http://aftenposten.no/av/per-anders-johansen
Publisert: 22.03.2024 17:32 Aftenposten
Per Anders Johansen
Journalist
Den blodige vinterkrigen er over. Hva lærte Putins generaler av de skjebnesvangre feilene som ble gjort?
Langs kjerreveiene og på jordene vest for Avdijivka ligger utbrente stridsvogner. Over alt ligger døde soldater. Den russiske soldaten Svjatoslav Golikov deltok selv i kampene. Han er rystet over hva han så da Putins store vinteroffensiv kjørte seg fast på steppen.
– Den systematiske slakten av våre soldater får konsekvenser, skriver han på
Telegram. Han beskriver soldater som er kronisk utmattet, apatiske. De ferskeste blir sendt i angrep straks de kommer frem til skyttergravene.
– Nå ser vi helt klart en ny trend. Soldater nekter å utføre ordre om selvmordsangrep, hevder Golikov.
En gruppe russiske soldater ligger døde eller hardt skadet igjen etter et av flere tusen mislykkede angrep denne vinteren. Foto: Telegram
Krigen ble svært annerledes enn hva de russiske generalene, Russlands president Vladimir Putin og de militære ekspertene i både Ukraina og Vesten trodde. Militært utstyr for titalls milliarder ligger ødelagt igjen etter mislykkede offensiver. Angrepsplanene og strategiene slo fullstendig feil. Årevis med øvelser var til liten nytte.
Har generalene lært noe som helst av alle de kostbare feilene?
– Det vi ser, er en revolusjon
I to år har den gamle russiske generalen Baljevskij sett på hvordan krigen i Ukraina har gått. Som sjef for den russiske generalstaben var Jurij Baljevskij i en årrekke Putins viktigste general og nærmeste allierte. Var han ikke blitt pensjonert i 2012, ville han ledet Russlands angrep på Ukraina for ti år siden.
I en fersk bok og flere artikler oppsummerer Balujevskij den dyrekjøpte lærdommen.
– Det er en revolusjon. Nye våpen har endret krigen. Skolebøkene i taktikk og strategi må skrives om, skriver han.
Fakta
Jurij Balujevskij
77 år, født i 1947 i den ukrainske byen Lviv i daværende Sovjetunionen. Faren var offiser som deltok i Stalins invasjon av Finland i 1939 og i andre verdenskrig.
1997–2003: Sjef for operasjoner i den russiske generalstaben.
2004–2008: Sjef for den russiske generalstaben.
2008–2012: Viseforsvarsminister i Russland.
Han var en tett alliert av og støttespiller for Vladimir Putin og ble ansett som en av haukene i det russiske militæret. I likhet med Putin brukte han ofte kaldkrig-retorikk og atomvåpentrusler.
Hva har generalene bommet på?
Den tidligere russiske forsvarstoppen peker på flere punkter:
1. De moderne hærenes sammenbrudd: De nye, påkostede og mekaniserte hærene maktet aldri å utføre de store, mobile slagene. I stedet kjørte hærene seg fast i skyttergravskrig.
2. Stridsvognene. Stridsvognene er den store taperen, mener Balujevskij. Uavhengige
analyser viser at 3551 stridsvogner er ødelagt eller skadet. Nesten åtte av ti var russiske.
3. Artilleriet: Artilleriet, særlig det mobile med lang rekkevidde og høy presisjon, er tilbake som «krigens Gud», oppsummerer generalen. Samtidig innrømmer han at det russiske artilleriet har vist seg å være underlegent det ukrainerne fikk fra NATO-land.
En ukrainsk soldat går forbi en død russisk soldat ved Avdijivka i slutten av september 2023. Noen dager senere startet den russiske vinteroffensiven. Ifølge russiske kilder mistet 16.000 russere livet i kampene om den lille byen, som ble erobret i midten av februar. Foto: Alex Babenko, AP/Scanpix
4. Infanteriet. Både i Russland og i Vesten mente generalene at den klassiske soldaten, som kjempet til fots, hadde utspilt sin rolle. Men i Ukraina har infanteri-brigadene fått en avgjørende rolle. Det var hverken soldatene eller offiserene forberedt på, hevder generalen.
5. Flyvåpen, luftvern og missiler. Luftvern har fått «en uventet triumf» over kampfly, bombefly og missiler, skriver Balujevskij. Russernes overlegne flyvåpen ble langt på vei holdt i sjakk.
6. Drone-revolusjonen. Himmelen over slagmarken i Ukraina domineres av alle slag droner. De jakter på – og ødelegger – hver eneste soldat eller kjøretøy de oppdager.
