Nå sier jo markedsliberalistene her at strømprisen i Norge følger strømprisen i Tyskland... hvordan har det seg da at norske strømpriser titt og stadig er mye høyere enn i Tyskland?
|
Alt til hus og bolig Strømprisene?
- Trådstarter MrSpock
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Fordi det noen ganger er overskudd av uregulerbar kraft på kontinentet. Bare for noen dager siden var det negative strømpriser der, og da er det fornuftig å bruke strøm derfra heller enn å tappe ned vannmagasiner her. Det er slik dette opplegget er ment å virke. At prisene ikke også ble null her viser bare at overføringskapasiteten ikke er stor nok til å utligne prisene helt.Nei det er jo vinn vinn for Onkel skrue staten, overføringskapasitet nok til å heve de Norske prisene men ikke nok til å senke de samme når strømmen er nesten gratis i andre enden.
Og alle som kan suge penger ut av felleskapets midler heier på og jubler for vindmøller, selv om lønnsomheten for disse vil være fraværende når all den uregulerte kraften pøses ut i markedet.
Og babbelet om alle disse nye krafttenkerne kan man bare spare seg, historiske fakta forteller jo at det hverken er politikerne eller deres eksperter som har truffet best på hva som kom til å skje med strømprisene.
Det er vel omtrent det samme som med begrenset overføringskapasitet innenlands. Differansen mellom regionene tilfaller Statnett som "flaskehalsinntekter".
Kombinasjonen av vind- og vannkraft er egentlig ganske smart. Når det blåser lar man bare vannet bli liggende i magasinene, inkludert nytt regn, og så tapper man når det er vindstille. Som et gigantisk naturlig batteri. Komplikasjonen er å finne rett balanse med passe mye av hver type. At regnestykket for havvind kanskje ikke ble like bra som man hadde tenkt er en annen historie. Ja, det kommer til å produsere når alle andre vindturbiner også produserer, så "norsk" havvind på dypt vann vil konkurrere mot rimeligere installasjoner i Danmark og Storbritannia. UK planlegger å mer enn doble installert kapasitet for havvind de neste 5-10 årene, mens i Norge har vi bare planlagt økt forbruk uten ny produksjon. Da er det vel bedre å kunne ta imot billig overskudd derfra når det finnes enn å kappe alle overføringskabler for å unngå priskonkurranse for dyrere "nasjonal" strøm?
Wind Energy in the UK: An In-depth Industry Analysis, Trends and Forecasts
Explore the UK's wind energy revolution! Discover how it powers 32.4% of the nation's electricity, contributes £6bn to the economy
www.greenmatch.co.uk
Can the UK achieve its 50 GW offshore wind target by 2030?
Will offshore wind form the backbone of UK energy generation, and will the UK government meet its own 50 GW by 2030 target?
www.dnv.com
Jeg vet ikke helt hvem som liksom skulle ha forutsett at putin ville starte en energikrig mot Europa etter først å ha manipulert gasslagrene til rekordlave nivåer, men det lå nok ikke i kraftbransjens prognoser, nei. Realiteten er fortsatt at norske strømpriser har fulgt prisen på marginal gasskraft på kontinentet, slik de har gjort i mange år. Det interessante er at gapet mellom norske og tyske priser faktisk har blitt større det siste året, nye overføringskabler til tross.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Når det er overflod i Norge så kan produsentene av uregulerbar vannkraft også bare la være å produsere, altså slippe vannet forbi turbinene. Dette gjør at prisene i Norge ytterst sjelden går under minus noen få øre / kWh siden det grunnet grønne sertifikater og slikt er lønnsomt å produsere selv med marginalt negative priser. Man kan vel i stor grad også la være å produsere med vindkraft ved å vri turbinbladene, men ymse støtteordninger gjør det lønnsomt å produsere med godt negative priser for enkelte. Antar greia med sol er at man rett og slett ikke får slått det av og når det først produserer for fullt så gjør det typisk det over alt.
Nå tøves det fælt her, atter en gang. Det er politisk uvilje som gjør at vi har sinnsyke priser på strøm, intet annet.
Hvor lenge kan de sitte stille?
