|
Impulsive (?) oppgraderinger
- Trådstarter impulse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Tja, sendt han en noen sms og forsøkt å ringe men ikke kontakt... Vi får satse på forelskelsen ...Dere har rett, mine herrer. Det har mye med forelskelse å gjøre, men det var veldig travle tider for noen uker siden. Mye familiegreier. Jeg har et liv utenfor HFS..heldigvis! ;D
Uansett, her er siste del i soga om Wilson Benesch ACT. Strømforsyningen har vært inne til service en stund, og den ble seriøst "recappet" som det heter på Naim-språket. Det var endel deler inni der som ikke lenger hadde de verdiene de skulle ha, for å si det sånn. En av delene som hadde tatt kvelden, var referansekrystallen. Den er visst nærmest umulig å få tak i, men en telefon til servicesjef Carl hos WB resulterte i en mail knappe to timer senere. Delen funnet og problemet løst! ;D ;D Dvs. problemet blir vel ikke løst før den ankommer kongeriket, men læll a`gitt!
Jeg ser det er jæ.... lenge siden jeg var her inne sist, og nå er det høst igjen. Jeg har det vel som de fleste andre, interessen tiltar når kveldene mørkner, invitasjonsmailen fra Horten ligger i innboksen og det blir mer plass til musikk og hifi.
Og det er akkurat det med plass som har vært grunnen til at jeg ikke har vært aktiv, hverken i denne tråden, eller på sentralen i det hele tatt.
De fleste av oss har heldigvis et liv utenfor HFS, og noen ganger tar det livet det meste av plassen og all oppmerksomheten. HiFi blir for lett og uvesentlig, uansett hvor tung den er. Sånn har det i alle fall vært for min del. Samtidig ser jeg i ettertid hvor sunt det har vært å melde seg litt ut, rett og slett for å restarte interessen etter mange år på enslags audiofil autopilot.
Det siste halve året har vært så breddfullt av ting som får mye til å endre retning,som setter en helt ut, maner til dyp refleksjon og ettertanke, og som ikke minst bringer den mørke sorgen inn i hverdagen. Som har fått meg til å revurdere mye, sette spørsmål ved endel, og ikke minst sette pris på det og de jeg har i livet. Og hva jeg ønsker å fylle det med.
En god venn gjennom over tredve år gikk bort i påsken. Min far døde i juni, riktignok etter lang tids sykdom, men likevel som følge av en sykehustabbe. Samtidig er flere andre kjente blitt borte i ulykker i sommer, forholdet som nok var grunnen til forrige periode med lite aktivitet er over, og de grufulle opplevelsene som forandret oss alle i dette lille landet i juli, endte også livet til en av min datters venninner. Nok et dødsfall i familien for fjorten dager siden gjorde det siste halvåret til enslags ufattelig mørketid. Det blir nesten så mye at det ikke er til å begripe engang. Det er visst noe i at alt kommer på en gang...
Livet er såvisst ikke for amatører.
Likevel, jeg skriver ikke dette for å forklare eller oppnå sympati. Derimot gjør jeg det fordi det midt i denne perioden ble klart for meg hva det var som kunne lindre når det stormet som sterkest og ting var vanskelig.
Jeg har jobbet i Oslo Kammermusikkfestival i mange år, og den kom jo rekende som den alltid gjør i August. I perioder hvor livet virkelig river og sliter i en, er det å kaste seg ut i masse arbeid ofte en god form for terapi for mange, fordi det får tankene inn på andre spor og krever en helt annen form for tilstedeværelse.
Festivaluka er ekstremt krevende og travel på grensen til det usunne, men likevel er det fantastisk gøy å delta, være så utrolig tett på musikk og musikere, få musikkopplevelser som flytter grenser, og for min del, med ryggsekken full av ganske mørk bagasje, oppleve hvor sterkt musikk virker.
I sin åpningstale før den aller første konserten i en nyrestaurert aula, trakk statsministeren fram at vi var en nasjon i dyp sorg, og at det kanskje var akkurat musikk og kulturopplevelser som skulle til for å lindre og bære oss gjennom en tung tid.Det traff meg. Hardt. Det så ut som om det var noe både presse og publikum tok til seg også. Aldri har så mange konserter vært utsolgt. Publikums tilbakemeldinger var preget av takknemlighet. Pressen gav oss mer rom en noen gang før. Det hvilte en egen stemning over festivalen i år. Det er ofte kulturopplevelsene som viser oss menneskeligheten når ting er vanskelige å begripe. Til etttertanke for politikere som mener seg å vite hva "folk flest" trenger, som vil ha inngangspenger på bibliotekene, legge ned kulturhus og museer og gjøre teatrene til bingohaller. Det er kulturen som er vår identitet, dypest sett.
