Det er helt essensielt å stille det riktige spørsmålet før man lager testoppsettet. Hva folk liker er generelt sett ikke godt egnet for AB test. Hver enkelt deltaker kan ha 100% treffsikkerhet i testen, men når du tar gjennomsnittet så får du et "nullresultat". Noen liker ditt andre liker datt, og hva har vi så lært ?
Jeg lagde «hutigversjonen» her. I en reel setting tas alle eventualiteter med, før man går i gang.
Noen ører er bedre å identifisere, sånn er det. Om man brukte en testgruppe, eller en enkeltperson med god hørsel og evne til å identifisere, eller begge deler i ulike settinger, det kunne være av interesse.
Men det er riktig, jo flere deltakere i gruppen, sannsynligvis større mulighet for 0-resultat.
er mulig med langtids blindtesting også, hjemme i ro og mak. noen typer kan produseres på cd som Ivar Løkken gjorde her for mange år siden. og forskjellig utstyr kan puttes inn i like kasser med skruesikring. men de fleste gidder jo ikke ordne alt det styret.
Nå må du gidde å lese litt selv også da. Alt dette er allerede besvart.
www.hifisentralen.no
Men Kunchur sin "forskning" er tydeligvis viktigere enn andres da det dreier synet på saken i en annen retning for de som mener ABX er feil og til dems favør? Ifølge Sperling så har man max 20 sekunder hukommelse når det kommer til høyoppløselig lyd, som også har forsket på hørselen. Er Kunchur sin forskning viktigere for de audiofile enn Sperling eller noen andre sin?
Det er ikke meg kjent at Sperling går på tvers av Kunchur sin oppgitte litteratur på området du nevner. Tverrt om. De sier akkurat det samme.
Se side 21 i artikkelen. Selvsagt unnlates ikke slikt.
STM can hold about 4 items (formerly thought to be 7 ± 2 items [210]) for 15–30 s; however, the items can represent large chunks of organized information—e.g., letters grouped into words, or words into poems. The vocabulary of colorful adjectives (bright, visceral, etched, syrupy, etc.) used by audiophiles55 [211] aids this chunking process, making it easier to remember and compare sounds. Manipulation and comparison of information takes place in working memory (WM). SM, STM, and WM are based on short-term changes in the neural network (synaptic connections). Because of the very limited capacity of STM and WM, detailed long-lasting impressions of sound quality can only be formed in LTM (long-term memory).
er mulig med langtids blindtesting også, hjemme i ro og mak. noen typer kan produseres på cd som Ivar Løkken gjorde her for mange år siden. og forskjellig utstyr kan puttes inn i like kasser med skruesikring. men de fleste gidder jo ikke ordne alt det styret.
Sikkert fordi det ikke er så viktig i det store bildet. Man har andre og mer viktige ting å bry seg med.
Så får noen spørsmål stå ubesvart.
«Life is to short for boring testing»
Sikkert fordi det ikke er så viktig i det store bildet. Man har andre og mer viktige ting å bry seg med.
Så får noen spørsmål stå ubesvart.
«Life is to short for boring testing»
En hver får vel svare for seg selv, men ettersom jeg har vært i den heldige situasjon at jeg har kunnet beskrive mine opplevelser med diverse hifi-produkter gjennom de siste 30 - 35 år, kan jeg i det minste si at for min del, dreier det seg om tid og dveling, mer enn hurtige bytter før jeg kan si så mye om hva hvert enkelt produkt faktisk gjør med gjengivelsen.
Enkelte produkter gjør at jeg mister interessen for musikk; hva kan vel være tristere enn det?? Det interessante her er at slike produkter tenderer til å måle perfekt, hva nå det måtte ha av betydning; dette er tross alt subjektive opplevelser. I den andre enden finner jeg produkter som skaper ny musikkinteresse og ny giv for vår felles hobby, og disse tenderer til å måle "dårlig" etter dagens oppleste og vedtatte sannheter om hifi.
Jeg finner det interessant at mine subjektive opplevelser bryter så fundamentalt med de utmålte fakta, og at underholdningsverdien er å finne i det feilaktige og "dårlige", for tross alt er jeg ikke ute etter å lese data, jeg vil oppleve!! Enn så lenge stoler jeg mye mer på "gærninger" som Peter Qvortrup enn "fundamentalister" som Amir @ Audio Science Review, selv om sistnevnte de facto kan underbygge sine påstander med målinger.
For meg er forskjellene å sammenligne med påstander om hvordan beskrive "den perfekte kvinne" med kombinasjonen av cm, kg, og iq. Det er bare ikke sånn det funker. Musikk prater med sjelen, måledata henvender seg til intellektet, og dette er to helt forskjellige sfærer.
Det er ikke meg kjent at Sperling går på tvers av Kunchur sin oppgitte litteratur på området du nevner. Tverrt om. De sier akkurat det samme.
Se side 21 i artikkelen. Selvsagt unnlates ikke slikt.
STM can hold about 4 items (formerly thought to be 7 ± 2 items [210]) for 15–30 s; however, the items can represent large chunks of organized information—e.g., letters grouped into words, or words into poems. The vocabulary of colorful adjectives (bright, visceral, etched, syrupy, etc.) used by audiophiles55 [211] aids this chunking process, making it easier to remember and compare sounds. Manipulation and comparison of information takes place in working memory (WM). SM, STM, and WM are based on short-term changes in the neural network (synaptic connections). Because of the very limited capacity of STM and WM, detailed long-lasting impressions of sound quality can only be formed in LTM (long-term memory).
Ja, så man helgarderer seg da! Selv om man tar feil så har man rett okke som, uten å trenge å bevise noe. Litt av en forskning.. Men disse enhetene som det snakkes om her er jo bare små ting og dreier seg ikke veldig mye om mange detaljer akkurat som nevnes.
Men igjen så hører audiofile bare på pling plong musikk tydeligvis, så det er kanskje ikke så veeeeldig mye detaljer å huske i utgangspunktet..
Edit: et annet morsomt aspekt er at de selvutnevnte gullørene ikke kan spille et eneste instrument, de klarer ikke å høre engang forskjell på toner eller oktaver. Men forskjeller i alt mulig annet ja, det er visst en greie og tydeligvis viktigere enn at en artist høres fryktelig falsk ut!
Dette høres spennende ut. Forøvrig har jeg allerede kjøpt en XLR-vender, så man lett kan svitsje. Står i benken bak en dør, så man ser ikke hva som spiller.
Alle DAC'ene kan mates fra samme balanserte AES/EBU signal samtidig.
Alle DAC'er kan justeres med 0,5dB oppløsning, men jeg setter i tillegg på en passiv attenuator slik at alt kan kalibreres til 0,1dB nøyaktighet før man begynner. Dette kan enkelt gjøres med en enkelt motstand i området 6k-20k i parallell mellom fasene og vil dermed ikke påvirke signalet. Disse DAC'ene er jo spesifisert for å drive ned mot 600 Ohm.
