@trompetn og @bx,
poenget mitt er at det å korrigere en korrekt høyttaler, som definisjonsmessig måler flatt i ekkofritt rom, er kontroversielt. Det finnes grovt inndelt tre skoler:
1) La den korrekte høyttaler spille i rom uten romkompensasjon.
2) La den korrekte høyttaler spille i rom med romkompensasjon opp til overgangsfasen/Schroeder.
3) La den korrekte høyttaler spille i rom med romkompensasjon over hele frekvensområdet.
Hvis man tilhører skole 2 eller 3, må man avgjøre følgende:
(a) Jeg tar utgangspunkt i SS-kurven for å kompensere for rommet gjennom DSP.
(b) Jeg tar utgangspunkt i et estimat på DS-kurven i rommet når jeg kompenserer gjennom DSP.
Hvis man velger (a), blir målkurven nedadgående.
Hvis man velger (b), blir målkurven flat (slik som i ekkofritt rom hvor det bare er DS og ikke SS).
Med andre ord: Valg av tilnærming avgjør hvor flat kurve som er korrekt.
Merk at det er vanskelig å finne ut hvor stor helningen på kurven i alternativ (a) som er korrekt. Hvis man klarer å lage et godt estimat på DS i alternativ (b), så vet man at den korrekte kurven skal være helt flat.
Toole m.fl. sier, med rette når det er snakk om in situ SS, at en flat (180 grader) kurve målt i rommet er feil. Men hvis lyden som måles er et godt estimat på DS, skal kurven være helt flat; og da gir Toole m.fl. gale råd hvis man snakker om en kurve som estimerer DS og ikke SS.
Ser dere poenget nå, trompetn og Bernt?
Nei, jeg tar ikke poenget ditt. Du opererer nok langt utenfor det jeg anser for å være relevant og troverdig kunnskap her.
Jeg må være så ærlig å si at det føles bortkastet å bruke så mye tid på å gi en god og utfyllende forklaring når du kvitterer med dette.
PS: Toole er selvfølgelg hel ved, men forskningen hans er lite relevant her. Jeg pløyde gjennom det meste for noen år siden, men fant ingen ting jeg kunne bruke.
Hei Bernt,
jeg føler meg litt som den naive hifi-kunden i denne videoen etter svaret ditt:
Men det var sikkert ikke meningen. Jeg ber om unnskyldning hvis du ikke vil ha dumme spørsmål i tråden din; for innenfor lyd har jeg flere dumme spørsmål enn smarte svar. Og hvis du bare vil ha kommentarer som knytter seg direkte til produktet Audiolense, og ikke spørsmål som er av mer generell karakter, så gi gjerne klar beskjed om det.
Kommentaren min var skrevet for å kaste lys over hvorfor jeg lurte på dette med direkte lyd (DS) vs steady state-lyd (SS). Jeg ble oppfordret til å skrive klarere hva jeg lurte på og hva som var essensen i spørsmålet mitt om DS vs SS.
Årsaken til at jeg henger meg opp i disse definisjonene, er at jeg er vant til å bruke mye tid på å definere ord og begreper. Spesielt helt grunnleggende begreper er det en fordel, etter min erfaring, å bruke litt ekstra tid på å skjønne og bli enige om.
Når man leser om lyd på internett, skrives mye om frekvenskurver og det vises målinger som illustreres i kurver osv. Men hvis kurvene ikke er definert på samme vis, er det fort gjort at den ene kurven viser noe helt annet enn en annen kurve. Hvis ikke alle kurver er basert på samme målemetode, kan de ikke sammenliknes. Det som ikke kan sammenliknes, blir fort anekdotisk, gjenstand for preferanser og en kilde til forvirring.
Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i dette med bl.a. kurver og romkompensasjon. Praktisk orienterte bøker som "Accurate Sound Reproduction Using DSB" av Mitch Barnett er greie som en form for bruksanvisning for programvare for romkompensasjon, men slike bøker har lite eller ingenting om teorien og empirien bak DSP-basert romkompensasjon. For meg som ønsker å starte helt fra bunnen av, fremstår det som åpenbart at denne delen av lydområdet mangler klassiske tekster, artikler, som alle er enige om at danner basisen for fagområdet. De kanoniske tekstene uteblir på dette området. Jeg tolker det som at området fortsatt er umodent og at mye faglig arbeid gjenstår. Nettopp fordi du er en sentral aktør innenfor romkompensasjon, setter jeg stor pris på dine meninger og faglig funderte betraktninger.
