Alt til hus og bolig Strømprisene?

Balle Clorin · Tirsdag kl 17:39

– Bare Norge eksponerer forbrukerne for timesprisen på strøm
Svenskene velger fastpris, Storbritannia setter strømpris for tre måneder av gangen. – Timesprisene betyr ingenting for forbruket, sier Kjell Roland.

Lytt til artikkelen 4m

Å akseptere at markedet ikke løser samfunnets behov for kraftsystem, sitter langt inne i Norge, sier økonom Kjell Roland. Her i samtale med Ola Borten Moe (Sp) om gruvedrift i Arendal i august 2024. Foto: Ellen S. Viseth
Gi bort artikkelen
26 Kommentarer

Ellen Synnøve VisethJournalist
13. des. 2024 - 15:02
ANNONSE

TU Energi | Nyhetsbrev
Ukens oversikt innen energi og kraft.

– Norge er det eneste landet som eksponerer forbrukerne for timesprisene på strøm. Det finnes ingen andre land der husholdningen stilles overfor timesprisene på denne måten, sier Kjell Roland til TU.
Han er samfunnsøkonomi og ett av medlemmene i regjeringens Energikommisjon. Roland sier at de fleste land har fastpris ut til kundene. I Sverige kan man velge, men nesten ingen velger spotpris.
– I Storbritannia settes prisen av myndighetene for tre måneder av gangen. De må selvsagt flytte prisnivået over tid, men du ser ikke timesprisene.
ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER ANNONSEN
ANNONSØRINNHOLD

Automatisering med RFID gir stadig flere fordeler
Virker ikke på forbruket
Han viser til at Norge ofte har pristopper morgen og kveld, på grunn av mangel på effekt.
– Men har vi mangel på effekt i Norge? Nei, den mangelen er i Tyskland og Danmark. Men får husholdningene der disse prisene? Nei, der er det prisen helt flat gjennom døgnet, sier Roland.
Roland mener Norge har en «markedsfundamentalistisk tekning» som innebærer at alle må eksponeres for timesprisen på strøm.
– Men det er ingen empiri på at prisvariasjoner gjennom døgnet påvirker forbruk gjennom døgnet. Nesten ingen varer er så u-elastisk som strøm. Timesprisene betyr ingenting for forbruket, mener Roland.

Plager kundene
Han sier at forbruket gikk ned 10-15 prosent da prisnivået ble mangedoblet under strømpriskrisen. Men det var i snitt; folk flyttet i liten grad forbruket sitt til andre tider på døgnet.
ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER ANNONSEN

– Det er ikke slik at folk flytter oppvarmingen av stua og varmtvannstanken etter timesprisene. Man kunne ønske det i en neoliberal drømmeverden, men slik fungerer det ikke i praksis, sier Roland.
– Andre samfunnsøkonomer vil si at man må ha incentiver til å kutte forbruket når det er knapphet på strøm?
– Det er et poeng. Med økende andel ikke-regulerbar vind og sol, blir fleksibilitet det store knapphetsgodet. Spotprisene ser ikke ut til å være virkemidlet for å få frem fleksibilitet, sier Roland.
– Den dagen det aksepteres som fakta, blir det helt illegitimt å plage kundene på den måten vi gjør i dag, legger han til.
Dette gjør nabolandene*
De aller fleste har standard variabel kontrakt, som betyr gjennomsnittlig markedspris for en måned. Dette var vanlig i Norge før, men nå velger bare 2 prosent av kundene slike kontrakter.
Selv om statistikken viser dynamiske priser,trenger ikke det bety timesprising. I Italia har 60 prosent av kundene dynamiske avtaler hvor prisen settes for dag og natt, ikke for hver time.

Sverige: Over halvparten har standard variabel. 21 prosent har fastpris (hvorav 13 prosent har avtaler på tre år). 17 prosent har timespris.
Finland: Halvparten har fastprisavtaler. 30 prosent har en form for dynamisk priser, ifølge Acer. Ifølge Eliq.com har bare 7 prosent prising i sanntid, slik Norge har.
Tyskland: Nesten alle kunder har fastprisavtaler.
Nederland: 95 prosent har fastprisavtaler.
Storbritannia: Nesten alle husholdninger har standard variabel som revideres kvartalsvis og har et pristak. Disse avtalene «gir ikke samme prisstabilitet som fastprisavtaler», ifølge det britiske Parlamentet.
Danmark: Tall ikke oppgitt.

Noe av grunnen til at Norge skiller seg ut, er at alle norske husstander har smartmålere og at nordmenn bruker strøm til oppvarming, mens mange andre land bruker gass eller fjernvarme.
*Naboland er her definert som land som er direkte tilknyttet Norges kraftsystem

PeriodeLytter · Tirsdag kl 17:40

lars_erik skrev:
11 øre, pluss omkostninger. Dersom mer trengs til feks gjennomføring av grønt skifte, har vi den fantastiske oppfinnelse "progressiv skatt".