For min del så tilværelsen lysere ut, jeg hørte fantastisk mye fin musikk, Kjetil Haugsand lærte meg å like chembalo, Rolf Lislevand forgyllet en lørdag på Hovedøya med å fremføre Metheneys "Farmer`s Trust" på basslutt, Garbarek og Hilliard leverte et eventyr av en konsert i Rådhuset, og hver eneste dag brakte nye musikkopplevelser. Jeg brukte plutselig anlegget hver dag igjen. Det låt forreste uforskammet mye bedre enn på lenge!
Det jeg nærmest hadde betraktet med et skuldertrekk de siste månedene, var ekstremt viktig, nok engang. Jeg kikket innom her for første gang på veldig lenge og kjente at jeg var på vei tilbake.
Jeg vet ikke hvordan det er med alle dere andre, men for meg er musikken ikke bare viktig, men en nødvendighet og en livskraft. Det er faktisk også derfor jeg driver med denne litt aparte hobbyen. Fordi det er ekstremt viktig for meg å kunne oppleve musikk så nært og ekte hjemme hos meg selv at jeg på gode dager eller kvelder får følelsen av å være der det skjedde. Ikke minst da det skjedde. Vi er i besittelse av tidsmaskiner, mine herrer. La oss ikke glemme det.
Når kabeldiskusjonene blir håpløst repeterende, noe de alltid er, når personkartakteristikkene blir infame, når temperaturen går i taket og det er langt mellom de innsiktsfulle innleggene og for den saks skyld de innsiktsfulle medlemmene,...la oss trekke pusten litt.
Vi er her alle sammen fordi vi har et sterkt og inderlig forhold til musikk. I alle fall de fleste av oss. Vi har alle frydet oss, lært, og ikke minst både gitt og fått impulser i tiden vi har traffikert her inne.
Kanskje vi bør spørre oss om hva dette stedet betyr for oss, og hva vi kan gjøre for å gjøre det bedre. Det tynnes i rekkene her inne, og det kan se ut som om mye av gløden er på ferie. Hva skal til for å få den tilbake?
Vi trenger et vitalt og levende møtested, vi trenger meningsutvekslinger, debatt og puls.
Det er med å holde interessen levende i oss, og det tror jeg vi har godt av, alle sammen.
Jeg vet i alle fall at mitt sterke forhold til musikk og det denne hobbyen gir meg, og kontakt med andre her inne som har det på samme måten, var ekstremt viktig gjennom den mørkeste tida jeg kan huske å ha gjennomlevd.
Og til alle dere av mine gamle frender her inne som har ringt eller sendt meg PM uten å få den responsen dere kanskje hadde ventet, nå vet dere litt om hvorfor. Jeg har vært litt utmeldt, men dere er ikke glemt. Og nå er jeg tilbake.
I aller beste mening.
Trond
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.252
- Antall liker
- 31.609
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Velkommen tilbake til SFO, ja!
Av og til er det bare slik at en "treffer på kvist" i livet- jeg støtter dine meninger om musikk helhjertet i slike tider.
mvhHeisan Trond.
Flotte ord - til ettertanke for nokon og ein kvar av oss...
Kjekt at du er attende. Du har vore sakna...
Som du skriv: musikken er både til fest og gråe dagar. I tillegg er den ei isnpirasjonskjelde av høg kvalitet..
Eg har sjølv ikke vore aktiv på "min" tråd sidan i februar. Som du skriv er haust og mørke kveldar i anmarsj og lysta til å skrive om mine musikkopplevingar, samt det å dele ein del av mine foto-opplevingar her på sentralen, via min tråd, sterkt framskridande...
Kjekt att du er tilbake til inspirasjon for meg - og andre
mvh
Fredd
Dette var et gledelig gjensyn, impulse, du er inderlig velkommen tilbake!
Innlegget ditt treffer meg midt på, i større grad enn du kan vite.
