Ardbeg Uigeadail er et meget godt kjøp i Sverige, prisforskjellen med Norge er merkelig stor. 699,- i Sverige (må bestilles) i Norge er prisen 1049,-
Den er god, fyldig og med en laaang ettersmak. Kona er også glad i den.
Tasting Note by The Chaps at Master of Malt Nose Multifaceted, notes of peat and little flourishes of dark sugar, freshly ground espresso beans, cereal notes and a most sophisticated tar. Palate Led by sweet, ripe fruit and black forest honey. A good helping of malt. The throne then usurped by a powerful peat and smoked barley. Finish Very long, caramel and malt weave their way through peat smoke and dark sugar and just a hint of fresh espresso coffee before it finally peters out. Overall Such deft balance! How wonderful to sample Ardbeg so beautifully complimented by sherry.
Craigellachie 17 vs 19. På oppfording fra @vim01 så skal jeg prøve å beskrive hvordan jeg opplever forskjellen. Først så ble jeg litt overrasket over at 19 er lysere i fargen enn 19 (har 17 tilsatt fargestoff?). På nesen er 19 mer fruktig og krisp, mens 17 har karamell og vanilje. Jeg foretrekker 17 på lukt. Så til det viktigste, hvordan smaker det? Begge har endel krydder/pepper, og litt peat/røyk mot slutten. Det som skiller de er at 19 er litt fruktigere (eple) og har mer toner av vanilje og honning, mens 17 har toner av eik og vanilje. Ikke sikker på om prisforskjellen på 600-700,- er verdt forskjellen og kanskje mange ville foretrekke 17
Craigellachie 17 vs 19. På oppfording fra @vim01 så skal jeg prøve å beskrive hvordan jeg opplever forskjellen. Ført så ble jeg litt overrasket over at 19 er lysere i fargen enn 19 (har 17 tilsatt fargestoff?). På nesen er de nesen så er 19 mer fruktig og krisp, mens 17 har karamell og vanilje. Jeg foretrekker 17 på lukt. Så til det viktigste, hvordan smaker det? Begge har endel krydder/pepper, og litt peat/røyk mot slutten. Det som skiller de er at 19 er litt fruktigere og har mer toner av vanilje, mens 17 har toner av eik og vanilje. Ikke sikker på om prisforskjellen på 600-700,- er verdt forskjellen og kanskje mange ville foretrekke 17 Vis vedlegget 1018786
Noen som har noen meninger om denne?
Leser en del skryt på nettet. Umiddelbart utfordres ganen en smule. 48% er mer enn sterkt nok. Før nedblanding, oppfatter jeg denne som vel fatlagret og tørr. Mangler litt av det distinkte som eller kjennetegnes med en litt røff fjæresteinswhisky? Litt som alt annet brennevin med mye fatlagring? Umiddelbart litt kort.
Et par slurker og kjenner at ettersmaken ikke slipper. Sitter mest i ganen.
Blandet ut med litt vann. Nydelig og komplekse dufter. Mykere i smak. Frigjør kompleksitet. Slipper litt tak i fatlagringspreget. Bredere smaksbilde. Ettersmaken forankres mer i hele munnhulen. Fortsatt tørr. Begynner å likne noe man kan mer enn like!
Sla’inte!
Laphroaig PX Cask: Min første reaksjon (hvis vi ser bort fra den kjipe papirboksen de har gått over til) var den distinkte smaken av alkohol. Ikke helt overbevist.
Laphroaig PX Cask: Min første reaksjon (hvis vi ser bort fra den kjipe papirboksen de har gått over til) var den distinkte smaken av alkohol. Ikke helt overbevist.
Forklarbar reaksjon. Min første tanke var en smule skuffelse. Et teskje vann i glasset og litt tålmodighet endret på det. Nå som korken er av, får vi se om det utvikler seg et vennskap etterhvert med PX. Direkte sammenligning med et par av brødrene dens, vil det bli.
Jurassic conditions under gårsdagens møte i den lokale klubben. Rum cask til venstre falt litt gjennom, de øvrige hadde absolutt sine kvaliteter.
Vis vedlegget 1019387
Været er nydelig. Våren er kommet med mer enn et snev av sommer. Hva passer bedre enn uteaktiviteter?
