Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Elmer]

Et av Ernaregjeringens paradeprosjekt blir knust av Riksreven ! Etter ti år er status sørgelig lesning.

"Til tross for at det brukes 600 millioner kroner i året på Entur-tjenesten, er Riksrevisjonens dom at tjenesten både er lite kjent og brukt, men den har også store mangler. Helt grunnleggende informasjon om ruter og pris mangler. Bare tre prosent av alle togbilletter selges gjennom Entur etter sju år i markedet. Ingen bruker den til å løse billett til ekspressbussene."



Entur på tur – Dagsavisen

 

[Dr_BASS]

bør man forvente avkastning på offentlig infrastruktur og strømproduksjon?
Jeg tenker nei, i og med at vi har denne griske staten som frarøver oss 80% av det vi tjener ila livet så burde noen av disse pengene gått til å sikre stabil strøm til hele landet. Da får man subsidiere private aktører da hvis ikke det offentlige klarer å løfte en finger for å løse problemet de strengt talt burde ta ansvar for.

 

[OMF]

På jobb hos meg er kravet fortsatt 10 %. så vidt jeg vet.

Det er i grunn her hele greia strander for meg.

Det skrives side opp og ned om at verden går til helvete, men vi kan ikke gjøre noe som nytter fordi investeringen ikke gir markedsavkastning. Samtidig har vi NOK 16 000 000 000 000 plassert, hvor vi vel er fornøyd med en avkastning på under det halve og som hadde gjort kjernekraft lønnsomt.

 

[Asbjørn]

Det kan man vel mene mye om, men
1. Lazards LCOE -analyse ser på kostnaden pr kWh over anleggets levetid for en privat investor, og da er det litt mye forlangt at vedkommende skal gi bort verdiene med tap .
2. Den norske staten stiller som regel samme avkastningskrav til virksomheter som private eiere vil gjøre, men ofte høyere, ettersom ekstra utbytter fra strømprodusentene og andre statlige selskap er hendig for å saldere ymse budsjettforlik. Sist jeg så etter var avkastningskravet for Posten (!) 9,2 %.
3. Risikoprofilen for Oljefondet er en litt annen enn å bygge atomkraftverk. Gjennomsnittlig avkastning på den porteføljen har fint lite med risikojustert avkastningskrav i et prosjekt med ekstremt høy risiko å gjøre.
4. Om man mener at skattebetalerne og Oljefondet skal subsidiere risikable investeringsprosjekter får man kanskje henvende seg til AP/SP-regjeringen. Det er ganske mange fagre prosjekter som vil ha sugerøret ned i den pengesekken - «grønne arbeidsplasser!»

 

[Hardingfele]

Oslo kommune kan trøste seg med at snøryddingsbudsjettet nå skal dekke 96 dager vinter, mot i snitt 118 før.

Vinteren blir kortere i hele landet

Til tross for at vi har hatt en lang kuldeperiode i store deler av landet, blir vinterens lengde stadig kortere. Både i Tromsø og Oslo er vinteren blitt 22 dager kortere.

www.met.no

 

[OMF]

Det kan man vel mene mye om, men
1. Lazards LCOE -analyse ser på kostnaden pr kWh over anleggets levetid for en privat investor, og da er det litt mye forlangt at vedkommende skal gi bort verdiene med tap .

I Norge er vel over 90% av energiproduksjonen i offentlig regi allerede - så om AS Norge skal bidra noe med kjernekraft i Norge eller Europa - så tenker jeg vel at vårt offentlige bidrag først og fremst skal være penger.
.

2. Den norske staten stiller som regel samme avkastningskrav til virksomheter som private eiere vil gjøre, men ofte høyere, ettersom ekstra utbytter fra strømprodusentene og andre statlige selskap er hendig for å saldere ymse budsjettforlik. Sist jeg så etter var avkastningskravet for Posten (!) 9,2 %.

Bra - da vet vi avkastningskravet til Posten og til Orkla. Men du er jo en av de som tror dommedag kommer og da kan det jo være interessant å gjøre noe, selv om avkastning på investert kapital ikke matcher ketchup og såpe. For lekens skyld - så kan du jo bare legge inn en tilstrekkelig stor kostand av global oppvarming i regnestykket ditt - så kommer jo alle løsninger ut i pluss om det er viktig.

3. Risikoprofilen for Oljefondet er en litt annen enn å bygge atomkraftverk. Gjennomsnittlig avkastning på den porteføljen har fint lite med risikojustert avkastningskrav i et prosjekt med ekstremt høy risiko å gjøre.