Musikken er en uvurderlig faktor, som blir desto tydeligere i tunge tider. Det har jeg også erfart gjennom en vanskelig sommer, for min del både som tilhører og nå som utøver. Mindre innen hifi, men det kommer nok tilbake i løpet av vinteren.
Joda, det er høst, men det går mot lysere tider.
-og så ser jeg at din gjeninntreden også trekker flere gode gamle krefter i sving igjenTusen takk, Dazed. Det er veldig hyggelig å høre.
Leif, vi sees i Horten, ja.Det blir veldig hyggelig! Pesonlig ETA engang på lørdagsformiddagen.
Fredd, det er godt å se at du blåser støvet av din egen tråd i samme slengen! Og tusen takk for ord som gjør dagen enda bedre.
Ottone, jeg tror definitivt vi er på samme side i boka (eller var det partituret..?) her. Sterkt at ordene mine treffer deg, håper du kan bruke det til noe.
Du har evig rett i mye. Også at det er høst, men går mot lysere tider!
Takk, alle sammen.
Har hatt en slik "råtten" periode selv, med slemme brå bortfall av venner og familie og egen sykdom i tillegg. Alt over en konsentret periode, så intens at du lurer på om det i det hele tatt kan bli stort jævligere. Men så er vi heldigvis slikt skruddsammen, de fleste av oss, at oppturen uvergelig tar til før eller siden, og man er erfaring og kunnskap rikere som man aldri kunne tilegne seg på annen en selvopplevd måte. Og det endrer gjerne ens syn på en god del ting; "viktige" saker blir for bagateller å regne mens enkelte små, tidligere selvfølgeligheter plutselig får status som skatter. De fleste av oss treffer gjerne en slik periode, i en alder da man selv har rukket å bli "statisikk" på sykdomslista, en andel tidlig bortfall gjør seg gjeldene og forrige generasjon faller naturlig fra. Jeg velger å tro at vi blir bedre mennesker av dette, med økt evne til å sette oss inni andres problemer og derved kunne være en støtte gjennom deres vanskelige tider.
Det er ekstremt viktig å ha noen trygge platformer oppi slike turbulente tider; f.eks. noen stø venner og oppbyggende interesser. Musikk er et utrolig virkningsfullt og kraftig virkemiddel i så måte. Da jeg lå på Ullevål med cellegift i en periode, var jeg tapt for sykehusets verden mer eller mindre permanent, jeg hadde med meg to-tre hundre CD'er, en god DiscMan og noen knall hodetelefoner, og der lå jeg med lukkede øyne og hørte på musikk absolutt hele dagen mens behandlingen gikk sin gang. Musikken fjernet alle tanker rundt sykdom, sykehus og fremtid - eneste avbrudd var når det kom venner innom med glasscola og små lekkerbiskener. Meget kjærkomne avbrudd, I might add. Etter behandlinegn hver dag var det å snike seg ut, gå tur i området og meske seg med godbiter fra omkringliggende spisesteder. Så tilbake igjen og et par-tre timer med Eurosport på TV før søvnen kom. Klarte å legge på meg 2 kg. på en uke!
Så legg det vonde bak deg, kast deg ut i hobbyen igjen og du vil se at prossessen med å komme ovenpå går langt raskere. Så sees vi i Horten.. 8) 8)
etter hjerteinfarktet mitt i 2000, betydde musikk og hifi mye for gjenoppbyggingen
jeg hadde nettopp fått hjem Trio 14 dager før og hadde 4,5 mndr hjemme til å tweake, spille, gå tur og pleie meg selv
musikk har også den innvirkningen på meg at jeg kan "styre" humøret i den retning jeg ønsker, utifra hva jeg velger å spille
deilig! ;D
mvh
LeifTakk for at du deler dette, Sluket. Og for varme og kloke ord, ikke minst. Du har veldig rett i at nye perspektiver rykker ved gamle sannheter og skaper nye, og at det som skal til, er gode venner og musikk. Litt god mat i tillegg,så går det langsomt veien.
Håper du er over det værste selv, og formen er tilbake igjen.
Visst sees vi i Horten, forresten.
Apropos, det begynner vel å bli tid for glasscola og chilli i gjen?
Leif, jeg er helt enig, å styre humøret med musikk er ikke vanskelig, og jeg regner med at restitusjonen kanskje gikk LITT fortere med Trio i stua...
