|
Audiolense fra Juice Hifi
- Trådstarter Bx
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Den tråden vi er i nå.
Her:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=15931.msg724249#msg724249
Begynner forøvrig å skjønne hvor lite jeg kan. Hva fa*n er det jeg ser etter på impulsresponsen, f.eks.?
I så fall kan du trygt fortsette å spise.Mbare skrev:
Høres ut som du er i ferd med å forstå hovedprinsippene, kan ikke se noe direkte galt i dine grublerier.
Bx kan sikkert utfylle.
Merker jeg har lyst til å komme i gang med audiolense igjen selv nå. Har nylig flyttet inn i nytt hus, nå må mitt fremtidige lytterom tømmes for flyttelasset. Er redd jeg kommer til å ha enda mer nytte av romkorreksjon enn tidligere, det er veldig lang etterklangstid i det nye rommet.
Hva er den praktiske grensen for hvor mye audiolense kan korrigere?
Ja, jeg fant den (svar #530).Mbare skrev:Den tråden vi er i nå.
Det der ser jo veldig bra ut. Det jeg har erfart i mitt oppsett er at for lange tidsvindu gir enda mindre rompåvirkning (mer effektiv) romkorreksjon, MEN det blir litt for "glatt og pent". Men dine tidsverdier er cirka like moderate som jeg bruker, så da skulle den saken være biff. (Du har 12-8-5 perioder).
Da har jeg ikke annet å si enn at jeg hadde storebroen til dine høyttalere, Magnepan 3.6. Jeg husker den som mer detaljert og oppløst enn de fleste dynamiske høyttalere den gangen, og selvsagt dette stooore deilige lydbildet. Men dynamisk sett, så var den jævlig dau! I hvertfall i grunntoneområdet.
Jeg strippet den fullstendig og ble skuffet over byggekvaliteten. Alt var "pinglete" under stofftrekket; Kabinettet, terminaler, delefilterkomponenter, mekanikk, kabler, etc. Alt bar preg av å være en budsjettkonstruksjon. Og det er jo hva den er. I sitt hjemmemarked. Disse konstruksjonene er jo innpå 20år gamle og selges i USA for en billig penge. Da utgjør de nok god valuta for folk som like klassisk, jazz og annet akustisk musikk.
-------------
Jeg strippet mine helt ned. Skiftet ut alt som kunne skiftes ut. Bygget de om til 3-veis aktiv drift. Det gjorde susen! Men i etterkant vet jeg ikke om det var regningssvarende. Skjønt med aktiv deling i Audiolense og 2 kurrante DACer à la Benchmark (eller et flerkanals lydkort à la Lynx) så kunne man kjøre aktiv deling, med noen enkle grep.
Jeg tror bare du må slå deg til ro med høyttalernes gode og dårlige sider. De blir aldri så rytmiske og kontante som en god dynamisk høyttaler. Som til gjengjeld ikke låter like "storslått".
Jeg skal prøve.Mbare skrev:
Dette er hva som kommer fram til lytteposisjonen når tallet 1 blir konvertert til en positiv spenning i dac'en:
Bildet over viser den harde virkelighet. Hvert eneste tall som prosesseres i dac'en trigger denne rekken av "tall" - denne impulsresponsen som vi ser på målingen. Det blir mye kamfiltereffekter og frekvensavvik av slikt, noe en lett kan se i frekvensdomenet.
