Nok en kar som ikke har skjønt at en gang bonde alltid bonde. Driver å regner på hva han holder med. Usportslig oppførsel, man skal drive "blindt" i kjærlighet til yrke og livsstil:
Fra november i fjor:
Landbruk, Landet Rundt | Poteter for millioner ligger fortsatt i åkeren – går hardt ut mot erstatningsordning (nationen.no)
Poteter for millioner ligger fortsatt i åkeren – går hardt ut mot erstatningsordning
Taper enorme summer på ødelagt potet. Bøndene må ta opp lån for å dekke tapene.
(
Trønder-Avisa)
: STEINKJER/FROSTA: I september varslet Staten at de skal dekke en større andel av bøndenes økonomiske tap når uvær og tørke ødelegger avlinger, men ordningen omfatter i liten grad potetprodusenter – som Hallvard Sundal og Robert Guin.
Bøndene fra henholdsvis Steinkjer og Inderøy har flere hundre tonn med ødelagt potet som fortsatt står på åkrene.
Guin antyder at han
taper over én million kroner på årets avling alene. Erstatning får han derimot ikke, for han har tatt opp 70 prosent av avlingen.
– Jeg faller dermed utenfor produksjonssviktordningen. Det som står igjen i åkeren er matpotet for rundt en million kroner, det er den poteten som er verdt noe, sier Robert Guin.
Betydelige tap
Hos Hallvard Sundal, som har 1100 mål med potet og korn på Inderøy, er det også dramatisk. Også på flere av hans jordene står det igjen store mengder verdifull matpotet.
– I høst målte vi
kontinuerlig regn i over en måned. Det var ikke én dag det var opphold om dagen eller natten, sier Sundal
Han fortsetter:
– Første natten etter regnperioden frøs det på. Da ble det bare mer og mer frost, og det ble så kaldt at det ikke rakk å tine på dagtid.
Sundal har ikke eksakte tall på hvor mye ødelagt potet som står igjen, eller hvor mye han taper i år, men legger ikke skjul på at det er et betydelig beløp.
– Mye av arealet vår er spesialproduksjon for Gartnerhallen på små, gule poteter, eller gourmetpoteter som de kalles. Det er den mest verdifulle poteten, slår Hallvard Sundal fast.
Truer med å legge ned
Inderøybonden er i motsetning til Robert Guin berettiget en del av erstatningsordningen, siden store deler av avlingen fortsatt står i åkeren. Men summene han får kan ikke sammenlignes med det han ville fått hvis poteten hadde blitt levert.
– Man har fortsatt tretti prosent egenrisiko. Prisen man får for varen i erstatningsordningen er betydelig mindre enn den faktiske prisen vi hadde fått hvis fikk levere poteten. Det er stor forskjell og legger man sammen tallene, er det under 50 prosent dekning. Hvilken næring er det som tåler det, sier han spørrende.
I likhet med Guin må også Sundal låne penger og bruke de nærmeste årene på å dekke inn tapet han nå opplever.
– Får vi et sånt år til, med de ordningene som er nå, gidder vi ikke mer. Da legger vi ned, slår han fast.
Sannsynligvis for lite potet
Egil Minde, regionleder i Gartnerhallen, forteller at deres mottak i Trøndelag har fått inn 650 tonn mindre potet enn i fjor.
– Det er i hovedsak Asterix, som er en matpotet. Mandelpoteten ble tatt opp i rett tid, så der har vi faktisk mer enn i fjor, mens den runde matpoteten er det mye mindre av, sier Minde.
Han understreker at de store tallene er knyttet til et fåtall produsenter, noe som vil si at enkelte bønder taper store summer.
– Det gikk fra to til tre uker med regn rett til frost. Vi fikk ikke høstet når det regnet, og den dagen det var oppholds ble det forsøkt tatt opp noe, men det var ikke matpotetkvalitet på den, forklarer regionlederen.
Gartnerhallen SA er eid av over 1000 bønder og er landets største leverandør av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter.