Fint. Her er oppgitt utgangssignal på de mest aktuelle DACene:
PHASURE NOS1 - Min referanse-DAC. Må spille fra HD via USB. Jeg kjøper fra Quobuz samme musikkfiler som vi streamer på de andre. 2,7V (BB PCM1704U-K, discrete R2R)
TOPPING KANDIDATER (Alle får SPDIF fra min Bluesound streamer). Bruker idag coax, men tenkte prøve TosLink. 4,2V DX7 Pro (ES9038Pro) (min egen) 4,0V D90 (AKM4499) (du tar med) 4,0V / 5,0V E70 Velvet (AKM4499EX) (jeg kan låne av min bror) 4,0V / 5,0V Centaurus (Holo R2R) (min egen)
Forøvrig har min preamp volumkontroll med 0,5 dB step. Blir ganske nøyaktig det også.
Hvor lang tid trenger du på å vurdere om du liker lyden av (eller hører forskjell på) en DAC vs en annen DAC?
Jeg spør fordi det ville vært artig å utføre en test der jeg byttet DAC og du klarte å finne ut om det er Centaurus eller en annen dårligere DAC som spiller. Jeg har flere varianter vi kunne sammenlignet med din Topping Centaurus (THD+N: 0.0005% DNR: 130dB)
Mine egne 3 DACer kjenner jeg godt. Jeg vet hva man skal lytte etter, så der kan jeg klare meg med kortere snutter.
Men kobler vi opp noe helt ukjent, så trenger jeg tid på å prossesere hva jeg hører.
Jeg har en idé om at hjernen ønsker å «balansere ut» ting. Det i mange sammenhenger. Da jeg var i førstegangstjenesten var jeg ofte hjemme i helgene, jeg kunne det. På det tidspunktet hadde jeg plassert Luxman forsterkeren, AR CD spiller og mine Stax elektrostariske hodetelefoner på soverommet, nær senga.
Soverommet mitt var i kjelleretasjen, dritkaldt om vinteren og ditto dritvarmt om sommeren. Hvis været var sånn. Etter hvert begynte jeg å reflektere over valg av CD’er jeg spilte, i gitte omstendigheter. Jeg fant ut at når det var kaldt i rommet og jeg ønsket varme, så hadde jeg en tendens til å sette på plater vi audiofile omtaler som «varme og fyldige» i lyden. Ditto motsatt når jeg svettet av varme, da mer plater med litt «kald og klinisk» lyd.
Så får hver enkelt ta det for hva det er. Opp til deg
40bit/s er forsvinnende lite, og det tallet gir ingen mening i sammenhengen "perceptual bandwidth" for alle sanser, det er uendelig mye mer. Så enten er det en eller annen rar kontekst jeg ikke skjønner her, eller så er tallet feil.
Thomas Lund har benyttet denne illustrasjonen i en annen "studie" han har skrevet også, uten at jeg skjønte noe mer av den der. Hva gjelder å lese en bok så tilsvarer 40bit = 5 bytes = et ord på fem bokstaver. Det klarer vel de fleste i løpet av et sekund, og det å ta inn det ordet er ikke akkurat alt som tas inn av sansene våre der man sitter i godstolen med Jo Nesbø.
Det er jeg helt enig. Forklarer jo en del rare ting, som de AI bildene hvor man skal finne feil. Helt åpenbare ting tar tid å oppdage.
Based on physiological evidence, our brain, mostly via cranial nerves, receives sensory data from millions of neurons when we are awake. However, according to Karl Küpfmüller, perceptual bandwidth is limited to 40-50 bits/s in total, and vision and hearing are the only senses that are even close to saturating that bottleneck; while touch, smell and taste cancontribute 5 bits/s or less.
Nei det er ikke akkurat hot. Rart igrunn for det er et bra tema.
Thomas Lund fra videoen to innlegg opp, viser til flere forsøk som tyder på en persepsjons båndvidde på 40 bit/s. Han sier at dette tilsvarer å lese en bok. Det er ikke mye man får ut av boka på noen få sekunder tenker jeg. Men så viser han også til helt andre og langt raske mekanismer for korte lyder.
Begge disse aspektene ser det ut til at enkelte forkjempere for ABX hopper bukk over. De overvurderer hva man kan oppfatte over korte strekk og tar ikke inn over seg hva man kan oppfatte av korte transienter.
Jeg har sittet og diskutert lyd med Thomas. Han sa veldig mye rart, som for eksempel at det var temporale argumenter for å bruke to subwoofere i stedet for en. Jeg spurte hva han la i begrepet, men det mente han ikke uten videre lot seg forklare fordi det var så komplisert.
Jeg fant dette merkelig da temporal er godt kjent som alt som relaterer til tidsdomenet innen audio.
Angående dette med A/B testing med korte intervaller, om det er dugende eller ikke for å avsløre mindre lydlige forskjeller, som bl annet @pedal har vært inne på.
La oss si at du har en påstand eller hypotese om at en Dac (eller forsterker) til $20000 og en til $200 fra samme produsent vil låte like bra via en kontrollgruppe av mennesker med «gyldne ører». Altså ingen klare preferanser i den ene eller andre retningen En gitt produsent, f eks dCS får i oppgave å lage den beste Dac’en dem kan for $20000. Men dem får også beskjed om å lage 10stk dac’er som legger seg pent i prissjiktet mellom 20000 og 200, basert på det beste de kan.
Ei kontrollgruppe på 100 personer lytter først til Dac’en til 200000, så den til $18000, med et 0-resultat, altså ingen klar preferanse hverken i den ene eller annen retningen. Så forkastes den til 20000. Deretter den til 18000 mot den til 16000. Samme 0-resultat. Deretter forkastes den til 18000. Sånn driver man på hele veien nedover til man samnenligner den til $400 mot den til $200. Samme 0-resultet, 50/50, ingen klar preferanse..
Men så ber man samme kontrollgruppe lytte til toppmodellen Dac’en (eller forsterkeren) til 20000 mot den til 200, med samme A/B intervaller som tidligere. Da får du plutselig et signifikant annet resultat, la oss si 80/20 i favør den dyreste varianten. Gjentatte nye forsøk gir det samme resultatet, ca 80/20 i preferanse mot den dyre Dac’en.
Når du da nødvendigvis må konkludere med at folk hører forskjell på den dyre og den billige Dac’en, må du da samtidig konkludere med at korte A/B skift ikke egnet for å avdekke mindre lydlige forskjeller på produkter?
Logisk sett ville kvalitetsforskjellen (lyden i dette tilfellet) mellom den dyreste Dac’en og den billigste Dac’en være spredt utover alle Dac’ene i ulike prissjikt, litt her og litt der. La oss i hvertfall ha det som en forutsetning. Men når den store signifikante forskjellen ble oppdelt i 10 mindre steg, da klarte faktisk ikke kontrollgruppen å identifisere. Men forskjellene var like fullt tilstede!!!
Det måtte et større lydlig step til, for at A/B fungerte.
Det du sier er at man jobber seg inkrementelt mellom DAC-er med liten forskjell som gir en serie nulltester, også bruker man den første og den siste, som da gir lett hørbar forskjell, som bevis på at metoden egentlig er verdiløs?
Men for det første, hvorfor er pris interessant i det heletatt?
For det andre, hvorfor vil du bruke blindtest til å finne ut hvilken subjektene foretrekker?
For det tredje, hvorfor er det noe galt med metoden dersom man uansett lett hører forskjell på de to i blindtest?