Fru og jeg flyttet vinterens inneaktiviteter ut i kveld. Følte jeg måtte følge opp et halvlovet løfte fra mitt forrige innlegg. Tre brødre satt opp mot hverandre i kveldssola. En lagret på to fat og 48%, en lagret på tre fat og samme alkoholstyrke, og en lagret på fire fat og 40% alkoholstyrke. Håper det kommer klart fram på bildet forskjellen i farge.
Å åpne en Laphroaig byr på intensive dufter uavhengig av variant. I glassene er det lett å konstatere forskjeller i duft både før og etter nedblending av Qcask og PX. Etter Fru og min vurdering følger farge smak og lukt. Lys farge gir florale dufter, mørk mer moden og «mørkere» duft. Dermed ikke sakt at mørk er mer kompleks i lukt og smak. Mer en form for sideforskyving i skala fra luftig og «lett» til mørkere og «tyngre».
Qcask skiller seg ut med en opplevelse av en smule oljet følelse i munnhulen. Markant floral og med lang ettersmak. En smule retning av sitrus etter vår smak. Defineres som lettdrikkelige og frisk i stilen. For min del nyter jeg den fortrinnsvis ublandet.
4oaks er lysest i fargen. Her kommer det mer sødme inn. Fortsatt lett og floral, men med litt mer ro for ganen en Q. Ikke så unaturlig med lavere alkoholinnhold. Kortere ettersmak. Kanskje en å starte med for dem som ikke er helt bevandret i edel drikke fra fjæresteiner og stormfullt hav?
PX utfordrer når den skjenkes i glasset. Mørk farge drar assosiasjoner til druebrennevin lagret på fat. Litt snedig da både PX og 4oaks begge har hatt sine opphold på tre kontra fire fat. Er PXen fargesatt? Er den et forsøk på å utfordre eldlere dråper basert på drue? Dyp farge og dyp duft. Nedblandet null stikk av alkohol i duft. Rund og kompleks i smak. Lang ettersmaken. Tankene går til vellagrede varianter av de fleste sorter brennevin. Et alternativ som avslutning på et godt måltid og en hyggelig aften? Passende følge til en Havanna?
I all ærbødighet har man forsøkt å gi sine høyst amatørmessige betrakninger av smaken av edle dråper. Oppsummert på et folkelig språk så ville jeg foretrukket 4oaks til frokost, Qcask til en bedre lunsj, og avsluttet kveldens sene middag med en PX. Og jeg tror både Fru og jeg skulle klart å stå opp i relativ god form dagen etter. Dette er drikke som bør nytes mens man er i stand til å nyte.
Premierekveld for denne.
Peaty, men ikke i nærheten av Uigedail O.l.
Ganske lang ettersmak. Grillmat og malt. Litt rosiner. 50% og åpner seg vesentlig og fremstår mer balansert (mindre brent torv) med litt vann.
Slett ikke ille og på grensen til meget god. Foretrekker fortsatt Speyside sherrybombs, men dette var en god avveksling og den svenske tusenlappen verdt.
Edit: 20 minutter i glasset og nå kan man lukte et hint av vanilje. Torva kommer mer i bakgrunnen. Dette går «min vei»
Dette var DESSVERRE det som sikkert burde vært angels share...
Men om Whisky englene har en Archangel,
så får han duften av denne, og bør si seg fornøyd !!
Jeg er ikke et sekund i tvil om at den som hanket inn flaska på Bolaget snur seg rundt og selger med rimelig bra fortjeneste.
Tviler vel på at flaska noen gang blir åpna.
Tenkte jeg skal fortsette med denne i kveld . Noe mildere enn Loch Lomond . Som hadde ''gammel'' smak av gamle eiketønner. Får ta en ny smak og vurdering
Det slo meg (ting kan ta litt tid...) at jeg kan ha smakt denne da jeg var på Smögen destilleri i 2017. En dag på "whiskyskole" med bl.a. bæring av kornsekker og prøvesmaking i lagerhuset. Der knipset jeg et bilde av noen tønner med local barley destillert i 2011. Fikk smake på innholdet i den ene tønna. Det er det som er i de to flaskene over her
En bourbonlagret godbit fra Smögen destilleri. Laget på en kornsort som heter Golden Promise. Ble mye brukt tidligere, men gir mindre mengde alkohol. Fordelen er mye smak. Det gledes.
En bourbonlagret godbit fra Smögen destilleri. Laget på en kornsort som heter Golden Promise. Ble mye brukt tidligere, men gir mindre mengde alkohol. Fordelen er mye smak. Det gledes. Vis vedlegget 1029744