Tror det er lov i denne runden.Bortsett fra beskyldninger om tyveri. Det er IKKE lov.
|
Albumstafetten 25
- Trådstarter Dazed
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Æ vil vere kaffekjelen din
Tyveri er jo selve essensen av rock&roll. Tillat meg å sitere utdrag av Nick Tosches, i forordet til den reviderte utgava av kremboka Unsung heroes of rock'n'roll . Tosches snakker om låning/tjuveri etc og kommer inn på ei bok av Unterberger (min utheving):
Bortsett fra beskyldninger om tyveri. Det er IKKE lov.
Så da er vel disse her temmelig rock&roll da
Treekrem ville til Mexico ja. The tables hadde ei fin låt, mener den heter Kjære alle sammen, kor ene verset er viet Treekrem og Mexico. Finner den dessverre ikkje på tuben. Sjarmerende låt.
Treekrem er vel ho som vil ferra til Mexico.
Randi Hansen som ville være sol.
Ligger ett hakk foran dere.
Nominerte nemlig en skiitplate. For å ta igjen på forhånd, på pur faen. Ta den.For min del er det en plate jeg er veldig godt kjent med og en helt ukjent. Min egen nominasjon er helt sist. Ulempen med det er selvfølgelig at jeg ikke kan slenge usaklig dritt om anmeldernes plater dersom de ikke skulle like Polvo. Samtidig blir vi da veldig tett opp til jul og dette er en fin plate å spille inn julen med.
Gi meg styrke.......
Kjenner at trekningen ikke akkurat var snill med meg. Minner sterkt om dødens posisjon og jeg får vel kreke meg i mål med ujevnt trav.
Joooda! Var ikke platene lovende?
Jeg skal anmelde janfrts plate før han anmelder min; skriver jeg dårlig vil han hevne seg, skriver jeg positivt står det han fritt til å skrive dritt om min
hva skal jeg gjøre?
hmmm, får skrive det jeg hører rett og slett (samt de sedvanlige beskyldningene om plagiat da..)KKaare G. Opsahl
Gjest
Liker denne utviklingen med krenkelser, skam og fornedrelse i stafetten
Hva har platene med det og gjøre?
Da vet jeg ikke helt, jeg...KKaare G. Opsahl
Gjest
Du har vært slem! Skam deg!
Catch 22 det der. Jeg lukter blod.Jeg skal anmelde janfrts plate før han anmelder min; skriver jeg dårlig vil han hevne seg, skriver jeg positivt står det han fritt til å skrive dritt om min
hva skal jeg gjøre?
hmmm, får skrive det jeg hører rett og slett (samt de sedvanlige beskyldningene om plagiat da..)
og med dette setter jeg et punktum! Singelen kom plutselig forbi i en av kassene i platehula mens jeg peller skiver i ettermiddag. Klassiker med en passende tittel for anledningen.
Og alle sammen, skrik med fra første strofe, AAAAAAaaaaaalright!
føkkers!!Da fikk jeg en ukjent artist; Israel Nash Gripka - Rain Plans.
Jeg satt meg ned med ingen forventninger, og det er jeg litt glad for. Jeg forventet egentlig det værste, men her fikk jeg igrunn noe helt annet. Synes dette var litt deilig å høre på, har hørt gjennom albummet tja, kanskje 10 ganger, et par ganger under eksamenslesing, middagslaging, og såklart bare for selve lyttens del.
Albummet er igrunnen ganske bra etterhvert, når man venner seg litt til artisten. Liker veldig godt vokalen, mye varians, og bra stemmebruk. Dette er jo HELT klart innenfor progsjangeren (som jeg selv elsker).
Drar kjapt Paraleller til andre artister jeg liker å høre på; Porcupine Tree, Big Bang, Madrugada. Det var ikke så værst. Dog er det et countrypreg over dette.
En analyse av albummet vil være noe som; Litt lekent, melankolsk, og passer godt for høst/vinter. Det var godt å sette seg ned, på en av de mest regnfulle dagene; setter på Rain Plans. Lukker øynene, faller tilbake i hvilestilling.. og slumrer litt. Instrumentalt er de over gjennomsnittet. Vokalmessig er bra. Det jeg likte best, er sammensetningen av vokal vs instrumenter. Det flyter litt inni til tider, og det er helt i harmoni i mine ører. Det jeg ikke liker, er at noen sanger kan virke litt like, og monotome. Men det er jo et album, så det er vell meningen. Jeg så forøvrig nominent sin kommentar om at dette er et skikkelig drittalbum. Det er jeg uenig i. Jeg har fått en ny artist jeg skal se nærmere på.
Hvis du liker Prog-rock, som har litt melankolsk preg, er dette absolutt et album du bør lytte til. Anbefaler å få tak i på CD eller FLAC, var stor forskjell fra Spotify.
Om selve lydbildet: Bredt stereoperspektiv, luftig og gøy detaljnivå, samt behagelige instrumenter. Kunne vært litt mere punch i trommene, men ellers, så vil jeg si dette er produsert bra.
Jeg gir albummet 7/10.
Begrunnelse til dette er;
+ God vokal
+ Prog
+ Bredt og fint stereobilde
- Trommene faller ikke HELT i mine ører
- Country inspirert
- Litt monotomt / Kjedelig
Stereo: Sony TA-FA777ES, Dynaudio Audience 72SE, Kingrex 384 Dac. JohnBlue/Xindak Kabling.Jeg tenkte mer Neil Young'ish det lille jeg har hørt på det albumet,men Springsteencountry mener jeg også passer bra,en ny sjanger kanskje,springsteencountry ,hehe.
Men et koselig album.Noen av låtene drar seg uti litt lignende eldre Pink Floyd svevende landskaper,for eksempel Rain Plains,og sånn sett er det sikkert litt prog'ete,uten at jeg vet definisjonen på prog.Sist redigert:
Vet ikke helt om jeg ville kalle dette prog, men det har noe sørstats over seg som jeg ikke helt klarer å plassere. Spesielt vokalen minner meg om noen.
Behagelig plate i alle fall. Tror nok jeg skal spandere på meg den her.
mvh
stingrayV
- Ble medlem
- 01.06.2012
- Innlegg
- 765
- Antall liker
- 389
Israel Nash Gripka-Rain Plans
En helt ukjent kar for mitt vedkommende, så dette blir interressant
Starter ganske greit med Woman at the well, en litt svevende country/singer songwriter låt som ikke riktig tar helt av.
Fortsettelsen er veldig mye likt, i og for seg helt greit det, men det kunne vært litt mere variasjon i lydbildet, og så blir jeg litt småsprø av den steelgitaren som ligger i bakgrunn hele skiva igjennom.
Det er jo klare likheter med Neil Yong her, noe som i og for seg skulle være et bra tegn, men det blir litt for mye steelgitar og englekor i bakgrunn for at det skal nå helt opp hos meg.
Et helt greit album når det kommer til tekstkvaliteter, men som sagt litt monotont lydbilde hele veien igjennom.
Karakter helt på det jevne 5 av 10m mulige.
Ps: Beklager sen annmeldelse.Liker fyren veldig godt. Han minner om Neil både her og der, spesielt stemmen, men det får han nesten ikke gjort noe med. Vært slik hele veien. Samtidig synes jeg han klart har sin egen stil. Når det gjelder sjangeren, så er jo dette i Americana-land et eller annet sted, innspilt i TX. Liker man ikke steel, så er jo løpet litt kjørt. Det jeg kunne ønsket meg, er mer fremtredende og "heavy" gitarer og mer variasjon kuttene imellom. Mer rocka. Enig med Valon: Gir den en 7er.
Ved første lytt tenkte jeg mulig 8er, men den synker litt/ blir kjedeligere for hver gang jeg hører den, muligens fordi den er litt "loud". Er på 6/7 nå..
Artig med prog-referansene; ikke det jeg ville tenkt på, men banda Valon nevner er ikke band jeg hører særlig på, så jeg må bare ta det til etteretning..
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Har bare fått tid til å høre plata en gang,men fikk et godt inntrykk.Kommer sikkert til å kjøpe plater av mannen.Liker godt denne laidback-stilen.
mvh.s,Israel Nash Gripka har jeg hørt litt på før uten at det fanget den helt store interessen den gang. Har spilt denne platen noen ganger nå og er nok ganske så enig med Drammen Lyd i både beskrivelse og karakter. Spesielt andre sporet har noe veldig Neil Youngsk over seg. Jeg vet ikke nøyaktig hva kriteriene for at noe skal være prog, men i min verden er ikke dette i den sjangeren. Springsteencountry synes jeg var et bra forslag. Eller kanskje Neilsteencountry?Har hørt den nå. Prog er ikke det første jeg vil tenke på her. Men litt southern kanskje som blir nevnt lenger oppe her.
Ikke så mye springsteencountry som den forrige. Og det er intet minus. Fortjener en åtter (8) syns jeg.
Israel sine regnplaner
Mjo, mjo, mjo.
Skiva har snurra jevnt og trutt her siden den ramla inn døra for en mnds tid siden. Oppdaga han vel ikkjefør forrige skiva kom, som jo satt temmelig bra med sin Ryan Adams aktige americana/country rock, og med den raspende John Fogerty-aktige stemmen til Gripka. Mye spilt plate!
Forventningene til Israel's rain plans var derfor nokså store. Og innfrir han forventningene? NEI!!!!!!!!! Han overgår de
Dette er bunnsolide greier, folkens. Garantert! Denne skiva vil stå seg lenge, og eg er allerede overbevist om at det nok (når den tid måtte komme) vil bli stående som Israel's aller fineste øyeblikk. Ser Neil Young nevnes av flere, og jepps, er helt enig der - her er det mye Neil, spes type Zuma. Rain plans flyter av gårde, nærmest svever, i en slags behagelig, betryggende og god flow. Jeg digger måten låtene bare glir over i hverandre, det hele vokser til en større enhet på en måte, og selv om noen av låtene er litt vanskelig å skille fra hverandre (det er kanskje noe ensformig, ja), så gjør det egentlig ikkje noe som helst - det underbygger bare mer "helheten" i skiva. I alle fall i mine ører. Tenker denne "monotonien" er nokså tilsiktet denne gangen, og ikkje et tegn på "idétørke" eller "skrivesperre" hos Gripka.
Syns produksjonen er helt utsøkt, har stor sans for måten spesielt steel gitaren krydrer låtene på - når steelgitar brukes riktig er det helt fenomenalt, og det er det ofte her. Vokalen "blender" fint inn med resten av soundet, og det hele bare flyter.
Det skal sies at eg ikkje har hatt tid til å virkelig konsentrere på tekstene her ennå, så der gjør eg noe forbehold i hyllesten min. Om tekstene er like "gal" som fyren sjøl kan de fort trekke noe ned, men eg tenker at det nok matcher det musikalske landskapet han maler fram her nokså bra.
Hos meg kommer Gripka til å knive helt i toppen når årets album skal kåres, og eg tror denne kan vokse enda mer...
8+/10
CEVBOF er tentativt på 7,5. Men må innrømme den snuser på 8'ern - og den henger jæla høgtEr nok mest på linje med DrammenLyd her (surprise?)...Åpningslåta er fin, men blir litt kjedelig etter etpar minutter, på ''Through The Door'' og ''Who In Time'' syns jeg melodiene og arrangementene er litt....- kan jeg si uoriginale? ja, - ligner veldig, men det blir liksom ikke tilført noe nytt. Om dere skjønner hva jeg mener. Er vel heller ikke nok smerte der til at det funker for meg. Men det er klart - det er fine låter, så med andre referanserammer kan det jo være helt ok.
Sånn går det videre utover. Behagelige melodier og tradisjonelle arrangementer, fint spillt og sunget. Han har forøvrig en god stemme.
Ikke veldig spennende eller utfordrende - men det behøver jo ikke å bety at det er dårlig. Men kjenner at det begynner å bli nok etter tre-fire låter og den følgende ''Mayer Canyon'' er dessverre ingen høydare. Nå ble det direkte kjedelig. Tar seg opp etterhvert, men det er fortsatt velkjent landskap. (orntlig infamt kan man gi mannen kred for å basere ett helt album på en eneste låt - blir litt som ''Variations Over a Theme by youknowwho'' - noe som selvsagt bør være like greit her som innenfor andre musikksjangre) Slår meg at så lenge han holder seg til hjertet så låter det slettes ikke ille, straks han går utenom blir det kjedelig. Og nå begynner det 'uoriginale' jeg kritiserte i starten å bli et poeng i seg selv. (I positiv forstand, jmfr det i parantes bemerket over.) Nå begynner det å bli morsomt å høre hvordan han klarer å variere den kjente melodien, han synger fortsatt bra og albumet avsluttes med et av de beste sporene. Og det at det er gjennomført stiller de første sporene i ett litt annet lys.
Så var det karakterskalaen.....har store problemer med å holde en konsekvent linje....(sic), men; er dette et gjennomsnittlig godt album?
(Vel, her blir jeg litt som et medlem av menigheten: enhver som siterer vår herre så godt fortjener tommelen opp.....)
Nei, det er nok litt over snittet, så herfra blir det 6/10. Nei skitt au, jeg har et hjerte av gull og gir derfor mannen en grei 7'er.
Edit: På spot'en er neste album en live(?)-samling coverlåter...den anbefales.Sist redigert:Ble kjent med Gripka gjennom albumene "New York Town" 2009 og "Barn Doors and the Concrete Floors" 2011.To fine album innenfor sin genre, som egentlig aldri har fått mye spilletid her i heimen. For meg er det allikevel en stigende kurve i kvalitet på disse to albumene.
Årets "Rain Plans" har tatt meg med storm og rullet jevnt og trutt.
Jeg synes Gripka med denne skiva har utviklet seg i en annen retning enn de to foregående skivene. Jeg finner det positivt at fyren viser evne til fornyelse, i for meg, positiv retning.
Her finner jeg låter som jeg muligens hadde håpet at selveste" Neil" skulle finne tilbake til, og kunne slått i bordet med. Men hva gjør det vel at andre kan komme opp med dem. Denne er for meg et av høydepunktene dette året.
8 og litt til av 10.
- Ble medlem
- 01.06.2012
- Innlegg
- 765
- Antall liker
- 389
Har sitti og hørt litt på livealbumet Barn doors spring tours nå, og jeg må si at det er jo et mye mer ærlig sound på det, hadde nok fått en 8+ for det
Kan virke på meg som Rain Plans er en smule overprodusert.
Takk for gode anmeldelser, folkens. Av det som i min verden er årets soleklart beste utgivelse.
Jeg trenger heldigvis ikke si stort, det meste jeg mener om denne har Townes allerede sagt, meget dekkende og mer presist og velskrevet enn det jeg kunne klart. Det Clash sier er også akkurat slik jeg opplever denne plata, særlig ift. hans tidligere album.
Første gangen jeg hørte den, ble jeg umiddelbart temmelig skeptisk. Normalt liker jeg ikke at vokalen er mikset så langt bak. På hans tidligere greier er det ikke slik, der er nærværet mye større, noe som jo er helt i min stil. Men etter et par runder til så sa det plutselig smakk så det sang i hodet, jeg ble bare sittende der (her) som en apatisk glisende amøbe. Sangen til Israel tok meg fullstendig, ikke på senga, men i godstolen. Ja, si - gjerne for meg - at det er bare én eneste sang på plata. For den er jo vidunderlig lang og fin og svevende. Jeg klarer ikke å skille de enkelte spor fra hverandre, plata blir som en symfoni, alt hører til. Enkeltlåtene eller tekstanalysen har jeg ikke kommet til, rett og slett fordi etter at plata kommer på, blir hjernen min nesten umiddelbart koblet ut. Det er bare nytelse og vegetering igjen. Rare greier.
En sterk nier her, men den vokser fortsatt.
Heh. Bra greier, denne plata. Jeg skjønner umiddelbart de som sammenlikner med Neil Young. Hadde noen fortalt meg at dette var et gammelt opptak med Crosby, Stills, Nash & Young som noen hadde funnet i bokhylla i et nedlagt studio fra 1970, hadde jeg glatt trodd dem.
Jeg vil kalle det sekstitalls poprock, som blir "country" av steel-gitaren. Hører kanskje at Hr. Gripka har hørt på gammel Stones, og det er en "svevende" stemning innimellom som gir meg en slags vage assosiasjoner til psykedelisk rock fra ca. da de spente tvangstrøya på Syd Barrett. Mannen har kanskje en del Pink Floyd i hylla også.
Men, altså: Jeg kan heller ikke kjenne igjen noen prog-aktige elementer her. Hvis noen tvang meg til å henge en sjanger-merkelapp på plata, ville jeg sagt "Folk", eller kanskje "roots". (Men jeg hater musikk-båser.) Litt mer intrikate melodier og instrumentering enn i mye tilsvarende "americana", kanskje, men i alle fall...
Har ikke fått hørt gjennom mer enn én gang, og det er egentlig litt i slappeste laget for meg, men jeg tror denne fortjener en 7-8 av 10 mulige.Sist redigert:
Der kom dazed med den referansen jeg ikke klarte å lirke av tunga...
Det er noe helplessly hoping over mye av lydbildet til Gripka. Det er jo på ingen måte negativt i seg selv.
Albumet skal få mer spilletid her enn det har fått. Det ligger mange lag med finurligheter fra musikerne i det litt sedate lydbildet. Spesielt har gitaristen noen vendinger der han drar pentatonskalaen inn i noen halvsære harmonier på en ganske overraskende og kreativ måte. Tror det var på et av de første kutta. Det hele var over like fort som jeg ble oppmerksom på det, og slike ting trigger meg.
Når musikeren evner å holde tilbake informasjon som er logisk å legge frem. Eksempelvis en uspilt tone. Der ligger selvbeherskelse og forståelse for musikkens vesen om jeg får være svulstig.
Plata er likevel en del sløvere enn mine preferanser.
Jeg har ikke spilt den nok til å kunne gi en karakter, men den skal få tiden min.forklaring på min progreferanse; Jeg hører ikke på country. Jeg hater country. alvorlig. Derfor har jeg heller ikke hørt springsteen eller det andre. At jeg kaller det prog, vil jeg si litt på friheten de bruker. Jeg gjennkjente faktisk ikke albummet som et countryalbum (hurra!) og synes det var egentlig en liten nytelse å høre på. Men ja, Prog-Country vil kanskje være det nærmeste for meg. Men ja Det var morro! og jeg er heller ingen ekspert! morsomt å se hva andre skriver og dømmer smak og sjangerplassering er igrunn relativt individuelt!
Jeg synes forøvrig Rain Plains var den mest progressive. Den minner veldig om Big Bang i mine ører. Evt Porcupine Tree med en annen vokalist.Sjangerplassering er jo alltid en artig øvelse og prog sjangeren er en stor sekk der veldig masse passer oppi. Å kalle en country plate for prog fordi man hater country, men like platen synes jeg er helt fantastisk. Det skal jeg gjøre neste gang også.
Videre kan jeg tildels være enig at Gripka har noen likehter med BigBang, men Porcupine Tree klarer jeg ikke å høre noe særlig likheter med. Vi hører nok etter forskjellige ting.
Fant forøvrig denne listen på Wikipedia. Ingen Gripka der og da er det ikke prog. Wikipedia tar aldri feil. Punktum. Finale! List of progressive rock bands - Wikipedia, the free encyclopedia -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…