Aurora
Æresmedlem
Nå sier jo markedsliberalistene her at strømprisen i Norge følger strømprisen i Tyskland... hvordan har det seg da at norske strømpriser titt og stadig er mye høyere enn i Tyskland?
Fordi det noen ganger er overskudd av uregulerbar kraft på kontinentet. Bare for noen dager siden var det negative strømpriser der, og da er det fornuftig å bruke strøm derfra heller enn å tappe ned vannmagasiner her. Det er slik dette opplegget er ment å virke. At prisene ikke også ble null her viser bare at overføringskapasiteten ikke er stor nok til å utligne prisene helt.Nå sier jo markedsliberalistene her at strømprisen i Norge følger strømprisen i Tyskland... hvordan har det seg da at norske strømpriser titt og stadig er mye høyere enn i Tyskland?
Det er vel omtrent det samme som med begrenset overføringskapasitet innenlands. Differansen mellom regionene tilfaller Statnett som "flaskehalsinntekter".Nei det er jo vinn vinn for Onkel skrue staten, overføringskapasitet nok til å heve de Norske prisene men ikke nok til å senke de samme når strømmen er nesten gratis i andre enden.
Og alle som kan suge penger ut av felleskapets midler heier på og jubler for vindmøller, selv om lønnsomheten for disse vil være fraværende når all den uregulerte kraften pøses ut i markedet.
Og babbelet om alle disse nye krafttenkerne kan man bare spare seg, historiske fakta forteller jo at det hverken er politikerne eller deres eksperter som har truffet best på hva som kom til å skje med strømprisene.
Når det er overflod i Norge så kan produsentene av uregulerbar vannkraft også bare la være å produsere, altså slippe vannet forbi turbinene. Dette gjør at prisene i Norge ytterst sjelden går under minus noen få øre / kWh siden det grunnet grønne sertifikater og slikt er lønnsomt å produsere selv med marginalt negative priser. Man kan vel i stor grad også la være å produsere med vindkraft ved å vri turbinbladene, men ymse støtteordninger gjør det lønnsomt å produsere med godt negative priser for enkelte. Antar greia med sol er at man rett og slett ikke får slått det av og når det først produserer for fullt så gjør det typisk det over alt.Fordi det noen ganger er overskudd av uregulerbar kraft på kontinentet. Bare for noen dager siden var det negative strømpriser der, og da er det fornuftig å bruke strøm derfra heller enn å tappe ned vannmagasiner her. Det er slik dette opplegget er ment å virke. At prisene ikke også ble null her viser bare at overføringskapasiteten ikke er stor nok til å utligne prisene helt.
Du har for en gangs skyld helt rett, i den kronikken der tøves det fælt.Nå tøves det fælt her, atter en gang. Det er politisk uvilje som gjør at vi har sinnsyke priser på strøm, intet annet.
Hvor lenge kan de sitte stille?
Regjeringspartiene blør velgere. Det forundrer meg at stortingsgruppene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter muse stille. De får vel beskjed fra sine velgere om at den høye strømprisen er uakseptabel?www.dagsavisen.no
Det er vel omtrent det samme som med begrenset overføringskapasitet innenlands. Differansen mellom regionene tilfaller Statnett som "flaskehalsinntekter".
Kombinasjonen av vind- og vannkraft er egentlig ganske smart. Når det blåser lar man bare vannet bli liggende i magasinene, inkludert nytt regn, og så tapper man når det er vindstille. Som et gigantisk naturlig batteri. Komplikasjonen er å finne rett balanse med passe mye av hver type. At regnestykket for havvind kanskje ikke ble like bra som man hadde tenkt er en annen historie. Ja, det kommer til å produsere når alle andre vindturbiner også produserer, så "norsk" havvind på dypt vann vil konkurrere mot rimeligere installasjoner i Danmark og Storbritannia. UK planlegger å mer enn doble installert kapasitet for havvind de neste 5-10 årene, mens i Norge har vi bare planlagt økt forbruk uten ny produksjon. Da er det vel bedre å kunne ta imot billig overskudd derfra når det finnes enn å kappe alle overføringskabler for å unngå priskonkurranse for dyrere "nasjonal" strøm?