Regjeringspartiene blør velgere. Det forundrer meg at stortingsgruppene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter muse stille. De får vel beskjed fra sine velgere om at den høye strømprisen er uakseptabel?
www.dagsavisen.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Du har for en gangs skyld helt rett, i den kronikken der tøves det fælt.Nå tøves det fælt her, atter en gang. Det er politisk uvilje som gjør at vi har sinnsyke priser på strøm, intet annet.
Hvor lenge kan de sitte stille?
Regjeringspartiene blør velgere. Det forundrer meg at stortingsgruppene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter muse stille. De får vel beskjed fra sine velgere om at den høye strømprisen er uakseptabel?
www.dagsavisen.no
Det er vel omtrent det samme som med begrenset overføringskapasitet innenlands. Differansen mellom regionene tilfaller Statnett som "flaskehalsinntekter".
Kombinasjonen av vind- og vannkraft er egentlig ganske smart. Når det blåser lar man bare vannet bli liggende i magasinene, inkludert nytt regn, og så tapper man når det er vindstille. Som et gigantisk naturlig batteri. Komplikasjonen er å finne rett balanse med passe mye av hver type. At regnestykket for havvind kanskje ikke ble like bra som man hadde tenkt er en annen historie. Ja, det kommer til å produsere når alle andre vindturbiner også produserer, så "norsk" havvind på dypt vann vil konkurrere mot rimeligere installasjoner i Danmark og Storbritannia. UK planlegger å mer enn doble installert kapasitet for havvind de neste 5-10 årene, mens i Norge har vi bare planlagt økt forbruk uten ny produksjon. Da er det vel bedre å kunne ta imot billig overskudd derfra når det finnes enn å kappe alle overføringskabler for å unngå priskonkurranse for dyrere "nasjonal" strøm?
Wind Energy in the UK: An In-depth Industry Analysis, Trends and Forecasts
Explore the UK's wind energy revolution! Discover how it powers 32.4% of the nation's electricity, contributes £6bn to the economy
www.greenmatch.co.uk
Can the UK achieve its 50 GW offshore wind target by 2030?
Will offshore wind form the backbone of UK energy generation, and will the UK government meet its own 50 GW by 2030 target?
www.dnv.com
Jeg vet ikke helt hvem som liksom skulle ha forutsett at putin ville starte en energikrig mot Europa etter først å ha manipulert gasslagrene til rekordlave nivåer, men det lå nok ikke i kraftbransjens prognoser, nei. Realiteten er fortsatt at norske strømpriser har fulgt prisen på marginal gasskraft på kontinentet, slik de har gjort i mange år. Det interessante er at gapet mellom norske og tyske priser faktisk har blitt større det siste året, nye overføringskabler til tross.Det er vel omtrent det samme som med begrenset overføringskapasitet innenlands. Differansen mellom regionene tilfaller Statnett som "flaskehalsinntekter".
Kombinasjonen av vind- og vannkraft er egentlig ganske smart. Når det blåser lar man bare vannet bli liggende i magasinene, inkludert nytt regn, og så tapper man når det er vindstille. Som et gigantisk naturlig batteri. Komplikasjonen er å finne rett balanse med passe mye av hver type. At regnestykket for havvind kanskje ikke ble like bra som man hadde tenkt er en annen historie. Ja, det kommer til å produsere når alle andre vindturbiner også produserer, så "norsk" havvind på dypt vann vil konkurrere mot rimeligere installasjoner i Danmark og Storbritannia. UK planlegger å mer enn doble installert kapasitet for havvind de neste 5-10 årene, mens i Norge har vi bare planlagt økt forbruk uten ny produksjon. Da er det vel bedre å kunne ta imot billig overskudd derfra når det finnes enn å kappe alle overføringskabler for å unngå priskonkurranse for dyrere "nasjonal" strøm?
Wind Energy in the UK: An In-depth Industry Analysis, Trends and Forecasts
Explore the UK's wind energy revolution! Discover how it powers 32.4% of the nation's electricity, contributes £6bn to the economy
www.greenmatch.co.uk
Can the UK achieve its 50 GW offshore wind target by 2030?
Will offshore wind form the backbone of UK energy generation, and will the UK government meet its own 50 GW by 2030 target?
www.dnv.com
Jeg vet ikke helt hvem som liksom skulle ha forutsett at putin ville starte en energikrig mot Europa etter først å ha manipulert gasslagrene til rekordlave nivåer, men det lå nok ikke i kraftbransjens prognoser, nei. Realiteten er fortsatt at norske strømpriser har fulgt prisen på marginal gasskraft på kontinentet, slik de har gjort i mange år. Det interessante er at gapet mellom norske og tyske priser faktisk har blitt større det siste året, nye overføringskabler til tross.
