Politikk, religion og samfunn !

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • G

    Gjestemedlem

    Gjest
    [FONT=&quot]When liberals insist that only fascists will defend borders, then voters will hire fascists to do the job liberals won’t do. This weekend’s shameful chapter in the history of the United States is a reproach not only to Trump, although it is that too, but to the political culture that enabled him. Angela Merkel and Donald Trump may be temperamental opposites. They are also functional allies.[/FONT]

    http://www.theatlantic.com/politics...-as-stupid-as-it-is-counterproductive/514847/
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Den latterlige troen på at en verdt noe…

    Fagblad: Norske toppledere tjener en gjennomsnittlig årslønn på 23 dager - SSB - VG

    Sannsynligvis den største løgnen de kan bidra med, de som kan vitenskap om hushold:

    «Salvanes påpeker at de økte forskjellene blant annet kan forklares med internasjonalisering og knapphet på gode ledere.

    – Med økt globalisering har det oppstått konkurranse for gode ledere internasjonalt. Flere konkurrerer om de gode lederne med den riktige kompetansen. Høye lønninger er en måte å rekruttere og å få de til å bli i bedriften:»

    Fins ikke en mer liksomvirkelighet enn dette.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.320
    Antall liker
    18.784
    Torget vurderinger
    2
    Neil Postmans sønn om at det er Huxley og ikke Orwell vi bør se etter forklaringer hos, når vi skal forstå nåtidens samfunn og mediabilde. Neil Postman skrev "Amusing ourselves to death" i 1985 (Ja, boken inspirerte Roger Waters).

    What Orwell feared were those who would ban books. What Huxley feared was that there would be no reason to ban a book, for there would be no one who wanted to read one. Orwell feared those who would deprive us of information. Huxley feared those who would give us so much that we would be reduced to passivity and egoism. Orwell feared that the truth would be concealed from us. Huxley feared the truth would be drowned in a sea of irrelevance. Orwell feared we would become a captive culture. Huxley feared we would become a trivial culture.

    http://www.theguardian.com/media/20...th-neil-postman-trump-orwell-huxley?CMP=fb_gu
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Das System damals funktionierte nämlich ganz anders als jenes, das 2.500 Jahre später den Präsidenten Obama hervorbringen sollte, und damit ist nicht gemeint, dass es in Athen kein Fernsehen gab oder dass Frauen vom politischen Prozess ausgeschlossen waren. Der entscheidende Unterschied ist: Die Mitglieder der Athener Regierung, des sogenannten Rats der 500, wurden nicht gewählt.

    Sie wurden ausgelost.

    Was heute auf den ersten Blick verrückt anmutet, erschien damals als einzig sinnvolle Lösung. Die Amtszeiten waren begrenzt. Die meisten Athener Bürger hatten irgendwann in ihrem Leben ein politisches Amt inne. Dadurch verschwand der Unterschied zwischen Bürgern und Politikern, Regierten und Regierenden, zwischen Oben und Unten, das Volk herrschte über sich selbst, das ganze Volk. Es gab kein Repräsentationsproblem. Es gab keine Wahlkämpfe, keine uneingelösten Versprechen. Das Los machte alle gleich.

    Eine Kaste von Berufspolitikern, wie sie in der Gegenwart existiert, wäre den Athenern so absurd vorgekommen wie den Menschen heute das Losverfahren. In der Politik sollte es damals um die Sache gehen, nicht um Karriere und Durchsetzungsvermögen. Nur ganz wenige Posten, etwa im Bereich des Militärs oder der Finanzen, wurden durch Wahlen besetzt. In allen anderen Bereichen sollte das Volk das Sagen haben, normale Leute, und das Los galt als das zuverlässigste Verfahren, um sie zu bestimmen.

    Aristoteles schrieb im 4. Jahrhundert vor Christus: "So gilt es, will ich sagen, für demokratisch, dass die Besetzung der Ämter durch das Los geschieht, und für oligarchisch, dass sie durch Wahl erfolgt."

    Über Jahrhunderte war Aristoteles’ Regel ein Grundsatz der politischen Philosophie. Demokratie bedeutete: Losverfahren. So war es in der Antike, so war es in den italienischen Stadtstaaten der Renaissance, in Venedig und Florenz. Noch Mitte des 18. Jahrhunderts wiederholte Montesquieu fast wortgleich die Gedanken von Aristoteles: "Wahl durch Los entspricht der Natur der Demokratie, Wahl durch Abstimmung der Natur der Aristokratie."

    Wenige Jahre später, 1762, schrieb Jean-Jacques Rousseau in seinem berühmten Werk Vom Gesellschaftsvertrag: "In jeder wahren Demokratie ist ein Amt kein Vorteil, sondern eine drückende Last, die man gerechterweise nicht dem einen mehr als dem anderen auferlegen darf. Das Gesetz allein darf sie dem auferlegen, auf den das Los fällt."

    Nur das Losverfahren ist demokratisch, das war lange unumstritten.


    Rechtspopulismus: Zur Wahl steht: Die Demokratie | ZEIT ONLINE
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.320
    Antall liker
    18.784
    Torget vurderinger
    2
    ^Det som skjedde på 1800-tallet, var vel at det som var igjen av aristokrati og kongemakt etter revolusjoner og opprør sørget for å manipulere de "demokratiske" valgordningene som kom, slik at man skulle ha styring med hvem som kom til valgte poster. Det var om å gjøre å holde pøbelen unna lengst mulig. (I Athen var slavene uten representasjon -- man måtte være borger for å kunne "trekkes" til embed?)

    Selv her hjemme ble jo valgordninger grundig manipulert (og adgangen til å stemme også innsnevret etter 1814 og et godt stykke ut på 1800-tallet. Det var betydelig færre stemmeberettigede midt på 1800-tallet i Norge enn det var rett etter 1814).

    Takk for linken. Interessant!
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.320
    Antall liker
    18.784
    Torget vurderinger
    2
    The most devastating evidence in this book concerns what goes into making an economist. The authors analysed 174 economics modules for seven Russell Group universities, making this the most comprehensive curriculum review I know of. Focusing on the exams that undergraduates were asked to prepare for, they found a heavy reliance on multiple choice. The vast bulk of the questions asked students either to describe a model or theory, or to show how economic events could be explained by them. Rarely were they asked to assess the models themselves. In essence, they were being tested on whether they had memorised the catechism and could recite it under invigilation.

    Critical thinking is not necessary to win a top economics degree. Of the core economics papers, only 8% of marks awarded asked for any critical evaluation or independent judgment. At one university, the authors write, 97% of all compulsory modules “entailed no form of critical or independent thinking whatsoever”.


    http://www.theguardian.com/books/20...eview-joe-earle-cahal-moran-zach-ward-perkins
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.118
    Antall liker
    14.672
    Merkelig artikkel. Blockchain er selvsagt en spennende teknologi med store muligheter, men forfatteren går i den vanlige fellen med å melde seg ut av den virkelige verden. Eksempelvis skal en stat ha inntekter for å finansiere slikt en stat driver med. Å tro at slike ting skal forsvinne bare fordi man kan løse ting på en annen måte er veldig rart. Alle skjønner vel at det faktum at staten tar 2.5% av omsetningsprisen på en bolig ikke har noen sammenheng med transaksjonskostnader, medgått arbeide eller behovet for å ha et sentralisert register for hvem som eier hva å gjøre.

    Og når det kommer til banktjenester så synes de største blockchain-tilhengerene å mangle forståelse for hva en bank faktisk driver med. Greit nok at betalignsformidling og slikt kan løses uten banker, men dette er relativt langt unna en banks kjernefunksjon i samfunnet. Det viktigste banker driver med er kredittgiving - å motta penger fra folk som har mye av det og låne de ut til de som trenger det, samt løpetidstranformering av midler - altså å ta i mot relativt kortsiktige innskudd og gjøre dette om til langsiktige utlån.

    Det at jeg kan overføre 10 millioner kroner til deg via en eller annen blockchain-løsning er svært langt fra det samme som at jeg ønsker å låne deg 10 millioner kroner til å kjøpe en bolig.

    Transaksjoner i Norge er for øvrig ganske nærme gratis allerede. Kundene betaler stort sett ingen ting og brukerstedet betaler 20 øre pr. transaksjon som går gjennom BankAxept-systemet (i tillegg kommer selvsagt kostnader knyttet til å ha en betalingsterminal, koble seg opp mot ymse systemer osv). Det som er relativt kostbart er betalinger gjennom Visa/MasterCard/etc - der er kostnadene fort rundt 2-3% av beløpet, samt kontantuttak i utlandet.
     
    Sist redigert:

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    ^ Enig. Kom selv kun gjennom noen avsnitt før jeg sluttet å lese artikkelen, da artikkelforfatteren lite har forstått rundt dokumentavgift, brønnøysundsregisteret og bankenes funksjon.

    ----
    Det som er synd er at butikker blir så straffet i media av å legge på kredittkortgebyr. SAS (eller var det Norwegian?) prøvde seg på dette og ble skutt ned. De som bruker dyre kredittkort(Visa, mastercard osv) burde selv betale for kostnadene, ikke alle de andre kundene i form av flatt prispåslag. Er ikke uten grunn at banker kan tilby inntil 1% kick-back i tillegg til gratis betalingsutsettelse.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.208
    Antall liker
    10.991
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Merkelig artikkel. Blockchain er selvsagt en spennende teknologi med store muligheter, men forfatteren går i den vanlige fellen med å melde seg ut av den virkelige verden. Eksempelvis skal en stat ha inntekter for å finansiere slikt en stat driver med. Å tro at slike ting skal forsvinne bare fordi man kan løse ting på en annen måte er veldig rart. Alle skjønner vel at det faktum at staten tar 2.5% av omsetningsprisen på en bolig ikke har noen sammenheng med transaksjonskostnader, medgått arbeide eller behovet for å ha et sentralisert register for hvem som eier hva å gjøre.

    Og når det kommer til banktjenester så synes de største blockchain-tilhengerene å mangle forståelse for hva en bank faktisk driver med. Greit nok at betalignsformidling og slikt kan løses uten banker, men dette er relativt langt unna en banks kjernefunksjon i samfunnet. Det viktigste banker driver med er kredittgiving - å motta penger fra folk som har mye av det og låne de ut til de som trenger det, samt løpetidstranformering av midler - altså å ta i mot relativt kortsiktige innskudd og gjøre dette om til langsiktige utlån.

    Det at jeg kan overføre 10 millioner kroner til deg via en eller annen blockchain-løsning er svært langt fra det samme som at jeg ønsker å låne deg 10 millioner kroner til å kjøpe en bolig.

    Transaksjoner i Norge er for øvrig ganske nærme gratis allerede. Kundene betaler stort sett ingen ting og brukerstedet betaler 20 øre pr. transaksjon som går gjennom BankAxept-systemet (i tillegg kommer selvsagt kostnader knyttet til å ha en betalingsterminal, koble seg opp mot ymse systemer osv). Det som er relativt kostbart er betalinger gjennom Visa/MasterCard/etc - der er kostnadene fort rundt 2-3% av beløpet, samt kontantuttak i utlandet.
    Helt riktig om bankenes rolle (jeg er bankansatt og jobber med ny teknologi). Bankenes rolle er å finansiere ved å løpetidstransformere korte penger til lange, samt håndtere de risikoer som er forbundet ved slik transformasjon og finansiering.

    Og Norge har ca halvparten av kostnadene pr banktransaksjon av snittet i EU, hovedsakelig pga at bankene i Norge har samarbeidet og ikke konkurrert om infrastrukturen.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.118
    Antall liker
    14.672
    Helt riktig om bankenes rolle (jeg er bankansatt og jobber med ny teknologi). Bankenes rolle er å finansiere ved å løpetidstransformere korte penger til lange, samt håndtere de risikoer som er forbundet ved slik transformasjon og finansiering.

    Og Norge har ca halvparten av kostnadene pr banktransaksjon av snittet i EU, hovedsakelig pga at bankene i Norge har samarbeidet og ikke konkurrert om infrastrukturen.
    Den andre store tingen banker gjør svært effektivt og som heller ikke er spesielt lett å se hvordan skal løses ved blockchain-teknologi er evnen til å holde residual finansiell risiko på vegene av kunder. Kommersielle sluttkunder (bedrifter og ligendne) har gjerne svært spesifikke behov - de skal låse inn en vekslingskurs mellom to valutar på en helt bestemt dag i fremtiden da de skal motta eller betale en sum i fremmed valuta, de skal ha rentesikringer som skal rullere på helt spesifikke datoer og med helt spesifikke beløp osvosv - det er umulig å finne en motpart som har lyst til å gjøre det eksakt motsatte akkuart der og da, men det er ganske trivielt for en bank å være mellommann i en slik kontrakt. For banker med porteføljer av forretninger begge veier er det grei skuring å mot litt (og da mener jeg litt) betalt å holde mismatchrisikoen mellom hva en kunde ønsker og hva som er standardprodukter i markedet. For en bank er det et lite problem at en betaling på 100 millioner dollar kommer en to-tre dager før fra en part og går en dag etter til en annen part, det er gjort på et øyeblikk å mellomfinansiere dette i markedet. For en bedrift - not so much.

    Om vi får andre aktører som kan gjøre dette gjennom blockchains eller hvasomhelst så har man strengt tatt bare fått andre banker enn de man hadde fra før. Tjenesten som tilbys er essensielt den samme og for slikt er det en stor fordel å være stor - det å kunne betrakte ting som store porteføljer av ting, å styre risiko vha statistiske analyser på et stort antall avtaler osvosv er nettop det banker er svært effektive til.