Liker at du putter inn ord som "ekstremt" her. Det blir liksom ikke ille nok uten.
Oljefondet kan investere i mange ulike prosjekter - og på den måten redusere risikoen. Og det blir litt lekepenger om man skal bruke risikojustert avkastningskrav på slike infrastrukturprosjekter. Rystad bruker 4% internrente på offshore vind - hvorfor bruker de ikke 10% tror du?

4. Om man mener at skattebetalerne og Oljefondet skal subsidiere risikable investeringsprosjekter får man kanskje henvende seg til AP/SP-regjeringen. Det er ganske mange fagre prosjekter som vil ha sugerøret ned i den pengesekken - «grønne arbeidsplasser!»

Nå er vel alle fornybare/grønn prosjekter subsidiert, regulert og med stor statlig innblanding - så jeg ser vel ikke helt hva som skulle være annerledes med kjernekraft.

Men for all del - jeg er som sagt ikke bekymret for global oppvarming, men får inntrykk av at du er det. Og da er det litt rart at man bare er opptatt av å finne problemer. Jeg - som ikke er bekymret - hadde støttet at oljefondet gikk inn med 10 000 MRD til økonomiske rammer for å bygge ut kjernekraft. Mens du og enkelte andre som hele tiden poster dommedagsprofetier er jo ikke villig til å gjøre noe - ingenting som går litt utenfor boksen en gang. Og det er jo en av mange grunner til at det ikke kommer til å skje en dritt - fordi du og resten er mer opptatt av å påpekte at andre har feil, enn å få til en endring.

 

[Asbjørn]

Hvis man ser på historikken for f eks Olkilouoto-prosjektet tenker jeg at det er berettiget å si «ekstremt høy risiko» for denslags prosjekter, ja. Det er noen grunner til at veldig få slike prosjekter settes i gang.

Olkiluoto Nuclear Power Plant - Wikipedia

en.wikipedia.org

The main contractor, Areva, is building the unit for a fixed price of €3 billion, so in principle, any construction costs above that price fall on Areva. In July 2012, those overruns were estimated at more than €2 billion,[45] and in December 2012, Areva estimated that the full cost of building the reactor would be about €8.5 billion, well over the previous estimate of €6.4 billion.[57][58] Because of the delays, TVO and Areva both sought compensation from each other through the International Court of Arbitration.

In October 2013, TVO's demand for compensation from Areva had risen to €1.8 billion, and Areva's from TVO to €2.6 billion.[59] In December 2013, Areva increased its demand to €2.7 billion.[60] On 10 March 2018 French newspaper Le Monde announced that Areva and TVO had reached an agreement.[61] A day later, TVO confirmed that Areva would pay it €450 million in compensation over the delays and lost income.[62] The agreement would settle all legal actions between the two companies. With the settlement, TVO disclosed its total investment to be around €5.5 billion. Areva had accumulated losses of €5.5 billion. The total cost of the project, therefore, is estimated to be €11 billion.[63]

Uansett, om du går tilbake til utgangspunktet for tankerekken skrev jeg da vitterlig at jeg har vanskelig for å se hvordan vi skal skaffe nok elektrisitet uten å bygge mer atomkraft. Men ikke forsøk å innbille noen at det vil være økonomisk attraktivt. Det vil det ikke, men vil være et pengesluk enten for offentlige budsjetter (dvs skattebetalerne) eller for strømkundene. Hvis alternativet et utkobling av strømkunder i kortere eller lengre perioder kan det likevel bli nødvendig.

 

[Dr_BASS]

kostnadsoverskridelser er jo i allefall det offentlige eksperter på så regner med det går fint..

 

[OMF]

Hvis man ser på historikken for f eks Olkilouoto-prosjektet tenker jeg at det er berettiget å si «ekstremt høy risiko» for denslags prosjekter, ja. Det er noen grunner til at veldig få slike prosjekter settes i gang.

Ja, men vi behøver ikke å regne all risiko 2 eller 3 ganger. Jeg synes debatten om Rystad rapporten er interessant - jeg regner med at du har sett litt hva det går i.

Rystad har regnet risikoen dobbelt - de har tatt utgangspunkt i prosjektkostnaden for en clusterfuck prosjekt - også har de i tillegg beregnet høyere avkastningsfaktor for å ta høyde for risikoen en gang til. De har også tatt med en del kostander som ikke normalt skal tas med - feks overskridelser som er dekket av leverandørene og ikke av eier. Og det er flere kostander som er overvurdert - til trodd for dette er forutsigbar strøm fra dette kraftverket langt billigere enn det vi skal subsidiere med uregulert vind fra noen flytende havvindmøller utenfor kysten, og med en kapitalkostand på 4% så blir strømmen faktisk ganske billig fra dette kriseprosjektet dere trekker frem hele tiden. Nå taues jo noen av de første havvindmøllene som er satt ut til land for tungt vedlikehold - langt før planlagt - vil du fortsatt beholde 4% avkastningskrav på flytende havvind? Lav risiko?