Selvsagt alt er Putin sin feil, har intet med at livsfjerne politikere har stengt ned mye regulerbar kraft rundt om.
Nå er jo min mening at tiden vil vise at vindmøller er et gedigent feiltrinn, og resultatet blir en katastrofe for fugl og insekter, i tillegg vil mikroplastforurensingen bli enorm.
Hvordan den lavfrekvente støyen over tid vil påvirke både livet på land og i vann vet man ikke enda, at det er stor fare for forurensing av grunnvannet med ymse kjemikalier ved drift og vedlikehold, i tillegg inneholder disse vindmøllene en miks av gir/hydraulikkolje på to til tre tonn som skal byttes jevnlig og i tillegg er det som med alt annet maskineri en viss sjanse for lekkasje og disse står jo gjerne i det som var uberørt natur meg enn viss responstid ved lekkasjer om de blir oppdaget.
Og hver kvadratkilometer med matjord som blir omgjort til deponier for blader som ikke kan gjenvinnes er jo genialt for da kan vi jo bare høste innsekts belegget fremfor dyrket mat.
Nei du har nok rett, jo mer jeg tenker på det så fremstår vindmøller som ganske smart
Vel, det er ingen tvil om at putins påvirkningsagenter og nyttige idioter fyrte godt oppunder kravene om å stenge ned tysk atomkraft for i stedet å gjøre seg helt avhengig av gass. Men det som ble stengt ned, kull- og atomkraft, var uregulerbar baseload. De turbinene gikk uansett, og det var overskudd av billig kraft på natt og helg. Vi kunne importere billig om natten og eksportere dyrt om dagen.
Gasskraftverkene er mer regulerbare. Det er ikke nødvendig å la dem gå på jevn fart hele natten, og da forsvinner mye av det uregulerbare overskuddet. Vind og solar er derimot uregulerbart og vil skape overskudd i perioder, men er også mer uforutsigbart.
Om netto utskiftning er fra tyske brunkullverk til britisk havvind tror jeg fortsatt det er en netto positiv sak for miljøet.
Situasjonen nå, fredag 5 jan kl 08:02:
Sist redigert:
What?! Er kraften plutselig flerfoldige ganger billigere på Sørrlandet enn på Innlandet?! Sånn var det jo ikke i sommer da ingen brukte strøm og det var ville protester på Bryne! Eller var det i Lyngdal?
Interessant, eigentleg, særleg aust på kartet, sjølv om eg ikkje heilt forstår alt.
Er det eit kronisk underskot på energi i Baltikum som driv opp prisane i Finland?
Det som er spesielt for Norge sin del er at vi har en veldig stor andel av regulert vannkraft i vår kraftmiks.
Når det i våre naboland nå blir mer og mer uregulert kraft - så vil prisen på regulert kraft stige.
Overføringskablene er store nok til at vi kan få solgt overskuddskraft til god pris når det er høy pris i nabolandene, men har ikke nok kapasitet til å "dumpe" prisen i Norge når det er billig strøm i nabolandene.
Konsekvensen av dette er at vi i Norge vil ha en markedspris på strøm som tilsvarer prisen på regulert kraft, mens våre naboland vil ha en strømpris som er lik markedsprisen - som da er summen av uregulert og regulert kraft. Så i tiden fremover vil strømmen bli dyrere i Norge enn andre steder.
Å vise til historiske strømpriser er ikke relevant fordi 1) vi har ikke hatt så mye uregulert kraft i miksen før og 2) det var først i 2022 at strømprodusentene fant ut at de kunne sette prisen i taket uten at noen brydde seg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Tja, prisdifferansen mellom sørlandet og Tyskland har aldri vært større enn hva den har vært i 2022 og 2023. I disse to årene så lå sørlandet 20 EUR/MWh lavere enn Tyskland i gjennomsnitt.
Så langt har altså mer utvekslingskapasitet mot utlandet og stadig større innslag av uregulert kraft i miksen økt prisdifferansen til Norges fordel.
Du om det, uansett er det jo vedtatt med flertall så da kaller du flertallet av politikere rundt om for nyttige idioter.
