Søkeresultater

Forløperen til A Love Supreme og med Coltrane i et mer ettertenksomt lynne. Coltrane og Jones har stjernelyd, men Tyner høres ut som noe fra honky tonk saloon. Uansett, en av de essensielle utgivelsene fra Kvartetten.

Trist, men ingen bombe. Beste vis å hedre minnet på er å fortsette å skape enda bedre musikk, og det har de klart med både ”Diamond Eyes” og ”Koi No Yokan”.

Veldig typeriktig venstrebredd Bourdeaux med solbær og cedertre. Harmonisk, tørr og med moderat konsentrasjon, begynner å slippe litt i finish’en men er perfekt som følge til helgrillet ytrefilét. Litt ironisk en vin som kunne kjøpes på studielån for veldig lenge siden i dag blir for dyr….

Søndagsmusikk med norsk blås; Mathias Eick og Trygve Seim.

70-talls Rypdal (Hovensjø/Christensen) skal med på listen, men det skal denne også:

Denne kom på døren i onsdag, og foreløpige undersøkelser indikerer at vi har å gjøre med en essensiell utgivelse: Lørdag 12. og søndag 13. januar 1957, like før filmingen av ”Loving You” skulle ta starte, var Elvis i studio for å ta opp materialet som kunne gis ut på EP for å tilfredsstille...

Synes "Waves" er noe av det sterkeste Rypdal har laget og samspillet Christensen/Hovensjø er tidløst. Maken til "less is more" bass skal en lete lenger etter.

Litt klassisk 80-talls musikk: David Moss, Fred Frith, John Zorn, Wayne Horwitz, Tom Cora og Arto Lindsay sier vel egentlig alt om hva slags musikk dette er. Alle komposisjoner av Moss/Frith, sistnevnte har også produsert. Sprelske greier.

Er det noen vet hvordan lyden er på disse opptakene? Coltrane himself lyder som regel strålende, men på en del plater høres det ut som Tyner spiller på et lektøy….

Seriøs spiller! Det er litt snålt at ikke flere har forfulgt lavmasse prinsipper når det gjelder pick-up. Er vel bare Decca og Ikeda (?) som gjør noe lignende, og har en først blitt hektet på den umiddelbare gjengivelsen er det ingen vei tilbake (selv om det kan være fornuftig å ha en ”normal”...

Postverket har en slags politikk at dersom esken er hel og uten synlige skader så tilstås ikke erstatning, men dette varierer antageligvis mellom ulike speditører. En slik mishandling bør vise på emballeringen slik at det burde være grei skuring å få erstatning. Ville uansett aldri sendt en...

Ikke nødvendigvis. Har selv solgt en Thorens til Hellas og sendt en Garrard tur/retur til UK uten problemer av noe slag. Det var vel også en her på sentralen som nylig fikk en Micro Seiki fra Japan ubeskadiget, dersom man pakker skikkelig går det helt greitt. Innpakningen på den TD-125 derimot...

Vel talt! Stereolab’s vinylutgaver er definitivt blant det bedre som gis ut; presning, produksjon og lyd er i toppklasse. Det eneste som mangler er at de oppdager utbrettomslaget, er ikke så voldsomt begeistert for to plater i samme omslag... For øvrig er innpakningen ytterst sober. Tror for...

Stereolab har laget veldig mye bra, og de er også bemerkelsesverdig konsistente i kvaliteten på det har gitt ut. Er ingen tegn til at Gane skal komme ut av dvalen, men i mellomtiden synes jeg disse to LP’ene har vært brukbare erstatninger:

Dette er Chet Atkins varianten av Frisell, en slags country and jazz. Veldig umiddelbart og lystbetont spill, høres ut som de (m/ Jim Keltner og Viktor Krauss) har hatt det trivelig i studio.

Herlig mimring! Psychobilly (eller hva denne genren kalles) har lett for å bli tøys og tull, men The Cramps klarte å drive halloi samtidig som de forble musikalsk relevante. Begynner å bli en stund siden sist jeg lyttet til dem, men måtte selvfølgelig sette på ”Off the Bone” (ILP012) og nå...

Det er ikke tilfeldig at ”Ziggy Stardust” lyder så sterkt som den gjør. Ken Scott fulgte en søppel inn – søppel ut filosofi som innebar at opptaket måtte være 100 % før man begynte å manipulere lydbilledet. I tillegg til jubileumsutgaven finnes den som EMI 100 (8 55666 1) og MFSL (1-064) og det...

Synes også ”Let’s Dance” (MFSL 1-083) holder mål, ellers er ”Aladdin Sane” og ”Ziggy Stardust” gode 70-talls utgivelser. Visconti-produksjonene er selvsagt kunstneriske høydepunkt, men har en litt konstipert kvalitet dersom en legger audiofile kriterier til grunn.

Offenbach, Barberen fra Sevilla & Nøtteknekkeren - Av og til er uvitenhet et tegn på dannelse :)

Standardstrioen i et mer introspektivt lune. Fire temmelig improviserte (?) stykker fra fire konserter i oktober 1987, Jarrett setter kursen og DeJohnette og Peacock henger med og understøtter sin kaptein på sedvanlig strålende vis. Digitalt opptak med storslått dynamikk (som sikkert hadde blitt...