Jeg har også vært litt tilbakeholden i den aktuelle tråden Mbare fordi jeg synes diskusjonen lever bra uten mitt bidrag. Det er ikke alltid at ekspertuttalelser gjør en god diskusjon bedre...
Men siden du tar det opp igjen her så... 8)
Flathet, tap av klangfarger, matthet osv. Hva kan det skyldes? Hva er de mulige feilkildene? Dårlig dynamic range, hørbar støy, unøyaktigheter i filteret (at det ikke gjør det det skulle gjort), måleproblem (som kan introdusere støy og unøyaktigheter). Ser vi utenfor filteret så kan hardwaren ha ulineariteter - og selvsagt alle de andre feiltypene - og det kan også potensielt føre til avmatning osv. Parer man en DSP-basert korreksjon med hardware som ikke er lineær så kan man jo både få en korreksjonsfeil og forsterkede ulineariteter.
For å ta de største "feilkildene" til slike synspunkter:
a) Dårlige målinger / dårlig måleutstyr. Skitt inn gir skitt ut. Måleprosedyren i Audiolense er kilen på at timingen er riktig. Og hvis man benytter ymse utstyr er det en del feilkilder. Forhhåpentlig blir de fleste av disse nå avslørt av den nye kvalitetsrapporten i målemodulen, men det kan fortsatt gå galt i målingen.
b) Man lytter til en korreksjon som har en helt annen klangbalanse enn man er vant til. Og forveksler egenskapene til klangbalansen med korreksjonssystemets egenskaper. Hvis et for kraftig nivå i diskanten er redusert eller fjernet vil mange oppleve lyden som mindre transparent og mindre luftig(men også mer lyttetretthets-vennlig). Men også omvendt hvis det var for lite diskant i utgangspunktet. Hvis en nivåfeil i mellomtonen av typen hengekøye er redusert eller fjernet vil mange oppleve at lydbildet krymper og får mindre dybde. Og opplever dette som et tap av lydkvalitet selv om bassen blir kjappere og herrestemmene låter mindre av elektronikk og TV-reklame enn tidligere. Båndbredden kan også høres mindre ut når man strammer opp en hengekøye. Det enkleste er å korrigere en høyttaler som har for mye nivå i mellomtonen, og der både bassen og diskanten er tilbaketrukket. Da får man pluss-score på så og si alle hifi parametere - uten at man behøver å jukse med timbre kvaliteten.
Man skal være forsiktig med å skjære alle DSP løsninger under en kam i en diskusjon om lydkvaliteter. Det er store forskjeller. Hertil kommer at mange av de kommersielle løsninger også kommer i en boks med elektronikk som gjerne også kan tilføre egenlyd og forvrengning. Så derfor foretrekker jeg å snakke om Audiolense som jeg kjenner inn og ut.
Etter min vurdering er Audiolense i praksis 100% transparent. Og jeg har et par profesjonelle kunder og samarbeidspartnere som har utført grundige målinger og lyttetester som sier det samme: Programmet gjør ingen ting med lyden hvis målingen ikke har fanget opp noe galt som skal rettes på.
Men jeg blir litt nervøs hver gang noen som har elektronikk som jeg vet ikke er lineær skal teste eller ta i bruk Audiolense. Dette fordi jeg har hørt middelmådige resultater med Audiolense i slike oppsett. Men også fordi noen av de som har slike anlegg er på jakt etter en annen lyd enn det som kommer rett ut av et menneske, et instrument, et band eller ett orkester. I mine ører var det gjerne middelmådig før korreksjon også. Men nivåfeil i frekvensdomenet (litt for mye bass her og litt for mye diskant der) skaper i enkelte oppsett et inntrykk av dybde og dynamikk på bekostning tonal nøyaktighet . Når man fjerner disse band-aid effektene så hører man hvor flatt og tamt hardwaren egentlig låter.
De fleste anlegg der jeg har vært tilstede med Audiolense testing fungerer så bra at man ikke blir skuffet over sluttresultatet.
