Alt til hus og bolig Strømprisene?

[Asbjørn]

Når man bruker 50 milliarder + på nytt regjeringskvartall. Hva blir prisen på ET atomkraftverk? 500 milliarder?

Finnene brukte ca 100 milliarder på en ekstra reaktor i et allerede eksisterende atomkraftverk, i et land som har lang erfaring med teknologien.

Olkiluoto Nuclear Power Plant - Wikipedia

en.wikipedia.org

 

[Asbjørn]

Trykkeri fikk strømsmell: Regningen økte med 50.000 kroner på én dag

Trykkeriet fikk 50.000 kroner høyere strømregning på én dag. Bedriftene skal selvsagt tåle noen uforutsette utgifter, men NHO-topp mener det er så å si umulig å planlegge for å møte de ekstreme strømprissvingningene.

www.aftenbladet.no

Hvorfor benytter man seg ikke av den tilgjengelige fastpriskontrakten, ca 50 øre/kWh flatt i sju år fremover?

Langsiktige fastprisavtaler

Langsiktige fastprisavtaler på strøm til bedriften din. Velg mellom 3, 5 eller 7 års varighet. Meld din interesse i dag!

www.fjordkraft.no

 

[Terje-A]

Selv satte jeg kaffen i halsen når Støre hardnakket nektet for at Norge har hatt ekstrainntekter på 1250 milliarder kroner på gasseksport etter Russlands invasjon av Ukraina. Tenk hvis Finanstilsynet (og regjeringen) hadde hatt baller store nok til å også inkludert strøminntektene for strømmen vi eksporterer - ca 30 milliarder i 23. Langt mer i 22.

Støre er et eksempel på det motsatte av den sterke mann.

 

[Hardingfele]

De fire nye atomkraftverkene i Sverige er vel estimert til 400 milliarder kroner. Altså ca 100 milliard pr stk. Samlet effekt 4-6GW.

Det er foreslått at Staten skal stille 300 milliarder svenske i garanti, pluss at man skal garantere for eventuelle kostnadsoverskridelser. Privat andel blir 25%, begrenset til 100 milliarder. I tillegg skal kraftverkene få en garantipris på 80 öre/Kwh, som dekkes av felleskassen. Forbrukerne finansierer garantiprisen som er lagt til grunn for at kalkylene skal holde.

Vind- og solkraft er selvsagt langt billigere, og det er ikke bygget et eneste kjernekraftverk der overskridelsene ikke har ligget faktorer over utgangsbudet.

Dekommisjonering er ikke med i kostnadsoverslaget. Å rydde opp etter to små eksperimentelle reaktorer på Kjeller og i Halden er beregnet å koste minst 20 milliarder NOK og å ta en generesjon.

– Vil ta en generasjon å rydde opp i norske atomanlegg

Oppryddingen etter atomanleggene i Halden og på Kjeller vil totalt koste rundt tjue milliarder kroner, ifølge en ny rapport.

www.nrk.no

 

[defacto]

Mulig, men det er grisedyrt, og de eneste som kan ta regningen er strømkundene. Eller skattebetalerne.

Kostnader for kraftproduksjon - NVE

På denne siden publiserer NVE oppdaterte anslag på kostnader for ny kraftproduksjon. Kostnadene for kraftproduksjonen er framstilt som energikostnad over l

www.nve.no

Vis vedlegget 1082509
Vindkraft er billig, men varierende. Atomkraft er stabilt, men dyrt. Om man er villig til å betale ca en krone mer pr kWh for å få stabilitet i det fysiske strømmarkedet heller enn å kunne kjøpe finansielle fastpriskontrakter er jo et spørsmål, men det ser ut som en j..g dyr fastpriskontrakt.

Hmmmm, det var jo litt mere enn vann ja. Men jeg tror bestemt at vi har langt mere å hente på vannkraftutbedringer, samtidig som jeg tror vi må over på kjernekraft. Det vil uansett ikke bli verre enn det er i dag og langt mere forutsigbart! Vind må vi for all del ikke bygge ut mere av, bortsett fra havvind kanskje! Men det har jo sine problemer også.

Jeg tror ikke vi har noe valg. Vi må følge etter Sverige og bygge kjernekraftverk. Det er eneste måten for norske bedrifter å konkurrere med utlandet på, faste og oversiktlige strømpriser..

 

[Asbjørn]

Hmmmm, det var jo litt mere enn vann ja. Men jeg tror bestemt at vi har langt mere å hente på vannkraftutbedringer, samtidig som jeg tror vi må over på kjernekraft. Det vil uansett ikke bli verre enn det er i dag og langt mere forutsigbart! Vind må vi for all del ikke bygge ut mere av, bortsett fra havvind kanskje! Men det har jo sine problemer også.

