere uansett om man betaler løpende i form av renter på et lån eller ikke. Det er mye dyrere å eie egen bolig enn hva man normalt skulle tro i løpende kostnader. Det er ikke det samme som at det er dumt å eie sin egen bolig - det er mange grunner til at det kan forventes å være gunstig, men det skader ikke å være klar over hva det faktisk koster og det er veldig mye mer enn man normalt skulle tro.
Alle må jo bo et sted og man kan velge mellom å eie eller leie. Det finnes mange gode grunner til å eie (jeg gjør det selv), det er delvis fordi man kan ha en realistisk forventning om en prisstigning i det minste rundt inflasjon over tid, og sett i ettertid har den vært mye høyere, i alle fall i en god del områder i landet. Primærbolig er også svært gunstig behandlet i skattesystemet sammenlignet med andre aktivaklasser og over tid utgjør dette også temmelig mye.Jeg tror at vi snakker forbi hverandre. Når du skriver bolig så leser jeg det som bosted og ikke som utleieobjekt. Det koster å bo uansett, og mine utgifter til egen bolig er nok langt under det Trine leier ut sin leilighet for (heldigvis).
Min private av sorten er ca normalen for området jeg bor i her i Oslo, jeg har ikke gjort noe spesielt smart eller dumt sånn sett. Vi har bodd her vi bor i litt over 10 år så gitt prisutviklingen i hovedstaden så har det over tid bygget seg opp en del egenkapital i bolig. Jeg er noe unormal i at jeg ikke bryr meg om verdien av min egen bolig. så lenge vi skal bo ca som vi bor nå så er det uansett stort sett monopolpenger for mitt vedkommende og jeg føler meg ikke noe rikere selv om min boligformue øker. Om vi på ett eller annet tidspunkt skulle finne på å flytte til gokk eller halvveis til gokk så vil den imidlertid ha langt mer å si. Og ditto om vi, noe mer mer realisitisk skal flytte litt lengre ut og kanskje nedgradere litt i areal - da blir det også mer reelt.Da må jeg bare gratulere deg med en veldig heldig utvikling av verdien på boligen din.
Her ute i gokk har vi dessverre ikke opplevd det det samme. Men på den annen side så tror jeg at ungene er fornøyd med det når deres tur kommer.
Om eg forstår denne utrekninga rett, så vert vel kapitalkostnaden også redusert med verdifall på objektet (huset, bilen, buksa)? Altså, at det er ein «momentan» kostnad og ikkje ei arvesynd du dreg med deg?på den månedlige fakuraen fra banken ser du "kun" 3000 kroner i måneden (36.000 i året) i rentekostnader men i tillegg så har du gått glipp av 20k i avkastning så din faktiske kapitalkostnad er 56k i året før skatt.
Nei,strengt tatt ikke. Det man har gjort i tilfelle bilkjøp er å flytte penger fra noe som gir avkastning (sparekonto) til noe som ikke gjør det (bil). Det at bilen taper seg i verdi endrer ikke på hvor mye avkastning man har gått glipp av. Om man rent hypotetisk tenkte seg at man ikke har forsikring og totalvraker bilen dagen etter den er kjøpt så er avkastningen borte for alltid og det er ingen verdi igjen. For konsumvarer (buksa...) så regner man stort sett at den ikke har noen verdi antar jeg med selv om man, dersom man skulle være pinlig nøyaktig, oppføre bruktverdien av alt man eier på sin private balanse men det er det neppe noen som gjør. Gitt at rentesatsen på investering med svært lav risiko og gjeld er noenlunde lik (i praksis kun aktuelt på boliglån) er at man bare flytter penger fra den ene lomma til den andre ved å nedbetale gjeld. På ens private balanse går passivasiden ned ved at gjelden minker, aktivasiden går ned ved at man tar penger fra en konto og betaler ned gjeld. Når et formueobjekt økter i verdi så øker egenkapitalen på ens balanse og den går ned når noe faller i verdi.Om eg forstår denne utrekninga rett, så vert vel kapitalkostnaden også redusert med verdifall på objektet (huset, bilen, buksa)? Altså, at det er ein «momentan» kostnad og ikkje ei arvesynd du dreg med deg?
