Det er ikkje alltid det stemmer.
Eg hugser ein episode for mange år sidan då eg skulle "drilla" 3 medstudentar i komplex matte før ein eksamen.
Alle fekk betre karakter enn meg.
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Eg hugser ein episode for mange år sidan då eg skulle "drilla" 3 medstudentar i komplex matte før ein eksamen.
Alle fekk betre karakter enn meg.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 2.959
- Antall liker
- 648
Jeg lærte ikke å trigge et oscilloskop før jeg måtte undervise i å trigge et oscilloskop.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.697
- Antall liker
- 6.451
Veldig enig. Da jeg var student pleide jeg aldri å lese lærebøkene fra perm til perm, det meste ble uansett bare glemt. I stedet lagde jeg sammendrag og presentasjoner for meg selv, og når det var gjort leste jeg for det meste bare mine i egne sammendrag. Det var etter min erfaring en veldig effektiv måte å preppe eksamen på. Og jeg bruker fortsatt den metoden på jobb; hvis noe er veldig vanskelig å forstå så setter jeg meg som regel ned på tampen av arbeidsdagen og lager min egen Powerpoint eller et sammendrag i Word.
Meninger: Takk for meg, skoleverket!
Jeg slutter fordi jeg ikke behersker jobben min lenger.
www.vg.no
En klar og tydelig melding om forfallet i norsk skole. Alt skyldes politisk styring basert på ideologi totalt løsrevet fra faglig forankring. Rett og slett grusomt.Meninger: Takk for meg, skoleverket!
Jeg slutter fordi jeg ikke behersker jobben min lenger.
www.vg.no
Det er nok dessverre omtrent der vi er.....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.748
- Antall liker
- 14.371
Det var nære på men nå kommer alt til å ordne seg så det er bare å puste letter ut
(+) Lærermangel: Her er regjeringens nye plan
Nylig forlot hun læreryrket med et smell. Nå har to ministre og to gamle fiender lagt planen for å få slutt på fremtidig lærermangel.
www.vg.no
Redde læreryrket ? De må redde hele skolen, for heite h...ete.
For øvrig, jegeg traff en kjenning jeg ikke hadde sett på mangfoldige år. Han er lærer på ungdomskoletrinnet. Han hadde fått et varsel på seg fra en elev. Plutselig ble han uten videre informasjon kalt inn til rektor. Der satt også foreldrene til eleven. Han selv skjønte ingenting.
Han fikk vite at dette var svært alvorlig bla.bla.bla. elevenes rettigheter bla.bla.bla. osv
Han fikk IKKE vite hva saken dreide seg om. Men han blei informert om at han hadde klagerett til Statsforvalteren. Faren til eleven blei sjokkert, han hadde ikke trodd det skulle bli et slikt omfang. Men det var tydeligvis moren som hadde kjørt fram kanonene.
Han er passert 62 år så han slengte oppsigelsen i papirformat på bordet til rektor dagen etterpå. Hun sa han måtte sende den på e-mail. Han sa at nei, hun fikk scanne den inn. Så gikk han.
Han jobber ikke som lærer lenger.
Fra VG - artikkelen i posten over :
"Det er MYNDIGHETENE, i tospann med PEDAGOGENE, som har fratatt lærerne all den autoriteten som trengs for å skape og opprettholde gode relasjoner med elevene.
Det er MYNDIGHETENE som har fratatt elevene de rammene unge mennesker trenger for å kunne ta best mulig hensyn til seg selv, medelever og lærere.
Det er MYNDIGHETENE som har innført en pedagogikk, vurderingsformer og læreplaner som ikke fungerer og gjør elevene umotiverte og frustrerte.
Det er PEDAGOGENE som serverer nyutdannede lærere løgnen om at disse metodene fungerer.
De kan ikke lenger komme med det hoverende, belærende tøvet om at vi må bli bedre på hver eneste pedagogiske motebølge de hiver over oss......
..........Det er MYNDIGHETENE og PEDAGOGENE som trenger å skaffe seg kunnskaper om hva det er som skaper en god skole.
For det er nemlig de som har rasert den."Sist redigert:
Den kronikken er vel så spot on som det går an å komme... men som det står i en av kommentarene "Er det noen som tror at regjeringer og politikere bryr seg? - Neppe... Er det noe som tror at KUD og co tar noe innover seg?--- Enda mer neppe...."