Wind Energy in the UK: An In-depth Industry Analysis, Trends and Forecasts
Explore the UK's wind energy revolution! Discover how it powers 32.4% of the nation's electricity, contributes £6bn to the economywww.greenmatch.co.ukCan the UK achieve its 50 GW offshore wind target by 2030?
Will offshore wind form the backbone of UK energy generation, and will the UK government meet its own 50 GW by 2030 target?www.dnv.com
Jeg vet ikke helt hvem som liksom skulle ha forutsett at putin ville starte en energikrig mot Europa etter først å ha manipulert gasslagrene til rekordlave nivåer, men det lå nok ikke i kraftbransjens prognoser, nei. Realiteten er fortsatt at norske strømpriser har fulgt prisen på marginal gasskraft på kontinentet, slik de har gjort i mange år. Det interessante er at gapet mellom norske og tyske priser faktisk har blitt større det siste året, nye overføringskabler til tross.
Det er vel omtrent det samme som med begrenset overføringskapasitet innenlands. Differansen mellom regionene tilfaller Statnett som "flaskehalsinntekter".
Kombinasjonen av vind- og vannkraft er egentlig ganske smart. Når det blåser lar man bare vannet bli liggende i magasinene, inkludert nytt regn, og så tapper man når det er vindstille. Som et gigantisk naturlig batteri. Komplikasjonen er å finne rett balanse med passe mye av hver type. At regnestykket for havvind kanskje ikke ble like bra som man hadde tenkt er en annen historie. Ja, det kommer til å produsere når alle andre vindturbiner også produserer, så "norsk" havvind på dypt vann vil konkurrere mot rimeligere installasjoner i Danmark og Storbritannia. UK planlegger å mer enn doble installert kapasitet for havvind de neste 5-10 årene, mens i Norge har vi bare planlagt økt forbruk uten ny produksjon. Da er det vel bedre å kunne ta imot billig overskudd derfra når det finnes enn å kappe alle overføringskabler for å unngå priskonkurranse for dyrere "nasjonal" strøm?
Wind Energy in the UK: An In-depth Industry Analysis, Trends and Forecasts
Explore the UK's wind energy revolution! Discover how it powers 32.4% of the nation's electricity, contributes £6bn to the economywww.greenmatch.co.ukCan the UK achieve its 50 GW offshore wind target by 2030?
Will offshore wind form the backbone of UK energy generation, and will the UK government meet its own 50 GW by 2030 target?www.dnv.com
Jeg vet ikke helt hvem som liksom skulle ha forutsett at putin ville starte en energikrig mot Europa etter først å ha manipulert gasslagrene til rekordlave nivåer, men det lå nok ikke i kraftbransjens prognoser, nei. Realiteten er fortsatt at norske strømpriser har fulgt prisen på marginal gasskraft på kontinentet, slik de har gjort i mange år. Det interessante er at gapet mellom norske og tyske priser faktisk har blitt større det siste året, nye overføringskabler til tross.
Vel, det er ingen tvil om at putins påvirkningsagenter og nyttige idioter fyrte godt oppunder kravene om å stenge ned tysk atomkraft for i stedet å gjøre seg helt avhengig av gass. Men det som ble stengt ned, kull- og atomkraft, var uregulerbar baseload. De turbinene gikk uansett, og det var overskudd av billig kraft på natt og helg. Vi kunne importere billig om natten og eksportere dyrt om dagen.Selvsagt alt er Putin sin feil, har intet med at livsfjerne politikere har stengt ned mye regulerbar kraft rundt om.
Interessant, eigentleg, særleg aust på kartet, sjølv om eg ikkje heilt forstår alt.Situasjonen nå, fredag 5 jan kl 08:02:
Tja, prisdifferansen mellom sørlandet og Tyskland har aldri vært større enn hva den har vært i 2022 og 2023. I disse to årene så lå sørlandet 20 EUR/MWh lavere enn Tyskland i gjennomsnitt.Konsekvensen av dette er at vi i Norge vil ha en markedspris på strøm som tilsvarer prisen på regulert kraft, mens våre naboland vil ha en strømpris som er lik markedsprisen - som da er summen av uregulert og regulert kraft. Så i tiden fremover vil strømmen bli dyrere i Norge enn andre steder.
