Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[weld77]

Det er også underlig at det er så viktig å bruke masse statlige midler på å skape nye arbeidsplasser når arbeidsledigheten i Norge er nesten null. Mangel på arbeidskraft har vært en uttalt bekyring i årevis.

 

[Elmer]

Snart 18 år etter Nav ble etablert, er flere av de gamle IT-systemene fortsatt i bruk. Deriblant Infotrygd fra 1978.

IT-system fra 1978 er fortsatt i bruk

Det koster mye penger å utvikle digitale løsninger i Nav, men det koster enda mer å la være. De høye kostnadene krever harde prioriteringer.

www.digi.no

Det argumentet om at gamle system/materiell er så vanvittig dyre å drifte er en sannhet med modifikasjoner. Det brukes i hytt og pine og er liksom blitt en etablert sannhet - en slags naturlov. Og IT bransjen er skjønt enige - selvfølgelig. Regelen er at nye system er ofte dyrere å drifte.

Sjøforsvarets Forsyningskommando var en pioner på EDB - basert materiellstyring. De startet på 60-tallet ifm byggingen av den nye hovedbasen Haakonsvern. Dette systemet fungerte utmerket, ikke minst, det var svært enkelt å bruke. Det hadde selvfølge blitt byttet maskinvare flere ganger men alle var fornøyd. De andre forsvarsgrenene hadde ikke noe liknende. Men det hadde en mangel, det kunne ikke knyttes opp mot økonomi.

NPM ( Butikkleken) slo til for fullt i Staten, det ble besluttet at hele Forsvaret skulle over på det tyske SAP (Hitlers hevn). Det medførte at Sjøforsvaret mistet kontrollen over sitt materiell, kompleksiteten i overføringen av materiellet til det nye systemet var kraftig undervurdert. I tillegg var viktige funksjoner håpløst dårlig utformet og var meget tidkrevende ift det gamle systemet. Det gjorde at de på lagrene begynte med håndskrevne "skyggeregnskap", for i det hele tatt få "hjulene til å gå rundt." Eksempelvis en funksjon søm før medførte bruk av to forskjellige "sider"i det gamle systemet, økte til 18 !

Totalregningen for innføringen av SAP er det ingen som har sett, på lik linje med OL på Lillehammer. SAP innføringen ble sterkt forsinket , og siste trinnet (nr 3) blei kuttet ut da man ikke så at det var realistisk innenfor tidsrammen og økonomi. Det satt 200 personer inne på Langkaia i Oslo i et par år og jobbet med innføringen. Over halvparten var innleide konsulenter. Det koster !

Det var vedtatt (!) at besparelsen ville bli på 800 mill i året. ( Tenk på et tall). Dette var selvfølgelig besparelse på stillinger/ personell. I etterkant viste det seg at den virkelig verden også gjaldt her.

Argumentet blei brukt (som et av flere) ifm med at vi trengte nye fregatter, våre gamle fregatter (Oslo-klassen) var blitt så veldig dyre å drifte. Det viste seg at de nye var tre ganger så dyre å drifte. DET er nærmere en naturlov.

 

[Aurora]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

 

[weld77]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

Mener AutoSys er regnet som en suksess (etter at det også gikk åt helvete først, riktig nok). Ligger bak veldig mye av greiene der man bare kan taste inn reg.nr. så kan man ordne/finne ut en hel del ting.

 

[Tweedjakke]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

Sidan saka i utgangspunktet galdt NAV, så meiner eg at for trivielle saker er det nye web-grensesnittet veldig bra. Det er jo berre ein liten flik av systemet, men den fliken tykkjer eg er godt grensesnitt-arbeid.

Skatteetaten har også gjort mykje godt arbeid, men, igjen, eg ser jo helst grensesnittet mot sluttbrukar. Men dei greidde å vera veldig tidleg ute med digitalisering. Eg er så gamal at eg hugsar skjemahelvetet frå tida før forenklingane byrja. No fnugerer stort sett elektronisk overføring av det aller meste.

Mange system som skal fungera til bruk i førstelinje (helseplattforma, læringsplattformer og administrative system) er stort sett meir eller mindre grusomme. Det verste er at dei er jo sjeldan laga for hand, men er tilpassing av eitt eller anna rammeverk.

