Katie Melua går meg alltid hus forbi, uansett hva hun foretar seg. Glir glatt inn i ene øret og ut det andre. Men søtt er det, og søt er hun. Og nå er det jo juletid, og da kan jo det meste gli ned på høykant hos noen og enhver.
Henne- halvt malteser, som hu er- har jeg fulgt med på siden hu sang om Beijings ni millioner sykler Ser ut til at jeg må innom PK imorra- før jeg drar på Big Dipper..
Hørte den videoen i anmeldelsen, og det er ikke fryktelig langt fra alt jeg her hørt av henne, enten det handler om hvor mange sykler det er i Kina eller noe annet hun synger om. Melodisk variasjon er ikke det jeg forbinder med henne, og det forandret seg ikke nå. Fikk forresten en hyggelig telefon fra junior i dag. Han lurte på om hvordan situasjonen var med vinylsnurre i krypten, han har nok lyst til å kjøpe sort gull til far denne julen.
Han sa også at han kanskje var interessert i vinylsnurre selv snart.
Katie Melua går meg alltid hus forbi, uansett hva hun foretar seg. Glir glatt inn i ene øret og ut det andre. Men søtt er det, og søt er hun. Og nå er det jo juletid, og da kan jo det meste gli ned på høykant hos noen og enhver.
Syngedamer? Nei, kvinnelige artister er det så mange av at det ikke er noen vits i å vise fram enkelte. Det kommer jo hele tiden interessante plater fra kvinnelige artister, men på jazzsiden synes jeg ikke det skjer så fryktelig mye interessant. Selv kona til Costello synes jeg gir meg fint lite. Jeg liker stemmen og arrangementene til Madeleine Peyroux, men Gardot og de andre jazzdamene som er så populære blant hififolk de siste ti årene gir meg nesten aldri noe som helst.
Når det kommer til frøken Jones så er hun faktisk en adskillig mer interessant artist enn de fleste andre av dem, noe jeg vil påstå uten å ha noe annet enn debutalbumet hennes. Hun har både litt humor og er en entertainer av en annen art enn de "seriøse" jazzdamene. Jeg synes da også at ingen av hennes soloalbum kan kalles jazz, i beste fall er det jazzpop. Debutplata består av godt håndverk på alle nivåer, fra låtskriving til produksjon. Tror ikke jeg kommer til å kjøpe noe annet av henne heller, det er slikt jeg har gode strømmetjenester til. Men det betyr ikke at jeg ikke har respekt nok til at jeg setter henne høyere enn mange av de andre jeg heller ikke kjøper noe av.
Det er for meg en stor misforståelse at musikk skal være komplisert for å være bra, denslags pretensiøse meninger la jeg bak meg allerede da jeg la bak meg min første periode i musikkbransjen ved overgangen til nittitallet. Årevis i avantgarden og samtidsmusikkens hyllest stod ikke lenger som en almengyldig resept for godt vs. dårlig, og jeg har gått tilbake på standpunkter om mye rart av både syttitallet og åttitallets musikk etter det. På et tidspunkt må man jo ta et oppgjør med sin selvhøytidelighet som preger en avantgardistisk ung sjel og bli voksen og vidsynt.
Også nå spiller ei talentfull jente en sentral rolle over Monopulse. Jeg har valgt meg Fairport Conventions doble samleplate Meet On The Ledge: The Classic Years (1967-1975). Sandy Denny kan jeg ikke få nok av, i motsetning til dagens jazzdamer.
Katie Melua går meg alltid hus forbi, uansett hva hun foretar seg. Glir glatt inn i ene øret og ut det andre. Men søtt er det, og søt er hun. Og nå er det jo juletid, og da kan jo det meste gli ned på høykant hos noen og enhver.
Smartest i år er utvilsomt Monopulse, og da regner jeg desember 2015 også inn for å få med 613. Men valuta for kronene er best for sistnevnte i og med at den kun har kostet meg software. Men her er altså den nye RIAA med digitizer...
(Du skal ikke se bort i fra at karene i Rega er fargeblinde. Selv er det bare sorte greier jeg har fra den kanten. Blått og hvitt, what's the difference, lissom
Det enkleste er ofte det vanskeligste, alt annet er noe dopa bluesrockere forsøker å innbille andre fordi de ikke har skjønt balansens kunst. Hvis du hadde hadde den utsøkte glede å mikse ned innspillinger fra Nashville (med stjernelag som musikere) så hadde du forstått hvorfor. Det er som om lyden skrur seg selv, en teknisk kompetanse som er på nivå med de beste jazzmusikere og utøvere av klassisk musikk. En sikkerhet i tonen som jeg aldri har funnet når jeg har mikset ned rockemusikk, uansett hvor flinke musikere jeg har jobbet med.
