Godt vi har dereNei, det har han ikke.
Godt vi har dereNei, det har han ikke.
Åpenbart ikke. Oppmerksomhetsbehov, derimot.Han har vel ikke peil da...?
Nå har to av oss nettopp tegnet og forklart (igjen). Les #10835, #10836 og #10840, og kom tilbake om du fortsatt har spørsmål.Noen som vil forklare litt?
Hvorfor skal vi være i et system som gjør dette med arvesølvet vårt?
Selv satte jeg kaffen i halsen når Støre hardnakket nektet for at Norge har hatt ekstrainntekter på 1250 milliarder kroner på gasseksport etter Russlands invasjon av Ukraina. Tenk hvis Finanstilsynet (og regjeringen) hadde hatt baller store nok til å også inkludert strøminntektene for strømmen vi eksporterer - ca 30 milliarder i 23. Langt mer i 22.Det er også en del som ser seg tjent med ikke ville forstå, tildels også å spre rene vrangforestillinger og løgner. Hendig å finne en syndebukk og rope etter Den Sterke Mann som skal Ordne Alt. Bare et spørsmål om Politisk Vilje, vettu.
Produsenter av regulerbar vannkraft må treffe ganske kompliserte beslutninger om når de skal produsere og når de ikke skal gjøre det, ut fra f eks fyllingsgrad i magasinene og langtids værvarsel. Det påvirker tilbudssiden i markedet, men jeg vil ikke kalle det spekulasjon. De gjør det de skal gjøre.Et spørsmål, spekuleres det i strøm?
Tja, viss vi tenkjer at «systemet» er kombinasjonen av samkøyring med Sverige og utveksling med den europeiske marknaden under ACER-regimet og staumstøtte (altså alt), så er den openberre grunnen at det let produsentane ta ut ekstra forteneste ved å produsera akkurat når det er behov for det, altså ikkje produsera når andre gjer det billigare.Hvorfor skal vi være i et system som gjør dette med arvesølvet vårt?
Fortell det til Spettet er du snil.....Ulempa er at den synlege marknadsprisen ein del timar er perverst høg, utan at det kan forklarast ved produksjonskostnader her i landet.
Produsenter av regulerbar vannkraft må treffe ganske kompliserte beslutninger om når de skal produsere og når de ikke skal gjøre det, ut fra f eks fyllingsgrad i magasinene og langtids værvarsel. Det påvirker tilbudssiden i markedet, men jeg vil ikke kalle det spekulasjon. De gjør det de skal gjøre.
Andre produsenter, som uregulerbar elvekraft har enda mindre muligheter. De kan enten produsere strøm eller slippe vannet forbi. De vil ofte velge å produsere selv til negativ pris heller enn å stenge ned helt, men der er det virkelig her-og-nå som gjelder.
Så, nei, men det spekuleres en hel del i strømprisene, hvor derivativer om levering til en viss pris på en viss dato i fremtiden, fastpriskontrakter til en viss pris for en viss periode, osv omsettes. Den ene parten i en slik avtale søker forutsigbarhet, den andre parten søker spekulativ risiko i håp om å gjøre en kule. Det påvirker likevel ikke prisen for fysisk strøm.
Nei. Legger du merke til ordene «handel med finansielle instrumenter» i din egen link? Det er eksakt samme som jeg nettopp beskrev.Kraftspekulantene går i stor grad under radaren. Det må vi gjøre noe med!
DEBATT: Den finansielle krafthandelen i Norden skjer på børsen Nasdaq i Stockholm. Dette er handel med finansielle instrumenter som brukes til både risikostyrings- og spekulasjonsformål. Hvem er spekulantene?www.aftenbladet.no
Det er de som er uenige.
Tjener milliarder: - Helt latterlig
Mens strømprisene har ridd Norge og Europa som en mare, er det enkelte som tjener fett på svingningene. - Jeg er bekymret, sier norsk ekspert.borsen.dagbladet.no
Begge artiklene bak mur så litt vanskelig å lese eller kommentere.Kraftspekulantene går i stor grad under radaren. Det må vi gjøre noe med!
DEBATT: Den finansielle krafthandelen i Norden skjer på børsen Nasdaq i Stockholm. Dette er handel med finansielle instrumenter som brukes til både risikostyrings- og spekulasjonsformål. Hvem er spekulantene?www.aftenbladet.no
Det er de som er uenige.
Tjener milliarder: - Helt latterlig
Mens strømprisene har ridd Norge og Europa som en mare, er det enkelte som tjener fett på svingningene. - Jeg er bekymret, sier norsk ekspert.borsen.dagbladet.no
Nei, det er de ikke. Jeg har ikke betalt for noe av dette, så det er nok hos deg problemet ligger.Begge artiklene bak mur så litt vanskelig å lese eller kommentere.
Bortsett fra at du har en litt annen vinkling på dette? Jeg tror at der det er så mye penger å tjene og mulighter for å påvirke hele samfunn, så er det også uærlighet og agenter for krefter vi helst ikke vil påvirkes av. Som i alle andre systemer der det spekuleres.Nei. Legger du merke til ordene «handel med finansielle instrumenter» i din egen link? Det er eksakt samme som jeg nettopp beskrev.