De selvoppnevnte vet alltid best...
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.748
- Antall liker
- 14.371
Las et portrettintervju med hu dama. Likte denne: "pupper er falks, rompe er innsats"
Dette var ei litt interessant sak frå barnehagefeltet om kvifor dei statlege utvala vert som dei vert.
Jo, vi er eit lite land. Men er vi så små som dette?
KOMMENTAR: Kor hardt kan du fremja di eiga forsking før det blir uetisk? Viss du for eksempel er med i eit utval som skal gi råd til regjeringa?www.aftenbladet.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.748
- Antall liker
- 14.371
Jeg synes det er imponerende å skrape sammen et utvalg der Steinar Holden ikke er medlem (og gjerne leder det hele). Hvordan disse folkene klarer å ta seg selv alvorlig er et av livets store mysterier.Dette var ei litt interessant sak frå barnehagefeltet om kvifor dei statlege utvala vert som dei vert.
Jo, vi er eit lite land. Men er vi så små som dette?
KOMMENTAR: Kor hardt kan du fremja di eiga forsking før det blir uetisk? Viss du for eksempel er med i eit utval som skal gi råd til regjeringa?
Det er sannelig et under at NASA klarte å sende folk til månen i 1969 uten all denne moderne pedagogikken.
New Math - Wikipedia
en.m.wikipedia.org
Det nye elevdiktaturet
Tidligere ble bråkete elever sendt til rektor. I dag er det jeg som må stå skolerett hos rektor uansett hvor grunnløse anklagene er.
www.nrk.no
Det han skildrar har eg sett skildra før, og eg tvilar ikkje på at det skjer. Likevel: eg er usikker på kor utbreidd dette er.
Det nye elevdiktaturet
Tidligere ble bråkete elever sendt til rektor. I dag er det jeg som må stå skolerett hos rektor uansett hvor grunnløse anklagene er.
www.nrk.no
Det er tre år sidan eg slutta som lærar i vgs, der eg arbeidde (åtte år) med elevar på fleire ulike linjer, frå dei med høgst inntakskrav til dei med lægst.
Eg opplevde aldri elevar som oppførte seg slik Winther skildrar. Heller aldri ei skuleleiing som gav eleven rett på autopilot. Aldri. Nokre få gonger var det konfliktar, og av og til (ein og ein halv) var det mi skuld. Då ordna det seg etter at eg sa unnskyld, og vi gjekk vidare.
Det er ikkje for å avskriva det Winther skildrar,
altså, men for å slå fast at det ikkje er heile biletet.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.029
- Antall liker
- 767
Definisjonen på paradoks:
lærerne klager på hvordan skolen har blitt, og stemmer SV.
Igjen, denne endringa av skulen, der forholdet mellom lærar og elev nærast får karakter av ein juridisk bindande avtale, der elevar kan klaga på alt, vere seg klasseleiing eller karakterer, er ikkje først og fremst SV-politikk.
Det sagt er det ingen av partia som utmerker seg ved ein spesielt god skulepolitikk.Les Jon Hustads "Skulen som forsvann".....
Reflekter!
Kom deretter med gode forslag til dugandes folk som kan få styre slik at vi får en god skolepolitikk.
Våre folkevalgte klarer det nemlig ikke......
mvh
Proffen
Jon Hustad er jo forlengst idiotforklart, riktignok i annen sammenheng enn skole, så han kan vi vel bare se bort fra.
Anbefaler å lese boken først. Tar et par timer.....Jon Hustad er jo forlengst idiotforklart, riktignok i annen sammenheng enn skole, så han kan vi vel bare se bort fra.
Han har helt klart noen poeng.
Er ellers klar over at han var glad i å "provosere"...........
mvh
Proffen
Hvem drepte den norske skolen?
Hvem drepte den norske skolen?
Det virker klart at både pandemien og digitaliseringen har vært involvert i drapet, men handlet de på egen hånd? Nei, det er vanskelig å tro, skriver Martin Gedde-Dahl.
www.morgenbladet.no
Av Martin Gedde-Dahl, journalist og Tor Bomann-Larsen, Tegner og forfatter
Aldri har norske ungdommer fått så gode karakterer som nå, aldri har de vært dårligere på skolen. Dette er – som flere har påpekt de siste ukene – den naturlige konklusjonen hvis vi sammenligner vitnemålene norske elever får på skolen, med hva de faktisk kan.