Flott og lærerik diskusjon dere kjører, baluba og Auditor. Nyanser i forståelsen av god musikk. Sjanger avgjør mye for mange av oss. Får oss til å velge bort noe og ta til oss annet. Jeg er ingen proff, men hovedsakelig en nyter. Finner glede i både jazz og rock og jazzrock og og og (men ikke Black metal eller punk). Poenget er kanskje de enkelte artisterconfused. Eller kunstnere, som jeg velger å kalle dem. (Nesten) bare Eric Clapton kan i dag kjøre en formidabel blues-festival som lager gjenklang over hele verden. C&W er topp når du sitter i The Grand Ol' Opry. Og slik kan vi ramse opp de helt store artister og opplevelser. Noen bare har det, uansett sjanger Andre ikke. Tror jeg.
Jeg presenterte Carl Perkins for en demotape av The Colors Turned Red på walkman under en flight til København. Han likte det han hørte, og sa noe slikt som "It doesn't matter if it's rock, pop, country, blues, metal, punk or funk - if it's good music it's good music". I København gav han meg en demotape han hadde gjort for moro skyld med ZZ Tops sjefstekniker fordi han var i samme studiokompleks mens de laget Eliminator. Den kassetten ble stjålet sammen med resten av kassettene mine og garantert tapet over av en idiot, flere år senere. For hadde de opptakene kommet i hendene på en som skjønte verdien av direkte kopi av master på Sony metall-tape av noe slikt...
Fantastisk gøyalt å høre da det kom ut. Det er en av mine eldste CD-er, og det er ikke lenge siden jeg spilte den. Jeg vil ikke si at jeg trekker den fram tidlig i prosessen, men hver gang jeg får en ny komponent i hus som har innvirkning på CD-lyden er den garantert spilletid etter en liten stund. Tror sannelig jeg skjenker meg en whisky og setter den på. Nei, jeg setter på disk 2 av Meet On The Ledge. Fikk bare tid til den første tidligere.
Harald HM: Vi prøver Det er forskjell på Gud og Hvermann i artistenes verden også, ja...Jeg har ett og annet på tapetet både imorra og mandag, jeg..hehe..Små julepakker til en selv- OG frua.
Baluba: Utrolig surt med den Perkins-tapen, gitt.. Sitter- som du vet- på flere skiver av samme kaliber på sjeldenhetsskalaen her. Godt forsikret også.
Problemet med den er at sjeldenheten er nesten total. Antar at noen få venner utover familien har den, for det har aldri blitt gitt ut som hverken lovlig eller som bootleg såvidt jeg vet. Hadde det eksistert ville jeg faktisk betalt litt for et eksemplar, for det var drittkult. Har aldri lest en eneste referanse om opptakene, så for alt jeg vet er jeg den eneste utenom Perkins, teknikeren og bandet til Perkins som vet om de. Og hovedpersonen selv er borte, så...
For å si det slik, innspillingen var programmert som Eliminator!
Det er noe med KILDEN til opptaket også- HVOR har du det fra..og HVEM har du fått det av.. Det er noe som ingen kan ta fra deg, Baluba. Veit ett og annet om det her...Feks ville jeg aldri vært foruten den reaksjonen frua fikk første gang vi skulle møte Harket, Waaktaar og Furuholmen. Det glemmer jeg ALDRI Samme med første Elton-konserten i 2000. Stort, var det..Har selvfølgelig tatt vare på billettene..
Musikk knyttes til hendelser i livet, og kan utgjøre hendelser i livet. I år tror jeg det blir litt som julaftener i ungdommen, i alle fall en eller to flate pakker under treet og en frydefull følelse når alle til slutt mette går til sitt. Ingen kjerring som vil ha meg i seng, så kanskje junior skal få drikke en cola mens far tømmer siste rest av brandyen i glefset og hører litt vinyl rett ut av shrink wrap-en. Tror det blir litt minnerikt for oss begge. Har fortalt den unge at jeg får ny snurre inn, men ikke om burkasøstrene. Han skal få velge seg noe favorittmusikk i julen hvis han finner tid til å være såpass lenge med gamle far uten at det spises. Seksten år, men jeg tror han begynner å komme over mor-og-far-er-verdens-dølleste-perioden.
Excellent point! Det skjønte mutter også mht meg, Hvis man finner felles interesser går det som oftest bra. Hvis det var problemer med noe, så kom hu til meg for å diskutere dem- sønnen var såpass reflektert iflg henne. Elska musikk og film også. Så før hu døde fikk hu den fineste bursdagsgave hu kunne tenke seg. En billett av tre til Mark Knopfler i Spektrum , 2008. Far min, derimot, har jeg større problemer med. Han mener at jeg skal være en blåkopi- noe jeg ikke hverken er eller vil være. Så han må tas med egen medisin.
Junior bør kanskje se på Planar? Hva tror du?
Litt ambisiøst foreløpig hvis vi ikke snakker brukt RP1. Får ta en prat med han i julen for å finne ut hva han synes ser kult ut av alle mulige alternativer han kan begynne med. Viktigst er anstendig pickup og et trykk som ikke spiser plateriller, med andre ord ingen billig plastsak av nyere dato. Heller en low end DD fra Technics, eller kanskje en viss tangentialspiller som befinner seg lenger nord i landet? Basket er en dyr idrett å bedrive for en som er litt ambisiøs, så jeg tror ikke han vil at det legges for mye midler i hans første anlegg. Får han teften så får han den, han skal i alle fall få noe anstendig å starte med. Høyttalerne er i boks, forsterker løser seg enkelt, vintage med RIAA vil være smartest. Du får mye greit for noen hundrelapper, og jeg kan også skifte ut min egen Pioneer med noe uten RIAA hvis det blir en aktuell løsning. Tar det litt rolig, det er andre saker vi to skal tenke på i julen.
Hifi-Girl77: God jul til deg også
Baluba; Du har da en eksellent start-RIAA nå, og med den prisen de går for er det da ikke avskrekkende med en pent brukt RP1/Fono Mini??? Mye mer potensial i den enn mid-80s tangentialer/DD..
Joda, en RP1 er selvfølgelig knall. Men to til tre ganger dyrere enn den nevnte tangentialen inkludert frakt. Foreldre til ungdommer som i tillegg er skilt har ikke nødvendigvis overdrevet med penger, Auditor. Og når den tekniske interessen hans for hifi er ganske begrenset så er jeg sikker på at han personlig foretrekker at jeg bruker minst mulig på det. Hvis vi snakker om en ordinær entry level DD-spiller fra åttitallet så kan Rega RP1 brukt bli mellom fem og ti ganger dyrere. Helst vil jeg finne noe i nabolaget slik at jeg slipper frakt.
Her handler det også om det pedagogiske ansvaret til en far. Jeg tror på at hvis han får en lidenskap for det så er det slik at han bør selv få erfaringen og ønske seg en oppgradering og gjøre noe for å finansiere den. Om det betyr å spørre meg om penger på bekostning av noe annet eller å spare til det selv er ikke viktig, men at han selv foretar valg som koster penger og som han må evaluere hva som er verdt innsatsen. Jeg kjøpte mitt første skikkelige rack-anlegg for konfirmasjons-penger, og ut fra den investeringen så bygde jeg meg videre. Først med de oppsparte lommepengene som ikke gikk til vinyl eller festing, og etterhvert inntekten fra ekstrajobben på Boahs Kopervik. Og da handlet jeg faktisk til netto pluss moms så det tok litt av, men det var alltid egne penger.
Viktige ting som PC og sykkel får han uten noen videre diskusjon, sist gang en gaming-laptop. Og det var i fjor sommer. Riktignok malte han storparten av garasjen for den, men det var god timebetaling for å si det mildt. Uansett har jeg ikke noe tro på at barn skal få alt opp i hendene uten å gjøre noe for det når de er i hans alder. Hvis ikke kan de få umulige forventninger til livet som ung voksen, når de plutselig skal klare seg selv.
Baluba, Harald HM, Hifi-girl77: Vel..jeg har iallefall funnet det jeg mener er årets fineste plate. Et ekte must-have. DAVID CROSBYs nye LIGHTHOUSE Den skal dere hente så fort dere kan. Alle sammen!! Jeg sier ikke mer..Stil i linje med CSNY, men mer likt Guy Fletcher. Denne har Dave jobba med, og resultatet lar seg høre. Direkte utsøkt plate. "Paint You A Picture" aleine er verd plateprisen...Kom inn på BD idag, så sto den på- og jeg var nagla fast til samme sted i samfulle førti minutter..Det er såpass lenge sia det skjedde sist at det faktisk var en befrielse. Dessuten skal Stings LP studioboks inn hit så fort det ar seg ordne.
