Er det negativt at færre bruk dyrker omtrent det samme areal som tidligere?
For meg er det effektivitet og rasjonalisering . Det skjer jo på alle andre samfunnsområder.
Bønder skal ha inntekt på linje med "folk flest" men det skjer ikke om norsk landbruk skal være et historisk museums landbruk.
Ja og nei. Emnet er stort og avhengig av ståsted.
Å samle kunnskapen på noen få hender fører til at man er sårbar i et forsyningsperspektiv, om noe skulle skje. Det rasjonaliserte og konsentrerte landbruket, som Terje Riis Johansen og Lars Peder Brekk ivret for, har fordeler som ligger i målsetningen: effektivisering gjennom rasjonalisering og mekanisering/automatisering i konsentrerte soner med utgangspunkt i disses forutsetninger.
Men det er dyrt, krevende og sårbart, og fører til bønder som kjører avstanden "gård-Marokko" i løpet av et år.
Mens ansvarlige landbruksmyndigheter snakker varmt om effektivisering og modernisering av landbruket, kjører bonden traktor. Mange bønder kjører møkka mellom 2 500 – 4 500 kilometer. Kan det tenkes at veien til et effektivt landbruk på smale og humpete norske bygdeveier kan bli i lengste laget?
www.bondelaget.no
I Ukraina var det de små gårdene, spredt omkring i landet, som stod for matforsyningen etter russernes inntog. De store brukene var avhengige av kompliserte logistikklinjer og eksterne innsatsfaktorer.
Det er godt mulig vi ikke har råd/muligheter til et slikt landbruk i Norge, gitt lønns- og betingelsesutviklingen som oljeindustrien og dens leverandører har skapt. Forskjellene blir for store.
Men sårbarheten får vi ikke gjort noe med.
Og ingen ønsker at landbruket skal være et historisk museumslandbruk, som du skriver. Østerrike og Sveits er også steder med spredt bebyggelse og fjellandbruk, men de har fått til et lønnsomt landbruk også for de mindre gårdene, ved å prioritere disse over gårdene som lå der det var naturgitt at de hadde gode forhold. (Små bruk i fjellområdene fikk subsidier, storgårdene nede i dalene klarte seg uten. Mengder av rapporter hos Agri Analyse om dette, for interesserte).
Problemet er ikke enestående for Norge. Det er blitt for slitsomt og for krevende å drive landbruk, i forhold til andre muligheter. Og dermed er oppstår avhengighet av andre land, som vi har flyttet vårt jordbruk til, både for dyrking av menneskemat og fôr. I et beredskapsperspektiv er det risikosport og vi får håpe på det beste.