Uansett, om du går tilbake til utgangspunktet for tankerekken skrev jeg da vitterlig at jeg har vanskelig for å se hvordan vi skal skaffe nok elektrisitet uten å bygge mer atomkraft. Men ikke forsøk å innbille noen at det vil være økonomisk attraktivt. Det vil det ikke, men vil være et pengesluk enten for offentlige budsjetter (dvs skattebetalerne) eller for strømkundene. Hvis alternativet et utkobling av strømkunder i kortere eller lengre perioder kan det likevel bli nødvendig.

Her mister du meg igjen.

Så du mener at vi i fremtiden vil havnet i situasjoner hvor det faktisk ikke er nok strøm, men at strømprisen som kjernekraft oppnår i et slikt marked ikke er høy nok til å dekke kostnadene. Og - siden du tror dommedag kommer med mer CO utslipp - så har vi jo ikke kull, gass, olje, peat, til kraftproduksjon. Hvordan ser dette kraftmarkedet ut i Nord Europa fra ditt ståsted. Bruk gjerne denne uken som utgangspunkt for vind, sol, batteri osv.

Så - hva er din plan for å kutte CO2 utslipp på el siden her i Nord Europa. Kan det være aktuelt å bygge kjernekraft selv om Posten har høyere avkastning på investert kapital? Hva er forresten yield når pensjonsfond kjøper en vindpark? Det er langt unna 2 sifret.

 

[Hardingfele]

Fint om du har en forklaring på din 11. september påstand om årsaken til forsinkelser og budsjettoverskridelser, @Terje-A
Sjekket med finske kontakter som aldri hadde hørt noe om det. Og som sendte meg dette - all you need to know, Good and Bad.

Du har kanskje en lenke?

NucNet Explainer / Finland’s Olkiluoto-3 Begins Commercial Operation

The background and key facts on Europe’s largest nuclear power reactor

www.nucnet.org

 

[Terje-A]

Fint om du har en forklaring på din 11. september påstand om årsaken til forsinkelser og budsjettoverskridelser, @Terje-A
Sjekket med finske kontakter som aldri hadde hørt noe om det. Og som sendte meg dette - all you need to know, Good and Bad.

Du har kanskje en lenke?

NucNet Explainer / Finland’s Olkiluoto-3 Begins Commercial Operation

The background and key facts on Europe’s largest nuclear power reactor

www.nucnet.org

Den informasjonen kom jeg over for lenge siden så har dessverre ingen lenke. Såvidt jeg husker så var dette også i utgangspunktet hemmeligstemplet informasjon om hva kraftverkene skulle tåle av ytre menneskeskapte handlinger.

 

[Hardingfele]

Den informasjonen kom jeg over for lenge siden så har dessverre ingen lenke. Såvidt jeg husker så var dette også i utgangspunktet hemmeligstemplet informasjon om hva kraftverkene skulle tåle av ytre menneskeskapte handlinger.

Den informasjonen har noen trukket ut av løse luften.

 

[OMF]

Det er vel ikke helt utenkelig at at dette også har gitt konsekvenser.

Det er ihvertfall noe land med kjernekraft har tenkt på. Denne ble gitt ut i 2004.

https://www.parliament.uk/globalassets/documents/post/postpr222.pdf

 

[Elmer]

Ikke ofte Norge nevnes i Europaparlamentet, svært sjeldent faktisk. Vi har klart å skape det bildet ute i verden at vi er ledende på miljø-hensyn og natur ditto.
Vi er ledende på dette rundt bordene i internasjonale fora og konferanser og f.eks i regnskogene i Sør-Amerika. Ellers...... . Glansbildet vil nok sprekke etterhvert.



Norge får skarp kritikk i Europaparlamentet – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

 

[MML]

Det er vel ikke helt utenkelig at at dette også har gitt konsekvenser.

Det er ihvertfall noe land med kjernekraft har tenkt på. Denne ble gitt ut i 2004.

https://www.parliament.uk/globalassets/documents/post/postpr222.pdf

Vis vedlegget 987121

Nå må du slutte å røre. Hardingfele har jo snakket med sine finske kontakter og de avkrefter dette. De er for øvrig også helt enig i at verden går til helvete, vi får for lite energi, men at vi ikke kan bygge ut kjernekraft fordi den samfunnsøkonomiske nytten er for liten.

