artikkel i dn om den dårlige stoda i kongeriket
i kommentaren blir det også vist til et leserinnlegg av Inge K. Hansen, næringslivsleder med nær 50 års erfaring fra flere av Norges største bedrifter.
Henrik Sundt.
Inge Hansen har et leserinnlegg i samme utgave av DN:
«Inge K. Hansen, næringslivsleder med nær 50 års erfaring fra flere av Norges største bedrifter
Basert på min lange erfaring som toppleder i næringslivet stiller jeg meg uforstående til at en partileder som offentlig har tatt ansvar for sterkt kritikkverdige forhold, knyttet til private forhold, ikke tar konsekvensen av dette ved å gå av.
Tilsvarende stiller jeg meg undrende til at en statsminister, som ubestridt har det øverste ansvaret for regjeringens medlemmer, ikke engang har vurdert sin stilling etter at tre av hans statsråder måtte fratre, og en statsråd i tillegg så vidt «overlevde», som følge av kritikkverdige saker.
Som toppleder har man et subjektivt og objektivt ansvar, helt uavhengig om man direkte eller indirekte personlig har noen form for skyld i det kritikkverdige som er skjedd. En toppleder kan delegere oppgaver, men aldri ansvaret for ens underordnedes handlinger. Det er helt naturlig at dette ansvaret da må innebære konsekvenser for den øverst ansvarlige, dersom noe alvorlig går galt.
Som toppleder har man dessuten også en klar initiativplikt. Uten å bli detaljstyrende, innebærer dette at den øverste lederen har plikt til å stille de riktige spørsmålene og til å påse at regler og retningslinjer blir fulgt. Her har både Solberg og Støre sviktet totalt.
Det er her videre snakk om å ha gjennomføringskraft til å følge opp at det er samsvar mellom det dine nærmeste sier de skal gjøre, og hva de faktisk gjør. Dette er ikke minst viktig for å kunne sikre at man har kvalitet og sunne holdninger hos sine nærmeste.
Det må også alltid være et godt samsvar mellom det topplederen sier, og det vedkommende selv gjør – «Walk the talk».
Det er i tillegg svært viktig at topplederen lytter til sine nærmeste på en måte som gjør at de er interessert i å gi sin sjef ærlige og gode råd. Lederen må heller aldri være redd for selv å be om råd, da det ikke er noen svakhet.
Dette er den beste måten for en leder å bli trygg på at man til enhver tid får riktig informasjon til å fatte beslutningene. Her gjør mange ledere feil ved å spørre på en måte som gjør at den personen som blir spurt, oppfatter at beslutningen allerede er tatt.
Vi må dessuten erkjenne at enhver tid har sin leder, og at ledere ikke må bli sittende for lenge på toppen. Her gjøres det ofte feil. Da blir ofte resultatet at avgangen oppfattes unødvendig negativ og dramatisk. Det kan dessverre lett skje med Solberg og Støre.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det i krisesituasjoner – både i næringslivet og politikken – er avgjørende å tenke utenfra og inn, ikke innenfra og ut, som mange gjør. Det hjelper ikke å ha rett dersom du ikke får rett, da folks oppfatning av saker ofte er viktigere enn fakta og realiteter i slike situasjoner.
For Erna Solberg og Jonas Gahr Støre blir det derfor meningsmålingene og velgernes oppfatning som til syvende og sist vil kunne avgjøre deres fremtid.»