Special service til peder og dr`n..
Det er fryktelig komplisert å leve. Selv strever jeg med en rekke ting, for eksempel å forstå hva kvinner egentlig vil. Dette er et mysterium, selv etter å ha vært gift med et utmerket eksemplar av arten i 21 år. Når man
tror man er i nærheten av noe som kan
ligne på et svar, dukker to tenåringsdøtre opp, og det eneste fornuftige er å legge seg i fosterstilling foran tippekampen og håpe det går over.
De siste par årene har jeg, som aldrende menn gjerne gjør, begynt å tenke mindre på det kvinnelige mysterium, og mer på lokalhistorie og makroøkonomi, to ting jeg heller ikke har greie på. Særlig min gryende interesse for store og små økonomiske spørsmål bunner naturligvis i det jeg er aller mest interessert i.
Meg selv.
Jeg har en snikende følelse av å bli lurt.
Kjenner du igjen den følelsen?
Lurt av banken
Den største klumpen rundt føttene mine er banken. Banken er en slags reddende djevel i vårt kapitalistiske system. Ingen bank, ingen bolig.
Banken sender personlige e-poster der smilende rådgivere minner meg om at jeg kan spare TUSEN KRONER I ÅRET!!!! hvis jeg sier opp abonnementet i Bokklubbens barn, eller slutter med kjøpekaffi. Samtidig stiger rentene, som er og blir den største utgiften. Et helt vanlig lån har blitt 7000–8000 kroner dyrere i måneden siden rentegaloppen startet. Den smilende rådgiveren i bank-e-posten sier aldri at jeg bør sjekke lånebetingelsene hos en annen bank. Merkelig det der, for det kunne jeg faktisk spart mye penger på.
Men nei, jeg blør penger. Det gjør du òg. At banken driver årelating, er kanskje å strekke det litt langt, men følelsen er der. De eskalerende renteregningene kommer mens både inntektene og overskuddet i bankene har økt nesten 30 prosent så langt i år. Jasså? Folk med bankaksjer kan vente seg gode utbytter. Vi som ikke har bankaksjer, og heller ikke er makroøkonomer, vil klør oss i hodet og kjenner oss noe blodfattige. Ka skjer?
Når bankene tjener så gode penger, kunne de ikke delt litt med oss som er kunder? Vært litt mindre hissig på å sette opp rentene?
Jeg føler meg litt lurt.
Lurt i butikken
Så går vi i butikken, med en litt slunken lommebok. Den baconpakken som tidligere kostet 23 kroner, koster nå 36 kroner. Ja, jo, alt er dyrere på grunn av Ukraina og korona og gassen og what not. Men de som eier butikkene, tjener jo grassat med penger. Har de muligens lagt på en krone ekstra på den baconpakken, en krone som ikke skyldes Ukraina, men som sklir lett ned i lommen på dagligvarekongene?
Kunne de ikke delt litt med oss, kundene, som sørger for at de tjener kolossalt mye? Man føler seg litt lurt i kassen på Kiwi, Rema eller den lokale Coop-butikken.
Heimatt, og der tikker strømregningen inn. I veldig mange år, cirka 100, var ikke strømregningen noe å bråke om. I Norge var billig strøm et slags fellesgode. Når piggdekk og frost og snø og elendighet dukker opp, har trøsten vært at ’an far i alle fall kan føne håret uten å bli ruinert. Lydige som vi er, har vi også kjøpt biler som går på strøm.
Så går strømprisen til himmels. Selv
med strømstøtte koster det en formue for an far å få fønt håret. 8 kroner kilowattimen varte heldigvis ikke lenge, men akkurat nå bikket prisen 1 krone. Det er også ganske dyrt.
De fleste av oss er sånn midt i rauå interessert i lange foredrag om kabler og Acer og lett konspiratoriske forklaringer om at Jonas Gahr Støre, EU, Lyse, FN, Suldal kommune eller Dalane bluesklubb står bak.
Vi vil bare ha rimelig strøm. Nå føler vi oss litt lurt.
Lurt av lønnå
Det blir mye syting nå, sant? Vel, jeg har ikke begynt å syte over de spinnrike som stikker av til Sveits. Men hva med oss som er igjen i Norge? Vi tjener jo så godt i Norge. Vel, ja, jo,
noen gjør det. Siden 2013 har nordmenns
lønnsvekst bremset kraftig ned. Mange av oss har i praksis stått helt i ro. Hvis du fikk 30.000 etter lønnsforhandlingene i vår, kan du ta deg nokså sterk gift på at utgiftene dine, de du ikke har kontrollen på, har økt med 31.000.
Hver eneste lønnsøkning blir spist opp av ulvene i banken, butikken, strømmen og hvem de nå er.
Staten da? De er jo tjukke i penger. Etter invasjonen av Ukraina gikk prisen på gass til himmels. Norge
tjente 1500 milliarder kroner ekstra på at Putin er et rauhål. Her er det mange formildende omstendigheter, bevares, men omatte du har sett noe til de 1500 milliardene? Jeg føler meg på sett og vis som et medlem av Norge, og man håper jo litt på et slags medlemsutbytte. Kanskje en julebonus? I det minste et fenalår eller et gavekort på Byrkjedalstunet, hilsen staten?
Lurt av alle
Misforstå meg rett her, jeg klarer meg fint. De fleste gjør det, selv om vi ser tegn til en type fattigdom Norge egentlig ikke bør ha. Problemet for sånne som meg er at jeg mister
litt tro på systemet når jeg føler meg
litt lurt. Tilliten til dem som styrer, til de som eier butikkene, til banken min og de som betaler meg lønn, får seg en liten knekk. Noen tjener penger her, og det er ikke meg.
Og her kommer det svulstige poenget. Tillit er det viktigste vi har. Jeg betaler skatt, ikke med en voldsom glede og entusiasme, men fordi jeg har tillit til at naboen også betaler. Jeg stemte ved valget fordi jeg har tillit til at politikerne vil sørge for at vi alle blir løftet i flokk. Jeg går på jobb og har tillit til at jeg får en god lønn for strevet. Jeg låner penger i banken og har tillit til at de ikke raukjører meg på rentefronten. Gudane vett hvem som egentlig tjener i søkk og kav på mine høye strømregninger, men jeg har en slags tillit til at også det systemet er på min side.
Eller ... har og har.
Hadde.
Nå begynner det å tære på tilliten til Det Store Systemet, og det er ikke bra.