I en " nesten perfekt" verden (høypass ved ca 1.5 Hz) ville det som nådde lytteposisjonen kanskje se omtrent slik ut:
Dette tilsvarer den target responsen som Audiolense (innenfor grenser satt av brukeren) jobber mot. (Og den avviker vel ikke så veldig mye fra det Pedale opererer med, ettersom han har basser med en nesten uvirkelig kapasitet nedover ;D)
Selve filtrene er lagd av det samme stoffet som impulsresponser. Og oppfører seg i prinsippet på samme måte. For hvert tall som blir filtrert med et audiolense filter så kommer det en lang rekke med tall ut i den andre enden. Magien i det hele - hvis man kan snakke om magi - er at det er matematisk mulig å lage et filter som gjør omtrent det motsatte av det som høyttaler + rom gjør i lytteposisjon. Både i frekvensdomenet og i tidsdomenet. I frekvensdomenet så er et vellykket korreksjonsfilter nærmest er et speilbilde av den filtrerte målingen:Vedlegg
For å forstå hva GDC gjør i tidsdomenet kan vi lage en ekstrem korreksjon:
Dette filtered kan løfte dipper med inntil 50 dB. Tidsvinduene for målefiltreringen er så store at hele impulsresponsen vil bli forsøkt korrigert. Og filteret har 131 tusen og litt tapper å gjøre jobben på.
Et filter som tar'n helt ut for å gjenskape target responsen i lytteposisjon ser i dette tilfellet slik ut:
Her er det mye aktivitet som foregår - og mye lyd som blir flyttet fram og tilbake - eller først og fremst fram, dvs ut i tid. Dette er ikke et filter som fungere like bra i praksis som i teorien. Til det er avstanden mellom ørene for stor, lytteren for urolig, inneklimaet for varierende og stereoanlegget for ulineært. Men i teorien så får man da en slik respons i lytteposisjonen:Vedlegg
I forhold til den nesten perfekte target responsen så er det en del ringing før og etter hovedpulsen ovenfor. Dette skyldes at den korrigerte høyttaleren runder av i toppen - noe targeten i dette tilfellet ikke gjør. Men isolert sett er dette til å leve med (da er det verre med skruestikka på hodet og klimakontrollen).
Når jeg sier at man får mer direktelyd enn indirektelyd ved bruk av GDC, så kan det best illustreres med en grafe som viser impulsresponsen på logaritmisk (dB form). Det ideelle er 0 dB ved ett bestemt tidspunkt og minus uendelig mange dB ved alle andre tidspunkt. Da hører man bare direktelyd. Nedenfor kan dere se en sammenlikning mellom den ukorrigerte responsen og den ekstremkorreksjonen som ble presentert ovenfor:
Som det framgår av denne figuren så ligger romklangen stort sett under minus 60 dB hele tiden bortsett fra akkurat når "skuddet" går. Det som når lytteposisjonen er i realiteten en kombinasjon av direktelyd og reflektert lyd, men summen av det som når fram er slik at all lyd kommer på en gang - og så er det -60 dB stillhet både før og etter. Dette er stor kontrast fra den ukorrigerte responsen som bruker ca 200 millisekunder på å jobbe seg ned under -60 dB. (Og denne målingen er tatt i et rom med kort etterklangstid, så mange har det verre).Vedlegg
Hvis vi vender tilbake til en mer normal korreksjon (en som faktisk låter bra i praksis, tilsvarende den MBare har prøvd seg på) så ser impulsresponsen slik ut etter korreksjon:
Dette ser jo ikke så veldig imponerende ut. Men hvis man zoomer inn, så ser man at det innenfor et begrenset tidsrom er blitt bra samsvar mellom en lineæfase target og det simulerte resultatet:
Og nå som vi beveger oss innenfor det mulige (og gunstige) så er filteret også betydelig enklere enn med ekstremvarianten ovenfor:Vedlegg
Ser vi på dB-plottet av impulsresponsen så er det også en tydelig forbedring av raten direktelyd versus romklang etter korreksjon:
Nå skal det i sannhet sies at det er lett å manipulere med disse kurvene. Legger jeg inn litt boost i diskanten så vil den høyeste peaken rage enda høyere over romklangen enn det som er tilfellet her. Men i dette tilfellet har jeg ikke jukset. Det er noen dB forbedring av raten direktelyd / romklang. Og 3 dB forbedring her betyr jo at romklangen er halvert. Så må det også sies at det er de høye frekvenser som dominerer romklangen i etter-korreksjon-plottet. Hadde vi filtrert vekk all romklang over 200 Hz så hadde det liknet mye på ekstremvarianten ovenfor.
