Søkeresultater

Det går bare ikke an å kassere klassikere fra conrad-johnson. Likevel har de blitt stående ubrukte altfor lenge, så nå er det på sin plass å takke mannen som kan gjenoppvekke gamle favoritter til ny dyst. Jeg kan forsikre om at prosessen har vært grundig og med en kundeservice som står helt i...

Lettdrevne høyttalere eller forsterker med mange hundre watt? Det er spørsmålet her, slik jeg oppfatter det. Siden jeg er så begeistret for rør, er svaret nærmest gitt. Et raskt søk på finn kom opp dette alternativet: Fyne Audio F1-8 med originale stativer | FINN torget Jeg kjenner hverken...

Det er mange svært så gode innspillinger på store, moderne instrumenter av det vi i dag ville kalle Haydns klaversonater, og Brendel er en av de beste. En annen klangverden er det, ja, så forskjellig at jeg er fristet til å kalle det to veier til geniet sammenlignet med periodeinstrumenter...

Tett på Haydn. Den da 81-årige pianisten spiller langt fra perfekt, men linjene og pulsen i musikken er fullstendig til stede. Schantz-instrumentene var blant Haydns favoritter, og vi vet at han skrev med disse mulighetene for klang, stemmeføring og artikulasjon in mente. Badura-Skoda fanger...

Hvis en vil ha enda tyngre lyd, kan en alltids sette inn gode 6550-rør. I dag en kvartett med NOS Sylvania, av mange holdt for å være nest best etter NOS Tung-Sol - av noen holdt for å være like gode som selve referansen. Uansett: Nå skifter Leben 600X karakter og spiller stort, fyldig og...

Amerikanske 5814 har mye å by på. I kveld satte jeg inn RCA 5814 WA, short/black plate, 3 mica med D-getter, og forskjellene til Siemens 5814 A er merkbare. Annerledes, men også dette er knallbra. Paul Simons "One-Trick Pony", for eksempel, sparker og swinger uimotståelig, og en må være dugelig...

Da har min Leben 600X gått seg til. Eller er det eieren som gradvis har vendt seg til bytte av forsterker, mon tro? Uansett liker jeg å bruke tid på gjøre meg opp en mening: Det er så mange variabler at forhastet deling av lytteinntrykk kan gi tilfeldige utslag. Men et halvt år burde vel holde...

Isabelle Faust spiller Bach helt uten krafsing og kloring, med flyt og dyp, uanstrengt konsentrasjon. Det er mildt sagt godt å høre på.

Hjertelig takk for fin respons! Valentino har påpekt en skrivefeil i innlegget om op. 31 nr.3, nemlig at jeg kom i skade for å kalle denne klaversonaten op.18 nr.3. Herved behørig og betimelig korrigert. Godt å ha oppmerksomme øyne rundt seg, så en ekstra takk til ham. Quatuor Ebene er en...

I op. 31 nr. 3, Beethovens 18. klaversonate, stilles enhver pianist på utallige prøver: De kommer raskt, ofte og overraskende, en løpende strøm av utfordringer teknisk og med hensyn til musikkforståelse. Langt de fleste pianister har ikke dette i seg, også mange anerkjente og kritikerroste...

Har også op. 18 med Guarneri quartet på RCA-vinyl, berxter. Flotte saker, friskere og stødigere enn de senere innspillingene på Decca med samme kvartett (fra CD-tidsalderen). Det er mildt sagt givende å sammenligne to så begavede pianister som Lucchesini og Heidsieck i klaverlitteraturens...

Eric Heidsieck, altså! Hvordan har det gått an å overse ham i alle disse årene? Jeg er svar skyldig, men gleder meg desto mer over å dra på oppdagelsesreise i hans diskografi. Store hender, sterke fingre, fenomenal teknikk - en kraft som ofte holdes tilbake, men alltid er til stede som...

Faures noktyrner fortjener absolutt en lytt, og franskmannen Heidsieck spiller dem som om han skulle ha skrevet denne musikken selv. Flotte opptak fra slutten av 60-tallet. Prøv nr. 6 hvis du lurer på hva dette kan være for noe. Hans innspillinger av alle Beethovens klaversonater holdes av folk...

Startet opp en ny runde med Beethovens klaversonater i morges, denne gangen med Andrea Lucchesini. For meg en av de fem største blant komplette sykluser. En gedigen pianist som forener suverent overblikk med nærvær. Har samme intuitive forståelse som Gulda (Amadeo), men gir seg litt bedre tid...

Å ja, for tiden bakses det med vinyl, cd og strømming. Affeksjonsverdien er nedadstigende i nevnte rekkefølge. Lydkvaliteten har en tendens til å følge samme mønster, men her er det stor variasjon i presninger, lydfiler osv. Den audiofile rakkeren i en river og sliter, og det bygges om drivverk...

Brahms op. 18 er et strålende godt musikkverk, ottone, og "alle" vil spille det. Jeg har ikke fått hørt på de ganske mange innspillingene jeg har blinket ut ennå, men denne har utmerket seg positivt: Nå hører jeg på Pleyel op. 11 i denne kvalitetstapningen: Pleyel kan høres tilforlatelig...

Det gleder å lese om noen som tar seg bryet med optimalisering av forsterkeren sin. Ikke overraskende at Telefunken gjør vei i vellinga. Kvalitetsrør er fremdeles den mest kostnadseffektive måten å oppgradere lyden med, synes jeg, selv om prisene stiger med stadig mer skranten tilgang på de mest...

Kanskje et lite dilemma, det der. Saint-Saëns var organist i Madeleine-kirken i Paris i 20 år, der det stod og fremdeles står et praktfullt Cavaillé-Coll-orgel. Samme geniale orgelbygger har hovedansvaret for klangen i det voldsomme orgelet i Notre-Dame de Paris. Disse orglene er det notorisk...

Op. 71 med Prazak gir bakoversveis: Dette albumet fra 2012 overrasker både tolkningsmessig og spilleteknisk med et driv jeg ikke har hørt maken til i dette verket før. Så rent, så suverent teknisk, så samspilt at det nesten ikke er til å tro - og alt med usvikelig innsikt i musikkens innhold...

Glimrende på alle vis! Faust og Melnikov henter ut energien i denne musikken mer enn noen andre jeg har hørt.