 

[PeriodeLytter]

En arbeidsgiver jeg var med virualiserte en enbruker DOS applikasjon til ca 200 medarbeidere. Erstatningsløsning noen år senere var hatet av samtlige brukere pga være særs inneffektivt i bruk. Lærte meg at gammel data ikke behøver være dårlig

 

[KJ]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

Det er et "strukturelt" problem at vi ikke hører om ekte "god-saker". Det gir ikke nok klikk på nettavisene, blir ikke prioritert i redaksjonene eller some-feeden og drukener i "akkurat nå", "nettet koker", "raser", "sjokk", "skandale", "krig", "katastrofe", foruten uendelige mengder med trivia om idiot-tv og "kjendiser som er kjent for å være kjent" mv. I media av alle slag overeksponeres vi for tøv og elendigehet og blir forledet til å tro at det er [nærmere] "normalen". Noen eksempler på offentlige ITsystemer som etterhvert har blitt ganske bra: Altinn, Helsenorge, Skatteteaten.no, foruten nevnte autosys.

mvh
KJ

 

[Tweedjakke]

En arbeidsgiver jeg var med virualiserte en enbruker DOS applikasjon til ca 200 medarbeidere. Erstatningsløsning noen år senere var hatet av samtlige brukere pga være særs inneffektivt i bruk. Lærte meg at gammel data ikke behøver være dårlig

Ofte er det ikkje sluttbrukar-grensesnittet som er dårleg med eldre system, men lagring, mekanikk og samhandling med andre system.

Veit at i ein så pass liten organisasjon som vgs på fylkesnivå køyrde det ein haug jobbar kvar natt for å synkronisera eit tital legacy system.

 

[Asbjørn]

Snart 18 år etter Nav ble etablert, er flere av de gamle IT-systemene fortsatt i bruk. Deriblant Infotrygd fra 1978.

IT-systemer har mye lengre levetid enn man skulle tro.

Apropos det, jeg har fundert litt på hva elon musks 20-årige minioner som stormer inn i offentlige etater og forlanger å få kildekoden har tenkt å gjøre med et par millioner linjer Cobol, de eldste delene punchet på hullkort midt på 1960-tallet en gang, og som bare virker.

 

[Jim I Hendriksen]

1,2 mrd. for arrangere VM i Gruppestaking på ski i skogen....

Ski-VM koster Trondheim kommune 1,2 milliarder kroner

Trondheim kommune må ut med milliardbeløp for ski-VM i Granåsen. Det får blant annet en lokal idrettsklubb til å reagere.

www.nrk.no

 

[Norwegianwoodpecker]

https://www.nrk.no/vestland/eigedom...aket_-huseigaren-vurderer-rettssak-1.17252005

Trasig å se mennesker bli behandlet slik i Norge

 

[weld77]

Jeg registrerer at det var betydelig større interesser for å genierklære boken "Landet som ble for rikt" enn hva det er å forholde seg til at det er en del som tyder på at den er kokt på en rimelig tynn suppe. Det blir sikkert utbekslet noen kronikker frem og tilbake, men folk hos SSB mener i alle fall at han har brukt data som er særdeles feil og gir altfor høye tall for økonomisk vekst i Norge i denne påståtte "gullalderen". Hørte på en presentasjon fra en av de og vedkommende sa at han og kollegane hadde stusset på at man hadde en vekst fra 90-tallet og utover som lå langt over hva som var tilfelle etter 2. verdenskrig og det synes de var noe merkelig.

Jeg skal ikke påstå å vite hvem som har rett bare for å presisere det.

Meninger: SSB-forskere: – Martin Bech Holtes gullalder har aldri eksistert

Suksessforfatter Martin Bech Holtes bruk av objektivt helt gale tall river ned grunnlaget for utpekingen av 1991-2013 som en historisk gullalder for norsk økonomi.

www.vg.no

Hvis boken leses overfladisk, vil nok mange mene at tallbruken viser at 1991-2013 var en gullalder. Men Holtes tall for økonomisk vekst i denne perioden er rett og slett gale. Veldig gale. På en måte som fjerner «gullalderen» som en historisk realitet

Holte baserer seg på tall for Norges BNP per innbygger fra 2020-versjonen av databasen til «Maddison-prosjektet». Valget av datakilde er merkelig, da det er SSB som lager Norges BNP-tall.

For «gamle dager» finnes det andre anerkjente tall, blant annet fra professor Ola Grytten, som Maddison oppgir som kilde for årene fram til 1930. Men hvis Maddison ikke har SSB som primærkilde for årene etter 1970, er det så oppsiktsvekkende at det måtte vært klart kunngjort og begrunnet.

Med unntak av årene 1991-2011 er det små avvik mellom SSB- og Maddison-tallene. Men i denne perioden er Maddison-tallene for årlig vekst i BNP per innbygger mellom 2,9 og 3,2 prosentpoeng høyere enn SSBs tall.

I flere år er realveksten nær 8 prosent. Man trenger ikke ha mye erfaring med prosentregning for å skjønne at dette akkumulerer seg til store forskjeller over tid.

Maddison-tallene innebærer at BNP per innbygger i 2013 har vokst til 2,8 ganger 1990-nivået. Tilsvarende forholdstall er 1,5 når man bruker SSBs tall.

Gitt aksept av de sjokkerende gale tallene kan man forstå Holtes begeistrede karakteristikker av «gullalderen».

De har virket besynderlige på oss, for den økonomiske veksten i årene 1991-2013 var ikke spesielt sterk. Korrigert for prisvekst vokste BNP per innbygger med 1,6 prosent per år, klart lavere enn tidligere i etterkrigsperioden.

Veksten i arbeidskraftens produktivitet lå under halvparten av den man hadde fra 1949 til 1974, en periode Holte betegner med følgende kraftsats (s. 66): «Perioden med den mest aktivistiske staten var også den klart minst vellykkede perioden i norsk økonomi.»

....

Holte har ikke ansvaret for Maddisons tall. Men han er selvsagt ansvarlig for å ha valgt dem fremfor SSBs tall, som er lett tilgjengelige, iallfall for år fra og med 1970.

Feilene er så store at det er veldig merkelig at han ikke har oppdaget dem. De er også mer enn store nok til at en ulærd forlagskonsulent burde stusset.

 

[Asbjørn]

Maddison-prosjektet ser ut til å være legit, men man burde kanskje begrunnet hvorfor man velger å bruke den dataserien i stedet for SSB’s tall, spesielt når resultatet av hele analysen avhenger av det. Det ser ut som Maddison-tallene mer er ment for de store linjene, som levestandard i Afrika vs Europa over de siste par hundre årene, USA vs UK på 1800-tallet, osv.

Det er ikke opplagt at de tallene er ment for detaljerte sammenligninger mellom vestlige land over forholdsvis korte tidsrom. De beskriver selv tallene for Norge som en «outlier», sammen med en del andre oljedrevne økonomier, siden kjøpekraftskorrigeringen deres ser ut til å vekte inn endringer i oljeprisen ganske hardt.

Det er også en «skjøt» i datasettet fra 2011, hvor tallene før det «korrigeres» for å knytte det sammen med 1990-estimater, mens de bruker de nasjonale tallene (dvs SSB’s) uendret derfra og utover. Akkurat det er litt påfallende, siden det fremstår som knekkpunktet i Holtes analyse, «gullalderen» i nettopp den perioden med «justerte» vekstrater i datasettet.

Maddison Project Database 2023

Information on the Maddison Project Database 2023

www.rug.nl

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/joes.12618

Given the focus of the Maddison Project Database on the pre-1950 period, the assessment in this paper leads to the conclusion that the best way forward is to stick to the 1990 benchmark for the overall architecture of the Maddison Project Database. However, our analysis also leads to departures from the original Maddison approach in two ways. There is, to begin with, no doubt that the 2011 PPPs and the related estimates of GDP per capita reflect the relative levels of GDP per capita in the world economy better than extrapolating forward from the 1990 benchmark based on national account growth rates. We therefore integrate the 2011 benchmark into the Maddison Project Database by adapting the growth rates of GDP per capita in the period 1990–2011 to link the 1990 benchmark to the 2011 benchmark. Growth after 2011 is, in the current update, again exclusively based on the growth rates of GDP per capita according to national accounts. For the historical period, we also incorporated high-quality historical benchmark estimates into the dataset, resulting in a firmer anchoring of the historical estimates of GDP per capita. In this way, the Maddison Project Database now moves to a multiple benchmark approach.