Det verktøyet er jo allerede tatt i bruk i årests statsbudskjett i form av økt elavgift til oss forbrukere.

Spørsmålet vi gjerne kunne få et skikelig svar på er hvor mye Norge tjener på salg av elektrisk kraft. Eventuelt hvor mye landet sparer ved å unnlate å bygge ut selv.

Rent prinsippielt er det vel egentlig akkurat det samme om vi selger olje, gass eller elektrisistet enn så lenge man skaper inntekter til felleskapet. Så kan man lovfeste strømstøtten slik at det ikke skaltes og valtes med hvert halvår. Egentlig i tråd med posten over, hvor man da slipper stresse forbruker med timepriser.

tjua · Tirsdag kl 17:44

ptb skrev:
Mulig tapte? Det er vel mer garantert

Mulig det, denne artikkelen inneholder bl.a. en oversikt over ståa blant tilrivingsbransjen

Morrow Batteries får 1,5 mrd. i lån

Batteriprodusenten får gigantlån av staten.

e24.no

tjua · Tirsdag kl 17:50

Og slikt skaper god stemning, hos alle

Her går energi lik tre Alta-kraftverk rett i havet

Energi lik varme til 1,4 millionar leilegheiter – eller straum til alle hyttene i Noreg – går rett til sjøs, etter at det ikkje blei stilt krav til Shell og co.

www.nrk.no

FrP koden…

weld77 · Tirsdag kl 17:59

Hardingfele skrev:
Det bør være av interesse at Pakistan fikk på plass 1/3 av landets eksisterende nett-kapasitet på under seks måneder, helt uten at sentrale myndigheter eller politiske organer stod bak.

Selv om det er fascinerende det som har skjedd i Paksitan så gir det ikke så veldig mye mening å oppgi solkraft i GW og sammenligne direkte med f.eks fossile kilder pga svært ulik kapasitetsfaktor og følgelig produksjonsevne totalt på et år. For sol er det vel 0.1-0.15 eller noe slikt mens det for landbasert vind er et sted rundt 0.3 og for stabile fossile kilder eller kjernekraft er det sikkert et sted rundt 0.9. I tillegg så vet man med 100% sannsynelighet når sol gir 0 mens vind varierer både geografisk og gjennom døgnet. Kapasitetsfaktoren på fossile kraftverk i Pakistan kan dog være mye lavere for alt jeg vet.

De regner forresten med at det kan bli importert totalt 22GW solcellepaneler til Pakistan i år.

Står litt om det her, samt noen av problemene veldig mye solkraft skaper - som er noenlunde kjente også fra andre steder.

Pakistan's surprise solar surge shocks experts and grid – DW – 11/27/2024

Pakistan has grown its solar energy capacity by an astounding amount in a remarkably short space of time. The shock surge has given residents the power to survive blackouts, but it threatens to disrupt the grid.

www.dw.com

tjua · Tirsdag kl 18:08

Tror denne tråden fort blir det nye juleevangeliet

Skal ikke være handelsvare, men livsnødvendig infrastruktur

Det hjelper ikke å kutte et par kabler til Danmark.

www.nordnorskdebatt.no

Og interessant på Dagsnytt 18 vedrørende nettleien som er en del av det man betaler for strømmen levert i stikkontakten (dog ikke mer en det som bør være kjent stoff..)

Asbjørn · Tirsdag kl 18:34

weld77 skrev:
For den spesielt interesserte - eksempel på innsidehandel i Tyskland (urelatert til siste uke) men med ganske detaljert forklaring av hva og hvordan noen utnytter en stor informasjonsfoldel

Whistleblowers sound insider trading alarm on German power

The allegations centre on the signals grid operators send to select companies qualified to provide balancing energy. Such energy keeps power lines stable by ironing out sudden deviations between supply and demand. This can happen when a power plant fails, or when solar or wind veers abruptly...

montelnews.com

Hvis man skal legge ekstremt mye godvilje til, kan det være dette Spetalen omtaler som «frontrunning». Dette er ihvertfall i nærheten av noe som kan kalles frontrunning ved at markedsaktører med ansvar for kraftbalansering får signaler om behovet litt frem i tid og kan handle på den innsideinformasjonen i derivativmarkedet før endringen skjer i det fysiske markedet. Det er åpenbart ulovlig innsidehandel, men stemmer likevel dårlig med slik Spetalen ble sitert: «en strategi hvor store mengder strøm kjøpes opp for å skape knapphet, før den selges igjen til skyhøye priser». Lykke til med det, du.