Apropos i stua, det ser ut som om det endelig er håp for min elskede Wilson Benesch ACT. Etter månedsvis med jobbing, kom plutselig fabrikken tilbake med at det nok kunne dreie seg om en feil på skjemaet jeg satt med. På krystallverdien, selvsagt!
Så nå kan det se ut som om den soga får en lykkelig utgang. Det hadde vært noe!
Kanskje du har lyst på chilli du også?
Hei og en flott start på en flott høst. Kjekt å høre fra dag igjen. Perspektiver får vi hele tiden, det høres ut som om du har fått din del for en stund.
Jeg blir sikkert "Borte" noen dager da jeg skal under kniven i morgen tidlig på sykehuset.
Fikk meg også en karamell på motorsykkel for snart 2 uker siden. Man får seg en liten støkk...
Selv er jeg nylig blitt single etter å ha vært sammen (og gift) med samme menneske i nesten 19år.. En uvant tilværelse. Hun fikk MS og sliter nok mer enn meg..
Nevøen min på 28år ble lagt inn på hjerteovervåking igår så ting går litt "opp og ned" i livet.
Nå skulle det vise seg at det var hjernehinnebetennelse.
Uansett hva så er livet en reise på godt og vondt. Alt er opplevelser og har man muligheten kan man lære av det meste.
Lykke til videre og kos deg med denne hobbyen Den består...
Jeg er sykemeldt og koser meg foran anlegget med Anat Fort Trio - og en liten frokostblanding. Blir faste fra litt senere idag så må hive innpå noe mat
Kjekt du er tilbake Impulse
Etter å ha lest de siste innleggene her, slår det meg for en flott gjeng som er her inne. Mange av oss trekker jo på åra og får nok gradvis ett annet perspektiv på livets mange utfordringer.
For min egen del gjelder "karpe diem" som aldri før. Her er hver dag en fest, slutt med å "vente til helgen", den er bare en bonus.
Kos dere i Horten gutter
mvh
TommyKKaare G. Opsahl
Gjest
bra at du er tilbake, vi sees i HortenDa har vi en avtale, Leif! Sluket likte visst chilien rimelig godt på siste HA-treff her, så da går jeg for den samme oppskriften. Autentisk meksikansk, må vite. Med mye chili og litt mørk sjokolade. Heftig kombinasjon.
Den kvelden blir vel å betrakte som et stiftelsesmøte i ROHFF, Sluket...
Det høres ut som du har hatt ditt også, Bamba. Skilsmisse er ikke peanøtter, og nitten år er lang tid. Lykke til i morgen, og takk for gode ord.
Musicman, du har helt rett. Det er utrolig mange flotte mennesker her inne, og det er alltid en sjel bak ethvert ansiktsløst nick. Å endre perspektiver er ikke det dummeste man kan gjøre. En kunne jo komme til å få mer ut av livet, må vite...
Det er ingen grunn til å vente til helga. Livet må leves akkurat nå, hver dag er en fest, riktignok en fest med varierende selskap og bevertning, men likevel. Helgen er en bonus, og den kommer visst snart.
"Carpe diem" er det eneste gangbare kamprop, i alle fall til vi blir så gamle at "Carpe dentum" er mer nærliggende.
Vi skal kose oss i Horten. Så mye er sikkert.
Sentralen er ikke den samme uten! Desto større er gleden over å se nye innlegg og ikke minst lese hva du har å si. Og det er jo litt. Uværet treffer oss, og vi må velge å vende tilbake til mildere strøk etterpå. Det har du heldigvis gjort. Hjertelig velkommen tilbake.
velkommen tilbake til sirkuset, impulse.
her er vel alt stort sett ved det vanlige.
vi kvitter oss med noe, henter inn noe nytt.
krangler og blir venner igjen.
årene går.
det viktigste er helsa, familien og musikken.
og film og bøker.
resten er det ikke så nøye med.Takk, Magnus, Le og Rolf. Å lande på beina er en ting, å gjenvinne balansen er som kjent noe annet. Men det jobbes med saken.
Torner skal gudene vite at det er, Rolf. Jeg har forresten brukt Dylans eminente monoboks som soundtrack den siste uka, og uansett hvor gråblekt både humøret og regnværet utafor har vært, så skal gudene vite at det har hjulpet.