Det har du faktisk rett i, hadde blitt logget ut av Schibsted-kontoen min av en eller annen grunn. Dessverre så skulle jeg ønske at jeg ikke hadde leste den fra Stavager Aftenblad. Der stod det så mye tullball at jeg ikke orker å kommentere den.Nei, det er de ikke. Jeg har ikke betalt for noe av dette, så det er nok hos deg problemet ligger.
Når det gjelder innside – informasjon, er det ikke kun politikerne som bestemmer nye lover, regler og ordninger, som en skal rette blikket mot. Mange hevder at det er svært sannsynlig at Putins oligarker og selskaper kunne være blant spekulantene på de europeiske strømbørsene før krigen mot Ukraina startet. Det hevdes også at det er svært sannsynlig at disse spekulantene visste om at Russland ville strupe gassforsyningene til Europa høsten 2021. Stemmer dette, ville den innside- informasjonen være en rød løper til enorme gevinster. Strømmen har aldri vært så billig som den var i 2020, så timingen var ideell for store gevinster. Og det er vel sluttbrukerne av strømmen som til slutt må betale for alle spekulasjonsgevinstene?Dessverre så skulle jeg ønske at jeg ikke hadde leste den fra Stavager Aftenblad. Der stod det så mye tullball at jeg ikke orker å kommentere den.
Likevel, det er forskjell på det fysiske strømmarkedet og det finansielle risikomarkedet. Variasjonen i strømprisen skjer på grunn av fysiske endringer i produksjon og forbruk. Det skaper i sin tur et behov for risikostyring, fastpriskontrakter, og lignende. Det er det finansielle deritvativmarkedet, som antikkens marked for olivenfutures og samuraienes marked for risopsjoner. Motparten i en slik handel er pr definisjon en mer risikovillig aktør, altså en finansiell spekulant. Det er ikke noen vesensforskjell mellom det finansielle markedet for strømderivater og Chicago-børsens handel med «pork belly futures». De samme reglene mot innsidehandel og markedsmanipulasjon gjelder.Bortsett fra at du har en litt annen vinkling på dette? Jeg tror at der det er så mye penger å tjene og mulighter for å påvirke hele samfunn, så er det også uærlighet og agenter for krefter vi helst ikke vil påvirkes av. Som i alle andre systemer der det spekuleres.
Da blir spørsmålet, er vi (Norge) tjent med dette eller kan det gjøres på en annen måte?Likevel, det er forskjell på det fysiske strømmarkedet og det finansielle risikomarkedet. Variasjonen i strømprisen skjer på grunn av fysiske endringer i produksjon og forbruk. Det skaper i sin tur et behov for risikostyring, fastpriskontrakter, og lignende. Det er det finansielle deritvativmarkedet, som antikkens marked for olivenfutures og samuraienes marked for risopsjoner. Motparten i en slik handel er pr definisjon en mer risikovillig aktør, altså en finansiell spekulant. Det er ikke noen vesensforskjell mellom det finansielle markedet for strømderivater og Chicago-børsens handel med «pork belly futures». De samme reglene mot innsidehandel og markedsmanipulasjon gjelder.
Ja!Det snakkes om at vi må importere strøm. Må vi det, om turbiner forbedres, vindkraft selges kun i Norge og vi i tillegg bygger atom kraftverk (på lang sikt)?
Det overlét eg til andre. Eg veit heller ikkje om eg tilfører så mykje nytt.Fortell det til Spettet er du snil.....
Med dagens situasjon er jo utslippsreduksjonsmålet en vits og vindkraft er ikke den eneste skalerbare alternativet. På kort sikt ja, på langt sikt nei.Ja!
- Norge er det nest mest elektrifiserte landet i verden, men strømforbruket vil likevel dobles innen 2050. (390 TWh ekstra i 2050)
- Vindkraft er det eneste tilgjengelige skalerbare alternativet for å møte dette behovet.
- Men det kommer for sent og vil sannsynligvis skape et årlig strømunderskudd på 10 TWh tidlig på 2030-tallet.
- Norge leverer 30 % av Europas naturgass og vil forbli sentral for Europas energisikkerhet og grønne omstilling.
- Norges utslippsreduksjonsmål er langt fra å bli nådd, med utslipp som kun faller 27 % fra 1990 til 2030.
Det er ikke veldig lenge til 2030. Se bare på elektrifiseringen av Melkøya: 3.6 Twh i året eller omtrent det samme som hele Finnmark fylke i dag. Melkøya skal få strøm fra nettet (vannkraft) og må sannsynligvis bruke gasskraft som reserve da ingen vet om det vil blåse vind når det skulle dukke opp et behov. Equinor anslår at elektrifisering av Melkøya kan gi minst 32 milliarder kroner i spart CO₂-kostnad. (CO2 kostnad 2000 kroner og redusert utslipp på 16 mill. tonn) Elektrifiseringen koster ca 15 milliarder kroner. Gasskraftverkene på Melkøya slipper ut omtrent 1.7% av landets samlete CO2 utslippMed dagens situasjon er jo utslippsreduksjonsmålet en vits og vindkraft er ikke den eneste skalerbare alternativet. På kort sikt ja, på langt sikt nei.