Selv om dette er baseload går det garantert an å regulere, men gitt treghet tipper jeg de finner det mer lønnsomt å kjøre rundt optimal ytelse.
Jeg har ikke lest meg opp på termiske kraftverk, men gitt viktigheten av å holde stabil frekvens må det finnes reguleringsmulighet. At brunkull bør utfases argumenter jeg ikke mot, men rekkefølgen og alternativet man kjører på med er jo håpløst.
Er du uenig i den effekten jeg beskriver?
Ellers er vel kanskje ikke Tyskland og frakoblingen av russisk gass i 2022 og 2023 det mest "nøytrale" sammenligningsgrunnlaget.
Hvor finner man en grei oversikt over disse prisene?
Ja, selvsagt er både kull og kjernekraft regulert kraft.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Jeg påstår ikke å vite noe om hva fremtiden vil bringe. Jeg beskrev bare hva som har skjedd så langt.
Jeg tar de fra en fiansiell dataleverandør så har ikke helt oversikt over eventuelle offentlige kilder. For historiske årlige / månedlige / ukentlige priser så ligger det i alle fall enn del oversikt på
Market data | Nord Pool (nordpoolgroup.com)
So då tenker du me lyt auka overføringskapasiteten, slik at me kan utnytta det?
En av de områdene hvor det er kaldest i Europa er Finnmark som har Europas billigste strøm.
I et europeisk perspektiv synes jeg det er galskap å stenge ned kjernekraft, og at de bør bygge ut mer så fort som mulig. Og at den pågående utbyggingen av uregulert kraft kommer til å gi kjempeproblemer i tiden fremover..
For Norge sin del så synes jeg det er bra at vi kan fylle opp statskassen med penger ved å være "batteri" og selge vår regulerte kraft dyrt.
For private konsumenter i Norge så synes jeg vi bør få på plass et system som gjør at strømprisen blir mer forutsigbar. Det er tilnærmet null priselastisitet i privatmarkedet (Det er jo gjentatte ganger her i tråden påpekt at strømselskapene som selger strøm til private legger inn bud på uendelig pris - nettopp fordi de kjøper uansett.) Men vi må ha en prisdynamikken i markedet slik at vi får tilstrekkelig kapasitet i nettet og at industrielle aktører kan tilpasse seg. Sånn sett tenker jeg at markedspris som i dag funker bra - sammen med en god/bedre strømstøtte ordning som sørger for at prisen til private forbrukere ikke blir spesielt påvirket av ulike markedskriser - sånn sett er vel en ordning med en støtte på 90% av all kostand over 70 øre greit.
Hovedhensikten med større overføringskapasitet er nok å sørge for at man kan holde samme fantasipris i det meste av landet.... dette er vel også et uttalt ønske, om enn i mer forsiktige ordelag...
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Jo mer overføringskapasitet mellom prisområder (eller land for den saks skyld) jo mer effektivt kan systmet drives totalt sett. Dette er den overordnede ideen bak kraftutveksling og dette kommer til å bli stadig viktigere jo mer uregulerbar kraft som bygges ut må man anta.
I motsetning til hva som er populært å tro i Norge så har normalen i vært at markedsprisen på kraft er stort sett lik i hele Europa med mindre strukturelle variasjoner i form at at områder med overskudd har ligget noe under områder med underskudd men det har vært forskjeller på noen få øre / kWh i snitt. Som nenvt flere ganger er kraftkrevende industri i Norge ganske tungt subsidiert og man kan jo unders hvorfor det skulle v're nødvendig dersom det var slik at strøm var skitbillig i Norge og kjempedyr andre steder.
Strøm var skitbilllig i Norge - og kraftkrevende industri hadde ytterligere billig strøm, noe som var årsaken til at mye av dette ble etablert nettopp i Norge. Norge har ikke en flis av råstoff for feks aluminium, - så hvorfor ble det ellers etablert en rekke smelteverk for dette i Norge?
Det siste året har det vært en lang rekke eksempler på at prisene i Norge har vært langt høyere enn feks Frankrike - Tyskland.. nå blir dette unnskyldt med at det plutselig er importkapasiteten som er for liten...
For en tid tilbake la Asbjørn ut en oversikt fra gamle NVE hvor prisen 1960-62 lå på rundt 2-3 øre.. korrigert for prisindeks skulle dette gi sånn rundt 35-40 øre i dag..