A final remark on the use of PPPs for historical economic analyses, such as the Maddison Project, is that there is no single PPP concept, method, or dataset that can be seen as optimal for satisfying all uses by economists and economic historians—or any researcher, for that matter. What the best set of PPPs is for comparative analysis of economic performance over time ultimately depends on the question one wants to answer.

Der ligger nok en merkelig hund begravet. SSB-forskerne ser ut til å ha et poeng her.

 

[tjua]

IT-systemer har mye lengre levetid enn man skulle tro.

Apropos det, jeg har fundert litt på hva elon musks 20-årige minioner som stormer inn i offentlige etater og forlanger å få kildekoden har tenkt å gjøre med et par millioner linjer Cobol, de eldste delene punchet på hullkort midt på 1960-tallet en gang, og som bare virker.

Det vet/kan vi anta mye om.
1. En ung gutt får være sammen med musk, han vil gjøre hva som helst
2. en ung gutt inne i et offentlig data system som behandler økonomien til verdens største, i hvert fall i egne øyne, supermakt. Det må være ganske så spennende, og med vide fullmakter og ingen kontroll
3. musk og unge datanerder uten overordnet kontroll inne økonomisystemene kan få til mye spennende som f.eks.
- stopp av betalinger til grupper som musk ikke liker
- omruting av utbetalinger til kontoer kontrollert av musk
- økt betaling av tjenester, f.eks. romprogram, til musk
- og sånn kan vi fortsette lenge
4 siste, men ikke minst, det siste punktet for en vellykket overtagelse av et land uten noen form for protester og opprør

 

[bambadoo]

Tviler rett og slett på at unge folk har kompetanse til f.eks. å injisere kode direkte inn i db2 eller (gud forbu) DL1 basene dersom det er på infrastruktursiden de har tilgang. På applikasjonssiden er det jo ikke så mye bedre sånn sett.
Men, de er gode på å benytte nye hjelpemidler (AI) som gjør "alt" mulig.
Har selv hatt ansvaret for NAV sin mainframe løsning (bl.a.) Ikke mye hikke der. Så ble det frislipp og autonome team. Nav skulle vært ute av stormaskin i 2016. En av grunnene var at forbruksbetaling (Man betalte for bruk (MLC - Monthly License Charge) ikke var ønskelig. Man skulle eie alt selv. Så kom skystrategien og man skulle ikke eie noe selv, bare betale for bruk.. Slik svinger pendelen.
Tidligere var stormaskinskosten en betydelig del av IT budsjettet. Størrelsesorden 90-100MNOK (rubb og stubb). Microsoft Office (og server/klient) SW var på ca 40MNOK.
Så kom O365 og kost pr. bruker pr. mnd. MS kostnaden nå i en slik stor org. ligger kanskje totalt på 200MNOK? Mainframe kost har blitt redusert. Pandemien var ei gullgruve for denne slags løsninger.

Nå er noe av det mest kritiske at driftspersonell på zOS ligger rundt pensjonsalder og vanskelig å rekruttere ny kompetanse.

 

[jane]

Apropos det, jeg har fundert litt på hva elon musks 20-årige minioner som stormer inn i offentlige etater og forlanger å få kildekoden har tenkt å gjøre med et par millioner linjer Cobol, de eldste delene punchet på hullkort midt på 1960-tallet en gang

Finnes hullkortene så er de jo heldige. Hullkort er, med litt forberedelser, maskinlesbare. Å behandle noen millioner linjer Cobol utskrevet på sebrapapir er fin sysselsetting for de som havner på et varmt sted etter døden.

 

[weld77]

Der ligger nok en merkelig hund begravet. SSB-forskerne ser ut til å ha et poeng her.

Dersom jeg forstod fyren fra SSB korrekt så har Bech-Holte langt på vei skrevet en bok om at oljeprisen steg betydelig i dette tidsrommet, man ser det samme i andre oljeproduserende nasjoner som f.eks Canada. Og da samtidig som han mener at det ikke er olje/offshore som stod for denne gullalderen, men fastlandsøkonomien.

 

[Tweedjakke]

Dersom jeg forstod fyren fra SSB korrekt så har Bech-Holte langt på vei skrevet en bok om at oljeprisen steg betydelig i dette tidsrommet, man ser det samme i andre oljeproduserende nasjoner som f.eks Canada. Og da samtidig som han mener at det ikke er olje/offshore som stod for denne gullalderen, men fastlandsøkonomien.

Eg trur Bech-Holte er om lag på min alder, altså mot slutten av 40-åra.

Det pussige er at mi ekstremt subjektive oppfatning av velstandsutviklinga i Noreg stemmer utruleg godt med påstanden hans om ein gullalder 1991-2013. Sant, 1970- og 80-talet er skikkeleg traurig. Frå starten av 1990-talet går alt framover, frå og med OL på Lillehammer (typisk norsk å vere god!). Så er det som om noko byrjar å butta ein gong etter 2010. Kanskje var ikkje sluttpunktet 2013, reint personleg, men likevel.

Poenget er ikkje at mi oppleving er rett, men at det er frykteleg lett å tru på eit talmateriale som stadfester eiga oppleving.

 

[weld77]

Eg trur Bech-Holte er om lag på min alder, altså mot slutten av 40-åra.

Det pussige er at mi ekstremt subjektive oppfatning av velstandsutviklinga i Noreg stemmer utruleg godt med påstanden hans om ein gullalder 1991-2013. Sant, 1970- og 80-talet er skikkeleg traurig. Frå starten av 1990-talet går alt framover, frå og med OL på Lillehammer (typisk norsk å vere god!). Så er det som om noko byrjar å butta ein gong etter 2010. Kanskje var ikkje sluttpunktet 2013, reint personleg, men likevel.

Poenget er ikkje at mi oppleving er rett, men at det er frykteleg lett å tru på eit talmateriale som stadfester eiga oppleving.

Som vi har vært inne på starter denne gullalderen hans et sted rundt bankkrisen og boligkrakket tidilig på 90-tallet. Som flere akademikere har kommentert er det ikke så merkelig at det går bedre etter en dyp resesjon og generelt traurige tider. Det i seg selv er selvsagt ikke noen garanti for at den underliggende tesen er gal, men som du sier så er nok opplevelsen av ting fin.

 

[weld77]

Holte bruker feil tall, ifølge professoren bak tallene | DN


DN spurte Jutta Bolt følgende spørsmål om de ulike tallene fra hennes database:

«Grunnen til at jeg ønsker å forstå tallene er at det er en stor diskusjon i Norge om den økonomiske veksten historisk. Tallene fra Maddison brukes til å illustrere en gullalder fra 1991 til 2012. Men denne gullalderen forsvinner når jeg bruker de nasjonale tallene for bnp.


Kan du forklare de forskjellige tidsseriene dere produserer og hvordan de bør brukes?»

Dette er forklaringen til den akademiske koordinatoren for databasen:

«Hvis de bruker tallene til Maddison for å påstå at det var en gullalder, og de ikke tar hensyn til at beregningsårene er endret, og de ikke forstår forskjellen på beregningsår og tidsserier, så er kanskje ikke tallene tolket på en riktig måte.

...

Den serien som er brukt i figur 2 i boken «Landet som ble for rikt» er basert på den tallserien som nettopp ikke skal brukes til å vurdere veksten i bnp over tid. Professor Bolt advarer direkte mot å bruke tallene slik Holte har gjort i sin figur:

«Maddison-serien er best for perioden før 1990. Da kan du bruke den til å besvarer begge spørsmålene (nivå og vekstrater. Men mellom 1990 og 2011 er det best å ikke se på faktiske vekstrater for ett land, gitt at vi da endrer tidsserien til et annet beregningsår (for å lage nye estimater bedre). Man kan utmerket gjerne bruke serien for å sammenligne nivået på inntekt mellom land i de årene, men vekst mellom disse årene er påvirket av skiftet av beregningsår.»

...

Poenget til Bolt er at formålet må bestemme hvilken tidsserie man bør bruke fra Maddison-databasen:

• Hvis man skal måle hvilket land som er rikest på et gitt tidspunkt må man bruke tallene som Holte bruker i sin figur. Men han bruker dem feilaktig til å måle veksten, ikke nivået.
• Hvis man derimot skal måle hvor raskt økonomien vokser over tid må man bruke den andre tidsserien. Den gir altså tilnærmet det samme svaret som statistikken fra SSB, nemlig en årsvekst på 1,8 prosent fra 1991 til 2012 mot 1,7 prosent for offisielle tall.

 

[Asbjørn]

Eg trur Bech-Holte er om lag på min alder, altså mot slutten av 40-åra.

Det pussige er at mi ekstremt subjektive oppfatning av velstandsutviklinga i Noreg stemmer utruleg godt med påstanden hans om ein gullalder 1991-2013. Sant, 1970- og 80-talet er skikkeleg traurig. Frå starten av 1990-talet går alt framover, frå og med OL på Lillehammer (typisk norsk å vere god!). Så er det som om noko byrjar å butta ein gong etter 2010. Kanskje var ikkje sluttpunktet 2013, reint personleg, men likevel.

Poenget er ikkje at mi oppleving er rett, men at det er frykteleg lett å tru på eit talmateriale som stadfester eiga oppleving.

For de av oss som også husker 1980-tallets jappetid og børsboble, etterfulgt av boligkrakket og bankkrisen på tidlig 1990-tall, er det noen nyanser du hopper over der. Det hendte et par ting på veien fra stagflasjon og arbeidsledighet på sent 1970-tall til den lange oppgangstiden utover 1990-tallet. Noen vil også huske dot com-boblen som sprakk i 2001, uten at den traff Norge like hardt.

 

[weld77]

Noen vil også huske dot com-boblen som sprakk i 2001, uten at den traff Norge like hardt.

Den er kommentert som å ha noe begrensede realøkonomiske effekter da det fremfor alt var en finansiell boble som sprakk, da i motsetning til 2008-2009 hvor det gikk hardt utover eiendomsmarkedet og i forlengelse av det realøkonomien. I USA i årene etter .com var det kun to kvalrtaler med negativ BNP-vekst (-1.3% og -1.6%, ikke to etterfølgende kvartaler). Til sammenligning var det 4 kvartaler på rad med -2.1%, -8.5%, -4.5% og -0.7%.

Norge var relativt langt unna selv om man jo merket det her også. Jeg var ferdig på universitetet i 2002 og arbeidsmarkedet var litt såder. En del som slet med å få seg jobb, noe som var en stor endring fra kun et par år tidligere da man kunne bli ansatt 1-2 år før man var ferdig.

 

[weld77]

...og da kom som ventet en kronikk (fra SBB-folkene)

En oppklaring til Martin Bech Holte | DN

Martin Bech Holtes tall påvirkes av en kjøpekraftsjustering, drevet av at oljeprisen gikk fra 20 til 111 dollar fatet fra 1991 til 2011. Femdoblingen av oljeprisen skyldtes ikke Holtes dyktige «Attacking Vikings».

..

Det er ikke en hvilken som helst figur. Det er den aller første figuren Holte har om Norge. Det er den eneste figuren i boken som viser faktiske vekstrater i brutto nasjonalprodukt (bnp) per innbygger. Og figuren etablerer et narrativ som går igjen i hele boken: fenomenal vekst i bnp per innbygger fra rundt 1991 frem mot «toppåret» 2013. I figur 2 er den faktisk høyere enn i de første 30 årene etter annen verdenskrig.

Dette er oppsiktsvekkende, fordi det strider mot SSBs tall for økonomisk vekst og den etablerte forskningen på området.
...
At han mener vi «tipper» når vi legger til grunn at han bruker Maddison som kilde, er derfor merkelig. Vi siterer Holte: «Han tipper. Det sjokkerende her er at Holmøy tror han vet hvordan jeg har gjort beregningene mine».

Vi har studert Holtes tall, vi har gått til de datakildene han selv oppgir i boken (altså til figur 2), vi vet hva et rullerende/glidende gjennomsnitt er, og vi har endog reprodusert de tallene i figur 2, som nå er tema for debatt.

Vi tror dette er i overkant av hva de fleste leserne hans har gjort for å forstå og sjekke innholdet. Hvis Holte mener at dette ikke holder, burde han ha vært mye mer presis i sine forklaringer av hva han har gjort.

...