Husk at en nulltest betyr: Subjektet klarte ikke å skille A fra B i den aktuelle testen.
Den betyr ikke:
- Det er ikke forskjell på A og B
- Subjektet vil ikke klare å høre forskjell dersom testen gjøres på nytt.
- Subjektet vil ikke klare å høre forskjell selv om testen endres.
- Andre subjekter vil få samme resultat.
Det siste er litt interessant all den tid man i de verste diskusjonene alltid finner noen som er sure fordi all skepsis automatisk betyr at de ikke har fått bekreftelse på at de er dyktige til å lytte, enda så flinke de selv synes de er. Den ene gruppen diskuterer utstyret, mens den andre gruppen diskuterer egen fortreffelighet.
Faktum er at om vi lar 100 mennesker delta i 100 blindtester, så trener vi dem i lytting og kjører testen på nytt, så vil de score dramatisk mye bedre.
Det er ikke meg kjent at Sperling går på tvers av Kunchur sin oppgitte litteratur på området du nevner. Tverrt om. De sier akkurat det samme.
Se side 21 i artikkelen. Selvsagt unnlates ikke slikt.
STM can hold about 4 items (formerly thought to be 7 ± 2 items [210]) for 15–30 s; however, the items can represent large chunks of organized information—e.g., letters grouped into words, or words into poems. The vocabulary of colorful adjectives (bright, visceral, etched, syrupy, etc.) used by audiophiles55 [211] aids this chunking process, making it easier to remember and compare sounds. Manipulation and comparison of information takes place in working memory (WM). SM, STM, and WM are based on short-term changes in the neural network (synaptic connections). Because of the very limited capacity of STM and WM, detailed long-lasting impressions of sound quality can only be formed in LTM (long-term memory).
Jeg føler vi hele tiden diskuterer dine guder, uten at du selv viser noen egen forståelse eller tolkning. Jeg gidder ikke å bruke tid på å plukke fra hverandre søppel som du klarer å spa opp. Hvis du har en faktisk mening, så del den gjerne og fortell hvordan du vil underbygge den. Da kan vi diskutere om det er en rimelig konklusjon eller ei, men å be folk om å drøfte arbeidet til noen andre i full dybde uten at vi egentlig har en tematikk å diskutere er ren sløsing med tid.
En hver får vel svare for seg selv, men ettersom jeg har vært i den heldige situasjon at jeg har kunnet beskrive mine opplevelser med diverse hifi-produkter gjennom de siste 30 - 35 år, kan jeg i det minste si at for min del, dreier det seg om tid og dveling, mer enn hurtige bytter før jeg kan si så mye om hva hvert enkelt produkt faktisk gjør med gjengivelsen.
Enkelte produkter gjør at jeg mister interessen for musikk; hva kan vel være tristere enn det?? Det interessante her er at slike produkter tenderer til å måle perfekt, hva nå det måtte ha av betydning; dette er tross alt subjektive opplevelser. I den andre enden finner jeg produkter som skaper ny musikkinteresse og ny giv for vår felles hobby, og disse tenderer til å måle "dårlig" etter dagens oppleste og vedtatte sannheter om hifi.
Jeg finner det interessant at mine subjektive opplevelser bryter så fundamentalt med de utmålte fakta, og at underholdningsverdien er å finne i det feilaktige og "dårlige", for tross alt er jeg ikke ute etter å lese data, jeg vil oppleve!! Enn så lenge stoler jeg mye mer på "gærninger" som Peter Qvortrup enn "fundamentalister" som Amir @ Audio Science Review, selv om sistnevnte de facto kan underbygge sine påstander med målinger.
For meg er forskjellene å sammenligne med påstander om hvordan beskrive "den perfekte kvinne" med kombinasjonen av cm, kg, og iq. Det er bare ikke sånn det funker. Musikk prater med sjelen, måledata henvender seg til intellektet, og dette er to helt forskjellige sfærer.
For meg er det tilsynelatende motsatt, men jeg tro kanskje ikke det er helt motsatt allikevel.
Jeg har for eksempel inntrykk av at ting som Heritage og slikt vekker positive følelser hos deg. Det gjør de ikke hos meg. Høyttalere som måler veldig bra vekker positive følelser hos meg.
Så blir spørsmålet hvor vi beveger oss derfra. For meg er det en del høyttalere der ute som, hva skal vi si, måler litt ukonvensjonelt. Jeg har erfaring mange slike, og skal man få dem nogen lunde siviliserte må man putte på elektronikk som også måler litt, tja, kreativt.
Om høyttalerne i utgangspunktet måler råbra på alle parametre, så fungerer de klart best på nøytral elektronikk. Klangen fra to slike oppsett kan være påfallende lik. Prøver man denne litt mer alternative varianten av elektronikk på slike høyttalere blir det ofte tydelig at det skjer ting med signalet som ikke burde skje.
Da står vi med to retninger, som fører til et ikke helt ulikt mål. For meg er det to ting som er viktig her. Det ene er at jeg opplever at jeg ikke kan komme like langt med å matche ting som måler off standard som jeg kan når det objektive er under kontroll.
Det andre er at livet er for kort for tungvint hifi. Ja jeg skrev om ditt slogan av en grunn. Det at livene våre har begrenset med tid gjør at vi også velger å ikke bruke tid på det som vi ikke har trua på. Jeg har vel lest samtlige utgaver av Fidelity, og etter å ha sett hva som opp gjennom årene er blitt beskrevet som "nøytral lyd" rundt i den kulørte pressen, spesielt på høyttalere, så kan jeg ikke si jeg klandrer deg heller, for det er nesten som om noen skulle kommer til meg og sagt at muggen mat er skikkelig sunt for kroppen. Jeg ville både slitt med å tro på at de visste hva de snakket om, og slitt med å overvinne mine egne følelser.
Jeg føler vi hele tiden diskuterer dine guder, uten at du selv viser noen egen forståelse eller tolkning. Jeg gidder ikke å bruke tid på å plukke fra hverandre søppel som du klarer å spa opp. Hvis du har en faktisk mening, så del den gjerne og fortell hvordan du vil underbygge den. Da kan vi diskutere om det er en rimelig konklusjon eller ei, men å be folk om å drøfte arbeidet til noen andre i full dybde uten at vi egentlig har en tematikk å diskutere er ren sløsing med tid.
Na-X sa at jeg hevdet at Kunchur sin forskning var viktigere for de audiofile enn Sperling eller noen andre sin? Jeg måtte jo svare Jeg svarte ham at de mente jo akkurat det samme. Sånn har det vært hele veien med masse spørsmål fra flere hele veien. Du har ikke trengt å svare og dine svar har ofte vært preget av å ikke ha lest uansett, men ikke alltid.
Meningen min med å fremheve en artikkel om forskning på lyd var å få frem at det er mer komplisert enn man ofte får inntrykk av. Andre mener at faget er helt modent og at man tar høyde for alt og at det nok bare er høytaler og akustikk igjen. Det er plausibelt at det er noe mer.
Dac er vel såpass moden teknologi at å lage en som er transparent må være relativt banalt. At det skal være et voldsomt utviklingspotensiale her i form av god lyd finner jeg vanskelig å forstå.