Denne typen innsidehandel er også eksplisitt forbudt i REMIT-direktivet: https://acer.europa.eu/sites/defaul...ce_on_REMIT_application_6th_Edition_Final.pdf

Måtentilsvarende håndteres på i annen finansbransje er «chinese walls» og vanntette skott mellom deler av firmaet som f eks handler på børs og de som tar corporate finance-oppdrag. Brudd på det kan gi fengselsstraff og dryge bøter, og oppbryting av selskapet.

Latentfreak · Tirsdag kl 18:43

tjua skrev:
Og slikt skaper god stemning, hos alle

Her går energi lik tre Alta-kraftverk rett i havet

Energi lik varme til 1,4 millionar leilegheiter – eller straum til alle hyttene i Noreg – går rett til sjøs, etter at det ikkje blei stilt krav til Shell og co.

www.nrk.no

FrP koden…

Bare å sjekke strømforbruket på Nyhamna, så forstår en at dette er tøys. Årsforbruket på strøm er mindre enn 2 tWh, så selv med 0 % virkningsgrad så går ikke regnestykket opp

Tipper de har sett på konsesjonen og regnet ut teoretisk varmemengde ifht maks temperatur og maks volum, og brukt en lav omgivelsestemp som referanse. Kan putte golfstrømmen inn i samme regnestykke og få ut så store tall at en kunne forsynt alle husstander og hytter på hele kloden - det hadde vært en heftig forside-artikkel!!

weld77 · Tirsdag kl 18:46

Asbjørn skrev:
Hvis man skal legge ekstremt mye godvilje til, kan det være dette Spetalen omtaler som «frontrunning». Dette er ihvertfall i nærheten av noe som kan kalles frontrunning ved at markedsaktører med ansvar for kraftbalansering får signaler om behovet litt frem i tid og kan handle på den innsideinformasjonen i derivativmarkedet før endringen skjer i det fysiske markedet. Det er åpenbart ulovlig innsidehandel, men stemmer likevel dårlig med slik Spetalen ble sitert: «en strategi hvor store mengder strøm kjøpes opp for å skape knapphet, før den selges igjen til skyhøye priser». Lykke til med det, du.

Den handelen som beskrives i det markedet er i det fysiske intradagmarkedet. Dersom jeg får vite av nettopperatøren at det er knapphet som intreffer om tjue minutter så kjøper jeg kraft for levering om tjue minutter før resten av markedet får vite om det og prisene stiger kraftig, motsatt når de varsler at de skal regulere ned. Det er også derfor det er store aktører som, av en eller annen grunn, får denne informasjonen før andre fordi det er de som faktisk kan gjøre noe med den ved å kjøre produksjonen opp eller ned på kort varsel. I dette markedet er volatiliteten tidvis enorm og det er mye videre grenser for minimums- og maksimumspris enn i market for neste dag (aka strømprisen)

I det den tyske (og andre) regulatorer skal se på ang siste uke så virker det som det er tilbudssiden de er interesserte i, etterspørselen ser temmelig normal ut så langt jeg har registrert.

Asbjørn · Tirsdag kl 18:56

^ Klockren innsidehandel, uansett. Som det også nevnes i linken: Den aller enkleste løsningen ville være at sanntidsinfo om kraftbalansen sekund for sekund ble gjort tilgjengelig for alle aktører samtidig heller at noen priviligerte fikk den først og kunne fristes over evne. Det påvirker likevel ikke markedet for neste dag, det som setter min strømpris på spot-abonnementet, bare i det sirkuset som av og til behøves for å matche tilbud og etterspørsel i sanntid innenfor hver time.

Ja, spørsmålet i forrige uke tok tydeligvis utgangspunkt i mediespørsmål om at en del produksjonskapasitet tydeligvis var avslått den dagen. Interessant sammentreff, vi får se hva de finner.

weld77 · Tirsdag kl 18:58

Muligheten er kjent i Tyskland

RWE has dominant position on Germany’s electricity market, watchdog warns

www.cleanenergywire.org

Asbjørn · Tirsdag kl 19:03

weld77 skrev:
Muligheten er kjent i Tyskland

RWE has dominant position on Germany’s electricity market, watchdog warns

www.cleanenergywire.org

Samme sted, litt mer om «Dunkelflaute»: Tydeligvis fossil reservekapasitet som av en eller annen grunn ikke startet den dagen:

Germany looks into alleged market manipulation during Dunkelflaute power price spike

www.cleanenergywire.org

Hardingfele · Tirsdag kl 20:01

weld77 skrev:
Selv om det er fascinerende det som har skjedd i Paksitan så gir det ikke så veldig mye mening å oppgi solkraft i GW og sammenligne direkte med f.eks fossile kilder pga svært ulik kapasitetsfaktor og følgelig produksjonsevne totalt på et år. For sol er det vel 0.1-0.15 eller noe slikt mens det for landbasert vind er et sted rundt 0.3 og for stabile fossile kilder eller kjernekraft er det sikkert et sted rundt 0.9. I tillegg så vet man med 100% sannsynelighet når sol gir 0 mens vind varierer både geografisk og gjennom døgnet. Kapasitetsfaktoren på fossile kraftverk i Pakistan kan dog være mye lavere for alt jeg vet.

De regner forresten med at det kan bli importert totalt 22GW solcellepaneler til Pakistan i år.

Står litt om det her, samt noen av problemene veldig mye solkraft skaper - som er noenlunde kjente også fra andre steder.

Pakistan's surprise solar surge shocks experts and grid – DW – 11/27/2024

Pakistan has grown its solar energy capacity by an astounding amount in a remarkably short space of time. The shock surge has given residents the power to survive blackouts, but it threatens to disrupt the grid.

www.dw.com

Når 1000 vindgeneratorer tilsvarer et stort kjernekraftverk og koster 1/100, er det mulig å sleggeregne. Ditto med solcellepaneler.

PeriodeLytter · Tirsdag kl 20:12

Hvor langt er man kommer med å implementere AI til slik strømhandel?
En skulle tro at om handel faktisk er fair og basert på at alle har lik tilgang til info er vel den mennskelige faktoren uvesentlig for denne type handel?

tjua · Tirsdag kl 20:39

Latentfreak skrev:
Bare å sjekke strømforbruket på Nyhamna, så forstår en at dette er tøys. Årsforbruket på strøm er mindre enn 2 tWh, så selv med 0 % virkningsgrad så går ikke regnestykket opp

Tipper de har sett på konsesjonen og regnet ut teoretisk varmemengde ifht maks temperatur og maks volum, og brukt en lav omgivelsestemp som referanse. Kan putte golfstrømmen inn i samme regnestykke og få ut så store tall at en kunne forsynt alle husstander og hytter på hele kloden - det hadde vært en heftig forside-artikkel!!

Aha
Da får vi se hva svaret fra Dep et al blir på den henvendelsen, dersom de gidder. Som man ser av artikkelen har de allerede sittet lenge uten å svare. Kanskje nettopp fordi det bare er tøys..

weld77 · Tirsdag kl 21:28

Hardingfele skrev:
Når 1000 vindgeneratorer tilsvarer et stort kjernekraftverk og koster 1/100, er det mulig å sleggeregne. Ditto med solcellepaneler.

Tja, 1 million dollar / MW i vindturbin og kapasitetsfaktor på 0.3 for vind og 0.95 for kjernekraft tilsier at man trenger vindturbiner for 1000 mio USD * 3.2 / 0.3 * 0.95 = 10 milliarder dollar for å levere samme totale mengde elektrisk energi gjennom året som et kjernekraftverk på 3.2GW. I tillegg vil man, i et system som er basert på volatile fornybare kilder trenger enormt mye energilaging i en eller annen form for å jevne ut produksjon vs etterspørsel - en batteripakke som kan holde 4MWh, eller 2 timers produksjon fra en 2 MW vindturbin koster også ca 1 million dollar - hvor mange slike man trenger pr genererende enhet skal jeg ikke ha noen formening om, men det blir ganske mange totalt sett i alle fall. Det er ikke gitt at det ene er så rasende mye billigere enn det andre om man også må ta hensyn til behovet for lagring for tider der sola ikke skinner eller vinden ikke blåser - stabil tilgang på kraft er som kjent kjekt å ha.

I tillegg så er det et lass med pros et contra med det ene kontra det andre, så totalregnestykket er, som det meste her i verden, komplisert.

Det er greit nok at sol og vind er ganske rimelig å bygge ut (og ikke minst har mye mindre prosjektrisiko) men det er også vanskelig å komme seg bort fra problemene med energilagring og stabil krafttilførsel også.

lars_erik · Tirsdag kl 21:45

Støre står på. Enda ikke forstått at stabile, lave priser er hans jobb å sørge for. Med eller uten kabler til utlandet.

Jonas Gahr Støre: Vil ikke stenge strømkablene til Danmark nå

Programkomiteen i Ap varsler at de vil avvikle strømkablene til Danmark i 2026. Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han vil vente og se.

www.vg.no

janghell · Tirsdag kl 22:36

Hardingfele skrev:
Er du oppe i Johan Sverdrup dimensjoner? Hele anlegget kostet 140 milliarder, og er beregnet å gi 370 milliarder i inntekter.

Aasta Hansen kostet 38 milliarder, til sammenligning.

Det spørs hva du mener med håpløst, når det gjelder kjernekraft. Norge har mange milliarder på bok og regjeringen/Stortinget kan beslutte å legge pengene på bordet, om ønskelig. Hundre norske kommuner har meldt at de gjerne vil være vert for et kjernekraftverk, så mulighetene ligger til rette for det.