Crosby er ikke et dårlig forslag, jeg må sjekke om den er ute på vinyl også. Når det kommer til Sting så bryr jeg meg ikke om noen vinylsamling. Synes fortsatt Dream Of The Blue Turtles er et bra album, men noen større samling av ham vil neppe bli spilt såpass at det er verdt det for meg. Men takk for tipset om Crosby.
Har hørt masse på Sting også siden starten, så jeg har en del originaler som vil bli skifta ut over jul. Blant annet Nothing Like The Sun, Turtles og 10 Summoner´ s Tales. Du som liker klassisk bør sjekke ut det prosjektet han gjorde av "Soldatens Historie"- eller "The Soldier´s Tale (Igor Stravinskij). Gordon spiller soldaten, mens Vanessa Redgrave er selveste Gammel-Erik..hehe.. Den er skikkelig fin..Her finner du "Gandalf" også, forresten..
Baluba, Harald HM, Hifi-girl77: Vel..jeg har iallefall funnet det jeg mener er årets fineste plate. Et ekte must-have. DAVID CROSBYs nye LIGHTHOUSE Den skal dere hente så fort dere kan. Alle sammen!! Jeg sier ikke mer..Stil i linje med CSNY, men mer likt Guy Fletcher. Denne har Dave jobba med, og resultatet lar seg høre. Direkte utsøkt plate. "Paint You A Picture" aleine er verd plateprisen...Kom inn på BD idag, så sto den på- og jeg var nagla fast til samme sted i samfulle førti minutter..Det er såpass lenge sia det skjedde sist at det faktisk var en befrielse. Dessuten skal Stings LP studioboks inn hit så fort det ar seg ordne.
Ok, Auditor. Skal ta meg tid til den i morra (kona på jobb, så da har jeg stua for meg selv nesten hele dagen. Nå har vel aldri CSNY vært min greie, og det hørtes innledningsvis ut som Mr. Xby trengte et nytt gebiss. Men la nå det være. Jeg gir ham en sjans i morra. Som sagt
Joda, en RP1 er selvfølgelig knall. Men to til tre ganger dyrere enn den nevnte tangentialen inkludert frakt. Foreldre til ungdommer som i tillegg er skilt har ikke nødvendigvis overdrevet med penger, Auditor. Og når den tekniske interessen hans for hifi er ganske begrenset så er jeg sikker på at han personlig foretrekker at jeg bruker minst mulig på det. Hvis vi snakker om en ordinær entry level DD-spiller fra åttitallet så kan Rega RP1 brukt bli mellom fem og ti ganger dyrere. Helst vil jeg finne noe i nabolaget slik at jeg slipper frakt.
Her handler det også om det pedagogiske ansvaret til en far. Jeg tror på at hvis han får en lidenskap for det så er det slik at han bør selv få erfaringen og ønske seg en oppgradering og gjøre noe for å finansiere den. Om det betyr å spørre meg om penger på bekostning av noe annet eller å spare til det selv er ikke viktig, men at han selv foretar valg som koster penger og som han må evaluere hva som er verdt innsatsen. Jeg kjøpte mitt første skikkelige rack-anlegg for konfirmasjons-penger, og ut fra den investeringen så bygde jeg meg videre. Først med de oppsparte lommepengene som ikke gikk til vinyl eller festing, og etterhvert inntekten fra ekstrajobben på Boahs Kopervik. Og da handlet jeg faktisk til netto pluss moms så det tok litt av, men det var alltid egne penger.
Viktige ting som PC og sykkel får han uten noen videre diskusjon, sist gang en gaming-laptop. Og det var i fjor sommer. Riktignok malte han storparten av garasjen for den, men det var god timebetaling for å si det mildt. Uansett har jeg ikke noe tro på at barn skal få alt opp i hendene uten å gjøre noe for det når de er i hans alder. Hvis ikke kan de få umulige forventninger til livet som ung voksen, når de plutselig skal klare seg selv.
