Enig. Det er mye enklere og billigere om man forholder seg til etslags personlig balanseregnskap som i business. Man behøver ikke føre det regnskapet noe sted, men konseptuelt er det en fornuftig modell. På venstre side står alt man eier, sortert etter likviditet, fra bankinnskudd og løsøre til fast eiendom. På høyre side står hvor pengene er hentet fra, sortert etter forfallsdato, alt fra kortsiktig kredittkortgjeld via langsiktig boliglån til egenkapital. De to sidene henger bare sammen ved at summen på begge sider må være lik, ikke ved at hver enkelt ting på venstre side har en kredit/debet motpostering på høyre side.
Kapitalkostnaden din er den gjennomsnittlige kostnaden for å skaffe til veie de pengene, hvor kostnaden for egenkapital er en alternativkostnad tilsvarende f eks avkastningen i et globalt indeksfond.
Om man kjøper en ting, f eks en bil, blir det en eiendel på venstre side. Hvis man finansierer den fra bankinnskudd eller ved å selge aksjefond skjer det ingen ting på høyre side. Summen av eiendeler er den samme, og den gjennomsnittlige kapitalkostnaden er den samme, men man gir avkall på forventet fremtidig avkastning på de sparepengene. (Derfor alternativkostnad som prisen på egenkapital.) Deretter vil verditapet på bilen tappe egenkapital hvert år tilsvarende verdifallet. Eiendelen blir mindre verdt, lånesaldoen endres ikke av det, så endringen på høyre side berører bare egenkapitalen. Summen på begge sider må endres like mye for at balansen fortsatt skal balansere.
Hvis man derimot tar opp mer lån for å kjøpe tingen øker begge sider av balansen. Den gjennomsnittlige kapitalkostnaden kan enten øke eller minske avhengig av hvor dyrt det lånet er. For långiver er prisen på lånet avhengig av risikoen. Et lån med sikkerhet i en bil er langt mer risikabelt enn et lån med sikkerhet i fast eiendom, så normalt vil billånet være dyrt, bare litt rimeligere enn et usikret forbrukslån. Om man kan stille annen sikkerhet kan man spare en hel del penger.
Hvis man plages av tanken på å sitte igjen med «gjeld på bilen» etter at den er solgt foreslår jeg man regner ut den månedlige kostnaden for et kortsiktig billån, den månedlige kostnaden for samme beløp fra et rammelån med sikkerhet i fast eiendom, og setter inn differansen hver måned på sparekonto eller fond. Da er belastningen på husholdningsbudsjettet den samme hver måned, men differansen blir din, ikke bankens. Når du selger bilen igjen kan du også cashe inn fondsandelene og nedbetale opptrukket rammelån med pengene. Ka-ching.