– Det vil sannsynligvis bli for lite potet i Norge denne vinteren. Lagertellingen 1. november viser at det er betydelig mindre potet på lager, noe som vil medføre import relativt tidlig på sesongen. Og den kan være dyr, bemerker han.
Må ta opp lån
Robert Guin forteller at han trenger flere sesonger med gode avlinger for å ta igjen tapet han får i år. I mellomtiden må han ta opp lån i banken for å klare å finansiere alt.
– Vi kan slutte og produsere mat hvis det er det de vil. Det er mye annet man kan gjøre som er morsommere enn å produsere mat, sier Guin.
Han og Hallvard Sundal mener at de med dagens erstatningsordning må bære for mye av det økonomiske ansvaret.
– Ut ifra hvor store vi har blitt, har omfanget på den trettiprosenten økt. Tapet blir for brutalt å ta selv, når inntekten til hver enkelt bonde er for liten i utgangspunktet, poengterer Robert Guin, som for tiden er på jobb i Nordsjøen.
Han får også støtte av Egil Minde i Gartnerhallen.
– Det er relativt høy egenandel i den støtteordningen, og det skal godt å gjøres å komme inn under ordningen, så det er ikke en fullgod støtte, sier Minde.
Bærer for mye av risikoen
Hallvard Sundal understreker at man ikke skal sko seg på erstatning, men bonden syns man må se på hvor ekstremt det har vært i år. Man må også ta høyde for beredskapen i Norge, som er nedslående.
– Når det i tillegg raser flere kriger, og avlingene i mange av nabolandene har slått feil, og det har vært tørke sør i Europa. a tenker jeg dette er det rette året å subsidiere, slik at man fortsetter ett år til, sier han.
Bjarne Saltvik Faanes er potetprodusent i Levanger og potetansvarlig for regionen i Nordgrønt. I likhet med de andre bøndene, syns også Faanes at den enkelte bonden bærer for mye av risikoen.
– Det er situasjonen for en del produsenter. Når man får en høst med dårlig vær og frost, fryses poteten i stykker. Da er det på sin plass å vurdere ordningen, sier han.
Faanes vil ikke kommentere hvor mye av hans potets som er ødelagt eller hvor mye han taper i år.
– Vi gjør så godt vi kan. Spørsmålet blir hvor mye risiko vi som enkeltprodusenter må ta, sier han.
Ikke en inntektsgaranti
I august foreslo regjeringen at nye satser ved produksjonssvikt i jordbruket skulle tas i bruk allerede fra produksjonssesongen 2023. Landbruksdirektoratet beregnet de nye satsene, som kom i september.
Trønder-Avisa har stilt direktoratet flere spørsmål om erstatningsordningen. Deriblant hvorfor man ikke får
høyere dekning enn 70 prosent. Direktoratet har svart på e-post.
– Formålet med produksjonssviktordningen er å skulle redusere økonomiske tap, ikke erstatte tap fullt ut. Egenrisikoen på 30 prosent skal gjenspeile blant annet normal avlingsvariasjon mellom år, og dermed usikkerheten som uansett utgjør en del av landbrukets iboende risiko, svarer Grete Mari Sand, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.
– Hvorfor mottar ikke flere potetprodusenter erstatning?
– Tidligere ble tilskuddet (erstatningen) beregnet per foretak. Beregning av tilskudd per vekstgruppe ble innført i 2003/2004. Vekstgruppene innen produksjonssvikt følger samme inndeling som produksjonstilskuddsordningen. Beregning av tilskudd samlet for vekstgrupper betyr at et foretak mottar tilskudd dersom den samlede produksjonen innen en vekstgruppe har medført et tap av en viss størrelse. Det vises her til at ordningen skal være et sikkerhetsnett og ikke er ment som en form for inntektsgaranti, svarer hun.
– Bøndene mener det er på sin plass å vurdere ordningen på nytt. Er det realistisk?
– Produksjonssviktordningen ble i sin helhet nylig gjennomgått av en egen arbeidsgruppe bestående av partene i jordbruksforhandlingene.