Han gir også en dyster fremtidsprognose for hva som vil skje videre.
– Umulig å løse den fastlåste situasjonen
Utviklingen har gjort hærene på begge sider av fronten svært sårbare. Det er blitt umulig å samle styrker, oppsummerer Balujevskij.
– Det endrer hele fundamentet for å føre krig.
Bildet er fra den russiske Telegram-kanalen Rusish, som er en høyreekstrem prorussisk gruppe. Den skal vise en liten del av frontlinjen ved Robotyne i Zaporizjzja. Den lille landsbyen ble frigjort av ukrainerne i sommeroffensiven. I fem måneder har russerne angrepet Robotyne, uten å lykkes. Foto: Telegram
Han mener det er umulig å løse den fastlåse situasjonen på «det gjennomsiktige slagfeltet» hvis generalene ikke forstår at de utkjemper en helt ny krig.
– Etterretning fra droner og satellitter, høypresisjonsvåpen, samt lynrask behandling og overføring av data, gjør at mål oppdages og ødelegges i sanntid, skriver Putins gamle forsvarssjef.
Men Putin tror fortsatt at krigen kan vinnes.
Bildet er en skjermdump fra en ukrainsk dronevideo, som viser resultatet av et mislykket russisk angrep. I flere tilfeller har hele kolonner blitt utslettet av droneangrep. Foto: Telegram
Hvordan gikk egentlig vinterkrigen?
– Våre nye våpen er overlegne alt annet. Det er et åpenbart faktum, sa Putin i forbindelse med presidentvalget.
Målt i erobret territorium har den store russiske vinteroffensiv vært enda mer mislykket enn den ukrainske sommeroffensiven. Det viser Aftenpostens analyse av kartdata.
- Putins fem måneder lange vinterkrig resulterte i at 282 kvadratkilometer ble erobret.
- Det er langt mindre enn ukrainerne klarte i sommer. De siste to ukene har fremrykningen stoppet nesten helt opp.
Prisen har vært skyhøy. Over 400 russiske stridsvogner og 1000 pansrede kjøretøy ble ødelagt i vinterkrigen. Avdijivka-slaget kostet alene 16.000 russiske soldater livet, ifølge russiske anslag.
Russerne sliter nå med utstyr, samt manglende evne til å sette inn større avdelinger. Slik skriver militæreksperten Michael Kofman på
X.
Ukrainas største problem er mangel på soldater, utbygde forsvarslinje, ammunisjon og luftforsvar. Ukrainerne mangler beskyttelse mot de store russiske glidebombene. 3500 slike bomber har rammet ukrainske posisjoner hittil i år. Det er 16 ganger mer enn i hele fjor, ifølge ukrainske
tall.
Men hvordan klarte ukrainerne likevel å stoppe vinteroffensiven?
– Overraskende
Ferske tall viser at dronekrigen har tatt en uventet vending.
Det kan være en viktig forklaring på at Putins vinteroffensiv stoppet opp, selv om ukrainerne manglet både soldater, artilleriammunisjon og luftvern.
I februar og mars klarte ukrainerne å utføre nesten 50 prosent flere droneangrep enn russerne.
– Overraskende, skriver OSINT-analytikerne i
Tochnyi-gruppen.
Hvorfor går russerne med på selvmordsangrep?
Historien til en mobilisert soldat i regiment 1487 fra St. Petersburg kaster lys over hvordan det har vært å være soldat i Putins vinteroffensiv. Soldaten ble skadet i slaget om Avdijivka. 70 prosent av medsoldatene ble drept, alvorlig skadet eller forsvant sporløst.
Etterpå sendte han en klage til den russiske generaladvokaten. Den ble omtalt i flere russiske
Telegram-kanaler.
Han beskriver hvordan regimentet ble voktet av leiesoldater fra gruppen «Redut». Deres motto er
«Vi er Russland- Putin er makt». Den er laget etter mønster av den oppløste Wagner-hæren, men styres direkte av den militære etterretningstjenesten GRU.
– Dette er en bande med tidligere fanger, narkomane og tyver. De gjemmer seg bak ryggen vår, skrev han. De passet på at soldatene adlød ordre og gikk til angrep, skrev soldaten.
– Etter at vi tar en skyttergrav, kommer de, filmer en video og stjeler våpen, utstyr og annet verdifullt fra de døde. Så drar de sin vei.
Som abonnent kan du dele en artikkel gratis med en som ikke er abonnent!
https://www.aftenposten.no/tips