Det er godt å være tilbake og registrere at alt er som det skal, Le. Det eneste som synes å ha endret seg, er at du har solgt hønna og bytta til nok et fotballnick. Godt at dere er her, alle sammen. Etter litt tjuvkikking tidligere i sommer, kunne en stakkar fort forledes til å tro at alle de gamle kara hadde reist, men sånn er det åpenbart ikke. Kudos to you all, Gentlemen.
Prioriteringslista di er jeg rørene enig i. Helsa, familien, musikken, film og bøker. Resten blir rimelig sekundært. Vel, føde er greit å ha. Etpar nivåer over frossenpizza, så greier jeg meg fint. Resten er det, som du sier, ikke så nøye med.
Bortsett fra kaffe, da...Jeg blir farlig amper uten.Mmusicus
Gjest
Godt å se du har kommet deg gjennom det styrket, noen ganger leker livet litt vel hårdt med en, men, det kan vendes til noe positivt, noe du tydeligvis har klart, og, ikke minst gjør det noe med ens prioriteringer og vurderinger i livet. Godt å se deg her igjen
mvhTakk skal du ha, Musicus! Paradoksalt nok har sånne kriseperioder den positive bieffekten at man virkelig kjenner at man lever! Ikke alltid en like behagelig følelse, men man er i alle fall aldri i tvil! Dessuten er det noe med at de endrede prioriteringene er de som gjelder fremover, og å justere retningen kan være både sunt og nødvendig til tider...Er enig i prioriteringslista til mesut...MEN han har glemt noe som også er viktigt
Gode Venner.. Hvordan kan man klare seg uten gode venner..??
Vil dele denne fantastiske sangen (les musikken) med dere.
Snutten er hentet fra KKV og Anita Skorgan sin siste plate
PÅ GYLLEN GRUNN
Endelig får Anita sin praktfulle stemme lov til blomstre for fullt... og det var på tide..
I tillegg er det en "flokk" med meget kompetente musikere på denne skiva..
Arve Henriksen Trompet; Rolf Lislevand Luth, Barokkgitar og Therobe; Eivind Aarseth El Gitar; Helge Nordbakken Trommer..
Dette oser kvalitet - og ER det...
Skiva er innspilt i mausolet til Emanuel Vigeland og har en fantastisk akustikk og dynamikk.
Tekstene har Hillestad skrevet med bakgrunn og inspirasjon i Vigelands verk "Vita" som er malt i mausolet.
Dette er en 800m2 stor freske som fyller vegger og tak.
En hyllest til Livets Kretsløp..Skapelse, Elskov, fødsel, død.,,Livets grunntema...
(Passer inn i ditt åpningsinnlegg dette Trond..)
Her er gåsehudfaktoren svært høg....
En fantastisk plate dette...
mvh
Fredd
Velkommen tilbake. Du har gitt meg mye inspirasjon og glede innen denne litt sære hobbyen. Men tross alt er det musikken som er fokus. Har på mine " gamle" dager blitt stadig mer glad i klassisk og jeg vil gjerne dele en av de mest begavete mezzosopranene jeg vet om. Ikke noen forkleinelse av Anita Skorgan , men dette er noe helt annet Fredd . La og sangens stille melankoli minne oss på livets sårbarhet. Som Trond sier, livet er NÅ
Heisan
Ja; Dette ER noe helt annet og kan vel som sådan Ikke sammenlignes HCS..
Når det gjelder de siste innleggs tema: Livet:
Det er også noe som heter : In momento Mori = Vi Skal alle Dø - så; det gjelder som sagt å leve livet nå - i dag...! Vi som er så heldige el uheldige (alt ettersom) at vi har fått oss en kraftig "Ørefik" i/av livet, har erfart at livslengd er underordnet livskvalitet. Så; planlegg som om du skal leve evig, men lev som dagen i dag er din siste. Å nyte god musikk i alle sjangre er for meg Livskvalitet og er høyt prioritert.
Å reise for å se de store rennessanse-kunstnerenes mektige malerier i all sin prakt og storhet, er andre opplevelser jeg prioriterer høyt - og "samler på". I går gjekk det et program om en av de store: Rogier van der Weyden og hans fennomenale "Nedtagelsen fra Korset - anno 1435" på NRK 2. Slike opplevelser gir meg også gåsehud... Samtidig viser det kor forgjengelige me menneske er her på denne jord. "Et pust i sivet" sa den salige Ibsen.....
Lytt til denne..
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.738
- Antall liker
- 14.253
Takk for at du delte dette med meg og oss andre Trond. Pengesluk og LMC.