I business regner man økonomisk verdiskaping som driftsinntekter minus driftsutgifter minus kapitalkostnader. Kapitalkostnaden er bokført verdi av eiendelen ganget med en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad i prosent, som igjen er basert på selskapets kapitalstruktur. For eksempel, om man har 5 % lånerente, 15 % avkastningskrav på egenkapital og 50 % lånefinansiering blir gjennomsnittlig kapitalkostnad 10 %. Avskrivningene (verditapet) regnes da med som en driftskostnad, men ikke rentekostnaden på et eventuelt lån.Om eg forstår denne utrekninga rett, så vert vel kapitalkostnaden også redusert med verdifall på objektet (huset, bilen, buksa)? Altså, at det er ein «momentan» kostnad og ikkje ei arvesynd du dreg med deg?
Som sagt finnes det mange gode grunner til å eie sin egen bolig. Noen av de er finansielle, andre er mer emosjonelle.For oss som ikke bare tenker penger om hvor vi bor, så synes jeg det har en verdi å vite at jeg bor her og at drt er mitt (vårt) og at vi ikke må flytte et annet sted om eieren velger å si opp kontrakten.
Har du ei rosa hytte?Absolutt, og mitt tilleggsargument for å eie fritidsbolig er at man ikke kan male aksjefondet rosa og feriere i det.
Kjenner noen som har avdragsfrihet på boliglånet, men setter avdragsbeløpet i indeksfond heller og satser på avkastingen i fondet vil være høyere enn lånerenten.Av samme grunn er "sparing i egen bolig" penger man aldri ser noe til med mindre man på ett eller annet tidspunkt bestemmer seg for å nedskalere nok til å faktisk få ut noe av denne sparingen. Det man stort sett gjør ellers er å over tid redusere ens rentebærende gjeld som gir lavere løpende kostnader men midlene er flyttet til noe som ikke gir noe løpende avkastning. Man ville komme ca likt ut på aldri å betale et eneste avdrag på boliglånet.
Hadde. Fru arkitekten valgte fargen og insisterte på at den var grå, men den var rosa. Vi malte den til slutt hvit før salg, siden megleren også mente at den var rosa.Har du ei rosa hytte?
Hovudpoenget ditt er eg ganske samd i, trur eg, og eg har ingen problem med å godta at eg har ein eigenkapital som kan vera plassert i anten indeksfond eller huset eg bur i. Eller i banken.men det er uansett ingen grunn til å ha en fundamental misoppfatning om hva det faktisk koster å eie sin egen bolig. Det er mye mer enn hva man i utgangspunktet skulle tro.
rent anekdotisk er det også ganske vanlig å si at man for eksempel kjøpte for 5 mill og solgte for 8 mill og glemme i regnestykket at man har brukt en million på oppussing.
Det burde være korrekt tenkt det, egenkapitalen din øker ved sparing (enten direkte eller i form av å betale ned avdrag) men også dersom boligen din stiger i markedsverdi.Men det kan vera at eg tenkjer meir banalt bokføringsteknisk rundt dette: at eg tenkjer at eg har inntekt og utgift kvar månad, og at pengar inn (typisk, ei litt stusseleg løn) ikkje går inn i eigenkapitalen før eg har trekt frå driftsutgiftene. Dvs, at det er berre avdrag og ev. sparing som vert eit overskot som aukar eigenkapitalen. Eg reknar stort sett alt anna eg bruker pengar på som «driftsutgifter».
I prnisppet ja, uten at jeg vil anbefale det som tenkemåte generelt i livet. Men det skader heller ikke å ha et visst konsept om hva den langsiktige kostnaden av noe potensielt er - særlig på større beslutninger. Som f.eks å kjøpe mer bil enn nødvendig eller mer bolig enn man trenger der man får legge litt hva man selv vil i hva "trenger" betyr.Elles er det jo slik at dersom eg kjøper ein sjokolade på butikken, så kostar ikkje den sjokoladen 18 kr, men alt eg kunne tent, frå no og fram til eg døyr, på å heller setja 18 kr i indeksfond.
Vil som sagt ikke anbefale å tenke slik på alt mulig men realiteten er jo hva den er uavhengig av hvordan man tenker på det.For en slitsom måte å tenke på. Angre på hver krone man bruker å tenke på hva den kunne generert av inntekter dersom man hadde plassert den riktig.