Veggen spurte om hva som er den praktiske grensen for hvor mye det er hensiktsmessig å korrigere. Jeg har ikke noe eksakt svar. Det MBare har gjort likner nok på ekstremvarianten i bassen. Jeg tror han har svært mye direktelyd i bassen. Filteret jobber over så lang tid at det korrigerer alle refleksjoner mange ganger i de to nederste oktaver. Hvis etterklangen i bassen er sånn rimelig OK så er det ikke så mye igjen når de 15-20 første refleksjonene er kansellert.
Erfaringene sålangt tyder på at det er maks filterlengde som setter grensen for hvor mye man kan korrigere på bølgelengder som er lange sammenliknet med rommets lengde. Et halvt sekunds korreksjon (ved 20-30 Hz) tilsvarer over 170 meter med lydvandring. Det tåles også betydelig korreksjon et godt stykke opp i mellomtonen. Jeg mener derfor det på sett og vis er relevant å betrakte Audiolense GDC som et effektivt aktivt, akustisk tiltak i bassen. Det er ikke så stor forskjell på hva en helmholz gjør og hva en høyttaler gjør når den styres av et korreksjonsfilter - så lenge begge tar kverken på en stående bølge.
Men jeg vil nok tro at rommets størrelse har betydning for hvor mye som tåles (større rom betyr at høyttaler og rom skilles ad akustisk sett ved lavere frekvenser). Og videre at etterklangid, og omfanget på stående bølger, kanselleringer og romproblemer generelt noen ganger er så begrenset at nok er nok lenge før man har nådd maks av hva som tåles. I den dype bassen.
For egen del har det kommet som en gradvis erkjennelse at man faktisk kan gjøre så mye i tidsdomenet med GDC - og med så bra resultat. Jeg er ganske sikker på at den korreksjonen som MBare kjører nå gir store forbedringer i vannfallsplott i de to nederste oktavene. Ikke bare på toppen av fallet men langt langt nedover. Dermed står en av DSP-mytene for fall: Den at man bare kan bruke DSP til å kompensere for romproblemer - men ikke til å korrigere dem.
Håper dette var litt avklarende både mht frekvenskorreksjon og GDC. Og en inspirasjon til å teste yttergrensene.Vedlegg
Tror jeg ble litt klokere av din forklaring. I frekvensdomenet er det lettere å forstå hva Audiolence gjør enn i tidsdomenet. Har noen spørsmål som kanskje er forklart uten at jeg har forstått det. Fint om noen hinter frempå om spørmålene er besvart før.
1. "Motsignalet" som kansellerer refleksjonen vil vel trigge en ny refleksjon. Blir denne pulsen tatt hånd om av Audiolence med et nytt "motsignal"? Og på hvilket tidspunkt stopper filtreringen om det er tilfelle.
2. Hvor mye mer belaster audiolence systemer hvor forsterkerkraften er akkurat tilstrekkelig til å drifte høyttalerne uten korreksjon. Mulig jeg problematiserer litt nå. Slik jeg forstår audiolence i tidsdomenet, vil enhver refleksjon få en motpuls. Da vil systemet(høyttaler/forsterker) få en merbelastning avhengig av hvor sterk korreksjonen er. Kan ikke dette øke forvrengningen som blir introdusert etter korreksjonen?
Det er kompliserte saker du spør om her, men hvis vi tar utgangspunkt i en syntetisk "måling" med en refleksjon:mutz skrev:
så blir korreksjonen seende slik ut:
Mao akkurat som du antok. Korreksjonen går så lenge som "measurement & correction window" i korreksjonsprosedyren tillater. I eksemplet ovenfor bruker jeg "all in" prosedyren fra tidligere, og da holder den på til filteret tar slutt. Med en vanlig prosedyre (default) med mer moderat korreksjon så ser ting litt annerledes ut. Da er det vesentlig mindre GDC og litt finpuss av frekvensresponsen på toppen. Men begrenset til det definerte tidsvinduet. Da ser det slik ut:Vedlegg
Takk for svar.