Så gjenstår for entusiastene å innse at verkene man fabulerer om ikke eksisterer, og at eksisterende teknologi krever en tidshorisont på 10 år i optimistisk fall, og gjerne lenger.

Hinkley C. Første beslutning om utbygging ble tatt i 1981, i august. Vedtak kom i 2008. Konstruksjon ble påbegynt i 2017. Ferdigstilling er blitt skjøvet på og nå beregner man mulig oppstart 2029-2030.
Og dette er for velkjent teknologi, og ikke en eksperimentell småreaktor av typen NuScale som alle snakket om for noen år siden som "allerede på plass og klar for utplassering". NuScale er nå oppe på kostnadsnivåer som ligner eksisterende kjernekraftech under oppføring. Som de to reaktorene på Vogtle i Georgia, USA.

To reaktorer på Hinkley C er nå oppe i ganske formidable summer. EPR-type.
GBP er nå 14 NOK, så det er bare å hente frem kalkulatoren.

Vis vedlegget 1082527

Eye-popping new cost estimates released for NuScale small modular reactor

NuScale and the Utah Associated Municipal Power Systems (UAMPS) announced costs of a 462-megawatt small modular reactor (SMR) have risen dramatically

ieefa.org

Vis vedlegget 1082531

Johan Sverdrup forventes å gi samlede produksjonsinntekter på mer enn 1.400 milliarder kroner, og mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten.

lars_erik · Tirsdag kl 22:37

PeriodeLytter skrev:
Det verktøyet er jo allerede tatt i bruk i årests statsbudskjett i form av økt elavgift til oss forbrukere.

Spørsmålet vi gjerne kunne få et skikelig svar på er hvor mye Norge tjener på salg av elektrisk kraft. Eventuelt hvor mye landet sparer ved å unnlate å bygge ut selv.

Rent prinsippielt er det vel egentlig akkurat det samme om vi selger olje, gass eller elektrisistet enn så lenge man skaper inntekter til felleskapet. Så kan man lovfeste strømstøtten slik at det ikke skaltes og valtes med hvert halvår. Egentlig i tråd med posten over, hvor man da slipper stresse forbruker med timepriser.

Her har du misforstått; progressiv skatt er det stikk motsatte av avgifter. Avgifter betales likt av alle, gjerne for bruk, uavhengig av inntekt. Svært usosialt, og brukes desverre mer og mer. For å gi skattelettelser, som selvsagt også faller heldigst ut for de med høy inntekt. Avgifter finansierer med andre ord skattelettelser, bortsett fra avgifter som rammer de rike da. De vil man jo ikke ha, som arveavgift. Høyrepolitikk, nå også Ap-politikk.

Alt vedrørende strømpriser og nettleie er politikk. Eller mangel på sådan.

PeriodeLytter · Tirsdag kl 22:45

lars_erik skrev:
Her har du misforstått; progressiv skatt er det stikk motsatte av avgifter. Avgifter betales likt av alle, gjerne for bruk, uavhengig av inntekt. Svært usosialt, og brukes desverre mer og mer. For å gi skattelettelser, som selvsagt også faller heldigst ut for de med høy inntekt. Høyrepolitikk, nå også Ap-politikk.

Alt vedrørende strømpriser og nettleie er politikk. Eller mangel på sådan.

Sorry min feil. Men forstår jeg det riktig at det du ønsker deg er altså at du og jeg skal betale for strømutbygging for Google sitt datasenter over skatteseddelen?

lars_erik · Tirsdag kl 22:55

PeriodeLytter skrev:
Sorry min feil. Men forstår jeg det riktig at det du ønsker deg er altså at du og jeg skal betale for strømutbygging for Google sitt datasenter over skatteseddelen?

Nei, vi skal betale for veier (uten bompenger), helse og omsorg, skoler, barnehager og undervisning osv gjennom skattesystemet. Men slett ikke luftslott.

Hva vi absolutt IKKE skal oppleve, er skattelettelser til de rike, kompensert med flate avgifter. Vi skal heller IKKE godta at staten håver inn milliarder på strømprisene, mens forbrukerne blør.

PeriodeLytter · Tirsdag kl 23:45

lars_erik skrev:
Nei, vi skal betale for veier (uten bompenger), helse og omsorg, skoler, barnehager og undervisning osv gjennom skattesystemet. Men slett ikke luftslott.

Hva vi absolutt IKKE skal oppleve, er skattelettelser til de rike, kompensert med flate avgifter. Vi skal heller IKKE godta at staten håver inn milliarder på strømprisene, mens forbrukerne blør.

Kremt..., hvem er staten om ikke 'oss'? Om staten virkelig håver inn på strøm er det vel til et fellegode på samme måte som salg av olje/gass? Ikke missforstå, jeg er like frustrert som deg over høy nettleie, strøm, drivstoff og bompenger. Men pengene går vel til nettopp alt du lister opp skal ordnes over skatteseddelen.