Må være vanskelig å bruke penger på noe så kjedelig som nødvendige ting
Ikke angre. Tenke først, med et visst forhold til risiko, nytte og nåverdi, og så ta begrunnede valg. Ka-ching.For en slitsom måte å tenke på. Angre på hver krone man bruker å tenke på hva den kunne generert av inntekter dersom man hadde plassert den riktig.
Må være vanskelig å bruke penger på noe så kjedelig som nødvendige ting
Det kan jo muligens forklare ditt tilsynelatende kortsiktige forhold til risiko mht krypto og valuta. Om investeringshorisonten blir ekstremt kort blir også avkastningskravet på egenkapital veldig høyt. Man vil ha mye mer penger i morgen for å forsake en krone forbruk i dag, og bryr seg desto mindre om man er blakk i overmorgen.Jeg har aldri klart å tenke langt fremover, men det har mulig noe å gjøre med mitt pessimistiske syn på verden.
Hadde du spurt meg for ti år siden om jeg forventet å leve i dag så hadde jeg sagt nei, det samme tenker jeg om livet om ti år.
Finnes mange veier til rom..
Dersom du hadde flytta til min variant av gokk, kunne du valt på øvste hylle heromkring. Ikkje at det er så veldig mykje på den hylla, altså, så det hadde nok vore pengar att til indeksfond også.Prisutviklingen på eiendom har mye mer å si dersom man skal flytte geografisk, f.eks til en variant av gokk fra Oslo eller dersom man på ett eller annet tidspunkt skal handle seg kraftig nedover i det lokale boligmarkedet.
I min opprinnelige variant av gokk skal mamma flytte i leilighet (pappa er på sykehjem). Nå er ikke huset solgt ennå men det er ca null sannsynelighet for at hva hun får for det (nedbealt for leeenge siden) dekker hva den nybygde leiligheten på ca 100 kvadrat hun straks overtar koster. Ender mest sannsynelig opp med litt lån i en alder av 81 år. Det går forsåvidt fint det altså og selv om hun nå hadde fått et lass av penger til overs ville det ikke utgjort allverdens forskjell det heller, hun er ikke i nærheten av å bruke opp den månedlige pensjonen sin som det er (tidligere lærer).Dersom du hadde flytta til min variant av gokk, kunne du valt på øvste hylle heromkring. Ikkje at det er så veldig mykje på den hylla, altså, så det hadde nok vore pengar att til indeksfond også.
Enig i det, men det er nok enklere å gjøre om man allerede har lagt seg opp en slump penger og en jordlapp. Begrepet «fuck you-money» eksisterer. Noen av oss var ikke så heldige at vi arvet det fiks ferdig og har i stedet måttet jobbe en stund for å komme dit.Jeg tror det lykkelige liv kommer når man kan trekke seg tilbake, leve mest mulig på egne premisser og slippe statusjaget.
Vi har også begrepet "Fuck me money". For eksempel når man roter vekk pengene på krypto og fantasiforestillinger om at "fiat money" er over og at det rådende økonomiske systemet vil falle sammen som en kortstokk, men heldigvis vil hele det ytterst kompliserte systemet bak krypto, blockchain og tilgang til egen krypto vha nøkkelen man har bestå etter samfunnets sammenbrudd.Enig i det, men det er nok enklere å gjøre om man allerede har lagt seg opp en slump penger og en jordlapp. Begrepet «fuck you-money» eksisterer. Noen av oss var ikke så heldige at vi arvet det fiks ferdig og har i stedet måttet jobbe en stund for å komme dit.
Det er (dessverre) som man må forvente. Det er ganske mange husholdninger som er sårbare og da kan det fort gå galt når noe uhelidig skjer, som at man mister jobben, et samlivsbrudd eller noe annet. Om man som enslig eller par låner til pipa og ting går akkurat rundt så har man tatt enorm risiko, muligens helt uten å tenke over at det er hva man faktisk gjør.Det drar seg til
Renteøkningene merkes blant nordmenn. Flere boliger går mot tvangssalg.
Økte renter og høyere priser gjør at flere blir tatt til retten fordi de ikke klarer å betjene gjelden sin.e24.no