- Ble medlem
- 09.06.2003
- Innlegg
- 1.839
- Antall liker
- 5.991
Riktig godt nytt år!
|
Taste-fi hos IvarT
- Trådstarter IvarT
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg hadde helt ærlig tenkt at jeg for lengst var ferdig med å beskrive lytteinntrykkene av SBS.1. Enhver entusiast med respekt for seg selv ville vel tenkt at det var pinlig å legge ut lytteinntrykk i januar 2024 av høyttalere som kom i hus i november 2022. Over et år liksom? Hva har jeg egentlig gjort på? Heldigvis tar jeg ikke meg selv særlig høytidelig, så da lar jeg det bare stå til.
Jeg tror første del av forklaringen for hvorfor det har tatt over et år ligger i min utømmelige iver etter å gjenoppdage gammel hardrock og mye annet spetakkel. Dette låter jo dritbra med SBS.1 og det har fått meg til å oppføre meg som en kalv som for første gang slipper ut av fjøset og får oppleve friheten det er å bykse av gårde ute på beitet. Jeg hadde nok stått for lenge på båsen inni det puristiske hifi-fjøset og hadde behov for å avreagere. Midt oppi alt dette hadde jeg glømt ut at SBS.1 ikke bare er høyttalere som får spetakkel til å låte dritbra. De er også high-end.
Det blei aldri en jazzist av meg, men jeg hadde en periode tidlig i tjueårene da jeg gikk på platesjapper og kjøpte jazz. Det er vel dette som kalles å være veslevoksen. Nils Petter Molvær hadde nettopp kommet ut med debutalbumet sitt, og jeg elska kombinasjonen av elektronikk og jazz. Jan Garbarek var vel aldri helt der, men på dette albumet er han litt innom det elektroniske landskapet. For den veslevoksne falt også dette i smak. Og hifi-entusiasten digga det. Endelig et album med strøken lyd der jeg faktisk likte musikken også! Og med så god lyd gjorde det ingenting at ECM hadde gitt blanke i cover art og bare brukt noe blågrått papir som cover.
Jeg tror den strøkne lyden er andre del av forklaringen for hvorfor det tok over et år før jeg spilte dette albumet på SBS.1. Dette var jo top-notch-lyd, så selvfølgelig låt det bra! Jeg var mer interessert i hvordan det som ikke låt bra på mine tidligere anlegg ville låte på SBS.1. Og dermed begynte kalven å bykse bortover beitet og klarte ikke å stoppe før det var gått over et år. Først da var det greit å høre hvordan en strøken produksjon låt på SBS.1.
At det kommer god lyd ut av et par høyttalere er jeg vant til. Men at høyttalerne forsvinner helt og illusjonen overtar fullstendig hadde jeg aldri opplevd tidligere. Det satte meg helt ut. For nå stod det en saksofon i rommet! En ekte saksofon! Det var nesten som jeg kunne se den, spesielt da jeg hørte lyden fra klaffene (eller hva det nå kalles) som trykkes inn. Dæven! Dette hadde jeg jo bare lest om at andre opplevde, men jeg trodde ikke jeg var i stand til å høre det selv.
Det eneste som ga meg påminnelsen om at dette var en studioproduksjon og ikke Jan Garbarek i egen person som var kommet inn i stua mi var den velkjente ECM-klangen. Så flott klang har jeg nemlig ikke i stua mi. Og ECM-teknikerne kunne også kunsten å panorere og legge saksofonen dobbelt i en nydelig tostemt harmoni. Likevel var det noe med lyden fra saksofonen. Dette var ikke en reproduksjon av lyden fra en saksofon. Dette var jo virkelig en helt ekte saksofon, helt frikobla fra høyttalerlyd slik jeg var vant med å høre lyd fra høyttalere. Illusjonen var komplett. Så det er dette som er high-end!
Så nå har kalven fått oppleve ekte high-end også. Jammen er det fint her ute på beitet
Godt å høre fra deg Ivar Kos deg og nyt kvelden mens jeg sitter å har en lille en
mvh
Takk for at du minnet meg om denne dbl skiva til Jan Garbarek.
Det fikk meg til å ta den frem for å spille et av yndlingsporene mine fra Rites, et ikke-garbarek spor, venn av garbarek, dirigenten for Tbilisi Symf orch, «sært og sart fremført» vakkert !
!
Det er alltid gøy når noen uoppfordret kaster seg inn i en gjettekonkurranse som ikke fins. Så derfor: Den heldige vinneren av gjettekonkurransen som aldri fant sted er selvsagt vinyl-lefleren fra den rettmessige hovedstaden! Imaginær heder og ære fra hele hfs er på vei til postkassen dinKjekt når sånne ting blir vellykket! Jeg gjetter likevel på at det tar under 400 dager før du har sub nummer to i hus
Dette er jo en kantspiller og alle nysigneringer nå i overgangsvinduet poserer så klart med drakt. Intet unntak her heller, så det er stor stas!
Nå må den nye kantspilleren få litt tid til å finne seg til rette og bli vant med den nye spillestilen. En mer utfyllende rapport kommer etter hvert
GratulererDet er alltid gøy når noen uoppfordret kaster seg inn i en gjettekonkurranse som ikke fins. Så derfor: Den heldige vinneren av gjettekonkurransen som aldri fant sted er selvsagt vinyl-lefleren fra den rettmessige hovedstaden! Imaginær heder og ære fra hele hfs er på vei til postkassen din
Vis vedlegget 988941
Dette er jo en kantspiller og alle nysigneringer nå i overgangsvinduet poserer så klart med drakt. Intet unntak her heller, så det er stor stas!
Nå må den nye kantspilleren få litt tid til å finne seg til rette og bli vant med den nye spillestilen. En mer utfyllende rapport kommer etter hvert
Blir spennende dette
Gratulerer med ny naboplager!
Det går nesten rundt for meg. Jeg befinner meg ute på havet. Her er det bass på alle kanter så langt øret kan høre, og selv om det er uvant føles det også veldig avslappende. Samtidig dras oppmerksomheten mot en øy like foran meg der musikken står og spiller. Musikken er mer definert enn før og jeg legger merke til nye detaljer. Lydbildet har vokst og er enda større enn før. Bassen bare er der, omslutter meg fullstendig og jeg mangler absolutt ingenting. Samtidig gjør bassen mindre ut av seg. More is less.
(Historien er basert på virkelige hendelser)
Spredning! Nå skjønner jeg poenget med å spille med brede kanter. I fotballen trekker de brede kantene med seg forsvarsspillerne ut på kantene for å åpne opp for at noe spennende skal skje i midten foran mål. Det samme skjer med stereoanlegget. Høyttalerne kommer enda mer til sin rett og åpner seg enda mer opp. Nå føles det som et enda mer komplett stereoanlegg.
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det var dette som skulle skje med å gå fra én til to subber. Jeg hadde jo forventa jevnere spredning av bassen (selv om følelsen av å være fullstendig omslutta av bass satte meg helt ut), men ikke at så mye skulle skje med resten av lydbildet. Dette er ikke bare mer bass. Dette er en oppgradering av hele lydbildet. Jeg er iallfall ikke i tvil: To subber ruler!
Mange har som kjennetegn på at lyden er god når de "får fot". Hva skal da man da si om meg som "får arm"?
En stor takk til selveste Åsmannen himself som hadde stor tålmodighet med en analfabet som for første gang skulle bruke EQ i Hypex Filter Design for å jevne ut bassen. I min bransje som vernepleier er det ikke uvanlig med handlingskjeder når nye gjøremål i dagliglivet skal læres, så han gjorde det veldig enkelt for meg og ga korte, tydelige beskjeder om hva jeg skulle trykke på. Jeg fulgte handlingskjeden til punkt og prikke, og ingenting kan måle seg med mestringsfølelsen det gir av å jevne ut sin egen bass
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et flammende innlegg om hvordan to subber hadde reparert bassgjengivelsen i de tynneste metallåtene hos meg og fått de til å låte slik de skal låte – mektig! Men så kom jeg til å tenke på at det sannsynligvis ikke er en kjeft her inne som egentlig bryr seg om hvordan Diabulus in Musica, Unsun, Xandria, Penumbra, Midnattsol eller Evig Natt låter. Og det begynner vel å bli gammelt nytt at drittmusikken bare låter bedre og bedre hos meg, så det er ikke vits å drøvtygge videre på det i denne tråden.
For ordens skyld: Hemmeligheten er nok jevnere spredning av bassen. Etter min mening er spredning en underkommunisert faktor ved å gå fra én sub til to subber. Alle snakker om bedre kapasitet, men hos meg er spredning den virkelig store forskjellen. Så skal det sies at jeg spiller med brede kanter da. Kanskje det er derfor det har så stor effekt hos meg.
Men nok om basstynn metal. Interessen er nok mye større for min nyeste oppdagelse på musikkfronten, nemlig horrorcore! Noen tenker vel kanskje at det fortsatt dreier seg om metal, men nå skal vi over på noe helt annet. Hold dere fast: Det skal handle om hiphop.
Jeg har ikke hørt noe særlig på hiphop siden ungdomstida da Cypress Hill herja som verst. Men i den perioden hørte jeg også litt på National Rap Show på P3, så hiphop må være skikkelig badass om det skal funke for meg. Jeg spissa derfor ørene en dag jeg satt ved middagsbordet og ante fred og ingen fare mens P2 stod på i bakgrunnen. En kjent artist innenfor sjangeren horrorcore hadde bursdag og programlederne snakka litt om sjangeren og spilte et par låter fra denne artisten. Ikke husker jeg navnet på denne artisten og ikke likte jeg låtene de spilte, men frøet var likevel sådd: Horrorcore! Det måtte sjekkes ut.
Det var selvsagt enkelt å finne ei spilleliste på Spotify med navnet "Horrorcore rap", og et lite stykke nedi spillelista var det en låt som fanga interessen spesielt. Jeg sjekka ut artisten, og etter at jeg først hadde begynt på denne artisten var spillelista glømt. Nå har jeg vært gjennom hele katalogen til denne artisten, så kanskje man kan snakke om kjærlighet ved første lytt?
Denne reisen inn i hiphopens univers har også gitt meg stor respekt for sjangeren. Ikke bare det musikalske, men jeg har aldri før hørt hiphop spille med en slik presisjon! Det skal sies at jeg aldri før har hørt hiphop på et så bra anlegg som jeg har nå heller, så tidligere har jeg nok gått i den vante fella og begynt å tenke på "dårlig innspilling" når det egentlig er snakk om dårlig avspilling. Hiphop er kanskje den mest undervurderte sjangeren i hifisammenheng. Litt rart egentlig, for den er jo helt ypperlig til å teste hva anlegget virkelig er laget av. Gløm alt om "naturtro" lyd. Dette er gjennomprodusert ned til minste detalj. Men det er jo nettopp dét som er hiphop da. Fragmenter satt sammen, som et slags lappeteppe. Da skal det ikke mye til før det blir rotete. Det er nettopp dette jeg legger merke til nå. Det spiller med full kontroll hele veien. Uansett om beaten ligger og hamrer i midbassen eller går avgrunnsdypt, eller kanskje ligger og vugger opp og ned i frekvens, så er det alltid dønn presist, helt tight og med full kontroll. Og de legger ofte lag på lag med vokaler, og gjerne noen samples og/eller lydeffekter oppå der igjen. Da skal det godt gjøres å la være å rote dette til. Derfor er det så utrolig kult når det sitter, dønn presist, helt ryddig og med full kontroll! Da er det virkelig gøy å høre på ordentlig badass-hiphop
Men tilbake til artisten. Først av alt vil jeg bare beklage til dem som har et bilde av New Orleans som en koselig by med en fargerik jazzfestival. Det er et helt annet New Orleans som blir presentert nå. Og dette blir stygt. Vi skal til duoen $uicideboy$. Jeg har egentlig lyst til å presentere en bråte med låter fra denne artisten, for de har gjort så mye forskjellig. Men for å unngå inflasjon er det lurt å begrense seg. Derfor blir det kun to låter.
Den første låta var den første jeg virkelig stoppa opp ved og fikk umiddelbart lyst til å spille igjen og igjen. Og igjen. Da jeg søkte opp låta på YouTube oppdaga jeg at jeg ikke var den eneste som hadde det på den måten:
Den andre låta er for å vise spennvidden både i sjangeren og ikke minst produksjonen fra selvmordsgutta. Mens den første er en ordentlig badass-gangsterlåt, handler denne om hvordan det er å gå på avrusing i form av tung medikamentell behandling. Og måten de formidler denne historien på er bare helt overlegen. Også her var det andre på YouTube som følte det på samme måten:
Ha en strålende søndagskveld, motherfuckers!
Hørte akkurat Vices, og likte det Nå er jeg veeeeeeeeldig langt fra å ha peiling på hip hop, men i mitt hode kjennetegnes hip hop av at de har “stjelt“ en annen låt som de legger inn som refreng (mellom rappingen). Jeg vil mene at Vices føyer seg pent inn i en eller annen rap sjanger. Karmana i et et forsøk på å irettesette på ting han ikke har peiling på 
Noen ganger snubler man over en skatt nesten uten at man er klar over det. I dag var en sånn dag. For midt inni en sløv sveiping gjennom intetsigende vas i Facebook-feeden min, stoppa jeg plutselig opp. Straks blei det interessant. Veldig interessant.
"Some new". Da jeg leste det forventa jeg kanskje 20-30 låter, men det skulle vise seg at denne skatten var langt større enn jeg kunne forestille meg:
Over 25 timer spilletid! Her blir det så mye ny musikk å meske seg med at det jammen er godt jeg har fri i morgen
Kan du dele link her?Noen ganger snubler man over en skatt nesten uten at man er klar over det. I dag var en sånn dag. For midt inni en sløv sveiping gjennom intetsigende vas i Facebook-feeden min, stoppa jeg plutselig opp. Straks blei det interessant. Veldig interessant.
Vis vedlegget 1022359
"Some new". Da jeg leste det forventa jeg kanskje 20-30 låter, men det skulle vise seg at denne skatten var langt større enn jeg kunne forestille meg:
Vis vedlegget 1022363
Over 25 timer spilletid! Her blir det så mye ny musikk å meske seg med at det jammen er godt jeg har fri i morgen
Selvfølgelig Jeg er riktignok ikke vant med at hfs-ere etterspør slikt når det gjelder musikken som jeg hører på, så derfor tok jeg meg ikke bryet med å dele 
Men her er altså link: https://open.spotify.com/playlist/5GM5JdZEpfBurqwPx9yMN2?si=oHRHgcduTsWSb4sZxgQMiQ&pi=Nh8o1_UVRUeb1
Skal teste denne i dagSelvfølgelig Jeg er riktignok ikke vant med at hfs-ere etterspør slikt når det gjelder musikken som jeg hører på, så derfor tok jeg meg ikke bryet med å dele
Men her er altså link: https://open.spotify.com/playlist/5GM5JdZEpfBurqwPx9yMN2?si=oHRHgcduTsWSb4sZxgQMiQ&pi=Nh8o1_UVRUeb1
Må sjekkes ut!!Selvfølgelig Jeg er riktignok ikke vant med at hfs-ere etterspør slikt når det gjelder musikken som jeg hører på, så derfor tok jeg meg ikke bryet med å dele
Men her er altså link: https://open.spotify.com/playlist/5GM5JdZEpfBurqwPx9yMN2?si=oHRHgcduTsWSb4sZxgQMiQ&pi=Nh8o1_UVRUeb1
Denne spillelista hadde artister som det skal spilles mer av - takk for delingSelvfølgelig Jeg er riktignok ikke vant med at hfs-ere etterspør slikt når det gjelder musikken som jeg hører på, så derfor tok jeg meg ikke bryet med å dele
Men her er altså link: https://open.spotify.com/playlist/5GM5JdZEpfBurqwPx9yMN2?si=oHRHgcduTsWSb4sZxgQMiQ&pi=Nh8o1_UVRUeb1
Noen ganger bør gamle helter forbli nettopp dét - helter fra fortiden.
Dette er den rykende ferske EP-en fra mine gamle helter. Gjort tilgjengelig for strømming 24. mai 2024. Fire låter. Total spilletid på 17 minutter og 39 sekunder. Jeg har gitt den flere runder i kveld, men jeg kommer likevel ikke utenom denne tanken: Kunne de ikke bare latt dette være?
Det går sjelden bra når noen forsøker å gjenopplive band. Men alle tenker jo at blodfansen vil elske det uansett. Tja. Jeg oppdaga Trail of Tears i 2003, og har ikke tall på hvor mange timer jeg etter det har tilbrakt med øregangene fulle av Trail of Tears. De har til og med vært såpass viktige for meg at jeg tok bilen over fjellet ei desemberhelg i 2009. Kun for at de skulle spille på John Dee. Selv om bandet har sine røtter fra Vennesla utenfor Kristiansand fikk de aldri noe stort gjennombrudd her til lands. Og under en turné i 2009 var altså denne konserten i Oslo den eneste sjansen til å oppleve bandet live i Norge. Men så i 2013, etter mye interne stridigheter der det hele kulminerte i åpenlys krangel mellom noen av bandmedlemmene i sosiale medier, var det slutt og bandet blei oppløst. Trist, men kanskje like greit.
Så hvorfor ikke bare la det være med det? Hvorfor denne trangen til å pumpe liv i noe som var dødt? Jovisst kjenner jeg igjen soundet til bandet og denne EP-en kan ha sine øyeblikk. Legger jeg godviljen til kan jeg si at begynnelsen av denne låta, som altså er siste spor på EP-en, var den eneste gangen jeg viste interesse av å trykke på plussknappen (altså på volumkontrollen) på fjernkontrollen. Her er det tendenser til storspillet fra tidligere tider:
Men etter hvert så faller også denne låta sammen og totalt sett blir dette comebacket en gedigen skuffelse. Og det kanskje mest irriterende er jo at den fysiske cd-en for EP-en selvsagt må i hus. Jeg har jo alle albumene fra Trail of Tears, og ingen liker en samling som ikke er komplett
Bandet har hypa denne EP-en sin i snart et halvt år på sosiale medier og gnålt om at det går an å forhåndsbestille direkte fra plateselskapet. Det gnålet beit selvfølgelig jeg på. Men akkurat denne greske pakken har jeg ingen hast med å finne i postkassen
Dette var en ganske sur inngang på helga. Kanskje er det et tegn på at jeg begynner å bli en gammel grinebiter, altså en vaskeekte hfs-er? Uansett, ha ei strålende helg enten dere liker den nye musikken deres eller ikke
2023 var kaninens år. Da handlet alt om å dempe og gjøre det så mykt som mulig. Men 2024 er dragens år! Da kan man tøffe seg med å prøve å få lyden til å fly:
Så kule drager fortjener et kult navn. Derfor har RPG kalt disse for Modffractal. Dette er altså en bredbåndet diffusor med diffusjon helt opp til 20 000 Hz, så nå ville det vært flott å ha hørselen til et spedbarn. Likevel, selv om jeg ruller av rundt 15 000 Hz tror jeg at ørene vil få glede av dette.
Men først skulle de plasseres, og for de som husker tilbake fra akustikkbehandlingen min i fjor pleier det alltid å være en del kløning med dette. Denne gangen skulle det ikke henges noe på vegg, men de måtte løftes litt opp fra golvet for å få senter i ørehøyde, akkurat som de vegghengte absorbentene. Selv noe så enkelt skulle vise seg å bli fryktelig klønete å få til.
Jeg var aldri den skarpeste kniven i sløydsalen. Karakterboka fra ungdomsskolen er nådeløst avslørende:
Kanskje var det derfor det gikk så galt? Uansett, mens jeg venta på disse diffusorene gjorde jeg comeback i sløydsalen. En kasse med hjul! Det måtte da være genialt. Lat som jeg er, så jeg da for meg at jeg bare kunne trille rundt på disse diffusorene for å teste ulike plasseringer.
Som dere ser har jeg valgt den feige måten. Alle Ng-kandidater gjør det slik. I stedet for å forsøke å gjøre det til et flott tremøbel bare sparkler man over den verste elendigheten og sauser det hele inn i maling. Så ser det iallfall greit nok ut på avstand. Og så lenge de oppfyller specs om riktig høyde gjør de jo jobben samme hvordan de ser ut:
Så til det fatale. Hele hjulprosjektet tryna. Bokstavelig talt. I samme sekund jeg satte diffusoren oppå kassen begynte diffusoren å stupe framover. Heldigvis holdt jeg jo i den da, ellers kunne det blitt helt katastrofalt. Men hvorfor fungerte ikke dette? Hvilke fysiske lover var det jeg hadde gått glipp av? Jeg var aldri noen realfagskandidat, så matte og naturfag var ikke mine fag. Likevel, kanskje jeg ikke burde ha skulka naturfagstimen den gangen i niende da jeg sneik meg vekk med de andre for å smugrøyke? Hadde jeg skjønt hvorfor diffusoren begynte å stupe om jeg hadde vært til stede i den timen? Dette får jeg nok aldri svar på.
I stedet måtte jeg ta walk of shame tilbake til sløydsalen og litt molefonken ta til med å sage noen klosser. Denne gangen var det ikke snakk om å bruke tid på at grunning og maling skulle tørke, så de fikk være som de var:
Jåleriet med å få klossene hvite får jeg ta seinere. Det viktigste nå var å få det stabilt, og etter litt mer plundring kunne jeg endelig slappe av:
De med falkeblikk ser sikkert at jeg først prøvde med møbelknotter under klossene. Det fungerte absolutt ikke, og de blei stående og vippe. Deretter prøvde jeg med møbelfilt på undersiden av hele klossen. Det var noe bedre, men fortsatt litt shaky og smånervøst. Så klossene måtte være helt "bare" i direkte kontakt med golvet for at det skulle bli stabilt nok.
Omsider kunne de plasseres, og etter så mye kløning var det ingen ork igjen til å eksperimentere med ulike plasseringer. Jeg gikk for det trygge og kjente, altså inntil bakvegg plassert slik at hver diffusor "ser" rett mot hver høyttaler.
Og slik har de stått i noen dager nå. Det er kun 140 cm fra bakveggen til sofaryggen, så jeg var litt usikker på om det var nok avstand til å få effekt fra diffusorene. Denne usikkerheten forsvant nokså raskt. Her var det såvisst effekt! Og aldri hadde jeg kunnet forestille meg at noen trekasser kunne gjøre sånne ting med lyden!
Lytteinntrykkene er så forbløffende at jeg rett og slett må ha mer tid til å bearbeide dem. Men én ting er iallfall helt sikkert: Dragens år ruler!Sist redigert:
Da mangler du kun denne, en drage kimono, sånn for å hylle året og suksessen med lyden
Kult å se deg prøve diffusjon. Har troen. Litt nysgjerrig på hvor tunge disse er?
Takk! Etter å ha hørt hvor mye fint de gjør med lyden har jeg ikke bare troen, jeg er overbevist Disse blir Har ikke hatt de på vekta, men mener å ha lest at de veier rundt 27 kg.
For øvrig: Hjulene som jeg forsøkte med skal tåle 60 kg, så det var ikke vekten i seg selv som var problemet. Det var heller noe med balansen når det blir såpass høyde. Hadde min gamle sløydlærer sett dette hadde jeg fått stryk. Mislykka konstruksjon
Gøy å høre. For å være helt ærlig, så vurderer jeg å være så frekk å spør om det kunne vært mulig å teste disse hos meg en gang i fremtiden
Det bør jo absolutt være mulig Men da kan jeg være like frekk tilbake og spørre om du - som tross alt er flere lysår lengre framme i sløyd enn meg - en gang i framtiden kan lage noen flottere stativ til disse? Gjerne i matchende eikefiner? Har vi en deal da? 
Hvor langt var det mellom de hjula da? På bildene ser det så smalt ut at det er et under at de ikke tipper over selv uten noe oppå.Takk! Etter å ha hørt hvor mye fint de gjør med lyden har jeg ikke bare troen, jeg er overbevist Disse blir Har ikke hatt de på vekta, men mener å ha lest at de veier rundt 27 kg.
For øvrig: Hjulene som jeg forsøkte med skal tåle 60 kg, så det var ikke vekten i seg selv som var problemet. Det var heller noe med balansen når det blir såpass høyde. Hadde min gamle sløydlærer sett dette hadde jeg fått stryk. Mislykka konstruksjon
Vi er frekke begge toDet bør jo absolutt være mulig Men da kan jeg være like frekk tilbake og spørre om du - som tross alt er flere lysår lengre framme i sløyd enn meg - en gang i framtiden kan lage noen flottere stativ til disse? Gjerne i matchende eikefiner? Har vi en deal da?
Jeg kan fint hjelpe deg med det. Da må du muligens stå for materiell selv. Ville anbefalt eik og ikke eikefiner. Mulig jeg kan finne rester på jobb.
Ja, jeg veitHvor langt var det mellom de hjula da? På bildene ser det så smalt ut at det er et under at de ikke tipper over selv uten noe oppå.
For store hjul til så smalt område. Jeg burde ha gått for sånne små nusselige hjul, da hadde det kanskje gått bedre. Men usikker på om de hadde tålt vekta da
Vi finner en løsningJa, jeg veit For store hjul til så smalt område. Jeg burde ha gått for sånne små nusselige hjul, da hadde det kanskje gått bedre. Men usikker på om de hadde tålt vekta da
TakkVi er frekke begge to Jeg kan fint hjelpe deg med det. Da må du muligens stå for materiell selv. Ville anbefalt eik og ikke eikefiner. Mulig jeg kan finne rester på jobb.
Materiell er ikke noe problem, det er når det skal settes sammen det går galt Da har vi en deal "en gang i framtiden"
Bare så det er sagt. Jeg kan hjelpe deg med dette helt uavhengig om jeg låner de eller ikke.Takk Materiell er ikke noe problem, det er når det skal settes sammen det går galt Da har vi en deal "en gang i framtiden"
Jeg trodde aldri noe annet
Du som hører på så mye rart, hørt denne? Ganske kul
Helt ukjent for meg, og må innrømme at akkurat den låta ikke er helt i min gate (originalen aner jeg ikke hvem som spiller). Det er noe med den låta som minner meg om musikal, og jeg haaaaaater musikalerDu som hører på så mye rart, hørt denne? Ganske kul
Men kult med jenteband da, og jeg har gitt albumet deres Prelude to Ecstasy litt spilletid. Låter som denne er nok mer i min gate
Sist redigert:
Musikal, tjo. Litt progrock tenker jeg.Helt ukjent for meg, og må innrømme at akkurat den låta ikke er helt i min gate (originalen aner jeg ikke hvem som spiller). Det er noe med den låta som minner meg om musikal, og jeg haaaaaater musikaler
Men kult med jenteband da, og jeg har gitt albumet deres Prelude to Ecstasy litt spilletid. Låter som denne er nok mer i min gate
Hva synes du om f.eks Katzenjammer da?
Katzenjammer måtte jeg søke opp for å finne ut hva det var, så det forteller vel sitt Beklager, musikksmaken min er så sær at den ikke egner seg for annet enn lytting i enerom
Katzenjammer Har faktisk noe kult Men blir nok aldri kjøpt noe fra dem
mvh -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…