Og hentes vel inn mer rettferdig enn høyere flat skatt nå som det fungerer som forbruksskatt? Og det er vel slik det er de rike som forbruker mest? Da tenker jeg ikke bare på strøm dem selv tar ut, men alt av forbruk krever kraft et eller flere steder i kjeden som da de bedre stilte i samfunnet nå selv betaler for.

lars_erik · Onsdag kl 00:13

PeriodeLytter skrev:
Kremt..., hvem er staten om ikke 'oss'? Om staten virkelig håver inn på strøm er det vel til et fellegode på samme måte som salg av olje/gass? Ikke missforstå, jeg er like frustrert som deg over høy nettleie, strøm, drivstoff og bompenger. Men pengene går vel til nettopp alt du lister opp skal ordnes over skatteseddelen.

Og hentes vel inn mer rettferdig enn høyere flat skatt nå som det fungerer som forbruksskatt? Og det er vel slik det er de rike som forbruker mest? Da tenker jeg ikke bare på strøm dem selv tar ut, men alt av forbruk krever kraft et eller flere steder i kjeden som da de bedre stilte i samfunnet nå selv betaler for.

De med dårligst råd, det er de som får størst problemer med at strømprisene varier som sidprisene på 60 og 70-tallet. Vi har jo fått presentert en del historier de siste årene, om folk som sitter hjemme med null varme. I tillegg er det slik at har en nok penger, vil variasjon gå fint. Har en i utgangspunktet lite, vil det derimot gå verre. Det er derfor politisk styring av prisene er alfa og omega, i et sosialdemokratisk land. Der politikk styrer marked, ikke omvendt.

Terje-A · Onsdag kl 13:21

Er dette riktig ?

"Tyskland har veldig mye av sin fornybarproduksjon i nord, mens mesteparten av forbruket er sør i landet. Mellom er overføringskapasiteten for dårlig.
I utgangspunktet skulle de hatt billig strøm i nord, og dyr strøm i sør, slik vi har i Norge.
– Siden de har ett prisområde, er måten de klarer å regulere dette med flaskehalser, at man betaler vind- og solkraftprodusenter for å ikke produsere. Det var jo den strømmen vi skulle få billig til Norge, men nå holder ikke den forutsetningen i det hele tatt nå, sier Borten Moe.

Slakter utenlandskablene: – En gærning i andre enden

Ola Borten Moe forklarer hvorfor det gikk galt med utenlandskablene.

www.nettavisen.no

weld77 · Onsdag kl 13:25

Terje-A skrev:
Er dette riktig ?

"Tyskland har veldig mye av sin fornybarproduksjon i nord, mens mesteparten av forbruket er sør i landet. Mellom er overføringskapasiteten for dårlig.
I utgangspunktet skulle de hatt billig strøm i nord, og dyr strøm i sør, slik vi har i Norge.
– Siden de har ett prisområde, er måten de klarer å regulere dette med flaskehalser, at man betaler vind- og solkraftprodusenter for å ikke produsere. Det var jo den strømmen vi skulle få billig til Norge, men nå holder ikke den forutsetningen i det hele tatt nå, sier Borten Moe.

Ja.

Har vært et stort problem og en stor frustrasjonskilde for nettoperatører i Skandinavia i årevis. Er ganske mye press på Tyskland for å innføre i alle fall to prisområder (nord og sør) men de stritter imot politisk. Det antas å ikke ha kjempemasse å si for snittprisene i skandinavia så vidt jeg har skjønt, men det forhindrer en del eksport av billig vind- og solkraft når det er mye av sorten så er nok mer at allerede lave priser ville blitt lavere når det er nmye fornybar produksjon.

Tyskland har i realiteten 2-4 prisområder, men det tyter ut et annet sted enn i kraftprisen. En eller annen variant av det samme ville skjedd med en pris i hele Norge. Italia har flere prisområder (7 faktisk) men sluttbruker betaler det samme i hele Italia. Det betyr altså at frobrukere i "billige" områder sponser forbrukere i "dyrere" områder. Produsesntene får betalt det de skal ha, men det er ikke noe prissignal om hvor man bør etablere økt forbruk.

Tweedjakke · Onsdag kl 13:32

weld77 skrev:
Tyskland har i realiteten 2-4 prisområder, men det tyter ut et annet sted enn i kraftprisen.

Det verkar som om Tyskland er fast bestemt på å la det vera slik.

Er grunnen til at EU/ACER ikkje pressar dette hardare at ingen eigentleg vil ta knekken på (sør)tysk industri nett no?

weld77 · Onsdag kl 13:35

Tweedjakke skrev:
Er grunnen til at EU/ACER ikkje pressar dette hardare at ingen eigentleg vil ta knekken på (sør)tysk industri nett no?