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Norge har hatt europeiske kraftpriser siden ca 70-tallet så det begynner å bli en stund siden Norge var odd man out på kraftpriser.
Som vel er ca hvor landet lå i stort sett hele Europa inntil ting brått endret seg i 2021.
Her er kraftprisen i NOK / MWh i Oslo de siste årene. Del på 10 for å få øre/kWh (takk, I_L)
Sist redigert:
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.797
- Antall liker
- 6.669
Del på 10, ikke på 100. Hvis du deler NOK/MWh på 1000 får du NOK/kWh.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Bra noen følger med
Logisk kortslutning der fra min side.
I etterpåklokskapens bleke lys var det vel ikke spesielt genialt å stenge ned tyske og svenske atomkraftverk før tiden, nei. Hvor mye som var noe man kom frem til helt selv og hvor mye som var drevet av påvirkningsoperasjoner får vi kanskje aldri vite, men det har i det minste skjedd en brutal oppvåkning de siste par årene.Sist redigert:
Han her har hvertfall sett på det:
Virkningen av kraftoverskudd og utenlandskabler på strømpriser og kraftinntekter til Norge
Kraftdebatt er vanskelig, fordi kraftsystemer er teknisk komplekse og fordi kraftmarkedene er uforståelige for de fleste.
www.nordnorskdebatt.no
I prinsippet ja, i praksis nei, ihvertfall innenfor den korte tidshorsonten med døgn- og ukevariasjon, samt vær og vind.
regulerbarhet – energiproduksjon – Store norske leksikon
Regulerbarhet er produksjonsprosessens evne til å tilpasse seg varierende last. Denne muligheten for effektregulering er spesielt viktig i tilknytning til produksjon av elektrisk energi der det hele tiden må være en momentan tilpassing mellom produksjon og forbruk.snl.no
... burde vi vel kanskje beholdt full råderett over strømmen selv.
Vi kunne eksportert det vi ønsket til den pris markedet var villige til å betale - og sikkert måtte betale noe mer for det vi måtte importere. Men for oss som forbrukere hadde noe det totalt sett blitt billigere - og de tilliggende landene har garantert vært villige til å selge sin overkapasitet uansett.
I dag, med tilstrekkelig fyllingsgrad i magasinene (til en produksjonspris av 12 øre) er det allikevel en skyhøy pris da det er markedet som definerer den.
Parallelt til dette måtte (skulle ha gjort) vi lagt til rette for at det var både lønnsomt og fornuftig å oppgradere eksisterende kraftverk og videreutviklet nye, slik at vi i størst mulig grad hadde sikret tilstrekkelig forsyning.
Her er det betimelig å skyte inn at Norge, i følge EØS-avtalen, har full anledning til å fastsette egne priser innenlands. Ergo er det våre politikere som selv VELGER å la markedet styre priser innenlands. Det er reinspikka Høyre- politikk, som altså pr nå administreres av Ap.
Tilføyelse; siden Høyre selvsagt er best på å føre Høyre-politikk, kan jo ledelsen i Ap fortsette å lete etter grunner til velgerflukt... Den ligger, som vanlig, rett under nesa.Sist redigert:
Dette blir for dumt.I prinsippet ja, i praksis nei, ihvertfall innenfor den korte tidshorsonten med døgn- og ukevariasjon, samt vær og vind.
regulerbarhet – energiproduksjon – Store norske leksikon
Regulerbarhet er produksjonsprosessens evne til å tilpasse seg varierende last. Denne muligheten for effektregulering er spesielt viktig i tilknytning til produksjon av elektrisk energi der det hele tiden må være en momentan tilpassing mellom produksjon og forbruk.
Regulert betyr at man kan bestemme når man skal produsere.
Så må man selvsagt ha andre kapasiteter i nettet for å justere døgnvariasjoner.
Bare en liten hake: «vi» som kunne ha eksportert og importert er hainn stat, som eier av Statkraft og Statnett. Det er noe annet enn «oss som forbrukere».
Realiteten er at billig strøm til forbrukere ikke har vært et politisk mål i Norge på veldig lenge. Det var en gang begrunnelsen for dereguleringen i 1991, å gi forbrukerne fordelen av at det var bygget overkapasitet for strømproduksjon (synd med Alta), men det varte bare til påfølgende AP-regjering økte strømavgiftene nok til å få samme pris til forbruker som tidligere. Besparingen ble igjen inndratt til fordel for statskassen, bare på en annen budsjettpost.