Her er det påfallende avvik hvert år fra 1991 til og med 2011, altså nesten hele Holtes gullalder. Avvikene har en teknisk forklaring. Vi går detaljert inn på denne i en artikkel i neste utgave av tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Kortversjonen er at:

• Holtes tall påvirkes av en kjøpekraftsjustering. Denne er i sin tur i stor grad drevet av at oljeprisen gikk fra 20 til 111 dollar fatet fra 1991 til 2011.
• Det var fint for Norges nasjonalinntekt, og Norge var et av de få OECD-landene som opplevde at høyere oljepriser økte den internasjonale kjøpekraften av bnp.
• Disse priseffektene har lite eller intet med volumvekst i bnp per innbygger å gjøre. Og det er ikke åpenbart riktig å takke Holtes «Attacking Vikings» for at oljeprisen femdoblet seg.

Tilsvarende avvik mellom offisiell statistikk og Maddison i årene 1991–2011 finner man for andre oljeøkonomier, som Qatar. Maddison-prosjektets forskere omtaler avvikene i en artikkel fra 2024.

 

[Asbjørn]

Dersom jeg forstod fyren fra SSB korrekt så har Bech-Holte langt på vei skrevet en bok om at oljeprisen steg betydelig i dette tidsrommet, man ser det samme i andre oljeproduserende nasjoner som f.eks Canada. Og da samtidig som han mener at det ikke er olje/offshore som stod for denne gullalderen, men fastlandsøkonomien.

Jeg har ennå ikke lest boken, men det vil nok være konsekvensen av å bruke Maddison-dataserien på den måten han har gjort, ja. Qatar er den mest ekstreme outlier’en, nettopp fordi justeringene av en eller annen grunn påvirkes så kraftig av nettopp oljeprisen. Den skiller definitivt ikke mellom fastlandsøkonomien og oljesektoren for Norges del.

Om det ikke er en bok om oljeprisen, så er det kanskje en bok om valutakurs og kjøpekraftsparitet, som i sin tur følger oljeprisen og forventninger om denne fremover. Det er jo hele poenget med å ha en egen norsk valuta heller enn å innføre euro, at endringer i valutakursen vs handelspartnerne automatisk vil dempe oljeprisdrevne svingninger i økonomien.

Edit: Ser at SSB sier omtrent det samme, innlegget over postet mens jeg skrev dette. Artikkelen de linket videre til er den samme som jeg linket til litt høyere oppe.

 

[Tweedjakke]

For de av oss som også husker 1980-tallets jappetid og børsboble, etterfulgt av boligkrakket og bankkrisen på tidlig 1990-tall, er det noen nyanser du hopper over der. Det hendte et par ting på veien fra stagflasjon og arbeidsledighet på sent 1970-tall til den lange oppgangstiden utover 1990-tallet.

Japp (pun indended).

Det er akkurat det. Når ein er fødd på seint 1970-talet, framstår 1980-talet som utgangspunktet. Krise på slutten, ja, som passar fint med at oppgangstida kan starta etterpå.

Altså: Eg hugsar ikkje jappetida, reint fysisk. Eg fekk med meg at Geländewagen og B&O var høgstatus, og hadde ei førestilling om aksjemeklarar som skreik "kjøp!" i mobiltelefonen: Vi sneik oss jo til å sjå på Miami Vice. Men eg opplevde ikkje det som ei oppgangstid, berre som slik ting var. Så hugsar eg inflasjonen (eit særleg minne er då far min skulle kjøpa bil, og fekk kontraktsfesta rett til å heva kjøpet dersom inflasjonen vart for gale), eg hugsar bustadkrakket (folk som måtte flytta frå blautkakene sine, og foreldra mine bygde hus midt oppi det heile og entreprenøren gjekk konk) og at bankane kollapsa (det var litt vanskeleg å følgja med på).

Eg snakkar ikkje om realhistoria no (der har du sjølvsagt heilt rett), men om korleis historia framstår for oss. Våre eigne liv er prismet vi ser ho gjennom. Etterkrigstida kan jo verkeleg ikkje vera ei viktig oppgangstid; eg har jo sjølv høyrt korleis mor fortel om at dei tre systrene fekk ei glasflaske brus på deling kvar laurdag då ho var barn. Medan dei høyrde på barnetimen på radio.