Det er for meg en gåte hvordan man skal kunne høre reelle forskjeller i signalkvalitet fra DAC-er over et visst nivå gjennom en høyttaler som er avhengig av magneter, mekanikk og en membran for å lage lyd.
Men vennligst ikke svar på dette. Jeg likte ikke tonene og fant det ikke noe hyggelig. Men er helt sikker på at i real life er du en kjernekar likevell. Forum er rar på den måte.
Det du sier er at man jobber seg inkrementelt mellom DAC-er med liten forskjell som gir en serie nulltester, også bruker man den første og den siste, som da gir lett hørbar forskjell, som bevis på at metoden egentlig er verdiløs?
Men for det første, hvorfor er pris interessant i det heletatt?
For det andre, hvorfor vil du bruke blindtest til å finne ut hvilken subjektene foretrekker?
For det tredje, hvorfor er det noe galt med metoden dersom man uansett lett hører forskjell på de to i blindtest?
Husk at en nulltest betyr: Subjektet klarte ikke å skille A fra B i den aktuelle testen.
Den betyr ikke:
- Det er ikke forskjell på A og B
- Subjektet vil ikke klare å høre forskjell dersom testen gjøres på nytt.
- Subjektet vil ikke klare å høre forskjell selv om testen endres.
- Andre subjekter vil få samme resultat.
Nei, jeg har ikke sagt at metoden er verdiløs. Men at den har sine begrensninger.
Det første: nei pris trenger ikke å være interessant i det hele tatt. Vi kan heller bruke ordet «ulike kvaliteter». Det med pris var bare for lettere å tydeliggjøre for leseren en kvaliets-ulikhet.
Det andre: etter utallige påstander fra enkelte her opp gjennom årene om at blintester er dugende til det meste, også for å avdekke subtile forskjeller mellom ulike audiokomponenter, om de i det hele tatt er der. Metoden er det altså ikke noe feil med, siden hypotesen vistnok skal være riktig. Det kan jo være greit å få tilbakevist påstandene.
Og hva som er subtilt eller markant, det avhenger hvem du spør og hvilken lytter du har fremfor deg.
Det tredje: Poenget mitt var å tydeliggjøre at en markant forskjell mellom den beste og den dårligste Dac’en kan være lett å ta i en blindtest, pga den relativt store kvalitetsforskjellen. Mens alle nivåene mellom den beste og den dårligste Dac’en ikke taes av gruppen pga av at kvalitetsforskjellene mellom hver enkelt enhet er mye mindre. Men er kvalitetene mellom den beste og den dårligste Dac’en jevnt fordelt nedover på alle de 10 Dac’ene (la oss si det) så er det enkle faktum at subtile forskjeller ikke fanges opp av blindtester, mens summen av disse kvalitetsforskjeller fanges opp av samme gruppe mennesker.
Det er jeg helt enig. Forklarer jo en del rare ting, som de AI bildene hvor man skal finne feil. Helt åpenbare ting tar tid å oppdage.
Based on physiological evidence, our brain, mostly via cranial nerves, receives sensory data from millions of neurons when we are awake. However, according to Karl Küpfmüller, perceptual bandwidth is limited to 40-50 bits/s in total, and vision and hearing are the only senses that are even close to saturating that bottleneck; while touch, smell and taste cancontribute 5 bits/s or less.
Min faglige vurdering er at "perceptual bandwidth" er en rimelig vag definisjon, og at selv om det teknisk sett kan finne på å stemme, ref f.eks denne artikkelen (https://www.technologynetworks.com/...-quantified-the-speed-of-human-thought-394395), så tror jeg ikke det betyr det man tror det betyr, og heller ikke det de som refererer til disse tingene tror det betyr. Det er så mye automatikk i hjernen at f.eks det å lytte til stor grad ikke bremses av denne båndbredden. Alt skal ikke gjennom den flaskehalsen man beskriver, ellers hadde ingen av oss klart å gå og tygge tyggis samtidig.
All respekt til Genelec, men det meste jeg leser av artikler på websidene deres er dessverre i kategorien "folk som mener ting" vel så mye som det er studier uten hermetegn.
Dette høres spennende ut. Forøvrig har jeg allerede kjøpt en XLR-vender, så man lett kan svitsje. Står i benken bak en dør, så man ser ikke hva som spiller.
Oi, har du laget en 110Ohm SPDIF-splitter?
Fint. Her er oppgitt utgangssignal på de mest aktuelle DACene:
PHASURE NOS1 - Min referanse-DAC. Må spille fra HD via USB. Jeg kjøper fra Quobuz samme musikkfiler som vi streamer på de andre. 2,7V (BB PCM1704U-K, discrete R2R)
TOPPING KANDIDATER (Alle får SPDIF fra min Bluesound streamer). Bruker idag coax, men tenkte prøve TosLink. 4,2V DX7 Pro (ES9038Pro) (min egen) 4,0V D90 (AKM4499) (du tar med) 4,0V / 5,0V E70 Velvet (AKM4499EX) (jeg kan låne av min bror) 4,0V / 5,0V Centaurus (Holo R2R) (min egen)
Forøvrig har min preamp volumkontroll med 0,5 dB step. Blir ganske nøyaktig det også.
Mine egne 3 DACer kjenner jeg godt. Jeg vet hva man skal lytte etter, så der kan jeg klare meg med kortere snutter.
Men kobler vi opp noe helt ukjent, så trenger jeg tid på å prossesere hva jeg hører.
Nei, jeg har ikke en balansert AES/EBU splitter, men kunne laget en. En Lundahl LL1589 er laget for dette. Men det ser ikke ikke ut til at det er noen vits med AES/EBU siden streameren din ikke har denne utgangen.
Men siden du allerede har tenkt på å bruke optisk, kan vi jo bruke en optisk splitter. Kan f.eks kjøpe inn denne:
Cypress Splitter 1:4 Optisk Audio S/PDIF TOSLINK® The 1 by 4 Optical Audio Splitter can split and distribute a single optical digital...
www.leteng.no
Siden vi uansett må bruke datamaskinen din kan vi jo også tenke på å kjøre alt fra denne. Da kan man også route lyden ut på to utganger samtidig slik at vi kan spille på PHASURE DAC synkront med de andre DAC'ene som fores med SPDIF.
Ideelt bør det balanserte signalet fra alle DAC'er mates inn på en fjernstyrt ABX boks der små nivåforskjeller utlignes før signalet switches til preamp. Vi får leve med at 4V DAC'ene må dempes med 3,5dB i det digitale domene for å matche phasure DAC'en. Det skal ikke ha mye å si.
Jeg skal se om jeg får tid til å koke sammen en fjernstyrt boks med ABX funksjon
Prøvde meg litt på ABX testing på anlegget her i kveld. Det gikk SKIKKELIG dårlig
For herens mange år siden var det en test om man kunne identifisere musikk med ulike bit-dybder og samplefrekvenser fra hverandre. Filene kunne lastes ned fra nettet, eventuelt kopieres til CD.
Det var sånn type 12 bit, 14bit, 16 bit.
Den enkleste måten å identifisere ulike bit dybder var for meg å gjøre lytteforholdene verst mulig. Brukte en stasjonær IBM pc med noen dårlige plastikkhøyttalere. På den måten ble 12 og 14 bit nærmest uutholdelig dårlig å lytte til, mye resonanser og skurr i de enkle plastikkhøyttalerne. Ergo ble man kjapt sikker på hva som var hva.
Et eksempel på at en fastlagt hypotese om at det er om å gjøre lytteforholdene mest mulig optimal med formål å avdekke lydlige forskjeller, nødvendigvis ikke trenger å være riktig. Kan være mer fruktbart å gå motsatt vei.
@Snickers-is ; litt usikker på hva du mener med høyttalere som måler "ukonvensjonelt"; litt kortfattet liker jeg best 2-veis med enkle delefiltre, helst førsteorden mot toppen.
Hvorfor? Fordi det gir musikkglede!!!
Nå er ikke livet så enkelt som at 2-veis med enkel filtre mot toppen er det eneste som låter bra, men det er et godt utgangspunkt for den subjektive opplevelsen av god gjengivelse av det som foregikk i studio.
Min faglige vurdering er at "perceptual bandwidth" er en rimelig vag definisjon, og at selv om det teknisk sett kan finne på å stemme, ref f.eks denne artikkelen (https://www.technologynetworks.com/...-quantified-the-speed-of-human-thought-394395), så tror jeg ikke det betyr det man tror det betyr, og heller ikke det de som refererer til disse tingene tror det betyr. Det er så mye automatikk i hjernen at f.eks det å lytte til stor grad ikke bremses av denne båndbredden. Alt skal ikke gjennom den flaskehalsen man beskriver, ellers hadde ingen av oss klart å gå og tygge tyggis samtidig.
All respekt til Genelec, men det meste jeg leser av artikler på websidene deres er dessverre i kategorien "folk som mener ting" vel så mye som det er studier uten hermetegn.
Jeg er langt på vei enig. At det er andre ting som spiller inn er iallefall helt sikkert. Når man treffer nye fjes, er det mye å ta inn. Jeg er dårlig på navn i sånne situasjoner, men ganske god på ansikt tror jeg. Hvilke dialekt går ofte greit. Men finere ting, små signal er mye lettere på folk man kjenner godt. Sånn tror jeg det er med musikk også. Musikk man kjenner godt krever lite. Ny musikk er noe annet. Men om dette spiller inn på selve lydkvaliteten, tja si det. Det er et helt annet spørsmål. På en måte kan man stille seg utenfor situasjonen (musikken) og bare høre lydbilde kansje. Og når man treffer personer kan man fokusere bevist på antrekk, høyde etc for å få med mer inntrykk.
Som vi så i videoen har lyder vi finner rettning med, og korte signal, en annen mekanisme enn denne båndbredden. Lydene i instrumentene består jo av mye transienter. Kan ligge noe her også.
@Snickers-is ; litt usikker på hva du mener med høyttalere som måler "ukonvensjonelt"; litt kortfattet liker jeg best 2-veis med enkle delefiltre, helst førsteorden mot toppen.
Hvorfor? Fordi det gir musikkglede!!!
Nå er ikke livet så enkelt som at 2-veis med enkel filtre mot toppen er det eneste som låter bra, men det er et godt utgangspunkt for den subjektive opplevelsen av god gjengivelse av det som foregikk i studio.
Nå er det ikke sånn at jeg tenker at noe behøver å måle dårlig for at du skal like det. Jeg tror heller at du sier det låter bra når det gjør det, uavhengig av hvordan det måler, og der er jeg helt på linje.
Det jeg mente var egentlig at der jeg kan miste litt interessen og iveren når noe måler dårlig, så vil kanskje det at noe måler veldig bra ikke nødvendigvis trigge iveren din noe særlig.
Du skrev jo litt om at du ofte opplever et motsetningsforhold mellom gode målinger og musikkglede, så "måler ukonvensjonelt" var et uttrykk for at noe målemessig ikke samsvarer helt med det som er anerkjent som bra målinger.
Hadde en interessant observasjon i går. Kjørte en arbeidsøkt med å feilsøke min nye R2R NOS, kjører da kun på fulltone (SEAS 8"), altså helt uten filter "raka rør" (ikke engang 1. ordens, altså direktekontakt mellom HT og forsterker): MiniDSP digital - R2R dac - forsterker x - Seas fulltone. Etter endel testing fant jeg ut at det å bruke min Triode rørforsterker til feilsøking var dumt, bedre å bruke NCore, da det blir mye slå av/på i slikt arbeide.
Nå kommer det rare, jeg måler og lytter etter feil, ikke på lydkvalitet. Men duverden hvor mye bedre rørforsterker spiller, NCore er liksom "matt" i sammenligning, og det er rart for her er det 7W mot 250W. Når jeg tidligere måler de med REW ut av HT, så ser jeg ikke forskjell på forvrengning, det drukner i den store sammenhengen ut av HT, det der at jeg liker rørforsterkeren er ikke fordi jeg liker forvrengning som noen hevder. Rørforsterker har lavere dempefaktor, så den gir litt mer bass, men den største forskjell er at den er mye friskere og dynamisk spesielt oppover, men det stemmer jo ikke, den ruller heller av oppover...... Jæklig rart, men slik opplever jeg det.
Hadde en interessant observasjon i går. Kjørte en arbeidsøkt med å feilsøke min nye R2R NOS, kjører da kun på fulltone (SEAS 8"), altså helt uten filter "raka rør" (ikke engang 1. ordens, altså direktekontakt mellom HT og forsterker): MiniDSP digital - R2R dac - forsterker x - Seas fulltone. Etter endel testing fant jeg ut at det å bruke min Triode rørforsterker til feilsøking var dumt, bedre å bruke NCore, da det blir mye slå av/på i slikt arbeide.
Nå kommer det rare, jeg måler og lytter etter feil, ikke på lydkvalitet. Men duverden hvor mye bedre rørforsterker spiller, NCore er liksom "matt" i sammenligning, og det er rart for her er det 7W mot 250W. Når jeg tidligere måler de med REW ut av HT, så ser jeg ikke forskjell på forvrengning, det drukner i den store sammenhengen ut av HT, det der at jeg liker rørforsterkeren er ikke fordi jeg liker forvrengning som noen hevder. Rørforsterker har lavere dempefaktor, så den gir litt mer bass, men den største forskjell er at den er mye friskere og dynamisk spesielt oppover, men det stemmer jo ikke, den ruller heller av oppover...... Jæklig rart, men slik opplever jeg det.
Hvilken størrelsesorden er det på avrullingen på rørampen din og hvor gamle er dine ører? Hvordan er impedansen til din høyttaler?
Når det er sagt har jeg også hatt en noe merkelig møte med NCore for en stund tilbake. Opplevdes livløs og lite sprudlende i mitt oppsett. Samme NCore klarte seg veldig godt i et par andre oppsett vi prøvde den.
Ikke noe som jeg måler opp til 15khz på REW, 8 ohm osv. ikke noe rart. Men la meg snu dette, før det ender opp i en omvendt bevisførsel, altså hvilke feil har min røramp, høyttalere og mine ører for at jeg ikke foretrekker den moderne klasse D ampen. Jeg synes dette er en beklagelig gjenganger.
Som forsker og teknisk utdannet ville jeg stilt motsatt spørsmål: Hvilke sannsynlige mangler har NCore siden godt middelaldrende med hørsel til 14 khz beskriver en dårligere lytteopplevelse for en lettdrevet 8 ohm høyttaler? Forskningsspørsmålet skal være målorientert, og være relevant i forhold til dette målet, og målet er min lytteopplevelse. Amir er en av disse som misforstår dette, og benytter et av midlene (SINAD) som mål, denne type sammenblanding ser en dessverre ganske ofte.
Ikke noe som jeg måler opp til 15khz på REW, 8 ohm osv. ikke noe rart. Men la meg snu dette, før det ender opp i en omvendt bevisførsel, altså hvilke feil har min røramp, høyttalere og mine ører for at jeg ikke foretrekker den moderne klasse D ampen. Jeg synes dette er en beklagelig gjenganger.
Som forsker og teknisk utdannet ville jeg stilt motsatt spørsmål: Hvilke sannsynlige mangler har NCore siden godt middelaldrende med hørsel til 14 khz beskriver en dårligere lytteopplevelse for en lettdrevet 8 ohm høyttaler? Forskningsspørsmålet skal være målorientert, og være relevant i forhold til dette målet, og målet er min lytteopplevelse. Amir er en av disse som misforstår dette, og benytter et av midlene (SINAD) som mål, denne type sammenblanding ser en dessverre ganske ofte.
Ikke noe som jeg måler opp til 15khz på REW, 8 ohm osv. ikke noe rart. Men la meg snu dette, før det ender opp i en omvendt bevisførsel, altså hvilke feil har min røramp, høyttalere og mine ører for at jeg ikke foretrekker den moderne klasse D ampen. Jeg synes dette er en beklagelig gjenganger.
Som forsker og teknisk utdannet ville jeg stilt motsatt spørsmål: Hvilke sannsynlige mangler har NCore siden godt middelaldrende med hørsel til 14 khz beskriver en dårligere lytteopplevelse for en lettdrevet 8 ohm høyttaler? Forskningsspørsmålet skal være målorientert, og være relevant i forhold til dette målet, og målet er min lytteopplevelse. Amir er en av disse som misforstår dette, og benytter et av midlene (SINAD) som mål, denne type sammenblanding ser en dessverre ganske ofte.
Nettopp - du treffer spikeren på hodet @The Shy - det er lytteopplevelse som er målet. På en pussig måte har vi pr. 2025 havnet i en "liksom forskningsverden", der det med bred pensel males med vitenskapelige funn og forklaringer av mennesker som aldri har utført/publisert relevant forskning innen det gjeldende område.
Jeg har i ikke utført noe slik forskning på lyd, jeg forsker (dr. philos) innenfor grafikk for rask persepsjon av komplekse systemer for kjernekraft, petroleum, maritimt og air-traffic-control. Brukertester av det jeg utvikler må de som kan dette utføre (de har dr. grad i dette). Jeg har ikke tilstrekkelig kompetanse, og det er ikke etisk å utføre studier på det jeg selv har utviklet - slik er ekte forskning.
Mangler med NCore - selvfølgelig har det mangler, men en må ha kompetanse, et åpent sinn og være villig til å ha tatt grundig feil. Flere av mine publikasjoner viser hvordan jeg akkurat har tatt ordentlig feil, dette er en av hovedpillarene i vitenskapelig tenkning.
Ikke noe som jeg måler opp til 15khz på REW, 8 ohm osv. ikke noe rart. Men la meg snu dette, før det ender opp i en omvendt bevisførsel, altså hvilke feil har min røramp, høyttalere og mine ører for at jeg ikke foretrekker den moderne klasse D ampen. Jeg synes dette er en beklagelig gjenganger.
Som forsker og teknisk utdannet ville jeg stilt motsatt spørsmål: Hvilke sannsynlige mangler har NCore siden godt middelaldrende med hørsel til 14 khz beskriver en dårligere lytteopplevelse for en lettdrevet 8 ohm høyttaler? Forskningsspørsmålet skal være målorientert, og være relevant i forhold til dette målet, og målet er min lytteopplevelse. Amir er en av disse som misforstår dette, og benytter et av midlene (SINAD) som mål, denne type sammenblanding ser en dessverre ganske ofte.
Jeg tror at hvis du tenker deg om et det en veldig vitenskapelig tilnærming. Det å lete etter feil i en av forsterkerne gjør at du allerede har besluttet at dette handler om forsterkerne og at komponentene i kjeden uten videre kan betraktes individuelt.
Da har du hoppet bukk over mye som jeg ikke egentlig tror du vil stå inne for som god forskning.
Jeg tror at hvis du tenker deg om et det en veldig vitenskapelig tilnærming. Det å lete etter feil i en av forsterkerne gjør at du allerede har besluttet at dette handler om forsterkerne og at komponentene i kjeden uten videre kan betraktes individuelt.
Dette er jeg selvfølgelig enig i, poenget mitt er at jeg opplever at de som stiller spørsmål om lydkvalitet (ut av ht) på f.eks. klasse D, Sigma/Delta osv. blir tildelt et overveiende negativt bilde som f. eks. "ja siden du liker forvrengning så", eller "det er noe feil med noe annet i ditt anlegg" osv....dette kan gjerne komme fra bransjeaktør eller assosierte som er ytterligere problematisk.
For å sette dette i kontekst, her er en lang men artig 10+ år gammel video hvor teknisk direktør i ESS forklarer hvordan de arbeidet hardt med Sabre for å forstå hvorfor audiofile i deres egne lyttetester hos ESS velger R2R foran Sigma/Delta, selv om Sigma/Delta måler bedre. Det viktigste er ikke hva de fant ut, men at de er åpne om at det er problemer å løse. Det er denne type åpen kritisk tenkning som bringer forskning framover.
Jeg har i ikke utført noe slik forskning på lyd, jeg forsker (dr. philos) innenfor grafikk for rask persepsjon av komplekse systemer for kjernekraft, petroleum, maritimt og air-traffic-control. Brukertester av det jeg utvikler må de som kan dette utføre (de har dr. grad i dette). Jeg har ikke tilstrekkelig kompetanse, og det er ikke etisk å utføre studier på det jeg selv har utviklet - slik er ekte forskning.
Mangler med NCore - selvfølgelig har det mangler, men en må ha kompetanse, et åpent sinn og være villig til å ha tatt grundig feil. Flere av mine publikasjoner viser hvordan jeg akkurat har tatt ordentlig feil, dette er en av hovedpillarene i vitenskapelig tenkning.
Jeg har ikke sagt NCore ikke har noen mangler overhodet. Du stilte spørsmål i kontekst av "Hvilke sannsynlige mangler har NCore siden godt middelaldrende med hørsel til 14 khz beskriver en dårligere lytteopplevelse for en lettdrevet 8 ohm høyttaler "
Da var svaret mitt "Vi kjenner vel ikke til noen slike sannsynlige mangler".
Hvis det vi er ute etter er kun at du får en bra lytteopplevelse, og du får det med din rørforsterker, da er det jo ferdig arbeid. Skal vi forsøke å finne ut om rørforsterkeren er objektivt bedre i enhver sammenheng, da er det noe litt annet. Ut fra det vi vet så langt er det vel relativt trolig at skjer en av to ting:
1) Kombinasjonen rørforsterkeren og lasten den ble presentert for resulterer i en lyd som du opplever som positiv sammenlignet med NCore.
2) Forskjellen du opplever er ikke faktisk der.
I ingen av ovenstående to tilfeller kan vi konkludere med at det er noe "galt" med noen av forsterkerne.
En ting som er fullt mulig er at en del drivere laget etter klassiske prinsipper "oversetter" dårlig mellom spenning og strøm. Da vil en forsterker med høyere utgangsimpedans gi betydelig høyere current drive. Det kan senke intermodulasjonsforvrengning i driveren dramatisk. Hvis man måler det som kommer ut av forsterkeren som funksjon av spenning så vil man da måle veldig høy IMD, men den samlede IMD vil da kunne være betydelig lavere når vi måler IMD som funksjon av lydtrykk ut av høyttaleren.
Det betyr ikke at den ene forsterkeren er bedre enn den andre, men at de egner seg til ulike oppgaver.
Det er en god ide som jeg skal gjøre så snart jeg skal kalibrere gain for det nye oppsettet mitt med MiniDSP Flex, mangler bare noen deler til DAC nr 2 ++ Jeg skal legge det ut på Forskjeller & testmetodikk, dette må vi bare finne ut av, blir gøy
Dette er jeg selvfølgelig enig i, poenget mitt er at jeg opplever at de som stiller spørsmål om lydkvalitet (ut av ht) på f.eks. klasse D, Sigma/Delta osv. blir tildelt et overveiende negativt bilde som f. eks. "ja siden du liker forvrengning så", eller "det er noe feil med noe annet i ditt anlegg" osv....dette kan gjerne komme fra bransjeaktør eller assosierte som er ytterligere problematisk.
For å sette dette i kontekst, her er en lang men artig 10+ år gammel video hvor teknisk direktør i ESS forklarer hvordan de arbeidet hardt med Sabre for å forstå hvorfor audiofile i deres egne lyttetester hos ESS velger R2R foran Sigma/Delta, selv om Sigma/Delta måler bedre. Det viktigste er ikke hva de fant ut, men at de er åpne om at det er problemer å løse. Det er denne type åpen kritisk tenkning som bringer forskning framover.
Jeg synes dette er det kanskje mest interessante feltet innen DAC-teori, og R2R er på ingen måte noen free lunch.
For en del år siden satt jeg og lekte med en DAC-ide som egentlig er ganske enkel. Den består i at man lager seg en spenningsreferanse som man kan kalibrere mot. Man kjører så gjennom alle bit-ene og, om man for eksempel har en 32-bits DAC, og egentlig bare utnytter 24 av dem, så kan man bruke de resterende 8 til å selvkalibrere DAC-en.
Grunnen til at dette er interessant, som jeg var inne på for en del år siden her på sentralen, er at harmonisk forvrengning i DAC-er tar et veldig spesielt mønster som vi ikke ser i annen elektronikk. La oss for eksempel si at vi har gitt frekvens, fase og amplitude, og dette skal gjengis over en DAC. Så har vi en unøyaktighet i en bit (det har vi alltid) som dermed medfører at en verdi gjengis litt feil. Dette vil repeteres for hver periode. I tillegg, siden de fleste frekvenser ikke nøyaktig går opp i samplefrekvensen, vil denne drifte litt opp og ned på kurven før den til slutt repeteres inn. Når man har en liten feil på hver eneste bit medfører dette at vi har et mønster som repeterer seg med signalet, samtidig som det genererer overharmoniske (hvert enkelt avvik) som er randomisert, og periodiseres over flere kurver, altså subharmonisk.
Så kort sagt om DAC-er, vi produserer overharmoniske toner med følgende litt spesielle egenskaper:
1: De er randomiserte, altså at selv om de isolert sett er harmoniske er det ingen ting ved ørets lydforståelse som får oss til å tenke at dette er relatert til signalet.
2: De er helt uforutsigbare, rent bortsett fra at de er 100% forutsigbare. Altså, om vi gjengir 1000Hz og 1000,1Hz så ser både de overharmoniske og de subharmoniske ganske ulike ut. Det er forutsigbart fordi det kan beregnes, men det er uforutsigbart fordi det produserer ulike frekvenser som i ulik grad relaterer til grunntonen.
3: Siden dette er signalavhengig betyr det at det er vanskelig å produsere et komplett målesett som viser hva vi faktisk har med å gjøre. Dette må ikke forsåes som "ikke målbart", men det vi kanskje gjerne skulle hatt var en kurve som viser "signal dependent over tones", "signal dependent sub harmonics" og "signal dependent statistical audiability" eller noe i den duren. Siden dette både er frekvens, amplitude og faseavhengig er det for å si det mildt et ganske komplisert datasett. Imidlertid vet vi at om vi klarer å gjengi en perfekt kurve ved 1k og 0dB så klarer vi det samme for andre toner uavhengig av nivå, frekvens og fase.
4: Så, i tillegg til dette kommer klokkepresisjon inn og kødder med oss. For om vi endrer et sample i nivå eller tid betyr egentlig ikke så mye. Derfor vil klokkepresisjon bety en del. Vi kan se for oss at en klokke har en tilfeldig presisjon i det at den produserer en frekvens med en toleranse. Innenfor denne toleransen flukterer frekvensen noe. Hadde en klokke vært på 16MHz, og på grunn av toleranseavvik ligget på 16,001MHz så betyr det fint lite. Men om den i løpet av et mikrosekund endrer seg mer eller mindre tilfeldig mellom 15,999 og 16,001MHz begynner vi å produsere den samme typen avvik som ellers genererer harmonisk forvrengning i en DAC, men siden det varierer klassifiserer vi det som støy. Det vil allikevel være signalavhengig.
Så poenget mitt er egentlig at både støy og forvrengning i en DAC bør betraktes på en annen måte enn støy og forvrengning i analog elektronikk (inklusive analoge klasse D-forsterkere). Man bør legge seg ganske mye lavere i støy (om den genereres av selve konverteringsleddet) i en DAC enn i en forsterker. I tillegg er det verdt å se på hvilke produsenter som har gjort en anstrengelse for å utvide forståelsen på dette feltet og ta hensyn til dette i konstruksjonen.
Dette sagt, jeg synes kanskje at ESS gjør ting litt mer til en sensasjon i videoen enn hva det er i virkeligheten.
Jeg vet ikke hvor interessant det er å dypdykke uendelig i dette, men jeg har i hvertfall nå hatt anledning til å se hele videoen med litt mindre støy rundt meg. For de interesserte tenkte jeg å forsøke å forklare hvordan jeg oppfatter en del av det han sier.
La oss for enkelhets skyld begynne med å nevne det han i prinsippet debunker selv i videoen. Han viser til en studie som sier at vi kan høre over 20kHz, vel, angivelig. Studien er veldig kjent og, som han ganske riktig påpeker på slutten, det var ikke snakk om hørsel, det var snakk om en mekanisk transducer som leverte et fryktelig kraftig signal til selve kraniebeinet. Man registrerte at dette påvirket mønstere i hjernen. Det er lite sannsynlig at vi noen gang vil komme i nærheten av slike lydtrykk ved noen frekvens, spesielt over 20kHz, at dette er relevant. Vi snakker lydtrykk som omtrent får malingen til å renne av veggene, mens vi ser at både artefakter og faktisk innhold over 20k i innspillinger som har slik båndbredde typisk sjelden ligger over -40dB, så selv når vi spiller på 120dB peak vil vi kun unntaksvis komme opp mot 80dB SPL over 20kHz. Dessuten er det svært få innspillinger som faktisk har båndbredde over 20k, og de som har det har sjelden noe informasjon der oppe fordi mikrofonene ikke plukker opp dette. Dette gjelder spesielt for innspillinger som ikke er ekstremt nærmicet da disse frekvensene bærer dårlig i luft. Og der kommer enda et problem, nemlig at de 2-4 meterne med luft fra høyttaler til lytter er nok til at det er ytterligere massiv demping av frekvenser over 20kHz.
Han nevner også en toneoppløsning som jeg tviler sterkt på at det finnes beviser for. Han antyder en tonal oppløsning som er mer enn 10 ganger bedre enn det som er allment akseptert som ørets oppløsning. Om vi tar for oss disse små hårene, som han antyder at det er 10 000 av, så er det, så vidt jeg vet, mellom 31 og 32 000 slike hår som er knyttet til hver sin nerveending. Han antyder videre at ved hjelp av en individuell muskel på hver av disse kan vi endre pitch slik at vi ytterligere endrer oppløsningen. La oss si han antyder en dobling. Det betyr at vi mellom to halvtoner skal kunne høre omkring 630 tonehøyder. Vi anser vanligvis at en trent lytter kan klare opp mot 10 tonehøyder, noe som videre medfører at frekens intermodulasjon i høyttalere skal være uhørbar så lenge vi holder oss under omkring 1m/s membranhastighet.
Om vi ser på anatomien til det indre øret, som vi kjenner som sneglehuset, så har vi et snitt av det som ser omtrent slik ut:
Her ser vi altså på et snitt på tvers av kanalen i sneglehuset. Vi kan se at flere av hårene er koblet sammen via det som kalles tectorial membrane. Disse fungerer med andre ord ikke som separate sensorer for individuelle toner. Dette er fibere som, på grunn av sin plassering, vil ha litt ulik følsomhet. Musklene som det også er referert til, er, så vidt jeg vet (nei, gidder ikke lete etter en kilde på denne detaljen) der for å redusere den generelle følsomheten til en gruppe sensorer. Dette kan sammenliknes med øyets iris. Vi har ikke et ekstremt stort dynamikkområde før vi introduserer denne funksjonen, noe som igjen betyr at straks vi skrur opp lyden vil disse musklene begynne å jobbe og dermed dramatisk redusere ørets følsomhet nedover mot svakere lyder. Dette ser vi for eksempel ved at ørets følsomhet for svake detaljer er dramatisk mye bedre rett før en transient enn rett etter.
Til slutt, og dette er interessant mtp hvordan vi hører dette støymønsteret han omtaler, vet vi at en stor del av ørets funksjon, og vår evne til å yte godt mtp transienter og tidspresisjon, handler om antallet celler som trigges samtidig. For eksempel er vår evne til å separere pitch bedre når vi skrur opp lyden en del. For veldig svake lyder er vi ganske lette å forvirre mht tonehøyde, spesielt ved høye og lave frekvenser der ørets følsomhet er dårlig. Imidlertid, straks vi kan trigge flere sensorer samtidig, øker ørets presisjon dramatisk. Dette gjelder spesielt der vi kan kombinere flere grupper av celler slik som ved transienter (som da inneholder både et visst nivå som dermed trigger flere celler i en gruppe, og en rekke ulike frekvenser som dermed trigger flere grupper samtidig). De mange små hårene er derfor ikke et sett med 31-32000 ulike orgelpiper med hver sin tone som igjen er justerbar, men de er mer som små batterier som samarbeider mer jo flere frekvenser, bedre timing og mer nivå man har.
Men til det faktisk interessante:
Jeg tror støymønsteret han viser til kan beskrives relativt enkelt. Han viser til en kurve som viser DC vs støy. Litt forenklet kan vi si at en nivåfeil kompenseres med støy. Dersom en DAC blir bedt om å produsere en 0,5V DC, og den ikke treffer 100%, så legger man på et lag av støy som ligger dramatisk mye lavere enn selve signalet, men som samtidig gjør at snittverdien over tid blir veldig nær 0,5V.
Sett fra et signalbehandlingsperspektiv kan vi på sett og vis velge om vi vil kalle dette støy eller harmonisk forvrengning. Problemet med det første er at støy ikke egentlig skal ha relasjon til signalet, men mer være uavhengig av det. Problemet med det andre er at det ikke treffer frekvenser som relaterer til selve signalet. Det man korrigerer for gjør derimot det, så hva ender vi egentlig med?
La oss si vi har en høyttaler med en løs ledning. Den er ikke helt løs, men den fører til en skrapelyd på grunn av dårlig kontakt, og denne legger seg oppå selve signalet. Det er forutsetninger i signalet som trigger denne effekten, men den produserer ikke egentlig frekvenser som relaterer til selve signalet, og vi opplever de to å være litt mer løslig knyttet. De fleste vil kalle dette for støy, men uten signal er den ikke der. Om vi måler støyen i høyttaleren er det ingen ting der, og om vi måler harmonisk forvrengning er den heller ikke spesielt høy.
Men la oss nå si at vi gir denne høyttaleren en 100Hz tone, ganske kraftig, og det skraper fryktelig i driveren. Vi spiller inn denne tonen med en mikrofon. Så tar vi det opprinnelige signalet og trekker fra det vi spilte inn fra mikrofonen. Da står vi igjen med et signal som viser skrapingen som genereres av den løse ledningen. Dette er ikke vanskelig, ei heller komplisert å forstå. Det er ekstremt hørbart, og det er i tillegg er det noe som ikke nødvendigvis kommer frem på en HD eller støymåling.
Nå er det ikke slik at en DAC låter som en løs ledning i en høyttaler, men prinsippet om at man har en type støy som er signalbetinget er selve hovedpoenget.
Slik jeg tolker ESS sin presentasjon er løsningen såre enkel. Man korrigerer raskere. Ved å korrigere sample by sample i stedet for å samle opp feilen og gjøre en større korreksjon med jevne mellomrom oppnår man at støyen som produseres ligger på samme frekevns som selve digitalsignalet, og derfor ikke slipper gjennom digitalfilteret. Jeg mistenker at dette gjøres ved å legge til flere bits i tidsdomenet.
For en del år siden satt jeg og lekte med en DAC-ide som egentlig er ganske enkel. Den består i at man lager seg en spenningsreferanse som man kan kalibrere mot. Man kjører så gjennom alle bit-ene og, om man for eksempel har en 32-bits DAC, og egentlig bare utnytter 24 av dem, så kan man bruke de resterende 8 til å selvkalibrere DAC-en.
Selv om man tar feil så har man rett okke som, uten å trenge å bevise noe. Litt av en forskning.. Men disse enhetene som det snakkes om her er jo bare små ting og dreier seg ikke veldig mye om mange detaljer akkurat som nevnes.
www.genelec.com
abx.digitalfeed.net