Det sa jeg ikke. Jeg sa at totalverdien av alle derivatkontrakter til sammen er null. Dersom man rent hypotetisk hadde et marked med kun spekulanter ville disse totalt sett også gått i null. Typiske mellommenn går stort sett alltid med overskudd siden de har liten til ingen risiko og lever av marginer. Vanskelig å tape penger på en boligtransaksjon dersom du er eiendomsmegler for eksempel. De har litt av pengene til selger og litt avhengig av hvordan man ser på det også fra kjøper om de klarer å presse prisen opp på en eller annen måte.
Igjen, det er politisk bestemt at vi ikke skal bygge overføringskapasitet mellom nord og sør i Norge, men i stedet transportere strømmen via Sverige. Rent geografisk gir det mening hvis man ser på kartet med fjell og fjorder, men Sverige er samtidig Europas største strømeksportør og godt koblet til det europeiske nettet. Scenariet om kun å samarbeide i Norden eksisterer ikke, heller ikke det med å kjøre Norge i noenslags øy-drift og tro at overproduksjon i nord på magisk vis vil utligne kraftmangel i sør. Overføringslinjene finnes ikke.Da blir spørsmålet, er vi (Norge) tjent med dette eller kan det gjøres på en annen måte?
Det snakkes om at vi må importere strøm. Må vi det, om turbiner forbedres, vindkraft selges kun i Norge og vi i tillegg bygger atom kraftverk (på lang sikt)?
Kanskje et samarbeid kun i Norden?
Fin den der, siste linje "I thought you guys were a couple of bookies". "Bookies" er faktisk slang i markedet på orentli' for brokere, eller mellommenn mellom kjøpere og selgere. Disse utfører ordrer for kunder, eller matcher kjøpere og selger om du vil og "always earn the comission" som de sier i snutten.
Noe som igjen tyder på at atomkraftverk er eneste retningen å gå.Igjen, det er politisk bestemt at vi ikke skal bygge overføringskapasitet mellom nord og sør i Norge, men i stedet transportere strømmen via Sverige. Rent geografisk gir det mening hvis man ser på kartet med fjell og fjorder, men Sverige er samtidig Europas største strømeksportør og godt koblet til det europeiske nettet. Scenariet om kun å samarbeide i Norden eksisterer ikke, heller ikke det med å kjøre Norge i noenslags øy-drift og tro at overproduksjon i nord på magisk vis vil utligne kraftmangel i sør. Overføringslinjene finnes ikke.
I tillegg er Norge også avhengig av vannkraft fra magasiner. Det aller meste av vår egen produksjonskapasitet ligger der. Magasinene vil kunne håndtere ett tørrår, men ikke to etter hverandre. Hele beredskapen for å kunne håndtere et slikt scenario ligger i overføringskabler for å kunne kjøpe strøm fra utlandet. Alternativet ville være å bygge egne gasskraftverk som ville stå ubrukt i minst ni av ti år, for så å fyres opp ved behov i de helt eksepsjonelle scenariene. Det vil bli en massiv investering just-in-case, som også må dekkes inn av norske strømkunder. Vurderingen er at det ikke vil være fornuftig. Etter strømkrisen i Midt-Norge for noen år siden ble det kjøpt inn gasskraftverk for å håndtere slike scenarier, men de ble aldri brukt.
Statnett selger gasskraftverket på Tjeldbergodden
Statnett mener det ikke lenger vil være bruk for det mobile reservegasskraftverket på Tjeldbergodden i Aure og har derfor satt i gang en prosess for å selge kraftverket.www.nrk.no
Mulig, men det er grisedyrt, og de eneste som kan ta regningen er strømkundene. Eller skattebetalerne.Noe som igjen tyder på at atomkraftverk er eneste retningen å gå.
De fire nye atomkraftverkene i Sverige er vel estimert til 400 milliarder kroner. Altså ca 100 milliard pr stk. Samlet effekt 4-6GW.Når man bruker 50 milliarder + på nytt regjeringskvartall. Hva blir prisen på ET atomkraftverk? 500 milliarder?
Men dersom vi legg NVEs tal til grunn er jo dette tilsynelatande tapsprosjekt, både i Sverige og Finland (125 mill for 1,1GW). Er dette statleg finansiert?De fire nye atomkraftverkene i Sverige er vel estimert til 400 milliarder kroner. Altså ca 100 milliard pr stk. Samlet effekt 4-6GW.
Nå må du ikke sitere Giske eller var det Hoksrud ?Det kan pumpes hvilken som helst vei for min del, opp og ned, ut og inn, hardt eller forsiktig, så lenge hora ikke forlanger høyere pris enn på forhånd avtalt. Koster et pump 11 øre pluss omkostninger, ja så koster det det. Ferdig snakka.
Ellers får hver mann skaffe sitt eget pumpehus. Slagord til valgkampen; "Hver mann sin egen pumpe!"