Vel, det er ingen tvil om at putins påvirkningsagenter og nyttige idioter fyrte godt oppunder kravene om å stenge ned tysk atomkraft for i stedet å gjøre seg helt avhengig av gass. Men det som ble stengt ned, kull- og atomkraft, var uregulerbar baseload. De turbinene gikk uansett, og det var overskudd av billig kraft på natt og helg. Vi kunne importere billig om natten og eksportere dyrt om dagen.
Gasskraftverkene er mer regulerbare. Det er ikke nødvendig å la dem gå på jevn fart hele natten, og da forsvinner mye av det uregulerbare overskuddet. Vind og solar er derimot uregulerbart og vil skape overskudd i perioder, men er også mer uforutsigbart.
Om netto utskiftning er fra tyske brunkullverk til britisk havvind tror jeg fortsatt det er en netto positiv sak for miljøet.
Situasjonen nå, fredag 5 jan kl 08:02:
Vis vedlegget 983820
Er du uenig i den effekten jeg beskriver?Tja, prisdifferansen mellom sørlandet og Tyskland har aldri vært større enn hva den har vært i 2022 og 2023. I disse to årene så lå sørlandet 20 EUR/MWh lavere enn Tyskland i gjennomsnitt.
Så langt har altså mer utvekslingskapasitet mot utlandet og stadig større innslag av uregulert kraft i miksen økt prisdifferansen til Norges fordel.
Ja, selvsagt er både kull og kjernekraft regulert kraft.Selv om dette er baseload går det garantert an å regulere, men gitt treghet tipper jeg de finner det mer lønnsomt å kjøre rundt optimal ytelse.
Jeg påstår ikke å vite noe om hva fremtiden vil bringe. Jeg beskrev bare hva som har skjedd så langt.Er du uenig i den effekten jeg beskriver?
Jeg tar de fra en fiansiell dataleverandør så har ikke helt oversikt over eventuelle offentlige kilder. For historiske årlige / månedlige / ukentlige priser så ligger det i alle fall enn del oversikt påHvor finner man en grei oversikt over disse prisene?
So då tenker du me lyt auka overføringskapasiteten, slik at me kan utnytta det?Det som er spesielt for Norge sin del er at vi har en veldig stor andel av regulert vannkraft i vår kraftmiks.
Når det i våre naboland nå blir mer og mer uregulert kraft - så vil prisen på regulert kraft stige.
Overføringskablene er store nok til at vi kan få solgt overskuddskraft til god pris når det er høy pris i nabolandene, men har ikke nok kapasitet til å "dumpe" prisen i Norge når det er billig strøm i nabolandene.
Konsekvensen av dette er at vi i Norge vil ha en markedspris på strøm som tilsvarer prisen på regulert kraft, mens våre naboland vil ha en strømpris som er lik markedsprisen - som da er summen av uregulert og regulert kraft. Så i tiden fremover vil strømmen bli dyrere i Norge enn andre steder.
Å vise til historiske strømpriser er ikke relevant fordi 1) vi har ikke hatt så mye uregulert kraft i miksen før og 2) det var først i 2022 at strømprodusentene fant ut at de kunne sette prisen i taket uten at noen brydde seg.
En av de områdene hvor det er kaldest i Europa er Finnmark som har Europas billigste strøm.Sprengkaldt.
I et europeisk perspektiv synes jeg det er galskap å stenge ned kjernekraft, og at de bør bygge ut mer så fort som mulig. Og at den pågående utbyggingen av uregulert kraft kommer til å gi kjempeproblemer i tiden fremover..So då tenker du me lyt auka overføringskapasiteten, slik at me kan utnytta det?
Jo mer overføringskapasitet mellom prisområder (eller land for den saks skyld) jo mer effektivt kan systmet drives totalt sett. Dette er den overordnede ideen bak kraftutveksling og dette kommer til å bli stadig viktigere jo mer uregulerbar kraft som bygges ut må man anta.Hovedhensikten med større overføringskapasitet er nok å sørge for at man kan holde samme fantasipris i det meste av landet.... dette er vel også et uttalt ønske, om enn i mer forsiktige ordelag...
Norge har hatt europeiske kraftpriser siden ca 70-tallet så det begynner å bli en stund siden Norge var odd man out på kraftpriser.Strøm var skitbilllig i Norge - og kraftkrevende industri hadde ytterligere billig strøm, noe som var årsaken til at mye av dette ble etablert nettopp i Norge. Norge har ikke en flis av råstoff for feks aluminium, - så hvorfor ble det ellers etablert en rekke smelteverk for dette i Norge?
...
For en tid tilbake la Asbjørn ut en oversikt fra gamle NVE hvor prisen 1960-62 lå på rundt 2-3 øre.. korrigert for prisindeks skulle dette gi sånn rundt 35-40 øre i dag..
Som vel er ca hvor landet lå i stort sett hele Europa inntil ting brått endret seg i 2021.korrigert for prisindeks skulle dette gi sånn rundt 35-40 øre i dag..
Del på 10, ikke på 100. Hvis du deler NOK/MWh på 1000 får du NOK/kWh.Her er kraftprisen i NOK / MWh i Oslo de siste årene. Del på 1000 for å få øre/kWh
Bra noen følger med Logisk kortslutning der fra min side.Del på 10, ikke på 100. Hvis du deler NOK/MWh på 1000 får du NOK/kWh.
I etterpåklokskapens bleke lys var det vel ikke spesielt genialt å stenge ned tyske og svenske atomkraftverk før tiden, nei. Hvor mye som var noe man kom frem til helt selv og hvor mye som var drevet av påvirkningsoperasjoner får vi kanskje aldri vite, men det har i det minste skjedd en brutal oppvåkning de siste par årene.Du om det, uansett er det jo vedtatt med flertall så da kaller du flertallet av politikere rundt om for nyttige idioter.
Han her har hvertfall sett på det:Er du uenig i den effekten jeg beskriver?
Ellers er vel kanskje ikke Tyskland og frakoblingen av russisk gass i 2022 og 2023 det mest "nøytrale" sammenligningsgrunnlaget.
Hvor finner man en grei oversikt over disse prisene?
NordLink-kabelen til Tyskland startet opp for fullt fra desember 2020 og North Sea Link til Storbritannia fra oktober 2021. Hvis disse kablene hadde ført til større «prissmitte», så burde de norske prisene ha ligget nærmere de tyske etter åpning av kablene. Men det motsatte er tilfellet.
Året 2020 var spesielt nedbørsrikt og med stor norsk overproduksjon av kraft og førte til at differansen mellom tysk og norsk pris gjennom sommeren var 80-90% av den tyske. Dette forteller oss at hvis kraftoverskuddet overstiger eksportkapasiteten, så vil norske kunder få billig strøm. Men årene før og etter 2020 viser også at utvekslingskapasiteten til utlandet hele tiden har vært stor nok til at norske priser har ligget nær de tyske med det kraftoverskuddet vi har hatt i normalår.
I prinsippet ja, i praksis nei, ihvertfall innenfor den korte tidshorsonten med døgn- og ukevariasjon, samt vær og vind.Ja, selvsagt er både kull og kjernekraft regulert kraft.
... burde vi vel kanskje beholdt full råderett over strømmen selv.I etterpåklokskapens bleke lys ...
Dette blir for dumt.I prinsippet ja, i praksis nei, ihvertfall innenfor den korte tidshorsonten med døgn- og ukevariasjon, samt vær og vind.
regulerbarhet – energiproduksjon – Store norske leksikon
Regulerbarhet er produksjonsprosessens evne til å tilpasse seg varierende last. Denne muligheten for effektregulering er spesielt viktig i tilknytning til produksjon av elektrisk energi der det hele tiden må være en momentan tilpassing mellom produksjon og forbruk.snl.no
Bare en liten hake: «vi» som kunne ha eksportert og importert er hainn stat, som eier av Statkraft og Statnett. Det er noe annet enn «oss som forbrukere».... burde vi vel kanskje beholdt full råderett over strømmen selv.