Målemessig er forholdet mellom direktelyd og forsinket lyd (les: Signal /støy nivå, dynamikk, transparens) svært likt hvis man lager en ren (minimumfase) frekvenskorreksjon. Fasegang og utklinging får et annet forløp. Har man strammet opp bassen blir det kanskje litt bedre der, men ellers blir ikke bedre eller dårligere - bare annerledes. Lager man en GDC så får man en målbar forbedring av forholdet mellom direktelyd og tidsforskjøvet lyd som kan utgjøre mange dB. Da blir også lyden mer transparent.
Overfor mange av de som har kontaktet support med at lyden blir tammere har jeg ofte laget en ny target der jeg passer på at det ikke høvles av noe vesentlig energi i toppen. Da virker det som alle bekymringer om avmatting etc forsvinner. Noen av disse tilfellene har skyldtes målefeil som igjen har skyldtes bruk av ukalibrert mikrofon.
Her for en stund siden hadde jeg en beslektet opplevelse, men med en spesiell vri. Jeg ble kontaktet av en potensiell kjøper som hadde prøvd de fleste korreksjonsløsninger uten nevneverdig hell. Alle som én hadde redusert luftighet og transparens. Jeg lagde et filter for han og var ganske sikker på at han ville endre oppfatning etter å ha prøvd Audiolense. For det er det mange som har gjort. Men ikke denne karen. Han syntes det ble for tamt denne gangen også. Da fortalte jeg han at høyttaleren hans haddde 4 dB ekstra i diskanten i forhold til det som var nøytralt - og at dette nå var korrigert vekk. Jeg kunne også fortalt han at han med den nye korreksjonen skulle høre en kjappere bass og en mye mer riktig presentasjon av herrestemmer og instrumenters utklinging, og sannsynlig også en svært mye bedre gjengivelse av opptakenes ambience. Men det gjorde jeg ikke. Jeg kunne også ha lagd en korreksjon der jeg la på et par dB på toppen av det han allerede hadde for mye av, bare for å illustrere poenget. Men akkurat denne gangen så tenkte jeg som så - at hvis han likte lyden av 4 dB ekstra diskant så godt (noe jeg selv synes låter helt forferdelig) så hadde han kanskje ikke bruk for noe lydkorreksjon
Til slutt vil jeg si at jeg tror enkelte durkdrevne hifi entusiaster går seg litt vill i sin leting etter mere slam, mer transparens, mer dybde, mer bredde, mer live feeling osv. Det finnes opptak som har masse av disse tingene, men det finnes også mange opptak som er små, flate og ikke spesielt transparente. Det er grenser for hvor mye man kan hente ut av en del opptak på slike hifi parametere uten at man introduserer nye problemer. Det er også grenser for hvor mye man kan hente ut av et bestemt anlegg. Både elektronikk, høyttalere og rom maskerer, forvrenger og matter lyden - i høyst varierende grad. Jeg har nok en klar filosofi på å korrigere for tonal nøyaktighet først og sist. (I mine ører låter alt annet feil) Dette gir også bra - men neppe maks - score på de øvrige hifi parametere. GDC hjelper en del på de ikke-timbrale hifi parametere. Og gir en type lydforbedring som ellers koster svært mange kroner. Ønsker man ytterligere forbedringer - uten å jukse - må man gjøre noe med hardwaren eller med akustikken i rommet. Eller hengi seg til jass og klassisk og andre sjangere der det er rikelig med musikk som har fortreffelig lydkvalitet.
Men alt er lov - også å manipulere med frekvensbalansen. Min agenda i dette henseendeet er å bidra til at alle Audiolense brukere og andre DSP-interesserte får økt innsikt i hvordan frekvensresponsen påvirker en del andre hifi parametere som normalt ikke assosieres med frekvensresponsen. Man kan ikke beholde fordelene med en ujevn frekvensrespons og fjerne ulempene. Det er bare ikke mulig.