Begynner som smått å forstå omfanget av hva audiolence er i stand til. Og ser samtidig viktigheten av å definere fornuftige grenseverdier i forhold til system. Får vel kaste meg rundt og få Audiolence i drift.Du har jo ikke fått svar på spørsmål 2 enda. Tenkte jeg skulle levere en liten avhandling på den.
Merbelasting.mutz skrev:
Merbelastningen er spesifikk og det er flere typer belastninger man må ta i betraktning.
Den viktigste er faren for digital klipping. Når musikken filtreres kan det oppstå tall i PCM-strømmen som er større enn de ufiltrerte tallene. Man kan nesten regne med at det vil skje fra tid til annen hvis filtrene tunes til 0 dB. Men når de tunes for å unngå klipping (og det gjør de) reduseres dette en gain utfordring. Ferdig med den.
Den neste er kortsiktig overbelastning i dynamiske passasjer. Enkelte forsterkere vil slite, men det er helst høyttalerelementene som blir flaskehalsen. Så bass boost + Yello + pinglete basselement + høy lyd er ikke tingen. Men dette kan man i stor grad resonnere seg fram til ved å se hvor mye man har løftet ulike frekvensområder.
Det som gjenstår - og som kanskje ikke er like lett å se av kurvene - er den jevne og trutte merbelastningen man får fordi man spiller filtrert.
Først en presentasjon av høyttaler og korreksjon:
Som man ser får høyttaleren det litt lettere i bassen og en del ekstra arbeid i nedre mellomtone etter korreksjon. Dette er relativt normalt. Jeg har i figuren løftet korreksjonen. Vanligvis så tillates den ikke å peake over - 2 dB. Hvorfor jeg har gjort det får dere se snart.
Det er kombinasjonen av filter og musikk som vil avgjøre hvordan dette slår ut. Strengt tatt må man filtrere musikk og se på om det er mer energi i den filtrerte musikken enn den ufiltrerte. I stedet for musikk så har jeg brukt random støy. Med en liten bias mot bassen - og et lavpassfilter. Slik at det likner litt på belastingsprofilen til musikk. Slik ser "musikken" ut:
Det jeg så har gjort er å korrigere denne "musikken". Og så har jeg kalibrert den slik at den spiller med samme lydnivå RMS som den ukorrigerte. Da ser den slik ut:
Den ukorrigerte og korrigerte "musikken" er jo det som høyttaleren blir foret med. Og hvis RMS er lik så er også belastningen lik. Så da kan vi se hvor høyt det blir med denne RMS belastningen før og etter korreksjon. Men før jeg kommer dit - legg merke til at X-aksen har utvidet verdiene. Det er tydelig at det har sneket seg inn en del verdier som er betydelig høyere enn det som var på den ukorrigerte musikken. Så et filter med så mye gain som her vil definitivt gi digital klipping.Vedlegg
For å gjøre historien kort - her er fasiten: Korrigert og ukorrigert ved samme RMS belastning:
Blå er korrigert. Rød er ukorrigert. Jeg tror det er korrekt å si at det spiller nesten like høyt ved samme RMS belastning etter korreksjon som før.
Dette var forøvrig Audiolense XO sin default korreksjon - med GDC.
Gjør vi samme øvelsen med ren frekvenskorreksjon ser det slik ut:
Her er det hipp som happ.
For å se om det er noen tendens - la oss prøve med en relativt kraftig korreksjon. Mye GDC og mye frekvenskorreksjon. Denne prosedyren:
Litt mer korreksjon enn den MBare viste til tidligere i tråden. Dette gir denne korreksjonen:
Merk at disse grafene viser eksakt lydtrykk ved samme RMS belastning på høyttalere og forsterker - før og etter korreksjon.
Jeg hadde forventet at korreksjonen krevde mer blod, svette og tårer av anlegget enn dette. Men det ser ut som tendensen er at merbelastningen tilsvarer det man umiddelbart og intuitivt må forvente når man skal heve noen frekvenser og senke andre.
Så konklusjonen i denne omgang får bli at belastningen med korreksjon er omtrent den samme som uten korreksjon. Man trenger headroom i bassen hvis man ønsker å heve denne. Og man trenger normalt ca 10 dB gain headrom for å kunne spille høyt nok uten å risikere digital klipping.Vedlegg
De som finstuderer dette lurer sikkert på hva som var frekvensresponsen til "musikken" som ble brukt. Den har jo mye å si for hvordan de ulike frekvensområder blir vektet. Her er musikken. Rød er ukorrigert, grønn er korrigert:Vedlegg
Takk for gode svar, Bx. Jeg merker at jeg sliter med å henge med, dog er det den tekniske innsikten min som gir etter, ikke dine skriblerier. Sette meg å lese meg opp på impulsresponer og slikt engang - anbefalt litteratur tas i mot med takk.
Et mer praktisk spm: jeg sliter på enkelte plater med mye bassinfo (King Midas og Sade dukker umiddelbart opp) med at bassen blir litt "blafrete". Jeg tror det er elementene som forsøker å gå ut av sitt gode skinn. Så er spørsmålet: hva kan jeg gjøre med det? Skjer dette fordi jeg korrigerer "for mye" i bassen? Skjer det fordi jeg burde plassere HT bedre slik at de ikke trenger å korrigere så mye? Burde jeg rulle av bassen tidl. i target-kurven - HT går ned til ganske nøyaktig 40Hz, jeg ruller sakte av fra rundt 45Hz nå? Det siste (avrulling) har jeg egentlig ikke så lyst til, da bassen spiller bra på mye annet og sist jeg prøvde med mer avrulling ble det nesten litt for mye (selv om det funka bra på nevnte plater) - i den forstand at jeg gjerne vil ha "så mye bass som mulig" på de fleste andre plater.
På dine ellers utmerkede høyttalere, så sitter det magneter kun på den ene siden av membranen. Det betyr at jo lengre vandring (utsving) jo mindre kontroll/presisjon. Dette utarter seg selvsagt mer jo lengre ned i frekvens man kommer. I praksis i bassen. Samme fenomen hadde jeg på modell 3.6. Disse høyttalerne tåler ikke så mye EQ i bassen før de "blafrer". Skjønt det skjer jo kun med de platene hvor det tilfeldigvis er mye bass på akkurat den frekvensen hvor Audiolense foretar bassheving.Mbare skrev:
Det er kun toppmodellen 20.1 til Magnepan som har push-pull. Altså magneter både foran og bak membranen. Det har den faktisk både i bassen og mellomtonen.
[/OT]Mange takk for en interessant gjennomgang.
Så om man zoomer inn på impulsresponsen i en korrigert måling, vil man da se et tettere spekter enn i en som ikke er korrigert?
Rent logisk burde det være slik. Jeg spør fordi jeg vurderer å kjøpe XO versjonen(har 2.0 nå) og lurer på hvordan en slik oppgradering påvirker systemet.Jeg har bare lyst til å kommentere dette med merbelastning. Veldig mange typiske lytterom har en kraftig dip i bassen et eller annet sted.
Det krever sin forsterker å spille 10-15 db høyere ved f.eks 70 hz. For de fleste forsterkere er det nærmest umulig å gi høyttalerne
nok lydtrykk ved slike korreksjoner. I tillegg vil basselement og kabinett bli belastet mye over evne.
Min løsning ble ganske utradisjonell. Jeg anga en helt flat respons i bassen, kjørte korreksjon. ETTERPÅ hektet jeg på en god aktiv sub. Nå var det bare
å kjøre testtone fra 160 hz og ned, og med ørene korrigere i targetkurven. Jeg kunne da dra nivået kraftig ned ved mange frekvenser. Det krevde tålmodighet,
men nå har jeg en utrolig jevn og dynamisk bassrespons, og i tillegg ekstremt mye mere headroom i forsterker. En kjempefordel også at høyttalerne slipper unna
med mindre nivå flere steder i bassen. Det kan høres! Jeg bruker ikke audiolense, men problematikken med merbelastning vil gjelde uansett type korreksjon. Klart, har du ekstremt strømsterk forsterker og bunnsolide høyttalere som tåler høye belastninger, er jo det det beste.Mutz,
Jeg er litt usikker på hva du mener med tettere spekter. Det du vil se når du zoomer inn på impulsresponsen etter korreksjon er at den tidlige lyden ankommer med lineær fasegang og samtidig. Høyfrekvente refleksjonskomponenter kamuflerer til en viss grad at bassen er group delay korrigert for et meget stort tidsvindu. Men hvis man ser godt etter så ser man at de lange bølgene er forsvunnet fra halehenget i impulsresponsen.