Jeg tror ikke vi har noe valg. Vi må følge etter Sverige og bygge kjernekraftverk. Det er eneste måten for norske bedrifter å konkurrere med utlandet på, faste og oversiktlige strømpriser..

Du kan ihvertfall glemme lave strømpriser i Norge hvis man baserer det på atomkraft. Det vil bli varig høye priser for å dekke kostnaden med bygging og drift, så billig strøm som konkurransefortrinn er nok ikke veldig forenlig med atomkraftverk i Norge, med mindre skattebetalerne tar regningen i stedet for strømkundene (som stort sett er de samme personene). Da ender man i stedet opp med en diskusjon om konkurransevridende subsidier til fordel for atomkraftindustrien vs vann- og vindkraftbransjen.

Hvis ønsket er faste og forutsigbare priser, hvorfor benytter man seg ikke av fastprisavtalen på 50 øre/kWh i de neste 7 årene? Den har allerede vært tilgjengelig et års tid. På hvilken måte er det bedre å brenne av noen hundre milliarder på teknologi Norge ikke lenger har kompetanse på, for så å få en fast strømpris på tre ganger mer?

 

[defacto]

Burde ikke da Sverige ha en veldig høy gjennomsnittlig strømpris? I og med at rundt 30% av forbruket dekkes av kjernekraftverk.

 

[weld77]

Burde ikke da Sverige ha en veldig høy gjennomsnittlig strømpris? I og med at rundt 30% av forbruket dekkes av kjernekraftverk.

CapEx på ting som er bygget for flere tiår siden er langt på vei tatt (det er jo derfor norsk vannkraft er så billig også). Drfitskostnadene ved et kjernekraftverk er relativt lave selv om det sikkert stiger en del etter hvert som de blir eldre og ting må fikses / byttes ut / etc. De ble heller ikke bygget med noen garantert minimumspris som de som skal bygge nå vil ha. Det er stort sett samme diskusjonen som for havvind her i landet, det må betydelige offentlige subsidier til før noen er villige til å bygge. Den kostnaden blir tatt over statsbudsjettet og ikke over strømregningen. Dersom prisene i markedet blir lavere enn et temmelig høyt tall (1.15 kroner kWh var det vel)så skal produsentene få utbetalt differansen.

Grunnet enorme investeringer og svært lange byggeperioder og stor usikkerhet så er det først og fremst antagelsen om kapitalkostnad som gir enorme utslag i hva det estimeres å bygge kjernekraftverk. I Sverige ser de på en modell der staten skal ta opp 300 mrd i gjeld (staten kan låne svært rimelig) og private resten - det senker kapitalkostnaden dramatisk og gjør at ting blir mye billigere. Og ikke minst at det påvirker hvor regningen havner om/når detgår åt helvete på en eller annen måte - eksempelvis ved store kostnadsoverskridelserog/eller mye lengre byggeperiode enn estimert før ting er i drift og faktisk kan begynne å tjene inn investeringen..

 

[Calmati]

Hvis ønsket er faste og forutsigbare priser, hvorfor benytter man seg ikke av fastprisavtalen på 50 øre/kWh i de neste 7 årene? Den har allerede vært tilgjengelig et års tid. På hvilken måte er det bedre å brenne av noen hundre milliarder på teknologi Norge ikke lenger har kompetanse på, for så å få en fast strømpris på tre ganger mer?

Prisen for et kjernekraftverk er vel i størrelsesorden det en oljeplattform koster. Vi hadde ikke kompetanse på oljeutvinning heller når det startet opp. Og produksjonskostnad for kjernekraft er vel 3-400 kroner / megawatt time.

Ikke dermed sagt at det er kjernekraft som er løsningen.

Men helt håpløst er det ikke.

 

[Roald]

Nei, det er de ikke. Jeg har ikke betalt for noe av dette, så det er nok hos deg problemet ligger.

Den ligger nok bak mur, hadde du prøvd å lese alt så ser man det.

 

[ptb]

Hvorfor benytter man seg ikke av den tilgjengelige fastpriskontrakten, ca 50 øre/kWh flatt i sju år fremover?

Spørsmålet bør vel rettes til NHO og bedriftene - og ikke her

 

[Roald]

Prisen for et kjernekraftverk er vel i størrelsesorden det en oljeplattform koster. Vi hadde ikke kompetanse på oljeutvinning heller når det startet opp. Og produksjonskostnad for kjernekraft er vel 3-400 kroner / megawatt time.

Ikke dermed sagt at det er kjernekraft som er løsningen.

Men helt håpløst er det ikke.

Kjernekraft for de som har behov for det, Norge klarer seg uten og hadde fokuset hvert litt mer på effektivisering og fornuftig bruk og gjenbruk, samt ikke levert mer ut av landet enn det man har av overskudd så ville dette gått helt fint.

Å skulle bygge ut mer og mer er jo akkurat det samme som resten av forbrukssamfunnet og naturen setter neppe noen større pris på den grønnkledd industriutbygging.

 

[defacto]

Den ligger nok bak mur, hadde du prøvd å lese alt så ser man det.

Og jeg har det og den ligger ikke bak en betalingsmur, men du må være, som andre påpeker, pålogget. Så ikke et veldig stort problem med andre ord.

 

[weld77]

Kjernekraft for de som har behov for det, Norge klarer seg uten og hadde fokuset hvert litt mer på effektivisering og fornuftig bruk og gjenbruk, samt ikke levert mer ut av landet enn det man har av overskudd så ville dette gått helt fint.

Det man leverer ut av landet er vel pr. def det man har av overskudd?

 

[Hardingfele]

Prisen for et kjernekraftverk er vel i størrelsesorden det en oljeplattform koster. Vi hadde ikke kompetanse på oljeutvinning heller når det startet opp. Og produksjonskostnad for kjernekraft er vel 3-400 kroner / megawatt time.

Ikke dermed sagt at det er kjernekraft som er løsningen.

Men helt håpløst er det ikke.

Er du oppe i Johan Sverdrup dimensjoner? Hele anlegget kostet 140 milliarder, og er beregnet å gi 370 milliarder i inntekter.

Aasta Hansen kostet 38 milliarder, til sammenligning.

Det spørs hva du mener med håpløst, når det gjelder kjernekraft. Norge har mange milliarder på bok og regjeringen/Stortinget kan beslutte å legge pengene på bordet, om ønskelig. Hundre norske kommuner har meldt at de gjerne vil være vert for et kjernekraftverk, så mulighetene ligger til rette for det.

Så gjenstår for entusiastene å innse at verkene man fabulerer om ikke eksisterer, og at eksisterende teknologi krever en tidshorisont på 10 år i optimistisk fall, og gjerne lenger.

Hinkley C. Første beslutning om utbygging ble tatt i 1981, i august. Vedtak kom i 2008. Konstruksjon ble påbegynt i 2017. Ferdigstilling er blitt skjøvet på og nå beregner man mulig oppstart 2029-2030.
Og dette er for velkjent teknologi, og ikke en eksperimentell småreaktor av typen NuScale som alle snakket om for noen år siden som "allerede på plass og klar for utplassering". NuScale er nå oppe på kostnadsnivåer som ligner eksisterende kjernekraftech under oppføring. Som de to reaktorene på Vogtle i Georgia, USA.

To reaktorer på Hinkley C er nå oppe i ganske formidable summer. EPR-type.
GBP er nå 14 NOK, så det er bare å hente frem kalkulatoren.

Eye-popping new cost estimates released for NuScale small modular reactor

NuScale and the Utah Associated Municipal Power Systems (UAMPS) announced costs of a 462-megawatt small modular reactor (SMR) have risen dramatically

ieefa.org

 

[BeetleBug]

Så gjenstår for entusiastene å innse at verkene man fabulerer om ikke eksisterer, og at eksisterende teknologi krever en tidshorisont på 10 år i optimistisk fall, og gjerne lenger.

Til info så ble Fase 3 utbyggingen på atomkraftverket Olkiluoto i Finland, som Asbjørn linket til, nesten 15 år forsinket. Hovedgrunnen var at dem som bygget Atomkraft på 70 og 80 tallet hadde "glemt" hvordan dem gjorde det. 10 år er svært optimistisk. Kunnskapen eksisterer ikke her, viljen eksisterer ikke og atomkraftverk er ikke ordinær lagervare.

 

[defacto]

Til info så ble Fase 3 utbyggingen på atomkraftverket Olkiluoto i Finland, som Asbjørn linket til, nesten 15 år forsinket. Hovedgrunnen var at dem som bygget Atomkraft på 70 og 80 tallet hadde "glemt" hvordan dem gjorde det. 10 år er svært optimistisk. Kunnskapen eksisterer ikke her, viljen eksisterer ikke og atomkraftverk er ikke ordinær lagervare.

Det verste er at jeg tror du har rett i 2 av 3 utsagn, men kunnskapen eksisterer vel bare over grensa. Så det er vel ikke så vanskelig?

 

[Terje-A]

Atomkraft er en fornuftig løsning. Alternativet er mye mer vann- og vindkraft. Behovet for mer strøm er enormt. Alt skal elektrifiseres.

Olkiluoto kjernekraftverk – Wikipedia

no.wikipedia.org

Bl.a.
Bygging av den tredje reaktoren startet i 2005, og den var opprinnelig planlagt klar i 2009, men utbyggingen ble sterkt forsinket. Dette er en moderne («3. generasjon») reaktor, og er den eneste som er under bygging i Norden. Reaktor tre ble satt i drift i desember 2021, og ventes å være i full produksjon i juni 2022.[2] Reaktor 3 skal produsere 1600 MW, og den vil være den største i Europa.

 

[Asbjørn]

Det verste er at jeg tror du har rett i 2 av 3 utsagn, men kunnskapen eksisterer vel bare over grensa. Så det er vel ikke så vanskelig?

Den kunnskapen fantes åpenbart ikke lenger i Finland, selv om de fortsatt har et antall atomkraftverk i drift. Den franske leverandøren virket også litt rusten i håndverket.

Dessuten er jeg gammel nok til å huske lokaliseringsdebatten om det første norske atomkraftverket rundt 1970. Reinbeite vs vindturbiner på Fosen blir flau bris i forhold. Kostnadsestimatet tilsvarte et tredjedels statsbudsjett. Til sist ble hele prosjektet gravlagt som politisk og økonomisk urealiserbart. Lykke til.

(+) På dette jordet ville NVE bygge atomkraftverk - ville kostet en tredjedel av det norske statsbudsjettet

På 1970-tallet vurderte NVE å bygge et kjernekraftverk i Agdenes.

www.avisa-st.no

(+) – Atomkraft var synonymt med atomkrig

Rapportforfatter Øyvind Bøhren slår fast at han og medstudentene hadde et klart standpunkt da de skrev rapporten i 1974.

www.avisa-st.no

Man kan selvsagt drømme om at Den Sterke Mann skjærer gjennom med sin Politiske Vilje og beordrer bygging på tvers av alle innsigelser, at skattebetalerne tar regningen og strømkundene subsidieres med billig nasjonal strøm, men det er ikke helt slik ting virker lenger. Forhåpentligvis heller ikke i fremtiden.

 

[Terje-A]

Og en interessant artikkel i Nettavisen

NVE-rapport om strøm slaktes: – Faglig useriøst

Over natten doblet NVE prisanslagene på kjernekraft. Flytende havvind får derimot kjemperabatt.

www.nettavisen.no

Bl.a.
Han sier til Nettavisen at NVE ser ut til å ha tatt utgangspunkt i tre ulike prototyp-prosjekter (Flamanville, Hinkley Point C og Olkiluoto 3), og endt opp med et slags gjennomsnitt av de tre.

- Dette er prosjekter som ikke var i nærheten av ferdige da man startet byggingen. Det var flere tusen designendringer, og det ble gjort regulatoriske inngrep underveis. Hvis utbygger EDF skulle bygge nye, ville det ikke lenger være prototyper. Men NVE forutsetter at man ikke skal lære av feilene som er gjort, sier Nøland.

 

[weld77]

I UAE har de bygget fire reaktorer. hver av de tok ca 9 år å ferdigstille. Byggeperioden totalt varte fra 2012 til 2024 (produksjon startet fra første reaktor i 2020). Kontrakten til den koreanske utbyggeren ble tildelt i 2009. Altså totalt 15 år fra kontraktsinngåelse til alt var ferdig. Eller 2 år kortere enn man regner meg å bruke på rehabilitere Nationaltheatret om du vil.

Det er knapt bygget kjernekraftverk i Europa dette tusenåret. Det er derimot bygget ganske mange i Kina så de har nok litt mer dreisen på det.

 

[Asbjørn]

Hva man enn gjør, så er kanskje ikke å be AS Kina om å bygge og drifte et atomkraftverk på det sentrale Østlandsområdet det første jeg ville anbefalt.

 

[Roald]

Det man leverer ut av landet er vel pr. def det man har av overskudd?

Det kan du si, poenget var at med slike situasjoner som dette så kuttes eksporten automatisk da selvforsyning har førstepri

Full eksport tross vannmangel: Nå har Statnett slått alarm

Eksporten gikk rett til himmels - tross tunge bekymringer. Nå forberedes en mulig strømrasjonering.

www.nettavisen.no

 

[Tweedjakke]

Det er knapt bygget kjernekraftverk i Europa dette tusenåret. Det er derimot bygget ganske mange i Kina så de har nok litt mer dreisen på det.

Kjernekraft i Kina – Store norske leksikon

Kina har utviklet seg til å bli verdens største produsent av elektrisk energi. Produksjonen i 2021 var om lag 8,6 petawattimer (PWh), som utgjør rundt 25 prosent av av all kraftproduksjon i verden.

snl.no

Ny kjernekraft bygges ut til en kostnad av 0,43 CNY/kWh (53 øre/kWh), levert inn i elnettet.

Forfatta av «fagansvarlig for kjernekraft i verden»

 

[Asbjørn]

De er ikke så verst på å bygge batterifabrikker heller, men av en eller annen grunn var det ikke så vellykket da de skulle levere teknologi til Northvolt i Skellefteå. Snodig, det der.