Vi kunne eksportert det vi ønsket til den pris markedet var villige til å betale - og sikkert måtte betale noe mer for det vi måtte importere. Men for oss som forbrukere hadde noe det totalt sett blitt billigere - og de tilliggende landene har garantert vært villige til å selge sin overkapasitet uansett.
I dag, med tilstrekkelig fyllingsgrad i magasinene (til en produksjonspris av 12 øre) er det allikevel en skyhøy pris da det er markedet som definerer den.
Parallelt til dette måtte (skulle ha gjort) vi lagt til rette for at det var både lønnsomt og fornuftig å oppgradere eksisterende kraftverk og videreutviklet nye, slik at vi i størst mulig grad hadde sikret tilstrekkelig forsyning.
Som sagt så er tror jeg ikke et slikt sjokk som skjedde i Tyskland ifm krigen kan brukes til generelle konklusjoner.Han her har hvertfall sett på det:
Hvorfor ikke? Det påstås at disse meget omtalte kablene førte til «prissmitte». Realiteten er at norske og tyske priser har fulgt hverandre som skygger i mange år, men at forskjellen mellom dem har økt de siste par årene. Det burde vel avkrefte en del påståtte «sannheter», burde det ikke?Som sagt så er tror jeg ikke et slikt sjokk som skjedde i Tyskland ifm krigen kan brukes til generelle konklusjoner.
Jeg har ikke nevnt at energien skulle selges til selvkost. Selvfølgelig måtte forbruker være bidragsyter i dette. Vi fikk det jo til i "gamle" dager - og det hevdes jo at det er staten og skattesystemet som er til størst hinder for dette i dag.Du kan også fundere litt over hvordan «vi» skulle lagt til rette for investeringer i oppgradering og utbygging av kraftproduksjon hvis produsentene tvinges til å selge til selvkost.
Jeg beskrev ikke prissmitte - jeg beskrev at siden Norge har mye regulert vannkraft, så vil prisen på kraft i Norge trekkes mot prisen på regulert kraft. Mens den i andre land vil være markedspris.Hvorfor ikke? Det påstås at disse meget omtalte kablene førte til «prissmitte». Realiteten er at norske og tyske priser har fulgt hverandre som skygger i mange år, men at forskjellen mellom dem har økt de siste par årene. Det burde vel avkrefte en del påståtte «sannheter», burde det ikke?
Nei Norge kan gi hva de vil i støtte innenlands helt uavhengig av markedet.Her er det betimelig å skyte inn at Norge, i følge EØS-avtalen, har full anledning til å fastsette egne priser innenlands. Ergo er det våre politikere som selv VELGER å la markedet styre priser innenlands. Det er reinspikka Høyre- politikk, som altså pr nå administreres av Ap.
Tilføyelse; siden Høyre selvsagt er best på å føre Høyre-politikk, kan jo ledelsen i Ap fortsette å lete etter grunner til velgerflukt... Den ligger, som vanlig, rett under nesa.
Jeg tror ikke jeg er enig i premisset. Pengemaskinen i kraftsystemet har vært at kull- og atomkraft har opptrådt som uregulert kraft på jevn lunk gjennom døgnet og uken. Det har gitt Norge muligheter til å importere billig overskuddskraft natt og helg, og så eksportere regulerbar toppkraft på etterspørsels- og pristoppene. Det har koblet norske og tyske kraftpriser tett sammen i mange år, kun begrenset av overføringskapasiteten i perioder med uvanlig mye overskudd av vannkraft her nord.Jeg beskrev ikke prissmitte - jeg beskrev at siden Norge har mye regulert vannkraft, så vil prisen på kraft i Norge trekkes mot prisen på regulert kraft. Mens den i andre land vil være markedspris.
Jeg antar du er enig i at dersom all strømmen til en produsent selges i spotmarkedet - så vil en produsent som kan velger når han vil produsere/selge strømmen sin (regulert kraft) oppnå en høyere gjennomsnittspris enn en produsent som må selges når det blåser (Uregulert).
Jo mer volatile prisene blir, jo høyere blir verdien av å ha regulert kraft.
Siden vi historisk har hatt lite uregulert kraft, så er det ikke så relevant å se på historikken.