Man skal ha relativt kort og selektiv hukommelse for å mene at kvaliteten på biler var bedre på 1960-70-tallet enn i dag. Da var forventet levetid på en bil ca 100000 km. Med høyere kilometerstand enn det begynte den å bli tungt omsettelig, med antatt utslitt motor og girkasse. De rustet som helsike. Jeg husker assorterte eksemplarer av Opel, Citroën, Alfasud, VW med rusthull på unevnelige steder etter få år. Å sveise kanaler var rutinemessig vedlikehold, omtrent like vanlig som å skifte kupéluftfilter nå.
Funksjonelt - vel, jeg tror ikke min Opel Kadett fra 1973 ville bestått en moderne krasjtest, men det var jo morsomt å kjøre den sidelengs på vinterføre, totalt befriet for traction- og stabilitetskontroll som den var. På tørr vei, i medvind og med sola i ryggen, gjorde den 0-100 på 21,5 sek. Bensinforbruket var derimot helt på høyden, 0,85 liter på mila ved blandet kjøring, vel å merke med en 1196 ccm motor med 52 hk og 90 Nm i en bil på 795 kg, uten katalysator eller annen eksosrensing. Nevnte jeg at den rustet? Jeg eide en slik i årene 1982-86. Da jeg solgte den kunne jeg se tvers gjennom begge forskjermer, og det var før man fikk det for seg å salte vinterveier. I en jevngammel Alfasud kunne jeg se asfalten gjennom kupégulvet på passasjersiden mens jeg kjørte. I svigers Citroën GS forsvant jekken rett gjennom kanalen da han skulle skifte hjul. Bare flattbrød. Dette var 10-12 år gamle biler med mindre enn 100k km på telleren. Ting var
ikke bedre før.
Opel Kadett C 1.2 (52 Hp) Sedan 1973 1974 1975 1976 1977 | Technical Specs, Fuel consumption, Dimensions, 52 Hp, 130 km/h, 80.78 mph, 0-100 km/h: 21.5 sec, 0-60 mph: 20.4 sec, 8.5 l/100 km, 27.67 US mpg, 33.23 UK mpg, 11.76 km/l
www.auto-data.net
Annet eksempel: Min 1999 Mazda MX-5 har gått nesten 300k. Kan man forestille seg hvordan en tilsvarende MGB eller Fiat 124 Spider fra rundt 1970 ville sett ut etter 25 år og 300k km, mange av dem i hendene på tre forskjellige tenåringer med nye førerkort?
Mht Ford Panther-plattformen: Det var den siste dinosauren, produsert fra 1979-2012, direkte etterkommer etter tidligere full size Ford helt tilbake til 1950-tallet. De veide nesten like mye som en Tesla Model S, men uten å ha flere hundre kg batteripakke. Separat ramme og karosseri som på en pickup truck, ikke selvbærende. Motorene var V8’ere på fem-seks liters slagvolum, bare 130-200 hk, med bensinforbruk nordenfor halvannen liter på mila. Den gangen var 16-17 mpg bra for en «vanlig» bil, mens «compacts» kunne greie 20 mpg (dvs 1,2 liter/mil). Når man produserte noe så overdimensjonert med så lav motorytelse og så lite elektronikk i så mange år burde man jo greie å få brukbar pålitelighet utav det etterhvert. Men bra - nope. Jeg vurderte faktisk å kjøpe en sånn da jeg bodde der borte, siden jeg tilbragte en del tid i Detroit og deromkring, men innså fort at jeg var ca 40 år for ung til å kjøre noe slikt. Ikke var jeg fast kunde hos Dunkin’ Donuts heller. Prøvde Cadillac STS og Lincoln LS, men endte med Acura Integra og Nissan Maxima.