Polkagris,
Erfaringen min med merbelastning ved korreksjon i bassen er ikke slik som du beskriver. De bølgedalene man har i bassen går nesten alltid hånd i hånd med bølgetopper på andre frekvenser. Etter korreksjon så får man større belastning på enkelte frekvenser og mindre på andre. Med mindre man har en bølgedal helt nederst i det bassområdet som høyttaleren er i stand til å levere så pleier det å gå greit. Har man en liten (toveis) høyttaler og bølgedal ved 70 Hz så blir det en kraftig merbelastning på elementet. Men er det en stor høyttaler som spiller ned til 20-30 Hz så går det ofte opp i opp. Det forutsetter selvsagt at det er en rimelig fornuftig konstruksjon og at man hoder seg i nærheten av den båndbredde som høyttaleren er laget for å kunne levere.
Det var ellers en snedig måte du hadde tunet bassen på.
Hei!
Jeg har planer om å foreta litt målinger på oppsettet - og da er jeg selvsagt interessert i å måle uten korreksjon, men det kan være lettvint å ha XO.
Kan jeg rute utgangene på lydkortet direkte til inngangene, og så generere et filter basert på denne målingen - vil jeg da få et filter som kun har XO og ingen andre korreksjoner?
Mvh
OMFEr det noen her som kan forklare meg litt enkelt hva som skal til for å komme i gang med audiolense?
Jeg må ha selve programmet, en mikrofon og ?
Kobler man mikrofonen rett i pc lydkortet? Trenger man ett spesielt lydkort eller kan jeg bruke standard lydkort på hovedkortet med spdif ut?
Har det noe å si hvilke mikrofon man velger?
Bernt: Et relatert spørsmål.Bx skrev:
Jeg driver nå å forsker litt på hi-rez musikk. Har kjøpt et dusin DVD-A og DAD plater som jeg har rippet og avspiller med 24/96 oppløsning. "Problemet" er at de forskjeller jeg hører ikke nødvendigvis ligger i innspillingen. De kan jo likeså godt være en funksjon av (litt) annerledes korreksjonsfil. En ide jeg fikk da, var å bruke "partial correction", med ingen korreksjon over feks. 15kHz. Hverken for 44.1 eller 96kHz filteret. Da vil høyttalerne og rommet "leve sitt eget liv" over 15kHz. Stemmer det?
Kan dette være en god ide for andre brukere også? Med en rett Target som stopper ved (feks) 15kHz så slipper man også unna denne "problemstillingen" med å lage avrulling i targetkurven opp mot grensefrekvensen. Da ruller høyttalerne av naturlig, slik som praktisk talt alle høyttalere gjør i lytteposisjon.
Jeg skulle tro at hva som skjer over 15kHz er forholdsvis "akademisk" mht EQ og romkorreksjon. I hvertfall må man sitte pinlig stille i hotspot for at slike "kortbølgekorreksjoner" skal bli rette med GDC. Hva tror du?
-Du skrev en gang at bieffekten av lavpass filtreringen "akkumuleres", helt fra innspillingen i studio, via AD konvertere, DA konvertere og (eventuelle) forsterkere, etc. Ergo tenker jeg som så at jo mindre lavpassfiltrering i Audiolense, jo bedre er det.
Eller hur?
Du bør absolutt ha en kalibrert mikrofon.eiv skrev:
For selve målingen bør du ha et lydkort med inn - og utganger. Et integrert lydkort på en stasjonær PC burde fungere bra. Det går bra å henge på en ekstern DAC på lydkortet hvis du ønsker det. Det som er viktig i målingen er at det er samme kortet som klokker signalet ut til høyttalerne og inn fra mikrofonen. Og at man har en analog inngang og utgang til disp.
