«De rikeste har den laveste skatten» var konklusjonen som gjallet over Norge da Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2021 la frem sin rapport som baserte seg på at eierinntekter ble underrapportert ved at overskudd ikke ble betalt ut av selskapene i skattepliktig utbytte, men beholdt i virksomhetene.
Røde politikere fikk vann på mølla. «Bussjåfører, barnehageansatte og bygningsarbeidere burde bli forbanna», skrev Rødts Maria Sneve Martinussen i juli i det hun foreslo at de rikes skatter burde økes mens skatten for mennesker med helt vanlige inntekter burde kuttes.
Sneve viste til SSBs rapport om at vanlige arbeidsfolk betaler 20–25 prosent inntektsskatt, mens rike kun betaler 11 prosent.
Det skjules imidlertid at brorparten av denne skatten er opptjening av vanlige folks egen pensjon.
– Navs nye opptjeningsmodell tilføres 18,1 prosent av lønnen opptil 7,1 G ens pensjonsbeholdning hos Nav. Den dagen man skal starte uttak kan det stå eksempelvis fem millioner i pensjonsbeholdning hos Nav, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i Formue.
Bare 5,17 prosent skatt
Likevel dundret LO-økonom Roger Bjørnstad til på Dagsnytt 18 mandag, der han konkluderte: «De rikeste blant oss betaler langt lavere skattesats enn det vi vanlige gjør». Men en bussjåfør eller barnehageansatt som tjener 500.000 kroner, betaler knapt noen reell skatt i Norge. Riktignok betaler man 116.334 kroner i skatt, men av dette går ifølge Plahte 90.500 kroner til egen pensjonsopptjening. Antar man at man har 50 prosent av inntekten som pensjonist, betales heller ingen skatt på pensjonen. Netto skatt til dekning av fellesskapet ender på 25.834 kroner, tilsvarende 5,17 prosent.
Hvem betaler mest og minst skatt?
| Lønnsinntekt | Skatt | Skatt% | Pensjonsopptjening | Netto skatt | Netto skatt% | Netto skatt% inkl arb.g.avg. |
| 500.000 | 116.334 | 23,27% | 90 500 | 25.834 | 5,17% | 32,75% |
| 880.000 | 264.934 | 30,11% | 159.280 | 134.324 | 15,26% | 41,60% |
| 1.500.000 | 552.227 | 36,82% | 159 280 | 432.767 | 28,85% | 46,95% |
| 3.000.000 | 1.261.727 | 42,06% | 159 280 | 1.142.447 | 38,08% | 50,39% |
| 5.000.000 | 2.211.377 | 44,23% | 159 280 | 2.092.097 | 41,84% | 51,82% |
| 10.000.000 | 4.581.377 | 45,81% | 159 280 | 4.462.097 | 44,62% | 52,86% |
| 15.000.000 | 6.951.377 | 46,34% | 159 280 | 6.832.097 | 45,55% | 53,21% |
| 20.000.000 | 9.321.377 | 46,61% | 159 280 | 9.202.097 | 46,01% | 53,38% |
| Utbytte | - | 51,50% | 0 | - | 51,5% | 51,5% |
Netto skatt = Skatt minus pensjonsopptjening pluss skatt på pensjon
Netto skatt% = Netto skatt som andel av lønnsinntekt
Netto skatt% inkl. arb.g.avg.= Netto skatt pluss arbeidsgiveravgift som andel av lønn og arbeidsgiveravgift
Tall i kroner
Da har vi unnlatt å hensynta sykepenger, uførepenger, foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, som ellers ville ha spist av nettoskatten.
– Når man fremstiller i Norge med at det er vanlige folk som betaler mest skatt glemmer man hvordan de subsidieres gjennom opptjening til egen pensjon. Sosialistene gir inntrykk av at man er tjent med å bli kvitt de som fremstilles som skattesnyltere, men det er de som finansierer de med lave inntekter, sier professor emeritus Ole Gjems-Onstad som har vært skatteekspert på BI.
– Det er slik sosialistene gjør oss alle fattigere. De lager en illusjon om at vanlige folk driver subsidiering av velstående, men det er omvendt.
– Later som de rike snylter
– Det som er viktig å få frem er at debatten er snudd på hodet. Man later som de rike snylter. Sannheten er at vi er et velferdssamfunn som går veldig langt i å omfordele, særlig til de, som har lite eller under middels inntekt. Dette er helt borte fra debatten. Man anser at det ikke er behov for dem, for de snylter jo, sier Gjems-Onstad.
Hva da om man har maksimal pensjonsopptjening, og tjener 880.000 kroner? Da betaler man 264.934 kroner i skatt, hvorav 159.280 går til pensjon. Antar man igjen at inntekten halveres som pensjonist må man skatte av sin pensjon og ender med en skatt på 134.324 til fellesskatte, som gir en skatteprosent på 15,26 prosent.
– Man må også huske på at regningen for fellesskapet betales med kroner og ikke med prosenter. De rike betaler uansett store beløp i skatt.
Betydelig skatt til fellesskapet får man ved en lønnsinntekt på 1,5 millioner. Da går 552.227 i skatt, hvorav de samme 159.280 kronene går til pensjon. Med 50 prosent av inntekten som pensjonist får man en netto skatt på 432.767 som gir skatteprosent på 28,85.
Utover dette antar vi at pensjonen ikke øker. Hvis man da tjener 3 millioner øker reell skatt til fellesskapet til drøye 1,1 millioner kroner tilsvarende 38,08 prosent, mens man med en lønnsinntekt på 5 millioner har en reell skattebelastning til fellesskapet på 2,1 millioner kroner, tilsvarende 41,84 prosent. En som tjener 5 millioner betaler følgelig 8 ganger så høy skatteprosent og 80 ganger så mye i kroner og øre som vanlige arbeidsfolk med en lønnsinntekt på 500.000 kroner.
Utbytte gir ikke pensjon
Hvis man sammenligner med aksjeeiere som tar ut utbytte går all skatt til fellesskapet fra første krone, da dette ikke er pensjonsgivende inntekt. Skatteprosenten er 37,84 etter at det allerede er belastet 22 prosent selskapsskatt. Reell skattesats er da 51,5 prosent – altså mye høyere enn selv de høyest beskattede lønnsinntektene.
Det er en evig diskusjon om arbeidsgiveravgift bør inngå i lønnstageres beskatning.
– Når Finansdepartementet legger frem skattesatser og ser på forskjell i total skatt så tar de ikke med arbeidsgiveravgiften. Man sammenligner aksjonærbeskatning mot lønnstagerbeskatning med marginalskatter på 51,5 prosent og 47,4 prosent.
Men hvis man likevel inkluderer arbeidsgiveravgiften, som mange mener man bør, øker netto skattesats for vanlige folk med 500.000 i årslønn fra 5,17 til 32,75 prosent justert for egen pensjonsopptjening. En som tjener 880.000 har da en sats på 41,60 prosent, mens de som tjener 1,5 og 3 millioner har henholdsvis 46,95 og 50,39 prosent.
– Vi må også huske at 366.000 nordmenn er uføretrygdet. Det er et kolossalt tall. Det er blitt en skattedebatt som tar helt bort realiteten. De uføre går et helt liv uten å legge inn noen penger til hverken pensjon eller bidrag til det offentlige, sier Gjems-Onstad.
Motargument: Kortere levealder
Så hvor mye må man tjene i Norge før man i det hele tatt betaler skatt til fellesskapet? Skatteetatens kalkulator viser at en lønnsinntekt på 335.000 kroner gir en skatt på 60.654 kroner, hvilket er identisk med pensjonsopptjeningen. All inntekt over dette nivået gir et lite bidrag til fellesskapet.
Samfunnet er innrettet slik at hvis man har null eller lav inntekt, så får man uansett en garantipensjon. Det betyr at de med lav inntekt aldri vil komme langt over dette nivået, og følgelig har lite ekstra å tjene i pensjon på å øke inntekten sin. Samfunnet vil imidlertid tjene ved at personen har tjent inn sin egen garantipensjon.
Det som taler for vanlige folk fremfor de rike er ifølge Alexandra Plahte at vanlige folk har kortere levealder.
– Renholderen eller den uføre som i henhold til faktisk statistikk faller fra tidligere enn det som ligger inne som antatt levealder, er med andre ord med på å finansiere akademikeren som, i henhold til faktisk statistikken, lever lenger enn det som hos Nav ligger inne som antatt levealder, sier hun.