Du kan også fundere litt over hvordan «vi» skulle lagt til rette for investeringer i oppgradering og utbygging av kraftproduksjon hvis produsentene tvinges til å selge til selvkost 12 øre.Sist redigert:
Som sagt så er tror jeg ikke et slikt sjokk som skjedde i Tyskland ifm krigen kan brukes til generelle konklusjoner.
Hvorfor ikke? Det påstås at disse meget omtalte kablene førte til «prissmitte». Realiteten er at norske og tyske priser har fulgt hverandre som skygger i mange år, men at forskjellen mellom dem har økt de siste par årene. Det burde vel avkrefte en del påståtte «sannheter», burde det ikke?
Jeg har ikke nevnt at energien skulle selges til selvkost. Selvfølgelig måtte forbruker være bidragsyter i dette. Vi fikk det jo til i "gamle" dager - og det hevdes jo at det er staten og skattesystemet som er til størst hinder for dette i dag.
Men - ja, jo - styre og stell i dag, som stikker av med mesteparten av det vi forbrukere betaler, synes jo det er en fin løsning vi har nå. Og de synes jo også at vindmøller og havvindutbygging er et mye smartere alternativ.
Jeg beskrev ikke prissmitte - jeg beskrev at siden Norge har mye regulert vannkraft, så vil prisen på kraft i Norge trekkes mot prisen på regulert kraft. Mens den i andre land vil være markedspris.
Jeg antar du er enig i at dersom all strømmen til en produsent selges i spotmarkedet - så vil en produsent som kan velger når han vil produsere/selge strømmen sin (regulert kraft) oppnå en høyere gjennomsnittspris enn en produsent som må selges når det blåser (Uregulert).
Jo mer volatile prisene blir, jo høyere blir verdien av å ha regulert kraft.
Siden vi historisk har hatt lite uregulert kraft, så er det ikke så relevant å se på historikken.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.666
Nei Norge kan gi hva de vil i støtte innenlands helt uavhengig av markedet.
Jeg tror ikke jeg er enig i premisset. Pengemaskinen i kraftsystemet har vært at kull- og atomkraft har opptrådt som uregulert kraft på jevn lunk gjennom døgnet og uken. Det har gitt Norge muligheter til å importere billig overskuddskraft natt og helg, og så eksportere regulerbar toppkraft på etterspørsels- og pristoppene. Det har koblet norske og tyske kraftpriser tett sammen i mange år, kun begrenset av overføringskapasiteten i perioder med uvanlig mye overskudd av vannkraft her nord.
Derfor har det også gitt norske strømprodusenter mulighet til å oppnå høyere gjennomsnittspris for sin produksjon enn om de enten hadde vært uregulerbar elvekraft eller om de hadde vært isolert i øydrift, så ja, enig der.
Det interessante er at koblingen har blitt svakere de siste par årene, til tross for økt overføringskapasitet. Dette er et faktum til tross for at "alle" ser ut til å tro det motsatte, ref grafene over. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor det blir slik, men tipper at det skyldes at vind og sol er mer volatilt enn atom- og kullkraft. De siste var baseload - jevnt gjennom døgnet og uken uansett pris - mens vind og sol gjerne enten blir altfor mye eller altfor lite, alt sammen på en gang, fortsatt uansett pris. Da er selv ikke den økte overføringskapasiteten stor nok til å kunne ta imot alt overskuddet og nulle prisene også i Norge når det blåser som mest, og det vil oppstå perioder som nå i romjula med null og negativ strømpris på kontinentet og fortsatt relativt høye priser her nord.
Da stemmer det vel også som du sier at jo mer volatile kraftkilder (og dermed priser), desto mer lønnsomt å kunne velge når man vil produsere. Men det betyr ikke nødvendigvis at markedsprisen nærmer seg prisen på regulerbar kraft, bare at produsentene av denne kan velge å la være å produsere når de mener at markedsprisen er lavere enn hva de kan få for vannet i magasinet på et annet tidspunkt. De kan i større grad skumme fløten når prisene er mer volatile.
Just nu, iflg kontrollrummet:
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…