Det som kanskje gjør det litt komplisert er dette med mikrofonforsterker og strømforsyning til mikrofonen. Signalet fra en mikrofon er omtrent som fra en platespiller. Det må forsterkes opp til linjenivå. Noen lydkort (også de innebygde) har innebygd mikrofonforsterker. Men mikrofonen må ha strøm og. Det pleier den også å få fra mikrofonforsterkeren. Men her er det flere standarder ute og går.
Det enkleste (og rimeligste) for de fleste er derfor å anskaffe et MP-1r målekit fra IBF Akustik (eller kjøpt fra Juice Hifi). Det er kalibrert og mikrofonforsterker /strømforsyning medfølger. Det, og analoge innganger og utganger til PC-en og litt kabler er alt som kreves for å komme i gang.Jeg har realtek hd (etterellerannet?) lydkort. Kjører dette inn i ekstern dac via spdif. Kortet har også mic inngang og vanlig minijack utgang ja.
Lydkortet sender egentlig per i dag bare signalet direkte til dac.
Men ja lydkortet klokker vel signalet ? Hva vet jeg ?
Mvh
Det ligger en liknende funksjonalitet bak "prevent treble boost". Men jeg tror du har bedre manuell kontroll med å gjøre slik du skisserer. Med GDC vil det bli litt skrukker på korreksjonsfilteret helt øverst. Og dette kan variere med ulike samplerater selv om du bruker samme måling og no correction over 15k. Du bør kjøre med kort tidsvindu i diskanten for å redusere dette og få det likest mulig fra FS til FS. Og skal du ha en nesten identisk topp på ulike samplerater er det sikrest med ren frekvenskorreksjon (uten GDC).pedal skrev:
Husk at target responsen fungerer som EQ over "no correction" frekvensen. Så targeten må i så fall være vannrett over 15 kHz.eiv,
Måleproblemer kan oppstå hvis man eksempelvis sender lyden ut gjennom en USB dac og tar den inn i lydkortet. Jeg tror du får grei måling slik du er koplet opp nå. Men du bør nok også forsøke den integrerte DA konverteren og sammenlikne hva som låter best. Kanskje blir det forskjell. Kanskje ikke.
GDC er Group Delay Correction. GDC gjør at all direktelyd ankommer samtidig og i fase. En hyggelig konsekvens av dette er at refleksjoner som ankommer innenfor det tidsvinduet GDC opererer med blir eliminert i lytteposisjonen og man får mer direktelyd.
Man definerer selv hvor stort tidsvindu GDC skal korrigere. Resultatet pleier å låte mer oppløst, mer 3D, mer dynamisk. Og hvis man har problemer med sentrering av lydbildet pga assymetrisk rom eller høyttalerplassering så vil GDC langt på vei eliminere dette også.
"Eliminere" er kanskje et vel sterkt uttrykk. Men korreksjonen trekker i alle fall i den retning, og effekten er både klart hørbar og målbar.
Nå ble jeg litt forvirret. Hvis man setter "no correction above 15kHz" så trodde jeg at programmet over denne frekvens bare kunne gjøre 2 ting:Bx skrev:
-Nivåtilpasning av det ukorrigerte området over 15kHz (som man setter selv i Filter Design, så vidt jeg husker).
-Tidskorrigering av det ukorrigerte ommrådet over 15kHz (som programmet besørger automatisk).
Stemmer det?Har dac/pre i samme boks så det er desverre ikke aktuelt å utelate denne fra singnalkjeden.
Mener du at måling/korreksjon kan bli feil hvis jeg bruker denne? Det må vel gjøres slik hvis måling/korrigering skal ha effekt når jeg alikevel skal bruke denne i signalkjeden i etterkant?
Bx skrev:
Det kan være jeg tenker helt feil herBx skrev:.
