Hei igjen. Sennheiser HD380Pro kom i posten i dag.
Foreløpig testes de med et lite Behringer U-CONTROL UCA202 eksternt USB lydkort på PCen, planen er å utstyre dem med en skikkelig hodetelefonforsterker etterhvert. Klarer likevel ikke å vente med å formidle mitt førsteinntrykk. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg ikke har hørt mange svinedyre hodetelefoner, bare så det er sagt. Jeg forsøker likevel:
Jeg føler jeg har fått ganske mye valuta for pengene, selv i uinnspilt tilstand (hvor mye endrer de seg ved innspilling, mon tro?) Sammenlignet med det jeg har hørt tidligere fra andre hodetelefoner så synes jeg Sennheiser HD380Pro virker ganske nøytrale, slik jeg vil ha dem. Det er faktisk ganske mye snert i diskanten (jeg er vant tilhøyttalere som ihvertfall ikke er overdrevne her), men diskanten virker klar og uforvrengt, og jeg opplever ikke at den er skarp. Tror nok disse skal holde lyttetrettheten godt på avstand. Mellomtonen virker ganske riktig avstemt, selv om det kan virke som det er litt mer trykk i øvre del av mellomtonen enn litt lenger ned mot bassen. Bassen på sin side er kraftig og god, og går herlig dypt. Oppdaget noen lyder i bassområdet på bl.a. Logrens "Keith Don't Go" som jeg ikke har lagt merke til før. Den generelle klangbalansen virker riktig, altså en god balanse mellom diskant og bass. Mellomtonen er også godt oppe i nivå, men fortsatt aner jeg en liiiten tendens U-formet frekvensrespons, uten at klangbalansen lider under dette.
Har for øvrig funnet ut at klassisk orkestermusikk virker ganske ryddig, og man skal ikke se bort fra at jeg finner fram mer klassisk etterhvert med dette settet.
HD380Pro har god trøkk, men jeg oppfatter dem ikke som noen lettdrevne dynamikkbomber, og således kan det nok hende de våkner mer med en skikkelig hodetelefonforsterker.
Når det gjelder bærekomforten, så er DT770Pro mye mer komfortabel med sine myke velurputer og den behagelige fordelingen av trykket rundt hodet. HD380Pro vil nok bli klammere ved lytting over lang tid, og de sitter nok tettere på hodet. Man kan ikke få alt heller, men lydsignaturen i HD380Pro er mye mer i min gate enn det DT770Pro er.
Jeg kommer nok tilbake med mer i en hodetelefonanleggtråden når jeg får lyttet mer til disse og får meg en skikkelig hodetelefonamp. Likevel: Jeg er nå en lykkelig hodetelefoneier, og tror jeg for første gang kan si at jeg har fått meg hodetelefoner jeg vil gi et uforbeholdent hifi-stempel og som jeg kan nyte musikk i for musikkens skyld. ;D
TILLEGG:
Har testet litt med en liten MP3-spiller, og det blir lite trykk å snakke om, må skru opp nesten maks for å få litt engasjement. Men sikkert greit på toget. Nedenfor er et bilde. På en måte virker det litt absurd at noe så lite kan drive noe som er så mye større.
Akkurat nå sitter jeg og lytter til Andreas Vollenwieders "Book of Roses", og her er det herlig hvor mange detaljer som lurer seg fram. Og i bassen er det jammen ting jeg ikke har lagt merke til før, heller.

Det meste er bra med disse hodetelefonene. Skulle jeg ha noe å utsette, så må det være at det er litt lite i "brystkasseområdet" i den øvre bassen/nedre mellomtone, men noe skal det vel være som skiller opp til gromutstyret til 4-5 ganger den prisklassen jeg befinner meg i.
TILLEGG2:
Har nå HD 380 Pro med på jobben, og her driver jeg dem med hodetelefonutgangen på et par harman/kardon PC-høyttalere. I dette oppsettet bruker jeg Koss Porta Pro til vanlig. Det første som slår meg er at det ikke er så sprø og oppløst diskant i dette oppsettet. Det er litt ulnere. Det kan komme av at lyden kommer fra det interne lydkortet i PCen, det kan komme av at jeg kjører MP3 (riktignok i bitrater mellom 192 kbps og 320 kbps), eller det kan komme av harman/kardon-settet, som bl.a. har en Tone-kontroll uten noen klart definert nøytral posisjon.
For det første: Koss Porta Pro kommer ikke så dårlig fra sammenligningen. De har mer ullen diskant, de har en mer markert mellomtone (ikke nødvendigvis negativt), de har en ganske nøytral klangbalanse og betydelig snevrere lydbilde. HD 380 Pro har på sin side en mer markert bass og diskant, men i dette oppsettet kommer ikke diskantens krystallklarhet til sin rett på samme måte som i hjemmeoppsettet. Likevel er lydbildet større enn på Koss Porta Pro, detaljene fyller ut lydbildet og skaper størrelse på lydbildet. Det oppleves dessuten som en tanke fyldigere i "brystkasseområdet" her, men det kan også komme av at den generelle klangbalansen i elektronikken er litt mørkere. Det viser også at matching med elektronikken har en god del å si for hvordan hodetelefoner yter. Gleder meg til å få ny DAC og hodetelefonforsterker i hus (mer om det senere).