 

[I_L]

Ikke ofte Norge nevnes i Europaparlamentet, svært sjeldent faktisk. Vi har klart å skape det bildet ute i verden at vi er ledende på miljø-hensyn og natur ditto.

Det bildet tror jeg først og fremst tilhører sjåvinistiske nordmenn som liker å slå seg på brystkassa med "verdens beste land" uansett kontekst. Ute i verden - not so much. Ute i verden er Norge først og fremst betraktet som en hvaldrepende petrostat hvor folk kjører elbil for å narre seg selv til å tro at måten de lever på er bærekraftig.

 

[Ingeniøren]

Ang Oslo området og snø så var ikke problemet at det kom snø, kanskje 25, kanskje 35 - målestasjonene taklet det ikke så det er usikkert og min næremeste på Tranby viste 75 mm nedbør eller 75 cm snø, men nå har de fjernet målingen. Det snødde horisontalt og absolutt alt blåste igjen på minutter. Når jeg startet å måke rundt 15 hadde jeg alt fra 0 til 1 meter foran garasjen. Vi hadde vel opp i 18 sekundmeter - ikke riktig storm men med -10C holder det.

 

[4-string]

Jeg ser at også straffedømte har rettigheter, men hva med å beskytte samfunnet mot slike predatorer.

Sikkert en rekke uheldige omstendigheter, men at det ender i frifinnelse er uheldig.

Måtte utsette rettssak – forvaringsdømt ein fri mann

www.nrk.no

 

[Hardingfele]

Nå må du slutte å røre. Hardingfele har jo snakket med sine finske kontakter og de avkrefter dette. De er for øvrig også helt enig i at verden går til helvete, vi får for lite energi, men at vi ikke kan bygge ut kjernekraft fordi den samfunnsøkonomiske nytten er for liten.

Containment domen på kjernekraftverk er herdet for å kunne motstå en rekke påkjenninger, inklusive missiler og fly, eksplosiver, seismisk instabilitet o.a.
Det jeg reagerer på i TerjeAs innspill er at utsettelsen på 18 år og tredoblingen av prisen var en funksjon av 9/11. Den påstanden er trukket ut av løse luften. Det finske parlamentet stemte for konstruksjon av Olkiluoto 3 på nyåret 2002 (2. januar). Vi kan vel regne med at 9/11 fortsatt var friskt i minne. Arbeidet med Olkiluoto 3 begynte i 2005, fire år etter 9/11. At det en stund ut i konstruksjonsperioden brått skulle slå finnene at de måtte verne enheten mot terrorisme med fly, og at dette er forklaringen på utsettelser og kostnadsoverskridelser, er trukket ut av noens ræv, i et forsøk på å bortforklare at kjernekraftverk koster mye og tar lang tid å bygge.

Jeg har en del gode finske kontakter, etter mange års arbeid med finske virksomheter. Noen av dem er også sentrale i finsk miljøbevegelse og jeg fikk en helt grei og tydelig tilbakemelding, samt linken jeg la inn, som disse mente ga et godt og ikke ensidig bilde av både mulighetene og vanskene med Olkiluoto 3 og finsk kjernekraftutvikling.

Denne EPR-enheten var nybrottsarbeid og overskridelsene skyldtes utfordringer forbundet med det, samt tradisjonell overoptimisme i anbudet for å få politisk tilslag, hvorpå man regner med at felleskassen tar overskridelsene. Dersom scenariet TerjeA viser til var aktuelt, er det lite sannsynlig at entreprenørene ville gått med på å betale forsinkelsesavgift slik de måtte, til den finske energimyndigheten.

Velbekomne.

 

[Hardingfele]

For ordens skyld.

Jeg syns opplysningen TerjeA kom med var interessant. Her er utsagnet:

Atomkraftverket i Finland tok lengre tid å bygge og ble dyrere bl.a. fordi det ble en endring i prosjektet etter 11. September. Utbygger fikk beskjed om at kraftverket måtte tåle en direkte treff av et passasjerfly eller to.
Ikke så rart at det tok 18 år og kostet mye penger.

Det finske parlamentet tok beslutning om bygging av en tredje reaktor på Olkiluoto 2. januar 2002, noen måneder etter 9/11. Konstruksjonen ble påbegynt i 2005.

Dersom utsagnet hadde vært korrekt, ville jeg neste gang noen viste til forsinkelsene og kostnadsoverskridelsene ved Olkiluoto 3 påpekt at disse skyldtes behovet for å herde reaktorbygningen, på grunn av 9/11. Men siden jeg har fulgt konstruksjonen av denne reaktoren og andre EPR-enheter og aldri har hørt noe om dette, ønsket jeg å ettergå opplysningen.

 

[ptb]

... De er for øvrig også helt enig i at verden går til helvete...

Er det noen grunn til å tro noe annet?

 

[Terje-A]

For ordens skyld.

Jeg syns opplysningen TerjeA kom med var interessant. Her er utsagnet:

Atomkraftverket i Finland tok lengre tid å bygge og ble dyrere bl.a. fordi det ble en endring i prosjektet etter 11. September. Utbygger fikk beskjed om at kraftverket måtte tåle en direkte treff av et passasjerfly eller to.
Ikke så rart at det tok 18 år og kostet mye penger.

Det finske parlamentet tok beslutning om bygging av en tredje reaktor på Olkiluoto 2. januar 2002, noen måneder etter 9/11. Konstruksjonen ble påbegynt i 2005.

Dersom utsagnet hadde vært korrekt, ville jeg neste gang noen viste til forsinkelsene og kostnadsoverskridelsene ved Oikiluoto 3 påpekt at disse skyldtes behovet for å herde reaktorbygningen, på grunn av 9/11. Men siden jeg har fulgt konstruksjonen av denne reaktoren og andre EPR-enheter og aldri har hørt noe om dette, ønsket jeg å ettergå opplysningen.

Er du helt, helt sikker på at du har rett ? Er det aldri en liten, liten tvil........

 

[4-string]

NPM-maskineriet ruller på, og direktørstanden vokser videre.

Helse Nord ansatte ny direktør to dager etter styremøtet: – Bemerkelsesverdig

Sykepleierne i nord er kritisk til at Helse Nord nå har mer enn 20 direktører. – Ville heller brukt pengene på sykepleierne.

www.nrk.no

 

[Polka]

Er det ingen som har nevnt Ruter og Oslo Kommune, som virkelig har vist at de ikke skjønner hva som er første prioritet i kollektivtrafikken? Fy fader for en gjeng udugelige folk.

 

[ptb]

^ Joda, det har vært nevnt.
Hovedskylden er det bare å legge på det forrige byrådet som satt (de noe urealistiske) kravene om full elektrifisering av kollektivtrafikken.

Ruter kan egentlig ikke klandres for mye, men operatørene (dvs busselskapene) og deres leverandør av materiell/buss (herunder også produsent) må ta et betydelig ansvar.
Anbudsprosessene og hvordan ulike element vektes er kanskje også noe man bør inn å evaluere.
Det er kanskje et tankekors at den som hadde ansvaret i forrige «konsesjon» sjelden vinner neste anbud. De har da et erfaringsgrunnlag på hva det koster å drifte og faller ut på pris.

 

[JMM]

Det bildet tror jeg først og fremst tilhører sjåvinistiske nordmenn som liker å slå seg på brystkassa med "verdens beste land" uansett kontekst. Ute i verden - not so much. Ute i verden er Norge først og fremst betraktet som en hvaldrepende petrostat hvor folk kjører elbil for å narre seg selv til å tro at måten de lever på er bærekraftig.

Jeg tror ikke det er veldig korrekt heller, i alle fall har jeg bare hørt hvalfangst nevnt en eneste gang i alle samtalene jeg har hatt med folk når jeg har vært ute og reist. Oljen blir ofte nevnt, men sjelden i negativ kontekst (enn så lenge), bare som en forklaring på at Norge er så rikt og har en gavmild stat og gjerne med et anstrøk av misunnelse.

Det er i grunnen mitt inntrykk av hva folk tenker om oss: vi har olje og har derfor en rik stat og gode velferdstilbud. Så nevnes det ganske ofte at vi har et ubrukelig fotballag, men der er jeg blank så akkurat det går aldri videre. Hvalen tror jeg er ukjent eller uinteressant for de aller fleste, om de ikke skulle slumpe til å være spesielt opptatt av dyrevern.

 

[hogen]

Vil regjeringen ha norske eiere?

Regjeringen bør fjerne den særnorske skatten på norsk eierskap, redusere utbytteskatten kraftig og legge til rette for gründerskap, skriver 11 organisasjonstopper.

e24.no

 

[Hønndjevelen]

Vil regjeringen ha norske eiere?