Det jeg sliter med å forstå, er hva som kan betraktes som "den korrekte kurve". Vi vet at den korrekte kurve er helt flat i ekkofritt rom, men i rom blir det hele mer komplisert. Hvis man hadde klart å måle, eller estimere på fullgodt vis, direktelyden DS, hadde det vel vært mest korrekt å korrigere DS i rommet slik at kurven blir helt flat? Når den målte lyden også fanger opp indirekte lyd, refleksjoner, vil en høyttaler som er flat i ekkofritt rom, vise en fallende kurve; da er det ikke lenger like lett å vite hva som er korrekt helning på kurven i rommet. Jeg har bitt meg merke i at en del brukere av programvare for romkompensasjon ønsker en "korrekt" lyd, men hvilken metode har man for å vurdere hva som er korrekt kurve hvis målingen av lyden i rommet tilsier at kurven vil helle nedover (med et ukjent antall grader)?
Jeg tror det er mange som lurer på det samme og relaterte spørsmål. Toole skriver blant annet følgende i en relativt ny artikkel fra 2005:
"For decades, it has been widely accepted that a steady-state amplitude response measured with an omnidirectional microphone at the listening location in a room is an important indicator of how an audio system will sound. This paper examines both small and large venues, home theaters to cinemas, seeking a calibration methodology that could be applied throughout the audio industry. Room equalization schemes adjust the room curve to match a target believing that this ensures good and consistent sound. The implication is that by making in-situ measurements and manipulating the input signal so that the room curve matches a predetermined target shape, imperfections in (unspecified) loudspeakers and (unspecified) rooms are measured and repaired. It is an
enticing marketing story". (Min utheving).
Kilde:
AES E-Library » The Measurement and Calibration of Sound Reproducing Systems
Det er over 30 år siden Toole skrev om høyttalere og folks preferanser i to artikler med samme navn, "Loudspeaker Measurements and Their Relationship to Listener Preferences":
1)
http://www.mariobon.com/Articoli_storici_AES/Toole/AES_1986_Toole_01.pdf
2)
http://mariobon.com/Articoli_storici_AES/Toole/AES_1986_Toole_02.pdf
Med andre ord har den erfarne lydforskeren hatt mye tid til å tenke på temaet, men han tilbyr ingen oppskrift på hvordan man skal bruke programvare for romkompensasjon i jakten på korrekt lyd (tvert om advarer han mot slik programvare over Schroeder/overgangsfasen).
La meg nå komme med et eksempel på det som Toole kaller forvirringens sirkel. Forestill deg at en person leste et sted at det gjelder å ha en flat kurve. Så han bruker programvare for å få kurven sin så flat (180 grader, vannrett) som mulig. Hvis målingen er SS, dvs. inneholder rombidrag, ville han implisitt fått høyttaleren til å spille med en kurve som i ekkofritt kammer hadde pekt oppover; da vil det programvarejusterte resultatet bli noe som låter "skrikete" og "slitsomt" (pga. overdriving av de høye frekvensene). Så begynner han en lang vei mot en bedre lyd og ender kanskje opp med en målkurve som likner litt på det Toole kaller "[p]redicted steady-state room curve for highly rated loudspeakers in a typically-reflective room, with the shaded area showing possible results in rooms having different amounts of reflectivity" (kilde:
http://www.aes.org/tmpFiles/elib/20180610/17839.pdf ).
Likeledes ville vel en nedadgående målkurve - gitt at det var høyttalerens direktelyd som ble målt for romkompensasjon - låte ullent (all den tid man undervektet de høyere frekvensene)?
Det som plager meg med såkalte målkurver, er at de er preferansestyrt og ikke styrt etter en mer helhetlig teori (mine preferanser er annerledes enn dine og ingen kan si at dine preferanser er gale); men en preferansestyrt målkurve kan ikke sies å være korrekt annet enn for den hvis preferanser den reflekterer. Av den grunn lurte jeg på om det hadde noen hensikt å forsøke å estimere DS i rommet (hvis dette gir mening), for da vet man at målet for "den korrekte kurve" må være flatt, vannrett. Da har man et mål å gå etter i stedet for å forsøke å finne den helningen på SS-kurven som passer ens preferanser best.
Beklager hvis du synes spørsmålene min er for dumme eller utenfor denne trådens tema. Men Tooles bemerkning om "an enticing marketing story" hadde kanskje fortjent en kommentar?