Harald HM: Tips: Finn samtidig "Inamorata" fra Guy Fletcher- som forøvrig ligger i signert utgave her- , samt Pink Moon fra Nick Drake. Og kos deg med alle tre- via en sammenligning.! Uten å se i coveret eller andre steder skal du så- kun med øra- få finne ut hvem som spiller gitar på Fletchers plate... og hvorvidt du merker fellestrekk med de andre to i harmoniseringene og fraseringene Mr. Xby bruker. Som ledd i nyanseringsopplæringen din- jfr ovennevnte diskusjon Søndagens utfordring..Venter resultatene på PM til uka. Som førjulsbeskjed- og assistert flukt fra julestria! Topp det med Oluf si "Hjæmmeuløkka", samt Grevinnen og Hovmesteren på lille, så blir det pinadø jul i år og!
Harald HM: Tips: Finn samtidig "Inamorata" fra Guy Fletcher- som forøvrig ligger i signert utgave her- , samt Pink Moon fra Nick Drake. Og kos deg med alle tre- via en sammenligning.! Uten å se i coveret eller andre steder skal du så- kun med øra- få finne ut hvem som spiller gitar på Fletchers plate... og hvorvidt du merker fellestrekk med de andre to i harmoniseringene og fraseringene Mr. Xby bruker. Som ledd i nyanseringsopplæringen din- jfr ovennevnte diskusjon Søndagens utfordring..Venter resultatene på PM til uka. Som førjulsbeskjed- og assistert flukt fra julestria! Topp det med Oluf si "Hjæmmeuløkka", samt Grevinnen og Hovmesteren på lille, så blir det pinadø jul i år og!
Angående Fletch: Sånn i tillegg til "Inamorata" skal du se etter "Stone" og "Natural Selection" også. Sistnevntes "Little Light" er så var og følsom at det kan få hvem som helst til å smelte..også dem med steinhjerte. Tro meg..jeg har den.. I 2008 var Guy med på scenen i Spektrum da en viss mann fra Newcastle hadde konsert der. Var tilogmed på "God Morgen Norge"...med kutt fra skiva.
Det er kjekt at tråden min kan være et sted for hyggelige samtaler om både musikk og audio mens jeg er ute og hygger meg med brennevin og Bluesbrothers på TV. For meg er det fint å la transvestitter få vise seg fram fritt og skamløst, for her skal det være stor takhøyde selv om porten er sånn passe trang og lav. Her kan transer og rørhoder mingle uten at noen peker på de andre og kaller dem unormale, perverse avvikere. ^-^
@vinagunner: Takk for en fin liten tekst. Min erfaring er at det finnes mange slike som denne bevisste tenåringen der ute i våre dager, men vi merker dem ikke så godt fordi de avviker ikke fra alle de andre i stil. For Stellah og mins del er vi stolte over å ha oppdratt en ung mann som er lite selvisk, ujålete og materielt bevisst. Han skjønner når det er viktig å tenke kvalitet framfor prislapp, og å bruke sunn fornuft når han finner noe han vil ha. Og jeg merker at han ikke er alene. I hans vennegruppe synes jeg alle er respektfulle overfor meg som voksen, samtidig som de er inkluderende. De er lite snobbete og tar ikke seg selv for alvorlig. Jentene er pene og litt nerdete, og gutta er litt hunks i praksis (idrett og slikt) men også høflige, omtenksomme og intelligente unge menn. Og de ser tilsynelatende ut til å gi blaffen i å bry seg for mye om statussymboler.
Hans gjeng er basert på gutter og jenter han går eller har gått på St. Paul skole med, og det er en sentrumsskole med svært godt miljø. Det koster oss mer enn 15.000 i året i skolepenger, og dette året kom klassetur til Roma i tillegg. Hadde jeg fortsatt bodd i Bergen ville jeg tilbrakt endel tid på skolen, for vi har et sammensveiset foreldremiljø gjennom mye dugnadsarbeid på aksjoner som SOS-dagen og 17 mai. Det er kanskje bittelitt mer åndsmennesker som sender barna sine til St. Paul enn en gjennomsnittlig offentlig skole, akkurat som det er på Steinerskolen. Men økonomisk tror jeg ikke vi avviker fra andre skoler i gjennomsnitt, det er nok både fattigfolk og rikfolk som sender barn dit også. Det er et bevisst valg, og det er ingen eliteskole eller snobbeskole.
Noe som merkes på usnobbete barn og lite merkesnobberi og denslags i forhold til hva jeg leser om barn på enkelte storbyskoler vi kan lese om i tabloidpressen. Enten er det forskjell på skoler eller så feilrapporterer pressen, for jeg kjenner ikke igjen ungdommen som homogen gruppe igjen i beskrivelsene i media. Og tv-programmer der ungdom får bestemme over familieøkonomien en uke. Jeg sier ikke at det er fritt for det, men det er ikke noe som preger dem spesielt sterkt. Jeg ser også at juniors venner ikke har alt det feteste. Alle utenom en av dem har pc, de er gamere i hjerte og sjel virker det som noen ganger. Android vs iPhone er nok delt, ingen overrepresentasjon av noe men kanskje mer iPhone hos jentene enn guttene. Og jeg observerer såpass at jeg vet at de guttene og jentene er blant de skikkelig kule på skolen, de er ikke litt rare i utkanten av skolegården som jeg var.
Det er mulig at noe av det kan tilskrives skolen og lærerne, og uansett så tar jeg hatten av meg for personalet på skolen til junior. De er verdens beste, kjenner tilsynelatende alle foreldre og gir både barn og voksne en følelse av å være med noen som bryr seg om deg. De har flere klasser fra åttende trinn fordi elever som gjerne sliter litt med karakterer eller miljø på andre skoler kan søke seg inn da. Det er nok en av årsakene til at det kultiveres et inkluderende miljø mellom elevene, og det fungerer faktisk. Det er ikke problembarn som tas inn, men elever som kanskje gjør det dårligere enn tidligere og ikke trives godt på sin skole som tar de plassene.
Selv om skolepenger og forskjellige spleiselag og denslags utgjør en solid utgift for min ex og meg så tror jeg det å søke arveprinsen inn på den skolen er en av de beste avgjørelsene vi har tatt. Han er glad i skolen sin, en skole der det ikke er uvanlig å se gymnasiaster besøke en vanlig ukedag for å hilse på de gamle lærerne sine og de som har gått under dem opp gjennom årene.
Men nå skal jeg legge bort rosenkransen og slutte å skryte av Bergens katolske skole, og heller fortelle dere hva som snurrer i krypten. Har faktisk vært hjemme en stund så jeg har kjørt gjennom Kate Bush' sølvplate om ord som beskriver snø siden det er snøfri vinter ute. Finnes på strømmetjenester og sølvplate her i krypten, men skulle ønske jeg hadde noe av hennes nyere produksjoner på vinyl. Nå må hun komme med noen repress eller lisensiere dem ut til MF eller noe slik. Fortsetter natten fram mot sengekanten med nok ei engelsk berte, Sandy Denny. Det finnes mange flotte samlinger med henne etterhvert, og den nye store boksen som også ligger på Tidal står fryktelig høyt på ønskelisten uansett format sålenge det er fysisk. Men det er noe for fansen, og det finnes andre samlinger som også er store og spesialiserte for fansen. Men skal du bare ha en god samling låter der hun er vokalist så finnes det ingen bedre enn No More Sad Refrains. Er så glad for å ha den på CD, men skal sjekke om den er å oppdrive på vinyl. Det hadde vært fantastisk! Er også mulig å strømme for dere som ikke er så heldige å ha et fysisk eksemplar eller filer.
@Brummund: Det er kanskje litt safere for den gamle tikkeren med Sandy. Ikke for det, hun var ei tiltrekkende dame. Men når vi kjenner hennes livsstilsproblemer så vet vi i vårt indre at hun ikke alltid så slike søt ut. Hun der chilenske skuespilleren er i kraft av sin "personlighet" en god grunn til å se NCIS på TV.
Gikk meg litt hus forbi når denne ble lagt ut, men den fortjener en liten kommentar.
Cotè de Pablo, eller Maria Josè som er det opprinnelige navnet til denne Chilensk-ættede skjønnheten, er mest kjent som skuespiller, bl.a. i serien NCIS. Men, hun har i det siste beveget seg inn på musikk også. Tørr vi håpe på et album?
Hun gjør jo bokstavlig talt en fin figur med Temptation her.
Her må jeg faktisk korrigere deg litt, for hun har ikke beveget seg inn på musikk nå. Hun kom til NCIS fra Broadway, så hun kom fra musikken til Hollywood. Men chilensk er hun, snakker flere språk flytende, og sexy så det holder.
Re-korrigerer litt jeg da: The following year (2005), de Pablo almost made her Broadway debut in The Mambo Kings, playing the role of Dolores Fuentes, but the show was canceled after a trial run in San Francisco
De er flotte, ja. Men det kuleste er faktisk at det var NEDERLAND som møtte dem i finalen. Russerne burde fått svi ordentlig etter å ha tatt et OL-gull de såvisst ikke fortjente i sommer. Pro-russisk dømming liker jeg ikke. Men de hollandske jentene, derimot...utrolig sympatiske på TV..
