Da MoFi annonserte en SACD av Bridge i Februar i år kontaktet jeg MoFi pr mail. Dette som en engangshendelse. Jeg klargjorde hvilke alternativer dem hadde ved mastering fra denne DSD 256fs kilden. MoFi gjorde en flat tape transfer til DSD 256 hos Sony tape arkiver, fra originale masterbånd, noen år tilbake i tid, på den tiden da One-Step utgaven ble utgitt. Jeg skrev litt om hvilke versjoner av Bridge jeg syns låt bra og mindre bra.Hvordan låter disse?
Bridge over Troubled water låter ikke spesielt bra på min 1970 UK vinylpressing. Faktisk bedre på CD boksen med komplett S&G. Mastertapen på denne skal være i skral forfatning i følge ryktene...
Det er ingen hemmelighet at jeg frarådet dem til å gjøre EQ adjusments i Pcm domene.
MoFi syns mine betraktninger var interessante og dem skulle teste ut ulike alternativer i mastering.
Resultatet er helt spot-on hvordan jeg i mitt indre øre mente denne SACD optimalt kunne låte. Det er bare å ta av seg hatten.
Denne versjonen blender det beste fra Doug Sax sin Mastersound mastering i 1992 og Old Friends boxen fra 1997. Den er analog, åpen, ren i lyden, har mye overtoner og med DSD resolution som bonus i forhold til CD utgavene. Man hører dypt inn i mastertapen. Eq er åpenbart gjort i det analoge domene.
Mastering er gjort av Rob Lo Verde, assistert av Shawn Britton.
Det er sant at masteren er brukt mange ganger, særlig på 70 og 80-tallet til å kutte matriser for vinyl pressinger. Men mastertapene er i mitt øre ikke nevneverdig dårligere enn da Doug Sax mastret i 1992.
Klangbalansen på SACD’en er perfekt. Denne utgaven har fått utelukkende positive reviews og har en limit på 4000 kopier.
Sist redigert: