Re: Audio notes venner
Etter å ha levd med AN-dac i forskjellige oppsett i noen år nå, må jeg si meg enig i at disse skiller tildels kraftig på drivverk. Inntil for kort tid siden brukte jeg en Sony XA50 es, en regulær orgie i mekanisk kvalitet og betjeningskomfort. Oppgradert med XO3 og nettbrønn, plugget i veggen via en Synergistic Research Master Reference nettkabel. Så dukket det opp et AN CDT One-drev her, og jeg slo til. Synergieffekter er fine saker, nemlig. Denne greia veier ikke allverden, ser ut som den koster noen svært få tusenelapper, kommer med en uhyre kjip fjernkontroll og gir slett ikke noe high-end intrykk, men så er det denne AN-logoen på fronten,da...Disse gutta vet hva de gjør, og vet å ta seg betalt, men estetikk er ikke deres bag, for å si det sånn. Inn i racket, Baseplattform under, strømmen på. Så to timers oppvarming før jeg lytter på en strofe. Om det var forskjell? Jo takk. Her kommer ukas springskalle til de som måtte mene at drev er underordnet. Min svært musikkinteresserte samboer kom hjem fra senvakt samme dag som CDT One ble montert opp. I skuffen lå en av hennes favorittskiver, Mozarts klarinettkonsert med Mathias Frøst som solist. Hun strener rett inn på hjemmekontoret (som ligger i den andre enden av leieligheten), kommer ut etter ti minutter med følgende treffende spørsmål; "Hva har du gjort med anlegget?"
Jeg lurte på hva som fikk henne til å spørre, og fikk til svar at instrumentene låt mer ekte, særlig stryk. Dessuten var det et roligere drag over musikken. Og mer kroppslighet i måten ting ble framført på....
Det var sjokkerende sammenfallende med mine egne erfaringer. Needless to say, AN-drevet blir stående. ;-)
Etter å ha levd med AN-dac i forskjellige oppsett i noen år nå, må jeg si meg enig i at disse skiller tildels kraftig på drivverk. Inntil for kort tid siden brukte jeg en Sony XA50 es, en regulær orgie i mekanisk kvalitet og betjeningskomfort. Oppgradert med XO3 og nettbrønn, plugget i veggen via en Synergistic Research Master Reference nettkabel. Så dukket det opp et AN CDT One-drev her, og jeg slo til. Synergieffekter er fine saker, nemlig. Denne greia veier ikke allverden, ser ut som den koster noen svært få tusenelapper, kommer med en uhyre kjip fjernkontroll og gir slett ikke noe high-end intrykk, men så er det denne AN-logoen på fronten,da...Disse gutta vet hva de gjør, og vet å ta seg betalt, men estetikk er ikke deres bag, for å si det sånn. Inn i racket, Baseplattform under, strømmen på. Så to timers oppvarming før jeg lytter på en strofe. Om det var forskjell? Jo takk. Her kommer ukas springskalle til de som måtte mene at drev er underordnet. Min svært musikkinteresserte samboer kom hjem fra senvakt samme dag som CDT One ble montert opp. I skuffen lå en av hennes favorittskiver, Mozarts klarinettkonsert med Mathias Frøst som solist. Hun strener rett inn på hjemmekontoret (som ligger i den andre enden av leieligheten), kommer ut etter ti minutter med følgende treffende spørsmål; "Hva har du gjort med anlegget?"
Jeg lurte på hva som fikk henne til å spørre, og fikk til svar at instrumentene låt mer ekte, særlig stryk. Dessuten var det et roligere drag over musikken. Og mer kroppslighet i måten ting ble framført på....
Det var sjokkerende sammenfallende med mine egne erfaringer. Needless to say, AN-drevet blir stående. ;-)
Og nevenyttig, ikke minst! Er du like dyktig med hammer, gipsplater, stikksag og stendere som du er med loddebolten,eller? ;-)