Regjeringen bør fjerne den særnorske skatten på norsk eierskap, redusere utbytteskatten kraftig og legge til rette for gründerskap, skriver 11 organisasjonstopper.

e24.no

Og en gruppe super rike i Davos går inn for større beskatning av de rike, og foreslår 2% formuesskatt.
Men at de 5 rikeste på kloden som på et par år har dobla formuen sin skal skattlegges mere er selvfølgelig helt urimelig, eller?

 

[Tweedjakke]

Det er også en ganske vanlig idrett i Norge å mene at det alltid var veldig masse snø før - også i Oslo, men det stemmer ikke. Her er snødybde på juleaften på Blindern siden 1940

 

[Asbjørn]

Her mister du meg igjen.

Det var jo leit.

Det jeg mener er at når det tydeligvis er stor politisk vilje til å bygge ut mer forbruk og tilsvarende kompakt motstand mot å bygge mer produksjon vil det til slutt butte imot, spesielt når det også ser ut til å være et politisk ønske om å kutte utenlandskabler for å hindre kraftimport. Hvis opinionen ikke tillater bygging av økonomisk forsvarlig energi må man etterhvert flytte seg oppover priskurven til andre alternativer, dvs de økonomisk uforsvarlige.

Du vil ikke få en rasjonell privat investor til å ville bygge atomkraftverk for egen risiko og regning, ikke engang slike små søte. Det betyr at dette vil kreve massive offentlige bevilgninger som enten må komme fra skattebetalerne eller hentes inn igjen fra strømkundene. Fordelen er at det vil gi en noenlunde stabil baseload, men det er ikke egentlig noe stort problem i Norge med all sin vannkraft. Derfor blir dette en grisedyr måte å dekke belastningstoppene på. Kjenner jeg haijnn stat rett vil de offentlige investeringene hentes inn igjen gjennom ekstra elavgifter på alt strømforbruk om det ikke blir høye nok strømpriser av seg selv. Dessuten tipper jeg opinionen vil slå knute på seg selv også når det kommer konkrete forslag på bordet om faktisk å bygge et atomkraftverk i Grenland-området for å forsyne alle fagre drømmer om «grønne arbeidsplasser», så det hele er vel mest en hypotetisk problemstilling.

Om du spør hva jeg mener bør gjøres i Norge er nok det en kombinasjon av mer vannkraftutbygging, mer vindkraft på land (eneste alternativ som faktisk er kommersielt levedyktig), stanse en del av elektrifiseringsfantasiene, og bygge fler overføringskabler til nabolandene for å få inn mest mulig overskuddskraft når vindturbinene der går for fullt. Og håpe at ACER får gjennomslag for å dele opp Tyskland i fire-fem prisområder. Om du i stedet spør hva jeg tror er politisk mulig å gjennomføre i Norge er nok svaret en variant av «vetta faen».

Man kan mistenke at denne plutselige entusiasmen for å sende penger fra Oljefondet til ulønnsomme atomkraft-prosjekter egentlig handler om tilkarringsvirksomhet for å få sugerøret ned i den offentlige pengebingen, nå som oljeeventyret går mot slutten og hydrogeneventyret viste seg å være et luftslott.

 

[Polka]

^ Joda, det har vært nevnt.
Hovedskylden er det bare å legge på det forrige byrådet som satt (de noe urealistiske) kravene om full elektrifisering av kollektivtrafikken.

Rutetabellen er kundens kontrakt, og busselskapet skal ha som første prioritet å overholde den. Det har blitt skjøvet ned på lista og det er utilgivelig. Det viktigste har tydeligvis vært å være flinkest i klimaklassen.

 

[OMF]

Det var jo leit.

Det jeg mener er at når det tydeligvis er stor politisk vilje til å bygge ut mer forbruk og tilsvarende kompakt motstand mot å bygge mer produksjon vil det til slutt butte imot, spesielt når det også ser ut til å være et politisk ønske om å kutte utenlandskabler for å hindre kraftimport. Hvis opinionen ikke tillater bygging av økonomisk forsvarlig energi må man etterhvert flytte seg oppover priskurven til andre alternativer, dvs de økonomisk uforsvarlige.

Du vil ikke få en rasjonell privat investor til å ville bygge atomkraftverk for egen risiko og regning, ikke engang slike små søte. Det betyr at dette vil kreve massive offentlige bevilgninger som enten må komme fra skattebetalerne eller hentes inn igjen fra strømkundene. Fordelen er at det vil gi en noenlunde stabil baseload, men det er ikke egentlig noe stort problem i Norge med all sin vannkraft. Derfor blir dette en grisedyr måte å dekke belastningstoppene på. Kjenner jeg haijnn stat rett vil de offentlige investeringene hentes inn igjen gjennom ekstra elavgifter på alt strømforbruk om det ikke blir høye nok strømpriser av seg selv. Dessuten tipper jeg opinionen vil slå knute på seg selv også når det kommer konkrete forslag på bordet om faktisk å bygge et atomkraftverk i Grenland-området for å forsyne alle fagre drømmer om «grønne arbeidsplasser», så det hele er vel mest en hypotetisk problemstilling.