    Bankers nøkkelfunksjon er ikke at man kan gå i en minibank i utlandet og ta ut lokal valuta fra sin konto i Norge (og betale 2.5% til VISA for det). Ei heller at person A kan betale til person B. Denne tjenesten finnes for øvrig allerede i Norge og er helt gratis. Det kalles nettbank.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest

    Vedlegg

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.320
    Antall liker
    18.784
    Torget vurderinger
    2

    Standard-pitch til investors i Silicon Valley: "This app/product will eliminate the need for human workers". Godt å se at jeg ikke er den eneste som er opptatt av Silicon Valleys samfunnsfiendtlige menneskefiendtlige prosjekt. Det er noen libertarianske fora jeg pleier være innom, der man diskuterer med utgangspunkt i dalens "filosofiske ståsted", når det gjelder stat, samfunn, skatter, medansvar, o.a. Ikke oppløftende lesestoff, men illustrerende.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Er demokratiet på retrett?

    Av: Arturo Bris, professor og direktør for CEO Learning Center ved IMD business school

    Gjest -
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.320
    Antall liker
    18.784
    Torget vurderinger
    2
    Jeg undres hvor mange som faktisk har lest Thoreaus "Walden". Som oftest, når noen henviser til boken, blir jeg fortalt at han søkte total isolasjon i to år, bygde sitt eget hus og levde av hva han fant. Men om man leser boken, vil man forstå at Walden lå rett utenfor tettstedet der hans mor bodde og at han var i nesten daglig kontakt med folk. Han ruslet gjerne inn for å ta en prat, lese avisen eller hente ting; han spiste alltid søndagsmiddag med sin mor og det var hun som vasket tøyet hans.

    Bønnemarken som han arbeidet med lå rett ved en mye brukt vei i området, og denne ga også anledning til mang en prat med forbipasserende. I tillegg var det jevnlig folk som kom ut for å besøke ham og ta en prat med Thoreau. (Alt beskrevet i boken -- så når folk snakker om "total isolasjon" må jeg le, og klarer ikke å dy meg for å komme med eksempler på hvordan Thoreau faktisk hadde det).

    Nå er det kommet et videospill som kan tyde på at de som står bak heller ikke har lest boken:

    https://www.nytimes.com/2017/02/24/arts/henry-david-thoreau-video-game.html?smid=fb-share&_r=0

    Men - dette er sannsynligvis så tett på naturen som folk flest noensinne kan komme:

     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.320
    Antall liker
    18.784
    Torget vurderinger
    2
    I fear we are moving beyond a natural skepticism regarding expert claims to the death of the ideal of expertise itself: a Google-fueled, Wikipedia-based, blog-sodden collapse of any division between professionals and laypeople, teachers and students, knowers and wonderers—in other words, between those with achievement in an area and those with none. By the death of expertise, I do not mean the death of actual expert abilities, the knowledge of specific things that sets some people apart from others in various areas. There will always be doctors and lawyers and engineers and other specialists. And most sane people go straight to them if they break a bone or get arrested or need to build a bridge. But that represents a kind of reliance on experts as technicians, the use of established knowledge as an off-the-shelf convenience as desired. “Stitch this cut in my leg, but don’t lecture me about my diet.” (More than two-thirds of Americans are overweight.) “Help me beat this tax problem, but don’t remind me that I should have a will.” (Roughly half of Americans with children haven’t written one.) “Keep my country safe, but don’t confuse me with details about national security tradeoffs.” (Most U.S. citizens have no clue what the government spends on the military or what its policies are on most security matters.

    ...

    Beyond credentials lies talent, an immutable but real quality that creates differences in status even within expert communities. And beyond both lies a mindset, an acceptance of membership in a broader community of specialists devoted to ever-greater understanding of a particular subject. Experts agree to evaluation and correction by other experts. Every professional group and expert community has watchdogs, boards, accreditors, and certification authorities whose job is to police its own members and ensure that they are competent and live up to the standards of their own specialty.

    Experts are often wrong, and the good ones among them are the first to admit it—because their own professional disciplines are based not on some ideal of perfect knowledge and competence but on a constant process of identifying errors and correcting them, which ultimately drives intellectual progress. Yet these days, members of the public search for expert errors and revel in finding them—not to improve understanding but rather to give themselves license to disregard all expert advice they don’t like.

    Part of the problem is that some people think they’re experts when in fact they’re not.

    https://www.foreignaffairs.com/articles/united-states/2017-02-13/how-america-lost-faith-expertise

    Aftenposten 5/3-2017. :)

    75571_10158447934085624_2817075556661271688_n.jpg
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn