Det gjelder kun offentlig monopol. Hvis det hadde vært privat og uregulert ville prisene fort vært høyere i Nord og en del grisgrente steøk.
www.nettavisen.no
www.nettavisen.no
Noe lignende her på min fritidsbolig. Strøm kr.122,-, nettleie noe over 600. Samlet over 700,- på siste regning. Noen må tydeligvis gjøre bra butikk på oss strømkunder.Brukte for 53,59,- i strøm, regninga var på 461,-....
Lyse-regningen lød på 461 kroner, selv om jeg bare hadde brukt strøm for 53,59 kroner
DEBATT: Jeg har en liten refleksjon knyttet til de påslagene på min siste el-faktura med forbruk på 143 kWh på hytta. Med 25 prosent merverdiavgift ble jeg belastet med en total pris på 53,59 kroner for selve strømmen. Med påslag fra Lyse pluss de forskjellige energipåslag fra LNett pluss...www.aftenbladet.no
Det er bare du som ikke skjønner konseptet simultant effektuttak og infrastruktur. Det er strengt tatt ditt og ikke nettselskapets eller statens problem. Hva tenker du ville.være en rimelig pris for at du skal få strøm på hytta di akkurat når det passer deg når du slumper til å være der? Mener du at resten av Norge burde sponse deg på dette området?
Poenget her er vel at det er en viss disharmoni mellom strømforbruk og nettleie??
Nettopp!
Sett fra nettselskapet er hyttefelt et case der alle er der samtidig og maks forbruk inntreffer ca samtidig, tenk "alle" er der i julehelgen når det er bikkjekaldt og alle skal spise middag ca kl 17. Infrastruktur som nettkapasitet handler om maksimalt simultant effektuttak i et område, ikke at man bruker lite strøm totalt gjennom året eller en måned. Dersom man finner dette dypt urimelig så er det stort sett det samme som å si at man ikke skjønner hvordan dette funker. Riktig prising av netttilgang er strengt tatt å kun se på hvor mye man tar ut på det meste samtidig som alle andre gjør det samme, totalforbruk er ikke veldig relevant i den sammenhengen. Dersom nettselskapet kunne ha muligheten til å koble din hytte ut la oss si hele romjulshelgen, vinterferien og påsken (dersom det er kaldt) og alle helger der det er fint vær og temperaturen er under X grader kunne man i teorien sett for seg et scenario der du personlig kunne fått mye lavere nettleie fordi du kun bruker strøm når ingen andre gjør det men noe sier meg at du, med mindre du er pensjonist, ikke ville være spesielt sugen på noe slikt.
Men du skjønner forskjellen på strømpris og nettleie eller er det helt bekmørkt?
Siden du alltid idioterklærer folk så gidder jeg ikke å svare.
De to har nesten ingen ting med hverandre å gjøre - kostnaden for å få energi frem til et gitt sted er (nesten) invariant for hva selve strømmen koster. Det er ikke helt opplagt og det er en ganske vanlig idrett å klage på at nettleien til tider er høyere enn strømregningen, spesielt for fritidspoliger der totalfrobruket av elektrisk energi er ganske lavt siden man stort sett ikke er der, men det er ikke det samme som at det er urimelig at nettleien er (mye) høyere enn selve strømregningen. Samme fenomen intreffer stundom på ens primærbolig om sommeren når forbruket er lavt og strøm kan være svært billig om forholdene legger til rette for det.
Si det magiske ordet, så skal jeg svare deg.
Siden jeg ikke kan det magiske ordet så får svaret bli "pass".
Unnskyld er det magiske ordet for å være nedlatende.
Du har jo rimelig klart demonstrert at du ikke skjønner forskjellen på infrastruktur og energi så jeg føler ikke noe enormt behov for å beklage for å ha forklart deg forskjellen. Dette er rimelig enkelt og du kan selv velge om du vil ta til deg denne åpenbart nye informasjonen eller om du vil fortsette i et parallelt univers et godt stykke fra den virkelige verden.
Du spør meg om det er helt bekmørkt? Kommuniser med meg som om du står face to face uten å risikere å få en klessing.
Men har du noe å bidra med i den faktiske diksjonen utover at du er snurt for / synes det er urimelig at det er slik som det faktisk er, altså at det er ganske lett å lage scenarier der nettleien langt oversitger prisen for forbrukt energi?
Igjen, hos meg i Sverige består nettleien av flere forskjellige deler, men strømforbruk er den minste av dem. Det er et fast beløp for i det hele tatt å være tilkoblet. Det er et beløp som avhenger av hvor stor hovedsikring jeg har, dvs hvor grov ledning som behøves frem til meg. Så er det et beløp som avhenger av maksimaleffekten jeg faktisk har brukt i løpet av måneden, dvs hvor mye overføringskapasitet jeg brukte. Til sist er det en del som er proporsjonal med strømforbruket i måneden. Den representerer energitapet i overføringen frem til meg, forskjellen mellom strøm inn til nettselskapet og strøm ut.
Det er en faktor ja, men nettleien er relativt sett høy selv om selve strømprisen er nulll så det er åpenbart ikke den dominerende faktor. For det konkrete ekesempelet - altså fritidsboliger, så er økningen først og fremst drevet av effektleddet som er en relativt ny oppfinnelse. For en fritidsbolig med innlagt strøm så havner man fort på effekgruppe 2 eller 3, som for å bruke Elvia som eksempel, utgjør 230 eller 375 kroner i måenden - selv om man kun er på hytta en dag i løpet av den aktuelle månenden. For forbruksmønster på fritindsboliger vil dette typisk være den dimensjonerende faktor. Har man en moderne hytte med innlagt vann etc som må ha en konstant lunk hele vinteren for at ting ikke skal fryse i stykker så vil normalt energileddet, altså regningen for strømforbruk, være den største posten - altså som det om vinteren er i ens primærbolig.
Det er ikke en eneste setning i det innlegget som er korrekt men det plager deg kanskje ikke så mye?
Hva har det med nettselskapenes prismodell å gjøre? De skal dekke kostnaden ved infrastrukturen i lokalområdet. Spørsmålet er mest om du selv skal betale kostnaden for å dra strøm frem til en lite brukt hytte eller om noen andre skal ta kostnaden for deg.
Vel - hvis du ser for deg at du har 2 strømprodusenter -> 1) selger vindkraft og må selge når det blåser og 2) har et magasinert vannkraftverk og har en begrenset mengde vann og selger denne kraften når prisen er høyest.
For det første var ikke kommentaren svar til deg. Hvorfor skal jeg betale skatt som skal dekke andres sykdom? Jeg er frisk og koster samfunnet nada. Det er mangen ting vi nordmenn spleiser på, så ikke unormalt. så får jeg gjenta, hvorfor fikk vi til fornuftige priser på nettleie og strøm før og ikke nå? Nettleie har vi hatt siden 1951.
Det alternative spørsmålet er kanskje hvorfor vi fikk riktigere prising av nettleie nå. Jeg mistenker at svaret er så enkelt som mer regnekraft til å håndtere faktureringen. Det er enkelt å gange x antall kWh med en pris pr kWh. Det kreves litt mer avanserte strømmålere for å kunne registrere effekttoppene, som i virkeligheten er det som dimensjonerer nettet, og litt mer avansert fakturaprogram for å regne ut prisen til hver enkelt. Fantes ikke i 1951.
Jeg synes vel det er relevant at Norge stort sett har hatt europeiske kraftpriser i lang, lang tid. Disse har vært stabilt temmelig lave så ingen har tenkt spesielt mye over det og ting har duret og gått uten at det påkaller allverdens oppmerksomhet. Så skjer noe veldig nytt, men det primært nye er at europeiske priser går til himmels og de (sør)norske følger etter - grunnnen til at det stort sett ikke følger med nordover i Norge og Sverige er begrenset overføringskapasitet, noe som heller ikke er noe nytt, men det har ikke hatt noe å si. Du fremstiller det som det vesentlige er om prismitten er 80% eller 90% eller whatever fordi Tyskland har stengt ned atomkraft og fått stadig mer uregulerbart fornybart i miksen og at Norge har økt koblingen mot det europeiske kraftmarkedet. Det har selvsgat noe å si uten at jeg skal påstå å vite hvor mye, men i norsk folklore er det omtrent i sin helhet en funksjon av nye kabler mot UK og Tyskland, den antagelsen har ingen rot i virkeligheten.
Satsing på vindmøller er sant, Flytende havvind garanteres strømpris på 3,40 kr. kwh, Norge har strøm nok til seg selv kan nok diskuteres, men jeg stoler ikke på politikere som sier det motsatte.
www.nettavisen.no
Det er subsidier via skatteseddelen, ikke strømregningen. Vindkraft byr kroner 0 for produksjon siden de må produsere når det blåser og det vil aldri være havvind som er den marginale produsenten på oppsiden.Satsing på vindmøller er sant, Flytende havvind garanteres strømpris på 3,40 kr. kwh, Norge har strøm nok til seg selv kan nok diskuteres, men jeg stoler ikke på politikere som sier det motsatte.
Mest ny vindkraft
– Vannkraften vil fremdeles være ryggraden i det norske kraftsystemet, men det er vindkraft på land som realistisk kan gi Norge mer kraft innen 2030, sier Nordensjefen. Statkraft sikter nå mot 2,5 TWh ny vindkraft, en dobling av vindkraftproduksjonen i dag.
Flytende havvind garanteres strømpris på 3,40 kroner per kWh
Den første store flytende havvindsatsingen har fått startskudd.
Du vet hvor mye motstand det er mot vindmøller på land, så vi får se.
Men det er altså ikke vindkraft som setter prisen i markedet når prisen er over null, det er det regulerbar kraft som gjør. Om vindturbinene (ikke -møller - de lager elektrisk energi, ikke mel) står på land eller på havbunnen eller flyter på havet endrer ikke på det.
Jeg har ikke hytte så sånn sett gir jeg beng. Ledningsnettet frem til hytten er akkurat den samme nå som før og det fungerte vel utmerket før eller? Poenget med nettleie er helt greit, det jeg er i mot er den hinsides prisøkningen.
Vindmøller virker bare 30% av tiden, så derfor kreves det backup, som f.eks. atomkraft, vannkraft, batteribank eller lignende. Dette snakkes det lite om og gir selvfølgelig merkost.
www.an.no