I lytteposisjon skjønner jeg at impulsresponsen er som du forklarer korrigert. Tenkt eksempel; hva om man tar en nærfelltsmåling av et korrigert signal og sammenligner det med det ukorrigerte. I nærfelt vil ikke "musikksignal" og korreksjon være i fase. Om det er slik jeg tenker, vil man i nærfellt kunne måle den reelle arbeidmengde som systemet jobber med.
Resonnementet mitt er at siden refleksjonskomponentene blir håndtert med "motpulser" som løpende kansellerer seg selv i tid, vil belastningen for forsterker/høyttaler øke.
I J.River når man bruker DirectX host, så ligger det både Convolver plug-in og ConvolverFilter i listen. Noen som vet hva som er forskjell på disse?
Det var lyden. Mye ble bedre, men jeg hadde flere ankepunkter. Usikker hva som er årsaken. Kan være for dårlig target kurve, Audiolense fjerner mer av rommet enn hva jeg liker, svakheter i anlegget som kom tydeligere frem osv. Jeg har avventet med å prøve på nytt til nye høyttalere er i hus. De ankommer i neste uke ser det ut som, og de bør ikke være noe flaskehals. Kjører jeg direkte fra lydkort, så er også elektronikken førsteklasses nå.pedal skrev:
Hvis du poster ditt Filter Design Procedure + grafene for frekvensgang/Target, så kan vi kanskje tweake det til å bli enda bedre.orso skrev:
-For eksempel, hvis du vil ha *mindre* romkorreksjon, så kan tidsvinduet reduseres litt i Filter Design Procedure.
-Brukte du GDC?
Kan du si litt mer om "ankepunktene"?
Det ble brukt Group Delay+frequency og så lagte Bx noen filtre med en av de eldre. Jeg kan poste litt når høyttalerne er i hus, og jeg har jobbet litt med plassering.
Synes det er vanskelig å sette ord på hva jeg ikke ble fornøyd med. For å ta det postive først. Jeg fikk rettet ut en hengekøye i området 110Hz-400Hz og det ga mer fylde. Diper under 100Hz ble også løftet, og det ga mer bass. Hardhet og litt utstikkende frekvenser i toppen ble fjernet og det fjernet alle lyttetretthet. De beste ordet jeg kan bruke for å beskrive det jeg likte, tror jeg må være unaturlig. En slags matthet som gjorde det kjedelig. Og jeg fikk mindre størrelse på lydbildet, litt som og ta på seg øretelefoner. Synes det ble på en måte for innelukket. Jeg er forøvrig godt vant med å drepe førsterefleksjoner og lytte til mer direkte lyd. Bruker bra antall av både absorbenter og diffusorer, men det har ikke gitt meg et slikt resultat så sant jeg ikke har overdempet enkelte frekvenser. Når det gjaldt bassen så fikk jeg som sagt mer fylde, men mye av stramheten forsvant. Fikk mer bass i mellomgulvet uten Audiolense for å si det slik. Har lurt om det kan skyldes at jeg har vært vant med dip i øvre bass/nedre mellomtone og at det har gitt en falsk følelse av stramhet og hurtighet. Men har jo hørt anlegg som har begge deler.
For meg virket det som om Audiolense fjernet langt mer av rommet enn det jeg foretrekker. Og i tillegg at det muligens er noen bivirkninger med korreksjon kontra akustiske tiltak. Tenker da på denne mattheten. Hvis ikke det skyldes anlegget mitt da eller feil target kurve i forhold til mine preferanser. Noen refleksjoner skal man ha og er positivt for lyden. Utfordringen er å fjerne de negative bidragene fra rommmet, men beholde de positive. Det er jeg usikker på om jeg klarer å få til med Audiolense. Derfor heller jeg pr. dags dato mot å behandle rommet mer med akustiske tiltak og eventuelt bare bruke en form for korreksjon i bassen. Men vi får se. Jeg har ikke gitt opp og har hatt svært gode lytteopplevelser med DEQX. Så det kan godt tenkes at det er kokken som er for dårlig i dette tilfellet.... -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…