Jeg fikk en helt ny dimensjon på hvem Pengesluk er, og ikke minst hvorfor du er som du er.
Jeg blir rett og slett beveget av hva dere skriver, men også inspirert av deres pågangsmot fordi jeg selv har fått livets vrangside midt i trynet det siste året.
Jeg skal ikke utbordere dette, men det gjør noe med et menneske å nesten miste sin beste venn i et massivt hjerneslag (han sitter nå i rullestol uten språk foreløpig), far din brenner inne, mor de går i tusen knas, søsken som nesten går opp i liminga og dama de forlater deg. Alt dette og mere til siden oktober i fjor, men man er jo i en hvis alder. Så nå når rødvinståka letter litt må jeg bare få si meg enig i at uten musikk,hifi, familie, gode venner man kan dele opplevelser med over et godt måltid med litt for mye å drikke gjør at jeg velger å bite tenna sammen, og gå noen runder til.
DET ER MANGE FLOTTE MENNESKER HER INNE.
I morgen tidlig drar jeg til Horten, og håper å bli kjent med flere gode nerder.Takk for gode ord og innlegg, alle sammen.
Sterkt å lese at det er mange her inne som har erfart at livet kan lugge noe jævlig til tider, men at det finnes veier ut av det som oppleves som mørkt.
Takk for at du deler, Powepoint. Det har en tendens til å bli mye på en gang når vrangsida først dukker opp, men som du sier, det finnes godt med livliner. Det gjelder bare å være oppmerksom på dem.
Det var utrolig hyggelig å være på messa lørdag, møte gamle kjente, hilse på nye som jeg bare har truffet her inne før, og få mye tilbakemelding på det siste jeg har skrevet her inne og mye annet. Takk til alle sammen! Det er virkelig mange flotte mennesker her.
Takk for bidragene, Fredd! Skorgenskiva er vakker, og det er morsomt at Rolf endelig blir presentert for et litt bredere publikum. Det er ikke mange, hvis noen i det hele tatt, som trakterer tilårskomne strengeinstrumenter som han i hele verden.
Låta fra "Så som i himmelen" er i en klasse for seg. Filmregissøren er forresten Gestaltterapeut, kanskje ikke så rart at han når inn til skuespillerne sine..Etter noen timer med artikkelskriving for Fidelity, ble det en improvisert tur til hovedstaden. Regnet ga seg etter to døgn med konstant øs, og det måtte feires med sushi til middag. En tur innom Platekompaniet førte til at jeg kom ut derfra med Robbie Robertsons ganske ferske "How to be clairvoyant", og det var en virkelig gledelig overraskelse.Til den totalt sinnsyke pris av 59,50,-! Han har med seg Clapton, Winwood og Reznor, og leverer helstøpt, om enn ikke grensesprengende ny musikk. Umiskjennelig Robertson, melodiøst,tidvis komplekst, jævlig solid låtsnekkeri, nydelige arr, glitrende spilt, og fullt av innlevelse. Det er låter her som fort kan komme til å havne på mitt personlige soundtrack, og det sier ikke lite. Mangler Lanois´mystikk og mørke, men bevares, dette sitter. Har hørt noen sliter med denne skiva, og personlig begriper jeg ikke hva de har hørt på, eller hva de forventet seg. Jeg tror alle som har et forhold til The Band eller selvfølgelig far sjøl, vil nyte denne. Det er bare å løpe og kjøpe, mine herrer!Vedlegg
- Ble medlem
- 08.03.2004
- Innlegg
- 1.654
- Antall liker
- 228
Hei!
Leste ikke hele tråden din, men de siste 4 sidene. Flott å se at man kan åpne seg litt, vise sårbarhet. Jeg tror det er en av de egenskapene, som virkelig gjør et menneske i stand til å leve.
Mennesker som bare lever i medgang er uinteressante og ofte ikke til å være i rom med.
Fint å se dere har funnet tonen her inne.
RuneHei, Rune. Takk, det var kloke ord. Mennesker som bare vasser på grunna i livet, blir fort litt endimensjonale, det er jeg helt enig i. Dessuten er det kanskje lettere å ta med seg at det er mennesker vi diskuterer, krangler og prater med her inne når vi har slått opp døra litt, og framstår som de sjelene vi er, og ikke ansiktsløse nick. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…