morbid
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.584
- Antall liker
- 2.973
men skulle jo tro vi som nasjon var istand til å filitere en fisk om helt nødvendig, penger til å betale for den har vi også
Vet ikke helt hva en definisjon skal hjelpe med, men det kan være noe a la «Hvor lenge klarer vi oss den dagen verden rundt oss går bananas.» Hvor følsom er den innenlandske matvaretilgangen (ev andre aktuelle varekategorier) for at de internasjonale handels-/forskynings-/verdikjedene «stopper opp»? med en romslig tolkning av «stopper opp»....
Work in progress.......men kom heller med definisjonen på matsikkerhet. Betyr det at det er null, 0, import av råstoffer til verdikjeden det være seg landbruk eller havbruk??
I så måte er jo Oslofjorden omtrent tom for fisk. Og i Skagerak har det bare gått en vei.I en krise kan det bli krevende å få fisken frem til det sentrale østlandet hvor halvparten av befolkningen holder hus. Det å ta på fiske kan by på utfordringer avhengig av krisens art. Kjøtt og melkeprodukter er fine greier men vi må tenke lokalt
Dessverre er det så enkelt. Norsk "matkultur" er semre saker. Bl.a vårt enorme konsum av brus er et godt bilde på det. Og den jevne nordmanns kunnskap om mat er på bunnivå.Dette er vel så enkelt at dersom folk faktisk gjorde som de sier, så ville det poppet opp butikker med dette tilbudet. Når det ikke gjør det, så betyr det jo at pris er det viktigste.
Det er da også et lite industrielt mirakel at man kan produsere og selge en Grandiosa med norske råvarer til kr 29,90 ut av butikk.Dette er vel så enkelt at dersom folk faktisk gjorde som de sier, så ville det poppet opp butikker med dette tilbudet. Når det ikke gjør det, så betyr det jo at pris er det viktigste.
Emballasjen har vel høyere råvarekost enn "pizzaen"Det er da også et lite industrielt mirakel at man kan produsere og selge en Grandiosa med norske råvarer til kr 29,90 ut av butikk.
Vi er visstnok det landet i Europa som bruker minst på mat - gjennomsnittlig 11% av inntektene våre. På 50-tallet var tallet 30%.Å bruke mye penger på mat er liksom bortkastet. 4-5 timer etter luksusmåltid er man sulten igjen.
Snakket med en kokk for noen år siden, han prøvde med litt god mat på sin restaurant, men han innså fort at maten skulle helst koste 90 kr, for så å gå i baren å bruke 1500,-, champis og paraplydrinker. Han avsluttet det hele etter kort tid.
Men jeg har nå inntrykk av at "god mat" interessen er oppadgående i landet, men mulig begrenset klientell.
Spør Tine, Nortura og Norgesmøllene.Emballasjen har vel høyere råvarekost enn "pizzaen"
Tror det er nasjonale kampanjer fra alle tre kjeder.Siden ikke alle har tatt reisen inn til sentrale østlandet der alt koster 29.90: her i retning Island er det vel mer kr 85 for samme industrimirakel.
Aldri likt grandis, men mye annet tilsvarendeSyns grændis er helt kurant en gang i blant jeg altså
Kommer du her og sier at alt ikke må være fuckin’ awesome absolutt hele tiden?Syns grændis er helt kurant en gang i blant jeg altså
Tror det er nasjonale kampanjer fra alle tre kjeder.
2% i marketing er ikke allverden.Den totale omsetningen i norsk dagligvarehandel er vel ca 200 milliarder i året. En prosent her og en prosent der, og det blir fort penger av det.
Vi kan nevne i fleng: Hifi-bransjen, spesielt den mer forskrudde enden av den.2% i marketing er ikke allverden.
Kan tenke meg en del bransjer som bruker mere.
Budskapet må da ha gått inn nå? "X er billigst!" "Vi kutter prisene!!!" "3 for prisen av 2!"Ikke småtterier som brukes på reklame i dagligvarebransjen.
"Og dagligvarebransjen totalt skiller seg ut. Den bransjen bruker suverent mest penger på reklame av alle. Nesten dobbelt så mye som nummer to på listen, elektronikkbransjen....
.... Nettavisen har fått tilgang til statistikk fra analyseselskapet Nielsen. Den viser at dagligvarekjedene brukte nærmere fire milliarder kroner på reklame i fjor. "
Vis vedlegget 1000914
Reklame, Kiwi | Kiwi, Rema og Extra svir av milliarder: – Det er spillet i bransjen (nettavisen.no)
Min tidligere nabo - som du sikkert har vært borti (Ståle Schjærven, sjef i reklamebyrået som bærer hans familenavn) mener jeg en eller annen gang ble omtalt som de som innførte svært prisfokusert markedsføring i Norge. Det var for Elkjip og det var et annonseformat der det ikke stod allverdens om produkene de hadde til salgs, men prisen stod i nær krigstyper. Om det er hold i at de "fant på det" / "importerte ideen fra det store landet utlandet" i sin tid skal ikke jeg mener allverdens om, men sjangeren er i alle fall ganske påfallende.En del år tilbake fikk jeg VG som kunde, i reklamebyrået jeg jobbet i. Vi fikk oppdraget etter at jeg tok et VG og et Dagbladet, og forsiktig tok vekk første omslag (altså første og siste side). Så byttet jeg dem om, og la dem på bordet kunden skulle sitte ved.
Kunden tok opp avisen "sin" og bladde i den, uten å legge merke til at vi hadde byttet om.
Schjærven, far og sønn, var totale motstandere av "kreativitet" i reklame. Produktbilde - stort logo - tilbud - prissjablong. Job done. Det tjente de gode penger på. Og kundene var fornøyde, de sov trygt om natten, slapp å ta noen sjanser og slapp definitivt å underholde, engasjere eller motivere publikum til annet enn å vurdere laveste pris.Min tidligere nabo - som du sikkert har vært borti (Ståle Schjærven, sjef i reklamebyrået som bærer hans familenavn) mener jeg en eller annen gang ble omtalt som de som innførte svært prisfokusert markedsføring i Norge. Det var for Elkjip og det var et annonseformat der det ikke stod allverdens om produkene de hadde til salgs, men prisen stod i nær krigstyper. Om det er hold i at de "fant på det" / "importerte ideen fra det store landet utlandet" i sin tid skal ikke jeg mener allverdens om, men sjangeren er i alle fall ganske påfallende.
Dette vinner vel neppe noen kreativitetspris heller akkurat... (sakset fra kundeavisen til Kiwi på nett)Schjærven, far og sønn, var totale motstandere av "kreativitet" i reklame. Produktbilde - stort logo - tilbud - prissjablong. Job done. Det tjente de gode penger på. Og kundene var fornøyde, de sov trygt om natten, slapp å ta noen sjanser og slapp definitivt å underholde, engasjere eller motivere publikum til annet enn å vurdere laveste pris.