Ser vi på karakterstatistikken til Utdanningsdirektoratet, fremstår norsk skole som en dundrende suksess. Siden 2007 er gjennomsnittskarakteren steget med nesten et halvt poeng, viser en gjennomgang i VG i oktober. I de fleste fellesfag er andelen seksere doblet. Det største bykset skjedde det første pandemiåret, da norske elever plutselig gjorde det 11,5 prosent bedre enn året før. Og dette historisk høye nivået har de opprettholdt siden.
Ser vi derimot på internasjonale undersøkelser hvor elevenes prestasjonsnivå kan sammenlignes over tid og med andre land, kommer et annet bilde til syne. Ifølge fjorårets Pisa-undersøkelse, som ble lagt frem 5. desember, er norske 15-åringer markant dårligere i matematikk, lesing og naturfag enn de var for fire år siden, da Norge gjorde det helt middels blant de åtti OECD-landene som er med i undersøkelsen. Andelen på det aller laveste mestringsnivået har skutt i været siden den gang. Totalt er fire av ti norske tiendeklassinger ute av stand til å mestre det aller mest grunnleggende i ett eller flere av de tre fagene.
Samtidig betyr sosial bakgrunn stadig mer for resultatene. I vår kom resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen Pirls, som viser at leseferdighetene til norske tiåringer har sunket drastisk mellom 2016 og 2021. Etter fem år med skolegang klarer én av fem norske elever ikke å forstå innholdet i for eksempel en barnebok tilpasset sin egen alder.
Tidligere har vi kunnet trøste oss med i alle fall én ting: Nei vel, har vi sagt, så er ikke norske ungdommer så gode med bokstaver og tall, eller til å gulpe opp simpel faktakunnskap, men de har i alle fall en eksepsjonell evne til å drive med medvirkning og til å delta i et likestilt og demokratisk samfunn. Men nei da, også denne livsløgnen vil de internasjonale kartleggingene ta fra oss. I den ferske ICCS-undersøkelsen, som måler ungdoms demokratiforståelse, er det ingen land som faller så mye som Norge.
Alt dette tar seg naturligvis dårlig ut i et land som bruker mer penger enn noe annet på barns skolegang. Ikke minst er det en hard dom over to tiår med norsk skolepolitikk, hvor et helt sentralt mål har vært nettopp å prestere bedre i nettopp disse internasjonale undersøkelsene.
Et mord
Før årtusenskiftet var de fleste enige om at den norske skolen måtte være blant de beste i verden. Det som endret denne fortellingen, var resultatene fra den første Pisa-undersøkelsen vi deltok i, som ble lagt frem i 2001. «Norge er en skoletaper!» het det på forsiden av Dagbladet. Siden den gang har Pisa vært det viktigste omdreiningspunktet i debatten om den norske skolen. Undersøkelsen er blant de hyppigst forekommende referansene i stortingsmeldinger og utredninger. Ikke minst har politikere fra de fleste partier selv løftet frem nettopp Pisa som selve målestokken for hva som er en god skole.
Problemet er bare undersøkelser som dette ikke er utformet på en måte som gjør det mulig å si noe sikkert om hvorfor det går bra eller dårlig. Resultatene egner seg derfor godt til å spenne bak kjepphester. Det eneste alle er enige om – dersom vi ser bort fra at en del skoleforskere er kritiske til selve undersøkelsen – er at skolen er i krise.
Det er ikke bare i Norge det er sånn. I Sverige er debatten om «Pisa-raset» en ideologisk slagmark. Da SVT i fjor sendte en dokumentarserie om den svenske skolens forfall, var den pakket inn i en krimparodi. Gjennom seks episoder forfulgte komikeren Jesper Rönndahl det ene sporet etter det andre for å finne svar på spørsmålet «vem mördade skolan?».