Diskusjonen er nok mye eldre en toillprisa på kraft i Tyskland (og andre steder). Tipper forklaringen har vært mer å finne i forent Tyskland etc. Det vil også være politisk upoppis i syd, rimelig nok. Hvor stor prisdiff det i snitt snakkes om aner jeg ikke, men kan nok være mye på dager med stor fornybar output.

Terje-A · Onsdag kl 13:36

Tweedjakke skrev:
Det verkar som om Tyskland er fast bestemt på å la det vera slik.

Er grunnen til at EU/ACER ikkje pressar dette hardare at ingen eigentleg vil ta knekken på (sør)tysk industri nett no?

Den har store problemer uansett.

Asbjørn · Onsdag kl 14:56

Terje-A skrev:
Er dette riktig ?

"Tyskland har veldig mye av sin fornybarproduksjon i nord, mens mesteparten av forbruket er sør i landet. Mellom er overføringskapasiteten for dårlig.
I utgangspunktet skulle de hatt billig strøm i nord, og dyr strøm i sør, slik vi har i Norge.
– Siden de har ett prisområde, er måten de klarer å regulere dette med flaskehalser, at man betaler vind- og solkraftprodusenter for å ikke produsere. Det var jo den strømmen vi skulle få billig til Norge, men nå holder ikke den forutsetningen i det hele tatt nå, sier Borten Moe.

Slakter utenlandskablene: – En gærning i andre enden

Ola Borten Moe forklarer hvorfor det gikk galt med utenlandskablene.

www.nettavisen.no

Det er også dette som kan friste markedsaktører over evne. Hvis du får beskjed om at RWE må fyre opp et kraftverk om en halvtime pga overforbruk er det mye rart en innsider kan gjøre i mellomtiden på intradag- og derivatmarkedene. Ulovlig, men fristende. Problemet oppstår fordi man ikke vil ha et fungerende marked, men overstyrer det politisk og byråkratisk i stedet.

ACER gir seg ikke så lett. Innstillingen er avgitt, debatteres ennå. Som vanlig overlater vi til Sverige og ACER å tale vår sak, siden Norge ikke ønsker å ha stemmerett i sånne saker.

Germany split over EU’s suggested electricity market reform - Euractiv

The EU's Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) has recommended splitting up Germany’s single electricity bidding zone in a move that prompted concern in the country's south, where prices are kept artificially low.

www.euractiv.com

German power zone split may cut Nordic prices by EUR 3 – analyst

“A split of Germany [into] two bidding zones would give lower prices in the oversupplied northern Germany, which again would spill over [into] the Nordic region and reduce average prices in southern Scandinavia by around EUR 3/MWh,” John Stranne told Montel’s Danish Energy Day in Aarhus. EU...

montelnews.com

Sweden ramps up criticism of Berlin in energy price feud - Euractiv

"It's one thing for the Germans not to want nuclear power for themselves, but it's another to prevent other countries from accessing these funds", Ebba Busch said.

www.euractiv.com

Tweedjakke · Torsdag kl 03:36

Ok, eg lurer på ei sak med straum-marknaden. Eg skjønar at han:

- fortel dei som produserer regulerbar kraft når, og kor mykje, dei skal produsera,

- set prisen for all straum i marknaden etter kor dyr kraft vi må ha for å dekkja behovet

- gjev ein viktig impuls til forbrukarane om når det er ekstra fordelaktig å bruka lite straum

Men:

Mange andre marknader gjev også produsentane viktig informasjon om dei bør etablera ny produksjon. Tek vi olje og gass, til dømes, kan alle sjå prisen og rekna ut om det løner seg å etablera ny produksjon. Så er det opp til staten, lover og reglar om vi ønskjer denne nye produksjonen, eller om andre omsyn er viktigare (td klima og miljø).

Det verkar på meg som om marknaden for straum slett ikkje gjev denne typen informasjon.

Ja, utanfor marknaden kan td stat og nettselskapa sjå at marknaden ikkje fungerer optimalt, og finna ut at det er lurt å gjera eksterne tiltak: nye kraftleidningar, eller ulike former for støtte (då gjerne til teknologi vi liker, men vi liker jo ingen).

Men det verkar ikkje på meg som om denne marknaden er slik at han stimulerer, i seg sjølv, til investeringar som gjer straumen billigare og prisen meir stabil. Snarare tvert imot.

Det er, til dømes, vanskeleg å sjå at det er ei einaste investering som kan gje slikt resultat her i Noreg. Det same om Tyskland.

(Eg innser at det er besynderleg å spørja om dette klokka halv fire, men eg har ein skulder som akkurat i natt nekta meg å sova)

weld77 · Torsdag kl 06:45

Tweedjakke skrev:
Men det verkar ikkje på meg som om denne marknaden er slik at han stimulerer, i seg sjølv, til investeringar som gjer straumen billigare og prisen meir stabil. Snarare tvert imot.