Om du spør hva jeg mener bør gjøres i Norge er nok det en kombinasjon av mer vannkraftutbygging, mer vindkraft på land (eneste alternativ som faktisk er kommersielt levedyktig), stanse en del av elektrifiseringsfantasiene, og bygge fler overføringskabler til nabolandene for å få inn mest mulig overskuddskraft når vindturbinene der går for fullt. Og håpe at ACER får gjennomslag for å dele opp Tyskland i fire-fem prisområder. Om du i stedet spør hva jeg tror er politisk mulig å gjennomføre i Norge er nok svaret en variant av «vetta faen».

Man kan mistenke at denne plutselige entusiasmen for å sende penger fra Oljefondet til ulønnsomme atomkraft-prosjekter egentlig handler om tilkarringsvirksomhet for å få sugerøret ned i den offentlige pengebingen, nå som oljeeventyret går mot slutten og hydrogeneventyret viste seg å være et luftslott.

• Jeg diskuterer hele tiden dette i en Europeisk setting - hva vi gjør i Norge er ikke så veldig interessant.
• Jeg har aldri sett for meg at klimakrisen skal løses av private investorer med god avkastning på investert kapital - hvor har du den ideen fra?
• Stabil baseload tror jeg kan være veldig interessant i Europa - hva annet skal gi det?
• Det jeg har sett av innspill fra kjernekraft-lobbyen i Norge er lite subsidier, det har jeg vel sett mer av på vind, sol og batteri. Så om du er bekymret for sugerør - så tror jeg heller jeg ville sett i retning av Freyr, Morrow, Otovo og den kommende utlysning av havvind - enn å se på kjernekraft.

 

[4-string]

Lakseindustrien brukte mange hundre tusen kroner på advokater for å bekjempe dette. Til slutt snudde Mattilsynet.

Store listeriafunn i Lerøy Midts lakseslakteri

På litt over ett år er det funnet listeria over 700 ganger i Lerøys Midts lakseslakteri. Dette skjedde samtidig som sju svensker døde under et smitteutbrudd i Sverige hvor laks fra Lerøy var involvert.

www.nrk.no

 

[Hardingfele]

Det var jo leit.

Det jeg mener er at når det tydeligvis er stor politisk vilje til å bygge ut mer forbruk og tilsvarende kompakt motstand mot å bygge mer produksjon vil det til slutt butte imot, spesielt når det også ser ut til å være et politisk ønske om å kutte utenlandskabler for å hindre kraftimport. Hvis opinionen ikke tillater bygging av økonomisk forsvarlig energi må man etterhvert flytte seg oppover priskurven til andre alternativer, dvs de økonomisk uforsvarlige.

Du vil ikke få en rasjonell privat investor til å ville bygge atomkraftverk for egen risiko og regning, ikke engang slike små søte. Det betyr at dette vil kreve massive offentlige bevilgninger som enten må komme fra skattebetalerne eller hentes inn igjen fra strømkundene. Fordelen er at det vil gi en noenlunde stabil baseload, men det er ikke egentlig noe stort problem i Norge med all sin vannkraft. Derfor blir dette en grisedyr måte å dekke belastningstoppene på. Kjenner jeg haijnn stat rett vil de offentlige investeringene hentes inn igjen gjennom ekstra elavgifter på alt strømforbruk om det ikke blir høye nok strømpriser av seg selv. Dessuten tipper jeg opinionen vil slå knute på seg selv også når det kommer konkrete forslag på bordet om faktisk å bygge et atomkraftverk i Grenland-området for å forsyne alle fagre drømmer om «grønne arbeidsplasser», så det hele er vel mest en hypotetisk problemstilling.

Om du spør hva jeg mener bør gjøres i Norge er nok det en kombinasjon av mer vannkraftutbygging, mer vindkraft på land (eneste alternativ som faktisk er kommersielt levedyktig), stanse en del av elektrifiseringsfantasiene, og bygge fler overføringskabler til nabolandene for å få inn mest mulig overskuddskraft når vindturbinene der går for fullt. Og håpe at ACER får gjennomslag for å dele opp Tyskland i fire-fem prisområder. Om du i stedet spør hva jeg tror er politisk mulig å gjennomføre i Norge er nok svaret en variant av «vetta faen».

Man kan mistenke at denne plutselige entusiasmen for å sende penger fra Oljefondet til ulønnsomme atomkraft-prosjekter egentlig handler om tilkarringsvirksomhet for å få sugerøret ned i den offentlige pengebingen, nå som oljeeventyret går mot slutten og hydrogeneventyret viste seg å være et luftslott.

Til det uthevede. JA, straks, snarest mulig.
DNs leder i går var krystallklar, også for dem som beveger leppene når de leser og gjerne må lese ting flere ganger før det synker inn.

 

[Valentino]

Og jeg siterer ikke Darwin P. Erlandsen: Tiltredes!

 

[palmaris]

Det var jo leit.

Snill du

 

[Hardingfele]

Er du helt, helt sikker på at du har rett ? Er det aldri en liten, liten tvil........

Finnes ikke et fnugg av tvil. Kranglingen mellom TVO og Areva begynte tidlig, på grunn av Arevas elendige prosjektstyring og forsinkelser/budsjettoverskridelser langt utenom usikkerhetsrammen som var satt.
Så tidlig som i 2014 stod partene slik mot hverandre, der Arevas motargument var at de bl.a. ville ha dekket tapt rente på midler de ellers ville fått betalt, men som TVO hadde holdt igjen.
9/11 og et brått oppdaget behov for å forsterke domen pga dette, som forklaring på store overskridelser, er ikke blitt nevnt.
Her stod partene i 2014, og verket ble lovet ferdig til 2018. Opprinnelig kostnad 3 milliarder euro.

Olkiluoto 3 compensation war rages on; Areva now wants 3.5b in damages

Inflamed relations between the supplier and operator of the long-delayed Olkiluoto 3 nuclear power plant worsened this week as both sides upped the ante in their ongoing compensation battle. Earlier this week TVO ratcheted up estimated costs and losses due to project delays to 2.3 billion euros...

yle.fi

Det skulle gå enda fire år, til 2018, før man ble lei av å bedrive søksmål i retten.
Da var situasjonen kritisk for Areva. Året før ble den franske staten tvunget til å kjøpe 75,5% av selskapet, en overtakelse som ble gjennomført for å redde det fra konkurs. Finnene skjønte at de måtte komme til en slags enighet, siden de ellers ville stå med en uferdig kjernekraftreaktor.
Så i 2018 det ble inngått forlik, som aksepterte at Areva egentlig var konkurs.

TVO fikk 450 millioner, samt at Areva lovde, på tro og ære jugekors på halsen, at verket skulle stå ferdig i 2019. Om så ikke skjedde, skulle TVO få ytterligere 400 millioner. Partene hadde stått så steilt mot hverandre at de løftet saken opp til ICC (International Chamber of Commerce) - forliket førte til at de frafalt søksmålet der, og TVO hadde fått flere delkjennelser i sin favør, i ICCs arbitreringsråd.

Reaktoren gikk online i 2023.

TVO: Areva agrees to pay €450m for delays in Olkiluoto 3

The Olkiluoto Nuclear Power Plant’s third reactor has been under construction since 2005. It is currently expected to be completed by the end of 2019, exactly ten years behind the original schedule. Areva, a French state-owned nuclear energy company, has agreed to pay 450 million euros in...

www.helsinkitimes.fi

 

[Aurora]

Dette er knakende godt skrevet og svært beskrivende for galskapen i matvaresektoren....
I et annet innlegg ser jeg at revisoren til Nordfjord skriver at Nordfjord betaler rundt 80 mill i året til Reitan-gjengen, for at de er så "snille " at de lar Nordfjord være hovedleverandør på kjøtt til Rema.... ( finner ikke opphavet til artiklen)

https://www.namdalsavisa.no/sunt-bondevett/o/5-121-1272032#am-comments

 

[Hardingfele]

^Var på årsmøtet til Ekologiska lantbrukarna her i Sverige i går. Satt ved samme bord som tre melkebønder, som alle hadde fått med seg at Norge importerer melkepulver fra Tyskland og at vi mangler poteter.

"Vad håller ni på med?" Var forøvrig veldig hyggelig, ble ønsket varmt velkommen i folden. Västra Götalands Län, som vi har flyttet til, er usedvanlig foranskutt lynraske når det gjelder den nødvendige omstillingen til større selvforsyning, nyrekruttering og satsing på egenproduserte innsatsmidler fremfor importerte.

 

[Dr_BASS]

Ikke for mye svenskeskryt i Norge tråden nå