Skulle en etterforsker sette i gang en tilsvarende opprulling av drapet på den norske skolen, ville listen over mistenkte vært lang. Men én ting er sikkert. Det første bildet som vår helt – la oss se for oss en handlekraftig politimann, kanskje kledd i skinnjakke, med trøblete forhold til autoriteter og sterk rettferdighetssans – ville festet til den store korktavlen på kontoret sitt, hadde vært av en grå klump med røde pigger, den mystiske herr Sars-cov-2. Og derfra ville han ha trukket røde tråder til portretter av Bjørn Guldvog og Espen Rostrup Nakstad.
Korona-skolen
Ungdommene som har svart på Pisa-undersøkelsen denne gangen, gikk i åttendeklasse da skolene stengte i 2020. Da undersøkelsen ble gjennomført våren 2022, rett etter avviklingen av smitteverntiltakene, gikk de i tiendeklasse. Det er med andre ord snakk om elever som ikke fikk et eneste år med normal ungdomsskole. Det ville vært mildt sagt oppsiktsvekkende om denne historiske unntakstilstanden ikke påvirket resultatene.
Den verdensomspennende pandemien er dessuten et åpenbart svar på hvorfor resultatene stuper ikke bare i Norge, men i nesten alle landene som deltar i undersøkelsen. Mange av dem som foretrekker andre forklaringer – som skjermbruk, innvandring, en reform de ikke liker, eller en bestemt type pedagogikk – forsøker å tilbakevise dette ved å peke på at også Sverige – som ikke stengte skolene – er blant landene med negativ utvikling.
Det er riktig, men er det så mystisk? Det høye smittenivået i Sverige gjorde at fraværet var rekordhøyt. Både elever og lærere fikk beskjed om å holde seg hjemme ved det minste tegn til sykdom, noe som førte til avlyste timer, en strøm av vikarer og at mange elever i praksis hadde hjemmeskole uten særlig tilrettelegging. Det er ikke gitt at denne oppstykkede skolegangen ga bedre læringsutbytte enn helhetlig fjernundervisning. Evalueringer viser i alle fall at pandemien hadde sin pris også for svenske skolebarn.
Et bedre argument er at de negative resultatene ser ut til å være en forverring av en tendens som begynte lenge før pandemien. Selv om fallet i fjorårets undersøkelse er det største noensinne, har OECD-gjennomsnittet gradvis sunket raskere og raskere det siste tiåret.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.748
- Antall liker
- 14.371
Som jeg sikkert har nevnt før mente begge mine lærerforeldre (en i ungdomsskolen, en i VGS) at forfallet for alvor startet rundt da jeg gikk på videregående - jeg gikk ut i 1996 øvrig. Da begynte det å komme inn en solid dose nyvinninger (fritt etter egen hukommelse var det på denne tiden det tok av med gruppearbeid og slikt) og det er også tiden rundt Reform-94 som det er skrevet ganske mange spaltekilometere om i etterkant. Gradsreform kom også på uiversitetene uten at jeg personlig klarer å se spesielt store problemer med den, det skjedde mens jeg gikk på universitetet og for min del innebar det stort sett at jeg hadde tallkarakterer de første to årene og bokstaver de tre siste, tall ble konvertert til bokstaver - noe jeg kom svært heldig ut av - og så gikk studiet fra 4.5 til 5 år men det var kjent før jeg startet trur eg - dette var da på Gløshaugen og da NTH gikk over til å bli en del av NTNU og UiT ble forsåvidt til NTNU på denne tiden også.
I min svært utvidede omgangskrets er det en del lærere og jeg har ikke vært borti noen yrkesgruppe som klager så mye og gitt hva de beskriver så har jeg full forståelse for det - alternativet ville fort være at de juger så det spruter og det er det ikke noen grunn til å tro. Dette - altså klagingen - har vært timelig unisont og har pågått et par tiår og har blitt verre gjennom årene. Klagingen har i liten til ingen grad handlet om lønn heller, selv om man i det offentlige debatten til tider kan få inntrykk av at det virkelig er der skoen trykker. Nå ville sikkert de fleste, uansett hva man driver med, sette pris på la oss si 50-100k mer i året, men dersom man opplever selve jobbsituasjonen som rimelig rævva temmelig ofte så endrer jo ikke akkurat det seg selv om man får bedre betalt heller.
Nå velger «alle» yrkesfag: – Folk sier studiespes er kjedelig
Nå er yrkesfag så populært at studieforberedende linjer flere steder kan bli lagt ned.
www.nrk.no
Eg trur dette først og fremst er bra, og eit positivt utslag av Hernes' Reform-94.
Eg er overtydd om at mange av dei som har går på studiespesialiserande ikkje har hatt særleg interesse av høgare utdanning og mangla fagleg nysjerrigheit på alle felt. Dersom målet berre er å gå i tre år på ein forlenga ungdomsskule, og greia seg sånn passe, er det grenser for interessant undervisinga kan verta.
Det siste tror jeg er nokså riktig, - og resultatet videre blir en haug med "lettvinte" mastergrader uten forankring i samfunnets behov - for "alle" må jo ha en master i dag... om det finnes jobber sånn nogenlunde i tråd med faget oppgaven omfattet er tilsynelatende nokså uinteressant...
derfor er det bare glimrende at yrkesfag nå ser ut til å ta seg kraftig opp... nå mangler vi bare en haug med ingeniører....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.748
- Antall liker
- 14.371
Nå vet jeg ikke hvordan ståa er i Norge, men i USA så har "blue collar" jobber etter hvert blitt, i alle fall potensielt, svært godt betalt grunnet en skrikende mangel på kvalifisert arbeidskraft på et lass av områder. Slik, over tid, gjør vel også sitt til at det blir mer poppis. Selv om det er morsomt å være student stort sett er det ikke sikkert det er fullt så kult når man kommer ut i andre ended og i tillegg har en del færre år med inntektsgivende arbeid og et studielån som skal nedbetales.
M&R er eit industrifylke med tradisjonell høg søking til yrkesfag.
Som eg sikkert har nemnt før: det verkar veldig vanleg her (Søre Sunnmøre) er at ein i familien (vanlegvis far, tradisjonelle familieverdiar her, må vita) har yrkesfag og jobbar anten til sjøs eller i industrien og tjenar godt med pengar, medan mor har heller stusseleg betalt jobb i offentleg sektor.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.748
- Antall liker
- 14.371
Yrkesfag er vel også en vel stor sekk med ganske mye variasjon. Husker en gang for en del år siden da det var streik i Hotell/Restaurant eller hva det nå heter og av nysjerrighet sjekket jeg tariffavtalen og da fikk jeg bakoversveis med det lille håret jeg hadde, en ting er nå begynnerlønnen den er ikke så fryktelig interessant på sikt, men det skjedde fint lite selv om man hadde ti års ansiennitet (forskjellen var typ 15-20 kroner / timen). Det finnes sikkert lokale variasjoner der også, mentariffen er ikke noe å rope hurra for akkurat. I en del bransjer har ting også vært under press grunnet en jevn strøm øst-Europeere men også det er kanskje i endring nå som det er bedre utvikling i hjemlandende og det ikke er det helt store å få betalt i norske pesetas akkurat.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.748
- Antall liker
- 14.371
Har en del bekjente fra barndommen i området i den gata. Nå er det en stund siden jeg har truffet noen av de, men var på festeligheter en gang med ganske mange av sorten og de var generelt fascinerende opptatte av å fortelle hva de tjente. Dette var mye olje/offshore, riktignok og der har det jo være party ganske lenge på lønnsfronten. Før den tid var det fiske som var den hellige gral men det har jeg forsått ikke er så lukrativt, relativt sett lengre, og generellt styre & stell er nok også noe mer i vater om man jobber for Equinor enn om man er mannskap på en eller annen fiskebåt vil jeg tro.
Det er nok sant. Det er stor skilnad på:
- offentleg og privat sektor,
- “tradisjonelle” yrkesfag (der fagbrev har vore eit krav) og service- og omsorg der slikt krav i beste fall er innført i nyare år,
- yrke der du kan dra inn store summar på overtid og ulike slag tillegg (særleg båt og offshore) og dei som har fast arbeidstid og få tilleggSist redigert:
Dagens skole i et nøtteskall....
Volden i skolen er mer omfattende enn hittil kjent. Sterk økning siste seks år.
På få år svarer dobbelt så mange lærere at de har vært utsatt for vold og trusler. Nå kaller kunnskapsministeren inn til krisemøte.
www.nrk.no
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…