Det er, til dømes, vanskeleg å sjå at det er ei einaste investering som kan gje slikt resultat her i Noreg. Det same om Tyskland.

Tja, det mangler ikke på investeringslyst i økt produksjon, men politikere sier i svært betydelig grad nei - i alle fall til ting som er lønnsomt uten subsider (aka vindkraft på land). Alt annet like gir økt produksjon lavere priser i alle fall. Mer stabil pris er verre, gitt at planen er å komme seg over på fornybare kilder. Inntil noen finner på noe lurt med storskala lagring / buffring så må man sannsyneligvis leve med at prisene kan svinge mye når stadig større del av kraftsystemet er avhengig av vær. Prisene svinger egentlig mye mer enn hva du og jeg ser, i intradag- og reguleringsmarkedene går det til tider fort for seg.

Akkurat i Norge kunne man forsåvidt bygget ut ganske mye magasinerbar vannkraft, men da må mye natur av-vernes. Potensialet for landbasert vindkraft i Norge er for alle praktiske formål uendelig, det er "kun" en arealdiskusjon sånn sett.

Calmati · Torsdag kl 08:08

Det er nok liten appetitt på å teppebombe urørt natur med vindmøller sålenge vi har et system hvor et ødelagt tysk strømmarked uansett vil gi tidsvis ekstremt høye priser. Det fremstår som fullstendig meningsløst.

BeetleBug · Torsdag kl 08:18

Calmati skrev:
Det er nok liten appetitt på å teppebombe urørt natur med vindmøller sålenge vi har et system hvor et ødelagt tysk strømmarked uansett vil gi tidsvis ekstremt høye priser. Det fremstår som fullstendig meningsløst.

Tiltredes. Samtidig vet vi med sikkerhet at vi nasjonalt har behov for mye mer strøm i fremtiden. Og den fremtiden er det ikke lenge til.

ch · Torsdag kl 08:31

BeetleBug skrev:
Tiltredes. Samtidig vet vi med sikkerhet at vi nasjonalt har behov for mye mer strøm i fremtiden. Og den fremtiden er det ikke lenge til.

Vel, hvor stort det behovet blir er tildels markeds, tildels politisk styrt og usikkert, og noen av oss synes uansett det ikke er verdt å ødelegge urørt norsk natur.
En får finne andre måter å løse et eventuelt problem på.

Calmati · Torsdag kl 08:31

BeetleBug skrev:
Tiltredes. Samtidig vet vi med sikkerhet at vi nasjonalt har behov for mye mer strøm i fremtiden. Og den fremtiden er det ikke lenge til.

Helt enig, men vi (dvs tyskerne) må rydde opp først.
I mellomtiden kan vi forsere utbyggingen av nettkapasitet, spesielt mellom regionene, slik at vi bedre utnytter den kapasiteten vi allerede har.

Asbjørn · Torsdag kl 10:40

Calmati skrev:
I mellomtiden kan vi forsere utbyggingen av nettkapasitet, spesielt mellom regionene, slik at vi bedre utnytter den kapasiteten vi allerede har.

Fler monstermaster! Lykke til med den valgkampsaken. Rent politisk er det som å berøre en høyspentledning. Mye bedre å la svenskene ta seg av sånt for oss, så blir det ikke bråk.

– Her får flere og flere kreft

Med hjelp fra Aps grunnfjell skal nei-til-høyspent-forkjemperen Tove Strøm blåse nytt liv «Årum-saken».

www.dagsavisen.no

Stein 99 · Torsdag kl 10:47

Noen har ei ordinær strømregning på 1640,- kr en måned og så neste måned kommer ny faktura på 4560,- kr. Det liker de selvsagt svært dårlig men alle takler det.

Hvis noen fryser ihjel i Norge i frykt for neste strømregning er det nærliggende å tro at det ligger dypere problemer i bakgrunnen.

Aurora · Torsdag kl 10:55

Har du prøvd å være minstepensjonist??

Stein 99 · Torsdag kl 11:52

Nei, men jeg kjenner mange og de har det bra alle sammen.

Roald · Torsdag kl 12:11

Henger man på HFS så har man sannsynligvis nok penger og da er det ikke så farlig med de som knapt har råd til å drømme om hifi engang, uansett så kan de bare få installert varmepumpe eller senke temperaturen og kle på seg.

Alt til hus og bolig Strømprisene?

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Rubinmedlem

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Rubinmedlem

Æresmedlem

Rubinmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Rubinmedlem

Overivrig entusiast

Rubinmedlem

Hi-Fi freak

Rubinmedlem

Hi-Fi freak

Rubinmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Rubinmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Rubinmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak